Alle mennesker bekymrer seg. Det er normalt å tenke på økonomi, helse, jobb, familie, barn, studier, fremtid eller relasjoner. Bekymring kan også være nyttig. Den kan hjelpe oss å planlegge, forebygge problemer og ta ansvar.

De fleste kjenner på nervøsitet i sosiale situasjoner. Å holde en presentasjon, møte nye mennesker eller si noe høyt i en gruppe kan gi hjertebank og sommerfugler i magen. For noen er dette forbigående og håndterbart. For andre utvikler det seg til sosial angst, der frykten for å bli vurdert, avslørt eller gjøre feil blir så sterk at den begynner å styre valg i hverdagen.

Agorafobi handler ofte om frykten for å få panikk eller miste kontroll i situasjoner der det føles vanskelig å komme seg unna. Her får du en pasientrettet forklaring på symptomer, unngåelse, behandling og gradvis eksponering.

Eksponeringsterapi er en av de mest effektive behandlingsmetodene mot angst. Lær hvorfor angst opprettholdes, hvordan eksponering virker og hvordan man gjennomfører det i praksis.

Et panikkanfall kan kjennes som om kroppen er i fare. Her får du en faglig og praktisk forklaring på symptomer, panikklidelse, forskjellen fra generalisert angst og behandling med kognitiv og metakognitiv terapi.

De fleste mennesker misliker kvalme og oppkast. For noen er det imidlertid langt mer enn ubehag. Emetofobi er en intens og vedvarende frykt for å kaste opp, se andre kaste opp, høre brekninger eller bli utsatt for situasjoner som kan føre til oppkast.

Mange tror angst bare handler om å være stresset. I virkeligheten kan det se helt forskjellig ut – fra panikkanfall og sosial angst til helseangst, fobier og tvangstanker. I denne omfattende artikkelen går vi grundig gjennom hvordan angst oppstår, hvorfor den holder seg ved like, hvilke typer angst som finnes, og hvordan behandling faktisk fungerer i praksis.

Sosial angst handler ikke bare om å være sjenert. For mange er det en konstant indre overvåkning: hva sier jeg, hvordan fremstår jeg, hva tenker de om meg? Det som virker som små situasjoner for andre, kan oppleves som krevende og utmattende. Resultatet blir ofte unngåelse, overtenkning og en følelse av å stå på utsiden. Samtidig finnes det konkrete måter å forstå og bryte disse mønstrene på. Spørsmålet er ikke om det kan endres, men hvordan du jobber med det.

Metakognitiv terapi tar utgangspunkt i et annet spørsmål enn mange forventer: Hva om problemet ikke først og fremst er hva du tenker, men hvordan du forholder deg til tankene dine?

Kognitiv atferdsterapi, ofte forkortet KAT, er en av de mest brukte terapiformene innen psykisk helse. Den bygger på en enkel, men kraftfull idé: hvordan vi tenker, føler og handler henger sammen, og endring i ett område kan skape endring i de andre.