Søkeresultater

Når spørsmål om autismespekteret melder seg senere i livet Noen voksne begynner først i voksen alder å undre seg over om de kan være på autismespekteret. Ofte kommer spørsmålene etter lang tid med opplevelse av å være annerledes, bruke mye energi på tilpasning, eller ha strevd med stress, utmattelse, angst eller gjentatte misforståelser i arbeid og relasjoner. For noen oppstår refleksjonen etter at egne barn får en autismediagnose, eller etter at man leser beskrivelser som gir uventet gjenkjennelse. En utredning av autisme hos voksne handler ikke om å sette en merkelapp for sin egen del alene. For mange handler det om å få et mer presist språk for egne erfaringer, forstå hvorfor livet har vært krevende på bestemte måter, og få et bedre grunnlag for tilpasning og videre valg. Serona Helse autisme utredning Hva er autisme kort forklart Autisme, eller autismespekterforstyrrelse (ASF), er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av vedvarende særtrekk innen to hovedområder: 1.Sosial kommunikasjon og sosial samhandling Begrensede, repetitive mønstre i atferd, interesser eller sansebearbeiding Autisme er et spekter. Det betyr at uttrykk, funksjonsnivå og behov varierer betydelig fra person til person. Mange voksne med autisme har høy kognitiv fungering, utdanning og arbeid, men bruker ofte betydelig mental energi på tilpasning, strukturering og sosial forståelse. Hvorfor blir autisme av og til ikke oppdaget før i voksen alder? Historisk har autismediagnostikk vært sterkt knyttet til barn med tydelige språk- og funksjonsvansker. Kunnskapen om hvordan autisme kan arte seg hos personer med normalt eller høyt evnenivå, særlig hos kvinner, har vært begrenset. Mange voksne har derfor vokst opp uten diagnose, men med beskrivelser som «sjenert», «sensitiv», «perfeksjonistisk», «sær», «sliten» eller «vanskelig». Over tid kan dette føre til sekundære vansker som angst, depresjon, utmattelse eller lav selvfølelse. For noen har tilpasningsstrategier fungert lenge, men bryter sammen når kravene øker, for eksempel i arbeidsliv, foreldrerolle eller ved livsoverganger. Typiske tegn hos voksne som søker utredning Voksne som vurderer autismespekterutredning, beskriver ofte en kombinasjon av følgende: – Opplevelse av å måtte «tenke seg gjennom» sosiale situasjoner – Vansker med uformell sosial flyt, smalltalk eller sosiale koder – Behov for forutsigbarhet, struktur og kontroll – Sterk indre stressreaksjon ved endringer eller uklare forventninger – Intense interesser eller fordypning i spesifikke tema – Sensorisk sensitivitet for lyd, lys, berøring eller lukt – Utmattelse etter sosial eller kognitiv belastning Ingen enkeltpunkt avgjør om en person har autisme. Det er mønsteret over tid, utviklingshistorien og hvordan dette har påvirket fungering, som er avgjørende. Hva innebærer en faglig forsvarlig utredning av autisme hos voksne? En utredning av autisme hos voksne er en grundig, strukturert prosess. Målet er ikke bare å avklare om kriterier er oppfylt, men å gi en helhetlig forståelse av personens fungering. En faglig forsvarlig utredning innebærer vanligvis: – Grundig kartlegging av utviklingshistorie, inkludert barndom – Kliniske samtaler med fokus på sosial fungering, kommunikasjon, interesser og sensorikk – Bruk av standardiserte kartleggingsverktøy og strukturerte intervjuer – Vurdering av differensialdiagnoser som ADHD, angst, depresjon og traumer– Helhetlig klinisk vurdering i tråd med gjeldende diagnosekriterier Utredningen skal være nyansert og forsiktig. Autisme skal ikke diagnostiseres på grunnlag av enkeltsymptomer, personlighetstrekk eller selvtester alene. Hvor omfattende er en voksenutredning? I de fleste tilfeller kan utredning av autisme hos voksne gjennomføres gjennom to lengre fysiske avtaler , i tillegg til inntaks og tilbakemelding konsultasjoner, forutsatt at det ikke foreligger svært komplekse tilleggsvansker eller behov for omfattende tilleggsutredning. Disse samtalene gir rom for både dybde og struktur, og for å forstå sammenhenger over livsløpet. Noen ganger kan det være behov for supplerende informasjon eller ekstra samtaler, men dette vurderes individuelt. Hva kan en avklaring gi, uavhengig av konklusjon? Mange opplever at selve utredningsprosessen er verdifull, uavhengig av om konklusjonen blir autisme eller ikke. En grundig vurdering kan gi: – Økt forståelse av egne reaksjoner og behov – Et mer presist språk for styrker og sårbarheter – Avklaring mot andre forklaringer på vansker – Grunnlag for tilrettelegging i arbeid eller studier – Redusert selvkritikk og økt selvaksept For noen gir en diagnose tilgang til rettigheter og tilrettelegging. For andre er den viktigste gevinsten en mer sammenhengende forståelse av egen livshistorie. Etiske hensyn i voksenutredning Utredning av autisme hos voksne krever særlig etisk bevissthet. Mange har levd lenge uten diagnose, og har utviklet identitet, strategier og selvforståelse uten dette rammeverket. En ansvarlig utredning skal derfor: – ikke presse frem en diagnose – tydeliggjøre både styrker og utfordringer – gi rom for refleksjon og spørsmål – presentere konklusjoner på en respektfull og nyansert måte "Målet er ikke å definere hvem du er, men å bidra til bedre forståelse og videre valg." Å vurdere om man er på autismespekteret i voksen alder kan være både krevende og meningsfullt. For mange er det et viktig steg mot å forstå seg selv bedre, redusere belastning og ta mer informerte valg for fremtiden. En god utredning handler ikke bare om diagnose, men om innsikt, sammenheng og mulighet for videre tilpasning. Utredning hos Serona Helse Serona Helse tilbyr utredning av autisme hos voksne i Bergen, Florø og Førde . I de fleste tilfeller kan utredningen gjennomføres gjennom to lengre fysiske avtaler , med grundig klinisk vurdering i tilegg til oppstart konsultasjon og tilbakemelding samtale. Referanser American Psychiatric Association. (2022). DSM-5-TR: Diagnostic and statistical manual of mental disorders  (5th ed., text rev.). APA Publishing. World Health Organization. (2019). ICD-11: Autism spectrum disorder (HA60) . Lai, M.-C., Lombardo, M. V., & Baron-Cohen, S. (2014). Autism. The Lancet, 383 (9920), 896–910. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(13)61539-1 Happé, F., & Frith, U. (2020). Annual research review: Looking back to look forward – changes in the concept of autism and implications for future research. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 61 (3), 218–232. Hull, L., Petrides, K. V., Allison, C., et al. (2017). “Putting on my best normal”: Social camouflaging in adults with autism spectrum conditions. Journal of Autism and Developmental Disorders, 47 , 2519–2534.

Mange voksne opplever perioder med nedstemthet, redusert energi, konsentrasjonsvansker eller tap av interesse for ting som tidligere var viktige. For noen kan dette utvikle seg til depressive plager som påvirker fungering i arbeid, relasjoner og hverdagsliv. Denne selvtesten er laget for å gi deg en første pekepinn på graden av depressive symptomer. Testen er en screening, ikke en diagnose. Den kan hjelpe deg å vurdere om det kan være nyttig å gå videre med en faglig vurdering. Depresjon selvtest Før du starter: Svar ut fra hvordan du har hatt det de siste to ukene. Ikke svar ut fra enkeltstående dårlige dager, men ut fra det som best beskriver hvordan du samlet sett har hatt det. Depresjon skjema / selvtest (PHQ-8) Slik svarer du (med poeng) Velg det alternativet som passer best for hvert spørsmål, og noter poengene. 0 = Ikke i det hele tatt 1 = Noen dager 2 = Mer enn halvparten av dagene 3 = Nesten hver dag Spørsmål (PHQ-8) I løpet av de siste to ukene, hvor ofte har du vært plaget av følgende: Lite interesse eller glede i å gjøre ting? Følt deg nedfor, deprimert eller håpløs? Problemer med å sovne, sove gjennom natten eller sove for mye? Følt deg trøtt eller hatt lite energi? Dårlig matlyst eller overspising? Følt deg misfornøyd med deg selv – eller at du er en fiasko eller har skuffet deg selv eller andre? Vansker med å konsentrere deg, for eksempel når du leser, jobber eller ser på TV? Beveget eller snakket deg langsommere enn vanlig, eller motsatt: vært mer urolig eller rastløs enn normalt? Slik skårer du – enkelt Legg sammen poengene fra alle åtte spørsmål. Totalskår kan variere fra 0 til 24. Vanlig klinisk tolkning: 0–4: Ingen eller minimale depressive symptomer 5–9: Lette depressive symptomer 10–14: Moderate depressive symptomer 15–19: Moderat til alvorlig depresjon 20–24: Alvorlig depresjon En totalskår på 10 eller høyere indikerer ofte at det kan være nyttig med videre faglig vurdering. Viktig å ta med: funksjon og varighet Ved vurdering av depressive plager er det avgjørende å se symptomene i sammenheng med fungering og varighet. Spør deg selv: Har symptomene vart i flere uker eller måneder? Påvirker de arbeid, studier, relasjoner eller daglige gjøremål? Har du hatt lignende perioder tidligere? Opptrer symptomene sammen med stress, søvnvansker, angst eller belastende livshendelser? Dette er sentralt i en faglig vurdering. Hva gjør du videre? Lav skår: Symptomene er trolig forbigående, men kan være nyttig å følge med på dersom de vedvarer. Moderat til høy skår: Det kan være hensiktsmessig med en faglig vurdering for å avklare om det foreligger en depresjon, og hvilke tiltak som kan være hjelpsomme. Viktig ved alvorlig belastning Dersom du opplever sterk psykisk belastning, føler deg overveldet eller merker en rask forverring av symptomene, er det viktig å søke hjelp raskt. Ta kontakt med legevakt eller akuttmedisinske tjenester dersom situasjonen oppleves akutt eller utrygg. Hvis du har behov for å snakke med noen umiddelbart, finnes døgnåpne hjelpetelefoner og chattetjenester bemannet av fagpersoner og frivillige med taushetsplikt. Disse kan gi støtte, hjelpe deg å sortere situasjonen og veilede videre. Ved pågående behandling anbefales det også å ta direkte kontakt med behandler eller fastlege. Å søke hjelp tidlig er et viktig og riktig steg. Depresjonsvurdering hos Serona Serona tilbyr kartlegging og behandling av depressive plager hos voksne, både som selvstendig problem og i kombinasjon med andre tilstander som angst, søvnvansker eller ADHD. En typisk struktur kan inkludere: – klinisk samtale – strukturert symptomkartlegging – vurdering av funksjon og belastninger – evidensbaserte behandlingsmetoder Kilder Kroenke, K., Strine, T. W., Spitzer, R. L., Williams, J. B. W., Berry, J. T., & Mokdad, A. H. (2009). The PHQ-8 as a measure of current depression in the general population. Journal of Affective Disorders , 114(1–3), 163–173.

Autisme handler ikke bare om sosiale vansker. For mange dreier det seg vel så mye om energi, sanser, detaljfokus, behov for forutsigbarhet og det å bruke store kognitive ressurser på noe andre gjør automatisk. Noen får diagnose tidlig. Mange får den sent etter år med tilpasning, maskering og utmattelse. Her er ni konkrete bøker om autismespekteret. Fem tilgjengelige på norsk og fire på engelsk som gir ulike innganger til forståelse, selvinnsikt og faglig fordypning. Illustrasjon: Bøker om autisme Norske bøker 1. «Språklig høytfungerende barn og voksne med autismespekterforstyrrelser» – Harald Martinsen, Terje Nærland og Stephen von Tetzchner En sentral fagbok i norsk sammenheng. Den går grundig inn i hvordan autisme kan arte seg hos personer med godt språk og kognitiv fungering, der vanskene ofte er mer subtile: sosial tolkning, fleksibilitet, mentalisering og stressregulering. Passer for: fagpersoner, studenter og voksne som ønsker en presis og klinisk forankret forståelse av egen profil. 2. «Mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASD)» – red. Bente Nærland m.fl. En bred fagbok som kombinerer teori, utviklingsforløp og tiltak. Den gir oversikt over komorbiditet, differensialdiagnostikk og tilrettelegging i ulike livsfaser. Passer for: helsepersonell, PPT, skole og pårørende som ønsker en helhetlig og oppdatert fremstilling. 3. «Jenter på spekteret» – Ingvild Kalsnes Jørstad Aurebekk Setter ord på erfaringer mange jenter og kvinner beskriver: sosial kamuflering, perfeksjonisme, indre stress og sen oppdagelse. Boken bidrar til å forstå hvorfor mange “faller mellom stolene”.Passer for: jenter og kvinner som kjenner seg igjen i å fungere utad, men være overbelastet innad – og for foreldre og behandlere. 4. «Jeg er noe helt spesielt» – Peter Vermeulen (arbeidsbok, norsk utgave) En strukturert psykoedukativ arbeidsbok som hjelper leseren å kartlegge egne styrker, sårbarheter og behov. Den er konkret og pedagogisk, med oppgaver som fremmer selvforståelse. Passer for: ungdom og voksne som ønsker å jobbe aktivt med egen innsikt, gjerne i samarbeid med terapeut. 5. «Det som spiser meg» – Jon Are Masternes En personlig fortelling om å få autismediagnose i voksen alder. Den beskriver innsiden av sosial overbelastning, konstant analyse og behovet for kontroll. Ikke en fagbok, men en sterk erfaringsnær skildring. Passer for: voksne med sen diagnose og pårørende som ønsker å forstå den subjektive opplevelsen. Engelskspråklige bøker 6. «The Complete Guide to Asperger’s Syndrome» – Tony Attwood En av de mest omfattende kliniske gjennomgangene av det som tidligere ble kalt Asperger syndrom. Attwood kombinerer forskning og kliniske eksempler, og går detaljert inn i sosial forståelse, interesser, følelser og relasjoner. Passer for: fagpersoner og voksne som ønsker en grundig, systematisk fremstilling. 7. «NeuroTribes» – Steve Silberman En bred historisk og samfunnsmessig gjennomgang av hvordan autisme har blitt forstått – fra Kanner og Asperger til dagens nevrodiversitetsperspektiv. Den gir kontekst og utfordrer snevre sykdomsmodeller. Passer for: lesere som ønsker det store bildet, inkludert fagfolk. 8. «Unmasking Autism» – Devon Price En nyere bok om maskering, identitet og det å “se nevrotypisk ut” på bekostning av helse. Den bygger på både forskning og intervjuer, og retter seg særlig mot voksne med sen oppdagelse. Passer for: voksne som mistenker autisme eller nylig har fått diagnose, spesielt de som har brukt mye energi på tilpasning. 9. «Uniquely Human» – Barry M. Prizant Et perspektivskifte: at det vi ofte kaller symptomer, kan forstås som strategier for å håndtere overveldelse. Boken er respektfull og relasjonsorientert, og legger vekt på regulering fremfor korreksjon. Passer for: foreldre, lærere og terapeuter som ønsker en mer utviklingsstøttende tilnærming. Hvem bør lese hva? For voksne som mistenker autisme, vil erfaringsnære bøker ofte gi mest gjenkjennelse først. For faglig fordypning og presis begrepsforståelse er de mer kliniske verkene nyttige. For pårørende kan bøker som kombinerer teori og subjektiv erfaring gi best forståelse. Litteratur kan gi språk og retning. En grundig utredning kan avklare om det faktisk dreier seg om autisme, eller om andre tilstander som for eks. ADHD, sosial angst eller traumer, og forklare vanskene bedre. God kunnskap reduserer forvirring. Presis vurdering gir et bedre grunnlag for riktige tiltak i studie, arbeid og hverdagsliv.

Det finnes mye stoff om ADHD. Noe er personlig og erfaringsnært. Noe er stramt forskningsbasert. Noe er praktisk rettet mot hverdagsmestring. Her er et utvalg av konkrete, reelle bøker – fem tilgjengelige på norsk (originalt eller oversatt) og fire på engelsk – som dekker ulike behov. Utvalget er gjort med tanke på voksne, pårørende og fagpersoner. Illustrasjon: Bøker om ADHD Norske bøker 1. «ADHD» – Bjørn Øgrim og Lisbeth Iglum Rønhovde En av de mest brukte norske innføringsbøkene om ADHD. Den gir en helhetlig gjennomgang av symptomer, tilrettelegging og pedagogiske tiltak. Språket er tilgjengelig uten å bli forenklet. Passer for: foreldre, lærere, ansatte i helse og skole, samt voksne som ønsker en bred og ryddig innføring. 2. «ADHD hos jenter og kvinner» – Lotta Borg Skoglund (norsk utgave) En viktig bok om hvordan ADHD ofte arter seg annerledes hos jenter og kvinner – mindre hyperaktivitet, mer indre uro, skam og overtilpasning. Den bidrar til å forklare hvorfor mange kvinner får sen diagnose. Passer for: kvinner som kjenner seg igjen i mer internaliserte vansker, og fagpersoner som ønsker økt kjønnssensitiv forståelse. 3. «Å leve med ADHD» – Anne Kristine Bergem En klinisk og empatisk bok om hvordan ADHD påvirker selvfølelse, relasjoner og arbeid. Den har et tydelig voksenperspektiv og normaliserer erfaringer mange har strevd med alene. Passer for: voksne som nylig har fått diagnose, og partnere som ønsker å forstå mer. 4. «Barn og unge med ADHD» – Christopher Gillberg (norsk oversettelse) Mer faglig orientert. Tar for seg nevrobiologi, komorbiditet og utviklingsforløp. Gir et forskningsnært perspektiv uten å bli utilgjengelig. Passer for: fagpersoner, studenter og foreldre som ønsker fordypning. 5. «Mestringsbok ved ADHD» – Kjersti Halmøy m.fl. (Haukeland universitetssjukehus) Utviklet i spesialisthelsetjenesten som støtte i behandling. Konkret og strukturert med øvelser knyttet til planlegging, tidsstyring og emosjonsregulering. Passer for: voksne i behandling eller de som ønsker praktiske verktøy i hverdagen. Engelske bøker 6. «Driven to Distraction» – Edward M. Hallowell & John J. Ratey En klassiker om ADHD hos voksne. Boken kombinerer kliniske kasuistikker med forståelige forklaringer. Den har bidratt sterkt til å synliggjøre ADHD som en livslang tilstand. Passer for: voksne som vil kjenne seg igjen i beskrivelser og få et helhetlig bilde. 7. «Taking Charge of Adult ADHD» – Russell A. Barkley Strukturert, konkret og forskningsbasert. Barkley legger vekt på eksekutive funksjoner og selvregulering. Inneholder arbeidsark og tydelige strategier. Passer for: voksne som ønsker systematisk selvhjelp, og fagpersoner som vil ha en modellnær tilnærming. 8. «Delivered from Distraction» – Hallowell & Ratey En videreutvikling av den første boken, mer oppdatert og nyansert. Tar også opp styrker og variasjon i uttrykk. Passer for: både fagfolk og andre som ønsker et bredere perspektiv. 9. «ADHD 2.0» – Hallowell & Ratey Kortere og mer konsentrert. Oppsummerer nyere forskning om hjernens nettverk, bevegelse, søvn og relasjoners betydning. Passer for: lesere som vil ha en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt. Hvordan bruke litteraturen klokt Bøker kan gi språk for egne erfaringer. De kan redusere skam og gi konkrete strategier. Samtidig varierer kvaliteten på feltet, og ikke alt er like godt forskningsforankret. For voksne med mistanke om ADHD vil bøker ofte være et første steg. For noen gir de gjenkjennelse. For andre skaper de flere spørsmål. I begge tilfeller kan en grundig faglig vurdering være avgjørende for å skille mellom ADHD og andre tilstander som kan ligne, som angst, depresjon eller søvnvansker. God litteratur gir forståelse. Presis utredning gir retning.

Mange voksne som får en ADHD-diagnose beskriver en dobbel reaksjon. Først lettelse. Deretter en stille skuffelse. For selv om forklaringen er på plass, er ikke nødvendigvis hverdagen det. «Jeg forstår meg selv bedre, men jeg får fortsatt ikke gjort det jeg skal.» Dette er et gjennomgående utsagn i klinisk arbeid med voksne med ADHD. Diagnosen gir mening. Den gir språk. For noen gir medikasjon merkbar symptomlette. Likevel gjenstår ofte det mest krevende: å omsette forståelse til strukturert handling i jobb, studier og familieliv. Under finner du første videoforelesning i vårt selvledete program ADHD: Kognitiv Rekalibrering™, hvor vi går gjennom hvorfor dette skjer – og hva som faktisk må trenes dersom man skal få bedre gjennomføring i hverdagen. ADHD Selvledet program ADHD hos voksne handler om regulering, ikke vilje Voksne med ADHD strever sjelden fordi de ikke vet hva de burde gjøre. De strever fordi reguleringssystemet svikter i avgjørende øyeblikk. ADHD påvirker særlig: • Igangsetting • Tidsforståelse • Prioritering • Oppmerksomhetsstyring • Evnen til å opprettholde innsats uten umiddelbar belønning En typisk erfaring kan beskrives slik: «Jeg vet at rapporten haster. Jeg vet at jeg burde begynne. Men jeg får det ikke til før det nesten er for sent.» Dette er ikke et karakterproblem. Det er en nevropsykologisk reguleringsutfordring. Når dette misforstås, blir konsekvensen ofte år med selvkritikk. Mange voksne med ADHD har brukt store deler av livet på å tolke egne vansker som latskap, umodenhet eller manglende disiplin. Over tid setter dette seg som en identitet. Første del av reell mestring handler derfor ikke om teknikker, men om en presis forståelse av mekanismene. Psykoedukasjon som rekalibrering God psykoedukasjon ved ADHD gjør mer enn å forklare symptomer. Den justerer selvforståelsen. Når en person går fra «jeg er ustrukturert» til «jeg har vansker med eksekutiv igangsetting», skjer det noe avgjørende. Språket blir mer presist. Skylden blir mindre personlig. Handlingsrommet blir større. Dette kaller vi kognitiv rekalibrering. Rekalibrering betyr å justere forventninger, arbeidsmåter og indre dialog slik at de stemmer bedre med hvordan ADHD faktisk fungerer i praksis. Det handler ikke om å senke ambisjoner. Det handler om å øke treffsikkerheten. Illustrasjon: Nytt syn på ADHD symptomer Hvorfor motivasjon ikke er løsningen Mange voksne med ADHD forsøker å løse problemene sine med motivasjon. Nye systemer, nye apper, nye løfter. Problemet er at ADHD kjennetegnes av svingende aktivering. Motivasjon er ustabil. Hvis gjennomføring er avhengig av at du «føler for det», vil den variere kraftig. Det som fungerer bedre, er struktur som ikke er avhengig av dagsform. For eksempel: I stedet for å bestemme deg for å «jobbe effektivt i kveld», kan du trene på å alltid starte med fem minutter. Ikke fordi fem minutter er nok, men fordi terskelen blir lav nok til at hjernen slipper til. Mange opplever at når startpunktet blir konkret og lite, forsvinner den indre motstanden. «Det er rart. Når jeg først har begynt, går det ofte greit.» Dette er et mønster. Ikke en tilfeldighet. Hva voksne med ADHD faktisk bør øve på Reell mestring krever trening på spesifikke ferdigheter. Ikke generelle råd. En av de viktigste ferdighetene er å definere neste konkrete handling. Ikke prosjektet. Ikke målet. Neste handling. I stedet for: «Jeg må få orden på økonomien.» Øv på: «Jeg skal åpne nettbanken og se på saldo i tre minutter.» I stedet for: «Jeg må komme i bedre form.» Øv på: «Jeg skal ta på treningsskoene.» Dette kan virke banalt. I praksis er det presis trening av igangsetting. En annen sentral ferdighet er realistisk planlegging. Mange voksne med ADHD overvurderer hva de får gjort på en dag og undervurderer hva de kan få til over et år. Å trene på å velge tre prioriteringer per uke fremfor ti, kan være en mer effektiv strategi enn å jobbe med «bedre disiplin». Oppmerksomhetsstyring er et tredje område. I stedet for å forsøke å eliminere alle distraksjoner, kan man designe arbeid i korte, avgrensede bolker med tydelig start og slutt. 25 minutter med fullt fokus er ofte mer realistisk enn tre timer med «intens konsentrasjon». Selvrespekt som bivirkning av gjennomføring Når gjennomføring øker, skjer det noe psykologisk viktig. «Jeg begynner å stole mer på meg selv.» Dette utsagnet kommer ofte etter noen ukers systematisk arbeid. Ikke fordi personen har blitt mer motivert, men fordi han eller hun har fått erfaringer med faktisk mestring. Selvrespekt ved ADHD bygges sjelden gjennom indre pep talk. Den bygges gjennom gjentatte, konkrete erfaringer med å få ting gjort – på en måte som er tilpasset eget funksjonsnivå. ADHD: Kognitiv Rekalibrering™ – et strukturert program for voksne For å gjøre denne prosessen mer systematisk er ADHD: Kognitiv Rekalibrering™ utviklet som et 24 trinns program for voksne med ADHD. Det gjennomføres i eget tempo, med omtrent 60 minutter per uke. Hvert trinn kombinerer psykoedukasjon om ADHD hos voksne med konkrete øvelser i: • Igangsetting • Planlegging • Prioritering • Oppmerksomhetsstyring • Selvregulering i krevende situasjoner Programmet er utviklet av psykologer ved Serona Helse og er ment som et supplement til behandling, ikke en erstatning. For noen vil det brukes parallelt med terapi eller medikamentell vurdering. For andre vil det være en strukturert måte å arbeide videre etter utredning. Første arbeidsark ligger tilgjengelig nedenfor, slik at du kan begynne umiddelbart. Mange opplever at bare det å kartlegge når og hvorfor det stopper opp, gir en ny form for kontroll. Hva du kan gjøre allerede denne uken Start med én konkret observasjon: Når på dagen fungerer du best? Når faller energien? Hvilke typer oppgaver utsetter du konsekvent? Skriv det ned. Ikke for å kritisere deg selv, men for å samle data. ADHD-mestring starter ikke med viljestyrke. Den starter med presis forståelse og systematisk trening. Se første videoforelesning over for en innføring i mekanismene og hvordan du kan begynne rekalibreringen i praksis. Målet er ikke å bli symptomfri. Målet er å fungere bedre i eget liv med en hjerne som ikke trenger å bli byttet ut, men forstått og trent på riktig måte. Se hele kurset her: Programliste

Błażej Adam Ojowski Tospråklighet i barndommen har historisk vært omgitt av bekymringer om språklig forsinkelse og kognitiv belastning. Nyere empirisk forskning innen kognitiv psykologi og nevrovitenskap gir imidlertid et mer nyansert bilde. Formålet med denne artikkelen er å analysere hvordan tospråklig erfaring påvirker eksekutive funksjoner, nevral plastisitet og identitetsutvikling. Eksekutive funksjoner og kognitiv kontroll Tospråklige barn opererer i et språklig system der to språk er aktive parallelt. Dette krever kontinuerlig seleksjon av relevant språk og inhibering av det alternative. Ifølge Bialystok (2011) fører denne erfaringen til strukturelle og funksjonelle endringer i kontrollsystemene: “The experience of managing two languages leads to changes in cognitive control processes” (s. 229). Dette innebærer at barnet gjentatte ganger aktiverer nevrale nettverk knyttet til inhibisjon og selektiv oppmerksomhet. I eksperimentelle studier, blant annet Stroop- og flanker-paradigmer, har tospråklige barn i flere tilfeller vist raskere respons og bedre konfliktløsning enn enspråklige barn. Adesope, Lavin, Thompson og Ungerleider (2010) bekrefter i sin metaanalyse at “the results of the present meta-analysis support the conclusion that bilingualism is associated with several cognitive benefits” (s. 244). De identifiserer særlig styrket metalingvistisk bevissthet og forbedret kognitiv kontroll. Samtidig understreker forfatterne at effektene varierer med sosioøkonomiske forhold og språklig eksponering, noe som viser at tospråklighet ikke er en ensartet variabel. Nevroplastisitet og strukturelle forskjeller Nevroavbildningsstudier gir ytterligere innsikt i hvordan språklig erfaring påvirker hjernen. Mechelli et al. (2004) fant at “bilingual subjects had increased gray matter density in the left inferior parietal cortex” (s. 757). Dette området er sentralt for språklig integrasjon og kognitiv kontroll. Økt grå substans tolkes som et uttrykk for erfaring-avhengig plastisitet. Studien viste også at graden av strukturell forskjell var relatert til alder for andrespråkstilegnelse og språkkompetanse. Dette indikerer at både timing og intensitet i språklig eksponering påvirker nevral organisering. Videre argumenterer Bialystok, Craik og Luk (2012) for at “bilingualism appears to contribute to cognitive reserve” (s. 242). Kognitiv reserve refererer til hjernens kapasitet til å opprettholde funksjon til tross for nevrologisk belastning. Selv om denne forskningen primært omhandler voksne, antyder funnene at langvarig språklig kompleksitet kan ha livsløpseffekter. Det er imidlertid viktig å presisere at strukturelle forskjeller ikke impliserer overlegenhet, men snarere en alternativ organisering som følge av erfaring. Språk og identitetsutvikling Språk fungerer ikke kun som et kognitivt verktøy, men som en sosial praksis. Kramsch (1998) understreker dette når hun skriver at “language is not a neutral code. It is a social practice” (s. 3). Språk bærer normer, kulturelle betydninger og maktstrukturer. For tospråklige barn kan språk være tett knyttet til tilhørighet og selvforståelse. Dersom ett språk gis lavere status i skole eller samfunn, kan dette påvirke identitetsutviklingen negativt. Cummins (2000) uttrykker dette tydelig: “To reject a child's language in the school is to reject the child” (s. 19). Denne formuleringen peker på den psykologiske implikasjonen av språklig marginalisering. Additiv tospråklighet, der begge språk støttes og anerkjennes, er assosiert med bedre akademisk og emosjonell utvikling enn subtraktive modeller. Emosjonell regulering og språklig kontekst Språk påvirker også emosjonell erfaring. Pavlenko (2005) skriver at “languages differ in their emotional resonance and in the ways they encode emotions” (s. 7). Ulike språk kan derfor være knyttet til ulike emosjonelle kontekster og relasjonelle erfaringer. For barn kan ett språk være forbundet med hjem og intimitet, mens et annet språk knyttes til skole og offentlig sfære. Denne differensieringen kan bidra til emosjonell fleksibilitet, men kan også skape indre spenning dersom ett språk systematisk devalueres. Språkutvikling og myter om forsinkelse En utbredt bekymring er at tospråklige barn utvikler språk langsommere. Pearson, Fernández og Oller (1993) viser imidlertid at “when total vocabulary is considered, bilingual children are comparable to monolingual children” (s. 112). Selv om ordforrådet i hvert enkelt språk kan være mindre, er det samlede språklige repertoaret tilsvarende. Genesee (2008) dokumenterer videre at tospråklige barn skiller språkene fra tidlig alder. Kodeveksling bør derfor forstås som en adaptiv strategi snarere enn som forvirring. Konklusjon Samlet peker forskningen på at tospråklig oppvekst kan påvirke kognitive kontrollprosesser, bidra til erfaring-avhengig nevral plastisitet og forme identitetsutvikling. Effektene er kontekstavhengige og påvirkes av sosial anerkjennelse og pedagogisk støtte. Tospråklighet fremstår ikke som en utviklingsmessig risiko, men som en kompleks erfaring som kan styrke barns kognitive og sosiale repertoar når den støttes adekvat. Referanser Adesope, O. O., Lavin, T., Thompson, T., & Ungerleider, C. (2010). A systematic review and meta-analysis of the cognitive correlates of bilingualism. Review of Educational Research, 80 (2), 207–245. https://doi.org/10.3102/0034654310368803 Bialystok, E. (2011). Reshaping the mind: The benefits of bilingualism. Canadian Journal of Experimental Psychology, 65 (4), 229–235. https://doi.org/10.1037/a0025406 Bialystok, E., Craik, F. I. M., & Luk, G. (2012). Bilingualism: Consequences for mind and brain. Trends in Cognitive Sciences, 16 (4), 240–250. https://doi.org/10.1016/j.tics.2012.03.001 Cummins, J. (2000). Language, power and pedagogy: Bilingual children in the crossfire . Multilingual Matters. Genesee, F. (2008). Early bilingual language development. In R. E. Tremblay, M. Boivin, & R. DeV. Peters (Eds.), Encyclopedia on Early Childhood Development . Centre of Excellence for Early Childhood Development. Kramsch, C. (1998). Language and culture . Oxford University Press. Mechelli, A., Crinion, J. T., Noppeney, U., O’Doherty, J., Ashburner, J., Frackowiak, R. S. J., & Price, C. J. (2004). Structural plasticity in the bilingual brain. Nature, 431 , 757–757. https://doi.org/10.1038/431757a Pearson, B. Z., Fernández, S. C., & Oller, D. K. (1993). Lexical development in bilingual infants and toddlers: Comparison to monolingual norms. Language Learning, 43 (1), 93–120. https://doi.org/10.1111/j.1467-1770.1993.tb00174.x Pavlenko, A. (2005). Emotions and multilingualism . Cambridge University Press.

Når lese og skrivevansker først blir forstått senere i livet Mange voksne lever lenge med uoppdagede lese og skrivevansker. For noen har det vært et vedvarende strev gjennom skolegang, studier og arbeidsliv. For andre har vansker blitt kompensert så godt at de først blir tydelige når kravene øker, for eksempel ved videre utdanning, jobbskifte eller mer skriftlig arbeid. Å utrede dysleksi i voksen alder handler ikke om å se bakover for å forklare alt som har vært vanskelig, men om å få en presis forståelse av egne forutsetninger her og nå. For mange gir det både lettelse, økt selvforståelse og et bedre grunnlag for tilrettelegging videre. Dysleksi Hva er dysleksi? Dysleksi er en spesifikk lese og skrivevanske som primært påvirker avkoding av ord, rettskriving og ofte lesehastighet. Vanskene har et nevrobiologisk grunnlag og er ikke et uttrykk for lav intelligens, manglende innsats eller dårlig opplæring. Hos voksne kan dysleksi arte seg ulikt enn hos barn. Mange har utviklet strategier for å kompensere, men bruker ofte mer tid og mental energi på lesing og skriving enn andre. Dette kan gi sekundære konsekvenser som stress, utmattelse eller lav mestringsfølelse. Vanlige tegn på dysleksi hos voksne Voksne som søker utredning for dysleksi, beskriver ofte flere av følgende: – langsom eller anstrengende lesing – vansker med rettskriving, også av kjente ord – behov for å lese samme tekst flere ganger – problemer med å formulere seg skriftlig på en presis måte – unngåelse av oppgaver som krever mye lesing eller skriving – god muntlig formuleringsevne sammenlignet med skriftlig – tidligere skoleerfaringer preget av strev, uten klar forklaring Det er viktig å understreke at slike vansker også kan ha andre forklaringer. Derfor er en grundig og faglig forsvarlig utredning avgjørende. Hvorfor utrede dysleksi i voksen alder? En utredning kan ha flere formål. For noen handler det om å få en forklaring på langvarige vansker og redusere selvkritikk. For andre er det behov for dokumentasjon i forbindelse med studier, arbeid eller tilrettelegging. En faglig utredning kan gi: – avklaring av om kriterier for dysleksi er oppfylt – differensiering mot andre vansker, som konsentrasjonsvansker eller språklige utfordringer – et tydelig bilde av styrker og sårbarheter – grunnlag for konkrete tilretteleggingstiltak – økt forståelse av egne lærings og arbeidsbetingelser Mange opplever også at utredningen gir et språk for erfaringer de tidligere har hatt vansker med å forklare. Hva innebærer en utredning av dysleksi hos voksne? En faglig forsvarlig utredning av dysleksi hos voksne er mer enn en enkel test. Den består vanligvis av flere elementer som vurderes i sammenheng. Dette innebærer typisk: – grundig kartleggingssamtale om skolehistorie, utdanning og nåværende fungering – standardiserte tester av leseferdigheter, skriveferdigheter og språklige ferdigheter – vurdering av tempo, nøyaktighet og forståelse – helhetlig faglig vurdering av resultatene opp mot anerkjente kriterier Utredningen tar sikte på å gi et nyansert bilde, ikke bare en konklusjon. Hva skjer etter en utredning? Etter gjennomført utredning får man en skriftlig rapport med vurdering og konklusjon. Rapporten kan brukes som dokumentasjon overfor utdanningsinstitusjoner, arbeidsgiver eller andre relevante instanser, avhengig av behov og formål. Like viktig er den muntlige gjennomgangen, der funn forklares på en forståelig måte. For mange er dette et sentralt punkt, der tidligere erfaringer settes i sammenheng og det blir tydelig hvorfor enkelte oppgaver har vært mer krevende enn for andre. Etiske og faglige hensyn En ansvarlig utredning av dysleksi hos voksne skal være nøktern og presis. Ikke alle lese- og skrivevansker skyldes dysleksi, og det er viktig å unngå både over- og underdiagnostisering. Målet er ikke å sette en merkelapp for enhver pris, men å gi en faglig begrunnet vurdering som kan være til faktisk nytte. Utredning av dysleksi hos Serona Serona tilbyr utredning av dysleksi for voksne. Utredningen gjennomføres som fysiske konsultasjoner , ikke digitalt, for å sikre god kvalitet i kartleggingen. Tjenesten er tilgjengelig i: – Florø – Førde – periodevis i Bergen Veiledende pris for utredning av dysleksi hos voksne er 7 900 kr . Å utrede dysleksi i voksen alder kan være et viktig steg mot økt forståelse, bedre tilrettelegging og mindre belastning i hverdagen. For mange gir det også en ny ramme for å se egen innsats og mestring i et mer realistisk og mindre selvkritisk lys. En god utredning handler ikke bare om konklusjonen, men om innsikten den gir og hvordan den kan brukes videre.

Ved mistanke om autismespektertilstand hos voksne brukes det ofte selvrapporteringsskjema, også kalt screeningverktøy. Disse kan være nyttige som en innledende undersøkelse , men det er viktig å forstå hva de faktisk kan bidra med og hva de ikke kan. Selvrapporteringsskjema er ikke diagnostiske tester . De kan ikke alene avgjøre om en person har autisme, og resultatene må alltid vurderes i sammenheng med klinisk samtale, utviklingshistorie og funksjon. Illustrasjon: Screeningtest Autisme Hva innebærer screening ved autisme Screening handler om å kartlegge graden av autistiske trekk basert på personens egne erfaringer. For mange kan dette være et nyttig første steg: det kan gi språk til opplevelser man har hatt lenge, og være et utgangspunkt for videre samtale med psykolog eller lege. Samtidig har screening klare begrensninger. En høy skår betyr ikke nødvendigvis at man har autisme, og en lav skår utelukker det ikke. Overlapp med andre tilstander som angst, depresjon, ADHD, traumer eller langvarig stress er vanlig, og kan påvirke hvordan man svarer på spørsmålene. Vanlige selvrapporteringsskjema brukt hos voksne AQ-10 (Autism Spectrum Quotient – 10 spørsmål) AQ-10 er en kortversjon av Autism Spectrum Quotient utviklet ved Autism Research Centre i Cambridge. Skjemaet brukes blant annet som henvisningsstøtte i britiske NICE-retningslinjer for voksne. AQ-10 er ment som et lavterskelverktøy. En skår på 6 eller høyere brukes ofte som indikasjon på at videre vurdering kan være aktuelt. Det er likevel viktig å understreke at AQ-10 kun er et første filter, ikke et mål på om en person har eller ikke har autisme. Det er også ikke oversatt til norsk per i dag. Lenke (NICE): https://www.nice.org.uk/guidance/cg142/resources Referanse: Baron-Cohen S et al. (2001). The Autism-Spectrum Quotient (AQ).  Journal of Autism and Developmental Disorders. RAADS-14 Screen RAADS-14 er en kortversjon av RAADS-R og er utviklet for bruk i voksenpsykiatriske sammenhenger. Skjemaet har vist høy sensitivitet, det vil si at mange med autistiske trekk fanges opp. Samtidig er spesifisiteten mer begrenset. Det betyr at også personer uten autismespektertilstand ofte kan få høye skårer, særlig ved samtidig psykisk belastning. RAADS-14 kan derfor være nyttig som en del av en bredere vurdering, men bør ikke brukes isolert. Vitenskapelig artikkel (openaccess): https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3907120/ Referanse: Eriksson JM et al. (2013). RAADS-14 Screen.  BMC Psychiatry. RAADS-R – mye brukt, men med tydelige svakheter RAADS-R er et omfattende selvrapporteringsskjema med 80 spørsmål, og er mye brukt også i norsk helsetjeneste. Utbredt bruk betyr imidlertid ikke at verktøyet har høy diagnostisk presisjon. Studier fra kliniske henvisningspopulasjoner viser at RAADS-R-skår alene i begrenset grad forutsier hvem som faktisk får autismediagnose. Skjemaet gir ofte høye skårer også hos personer med angst, depresjon, ADHD eller traumer, og risikoen for falske positive er betydelig. RAADS-R kan derfor ha verdi som samtalestøtte og som del av en helhetlig vurdering, men det er faglig uforsvarlig å bruke skåren alene som grunnlag for konklusjoner. Norsk versjon (Helsebiblioteket): https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/diagnostiske-verktoy/raads-r Referanser: Ritvo RA et al. (2011). The RAADS-R.  Journal of Autism and Developmental Disorders.Ashwood KL et al. (2016). Adaptive functioning and screening tools in ASD. Manglende norsk normering er en viktig begrensning De fleste selvrapporteringsskjema for autisme hos voksne er utviklet og validert i engelskspråklige land. Selv når skjemaene er oversatt til norsk, betyr ikke dette at de er normert på norsk befolkning eller tilpasset norske kulturelle forhold. Dette skaper usikkerhet rundt tolkning av skårer og bruk av faste cut-off-verdier. Resultater fra slike skjema må derfor tolkes med varsomhet i norsk kontekst, både i offentlig og privat psykisk helsevern. Behov for bedre psykometri og tydeligere klinisk vurdering Forskningen på autismespekter hos voksne har utviklet seg betydelig, men det er fortsatt behov for mer presis psykometri, bedre normering og tydeligere avgrensning mot overlappende tilstander. Dette understreker enda mer betydningen av klinisk vurdering. En forsvarlig utredning bygger på utviklingshistorie fra barndom, vurdering av funksjon over tid, klinisk intervju og bruk av strukturerte verktøy som støtte – ikke som erstatning for faglig skjønn. Selvrapporteringsskjema kan være et nyttig første steg, men de gir ikke svar på om en person har autisme. Dersom resultatene vekker spørsmål eller bekymring, anbefales det å drøfte dette videre med psykolog eller lege.

(I dag regnes ADHD og ADD som samme diagnosekode) Hva er ADHD? Serona logo ADHD (Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder) er en nevro­utviklings­forstyrrelse som påvirker oppmerksomhet, impulskontroll og evnen til å planlegge og gjennomføre oppgaver. Noen har hovedsakelig vansker med konsentrasjon og struktur (tidligere omtalt som ADD), mens andre opplever mer uro og impulsivitet. Mange som søker utredning har en sterk mistanke om ADHD, men lignende vansker kan også sees ved stress, angst, depresjon, søvnvansker, nevrologiske forhold eller langvarige livsbelastninger . Utredningen har derfor som mål å vurdere om ADHD-kriteriene er oppfylt, inkludert at vanskene ikke forklares bedre av andre forhold.. Merk:  Ved pågående illegal rusbruk eller høyt alkoholforbruk må det foreligge dokumentert rusavhold i minst tre måneder før utredning kan gjennomføres. Vi anbefaler at dette avklares med fastlege i forkant. Første steg: Screening­samtale Utredningen starter med en screeningsamtale. Formålet er å vurdere om det foreligger klare tegn til ADHD, eller om symptomene tydelig kan forklares av andre forhold. Dersom indikasjonene er svake eller det kommer frem forhold som tyder på at en ADHD utredning ikke er anbefalt nå, avsluttes prosessen etter denne samtalen, og du får en faglig vurdering og anbefaling for videre oppfølging. I første samtale bruker vi også et screeningskjema som gir et tallfestet grunnlag som støtte i vurderingen. Skjemaet bygger på statistiske prinsipper og brukes som et supplement til klinisk vurdering, ikke som en diagnostisk test. Tidlig i utredningen, eventuelt før oppstart, ber vi deg gjennomføre en legeundersøkelse hos fastlege eller annen lege. Dette gjøres for å utelukke somatiske (fysiske) forhold som kan forklare symptomene bedre. Se hva en slik undersøkelse vanligvis innebærer her: Somatisk vurdering ADHD . I første samtale, og eventuelt i forkant, vurderer vi om utredningsformatet vårt passer i din situasjon. Ved videokonsultasjon vurderer vi også om videoløsningen er egnet og om de tekniske forutsetningene er forsvarlige, slik at samtaler og tester kan gjennomføres på en god måte. Hvordan foregår en full ADHD-utredning? Utredningen gjennomføres i tråd med nasjonale faglige retningslinjer og består vanligvis av fem deler. Dersom behandler vurderer det som nødvendig, kan ytterligere kartlegginger legges til for å sikre et tilstrekkelig og helhetlig vurderingsgrunnlag. 1. Kliniske samtaler Det gjennomføres én eller flere samtaler om oppvekst, skolegang, arbeid, psykisk helse og livssituasjon i dag. Formålet er å forstå hvordan vanskene viser seg i hverdagen, og hvordan de har utviklet seg over tid. Ved behov gjennomføres flere samtaler for å sikre et tilstrekkelig grunnlag for vurderingen. 2. Tester og kartlegginger Utredningen bygger på blant annet disse standardiserte verktøyene ASRS:  Egenutfylt skjema for ADHD-symptomer hos voksne DIVA-5:  Strukturert intervju om symptomer i barndom og voksen alder BRIEF-A:  Kartlegging av planlegging, fokus og organisering d2-R:  Måler oppmerksomhet og konsentrasjon CFT 20-R/Ravens:  Tester ikke-verbal problemløsningsevne SCID-5:  Intervju for å kartlegge andre psykiske lidelser WURS: Retrospektivt selvutfylt skjema av ADHD symptomer i barndom WFIRS-S: Kartlegging av funksjonssvikt AAQoL: Selvrapportert vurdering av livskvalitet og subjektiv belastning Ved behov kan det legges til flere kartlegginger for å få et mer presist bilde, særlig ved tegn til andre psykiske tilstander eller komplekse forløp. Ingen enkelt test gir en diagnose alene. Testene brukes som støtte til den samlede kliniske vurderingen. 3. Informantopplysninger For å kunne stille ADHD diagnose må det dokumenteres at vanskene har vært til stede siden barndommen. Derfor innhentes det vanligvis informasjon fra foreldre, eller eventuelt søsken eller en annen nær person som kjente deg godt som barn. Dette styrker kvaliteten på vurderingen og gjør konklusjonen mer faglig robust. Psykologen vurderer også hvor pålitelige opplysningene er, siden det kan være variasjon i hva informanter husker og hvordan de beskriver det. Du oppgir navn og kontaktinformasjon til aktuell informant, og opplysningene innhentes enten via skjema eller gjennom et kort intervju på video eller telefon. Dette gjøres alltid etter samtykke fra deg. 4. Tidligere dokumentasjon Hvis du tidligere har vært utredet eller fulgt opp i psykisk helsevern, PPT, ved nevrologiske undersøkelser, nevropsykologisk testing, arbeidsevnevurdering, eller har påviste lærevansker, er det viktig at du henter inn relevante rapporter og epikriser før timen, eller så snart som mulig. Slik dokumentasjon kan være nødvendig for å kunne konkludere, og bidrar ofte til at vi kan unngå å gjenta kartlegginger som allerede er gjort. 5. Samarbeid med fastlege Dersom du ønsker vurdering av medikamentell behandling hos psykiater, må relevante somatiske helsefaktorer være kartlagt, dersom dette ikke allerede er gjort. Det innebærer vanligvis at fastlegen gjennomfører en medisinsk undersøkelse og kan sende relevante opplysninger videre etter samtykke fra deg. Du får beskjed dersom dette blir aktuelt.Serona Helse er et psykologfirma og tilbyr ikke medikamentvurdering eller somatisk undersøkelse. Ved eventuell diagnose kan du bruke utredningsrapporten som dokumentasjon i dialog med fastlege og eventuelt psykiater. Vi tilbyr psykologisk oppfølging for ADHD og andre psykiske tilstander, samt lavterskel ferdighetskurs og psykoedukasjon for deg som ønsker konkrete verktøy og strukturert trening i hverdagen. Kvalitet og grundighet Hos Serona Helse legger vi vekt på at utredningen skal være effektiv, men samtidig faglig forsvarlig og etterprøvbar for annet helsepersonell. En ADHD utredning krever grundig vurdering og innhenting av informasjon fra flere kilder for at konklusjonen skal bli pålitelig. Vi har erfaring med at enkelte private tilbydere gjennomfører utredninger for raskt eller med mangelfull dokumentasjon. I slike tilfeller kan det skje at diagnosen ikke blir vurdert som tilstrekkelig dokumentert i offentlig psykisk helsevern eller av andre aktører i helsevesenet. Vårt mål er at utredningen skal holde en kvalitet som gjør den faglig etterprøvbar, etisk forsvarlig og anerkjent i hele helsevesenet. Etter utredningen og videre behandling Når utredningen er ferdig, får du en muntlig tilbakemelding der vi gjennomgår testresultater og øvrige funn. Du får en tydelig vurdering av om kriteriene for ADHD er oppfylt, samt anbefalinger for videre tiltak, for eksempel: Struktur og organisering i hverdagen Mestringsstrategier og psykoedukasjon Tilrettelegging i arbeid eller studier Videre oppfølging ved behov for veiledning av håndtering av symptomer Serona Helse tilbyr også et lavterskel ferdighets kurs med prinsipper om en ikke har anledning til å prioritere psykolog oppfølging. Dersom det foreligger medisinsk indikasjon og du ønsker det, kan Serona Helse anbefale privatpraktiserende psykiatere for vurdering av eventuell medikamentell behandling. Du kan også ta med utredningsrapporten til fastlegen, som kan vurdere henvisning til offentlig psykisk helsevern ved behov. Vær oppmerksom på at henvisninger til offentlig behandling vurderes etter prioriteringskriterier. Selv ved ADHD diagnose må det som regel foreligge betydelig funksjonssvikt på flere livsområder for å få innvilget videre behandling. For mer informasjon se: Psykisk helsevern for voksne - prioriteringsveileder - Helsebiblioteket . I noen tilfeller er det ikke mulig å konkludere entydig, for eksempel ved alvorlig pågående psykisk sykdom, svært ustabil livssituasjon eller betydelig symptomoverlapp. Dersom dette er tilfelle, vil du få konkret informasjon om hvilke forutsetninger og eventuelle behandlingssteg som må være på plass før en ny vurdering kan gjennomføres. Ved en eventuell ny vurdering vil de fleste tester vanligvis ikke måtte gjentas. Utredningen kan da bygge videre på tidligere funn, sammen med oppdatert informasjon om nåværende fungering. Serona Helse tilbyr fastpris på full ADHD utredning. Prisen er den samme uavhengig av tidsbruk og administrasjon, med unntak av eventuelle forhold som er spesifisert i behandlingsavtalen. Behandling og oppfølging er ikke inkludert i utredningsprisen, men du får tydelig informasjon om anbefalt videre forløp ved eventuell diagnose. Viktig å huske ADHD diagnosen stilles bare dersom kriteriene i DSM 5 er tydelig oppfylt (diagnosen kodes etter ICD 10 eller ICD 11). Mange som opplever konsentrasjonsvansker har ikke ADHD, men andre forhold som kan behandles eller justeres. I noen tilfeller kan utredningen peke mot en annen primærforklaring, selv om ADHD ikke kan utelukkes med full sikkerhet. Utredningsprisen er den samme også dersom kriteriene for ADHD ikke er oppfylt. Vi vil samtidig forsøke å avklare dette så tidlig som mulig i forløpet, dersom det fremstår som lite sannsynlig at en full utredning vil bekrefte ADHD. Utredningen skal være grundig, etisk og individuelt tilpasset. Dersom noe er uklart, kan du når som helst ta det opp med behandleren din. Kontakt Har du praktiske spørsmål før, under eller etter utredningen, kan du kontakte oss på e post: kontakt@serona.no . Dersom henvendelsen gjelder helseopplysninger eller annet sensitivt innhold, ta det heller opp direkte med behandler i konsultasjonstimen eller ved en informasjonssamtale. Trykk her for priser og booking: ADHD Serona Helse Ekstra: Nyttige skjema: -Barndomsskjemaet brukes som klinisk informasjon og er derfor ikke normert og gir ingen poengsum. Det inngår som et supplement til intervju og samtaler der dette er mulig. -Skjemaet for somatisk undersøkelse er en veileder. Selve undersøkelsen skal gjennomføres hos fastlege eller annen lege. Dersom fastlegen har egne rutiner eller vurderer at andre eller flere undersøkelser er relevante, er det dette som skal følges. Ekstra informasjon: Ved benyttelse av videokonsultasjon: Videobasert utredning og behandling: faglig grunnlag, effekt, egnethet og begrensninger For å se hvordan en utredningsrapport kan være bygget opp: Utredningsrapport ved ADHD: slik er rapporten bygget opp i Serona Helse For en screening av selvrapporterte symptomer: ADHD - Selvtest for voksne (Viktig! Dette er ikke en diagnostisk test). For å lese mer om ADHD (Fagblogg artikler relatert til ADHD): https://www.serona.no/artikler/categories/_adhd Gjennomgått sist: 01.02.2026 Psykolog: Andreas Steimler

Illustrasjon: medisiner I Norge er det lege, ofte psykiater, som har ansvar for vurdering, forskrivning og oppfølging av ADHD-medikamenter. Informasjonen nedenfor er ment som generell, faglig orienterende kunnskap, og erstatter ikke medisinsk vurdering eller rådgivning. Overordnet om virkemåte Forskning viser at ADHD ofte er forbundet med endret regulering av signalstoffene dopamin og noradrenalin i hjernen. Disse systemene er involvert i regulering av oppmerksomhet, motivasjon og selvkontroll. ADHD-medikamenter virker ved å påvirke disse signalstoffsystemene på ulike måter. Hensikten er å redusere symptomintensitet og støtte funksjon i hverdagen. Effekten varierer betydelig mellom individer, både når det gjelder nytte og bivirkninger. Legemiddelgrupper brukt ved ADHD i Norge Flere legemiddelgrupper er godkjent for bruk ved ADHD i Norge. Valg av medikament, dersom aktuelt, baseres på medisinsk vurdering og individuell respons. Sentralstimulerende legemidler: Denne gruppen inkluderer preparater basert på metylfenidat og amfetaminderivater. De virker ved å påvirke dopamin- og noradrenalinsystemene og kan ha ulik virketid og profil. Noen opplever symptomlette, mens andre får begrenset effekt eller bivirkninger som appetittendring, søvnvansker eller ubehag. Ikke-sentralstimulerende legemidler: Denne gruppen påvirker primært noradrenalinsystemet og har en annen virkningsmekanisme. Effekten bygges vanligvis gradvis opp over tid. Slike legemidler kan være aktuelle i enkelte tilfeller etter medisinsk vurdering. Alle ADHD-medikamenter kan gi bivirkninger, og toleranse og effekt varierer. Det er derfor nødvendig med individuell oppfølging. Medikamenter som del av et helhetlig forløp Ved ADHD anbefales det ofte en bred tilnærming, der eventuelle medisiner inngår sammen med andre tiltak. Dette kan blant annet omfatte: psykoedukasjon og økt forståelse av egen fungering psykoterapeutisk oppfølging struktur og tilrettelegging i hverdagen fokus på søvn, belastning og livsstilsfaktorer Medikamentell behandling alene er sjelden tilstrekkelig for å håndtere alle utfordringer knyttet til ADHD. Medisinsk oppfølging og ansvar Oppstart og oppfølging av ADHD-medikamenter forutsetter medisinsk ansvar. Dette innebærer vurdering av somatisk helse, eventuell samtidig medisinbruk, samt systematisk oppfølging av effekt og bivirkninger over tid. Endringer i dose, bytte av preparat eller avslutning av behandling skal alltid skje i samråd med behandlende lege. ADHD-medikamenter kan for noen bidra til redusert symptomtrykk og bedre funksjon, men er ikke en universell løsning og passer ikke for alle. Behandling bør alltid ta utgangspunkt i individuell vurdering, livssituasjon og samlet behov for støtte og tilrettelegging. Merk:  Serona tilbyr psykologisk utredning og vurdering av ADHD. Serona samarbeider med psykiater, men forskrivning og medisinsk oppfølging av ADHD-medikamenter er lege eller psykiaters ansvarsområde. Kilder: Helsedirektoratet. (2023). Nasjonal faglig retningslinje for ADHD – Utredning og behandling. Faraone, S. V., Larsson, H., & Glatt, S. J. (2021). Genetics and pharmacology of ADHD. Molecular Psychiatry, 26 (9), 5327–5344. Norsk Legemiddelhåndbok (2024). Behandling av ADHD hos barn, ungdom og voksne. Vollebregt, M. A., et al. (2019). Pharmacological and non-pharmacological interventions for ADHD. European Child & Adolescent Psychiatry, 28 (10), 1315–1330.