Generalisert angstlidelse: når bekymring tar for stor plass

Skrevet av: Fagsjef i Serona Helse, Andreas Steimler

Alle mennesker bekymrer seg. Det er normalt å tenke på økonomi, helse, jobb, familie, barn, studier, fremtid eller relasjoner. Bekymring kan også være nyttig. Den kan hjelpe oss å planlegge, forebygge problemer og ta ansvar.

Generalisert angstlidelse, ofte forkortet GAD, er noe mer enn vanlig bekymring. Da blir bekymringen langvarig, omfattende og vanskelig å skru av. Den hopper gjerne fra tema til tema: «Hva om noe skjer med barna?», «Hva om jeg mister jobben?», «Hva om kroppen min feiler noe?», «Hva om jeg sa noe dumt?», «Hva om jeg ikke klarer fremtiden?»

Generalisert angstlidelse

Helsenorge beskriver generalisert angstlidelse som en tilstand der man bekymrer seg så mye at det går ut over hverdagen. Bekymringene er ofte diffuse og kan handle om mange ulike ting. Det viktigste symptomet er langvarig og sterk bekymring som er vanskelig å kontrollere.

For mange kjennes GAD ikke som et avgrenset angstanfall, men som en indre motor som aldri slår seg helt av. Kroppen er anspent, hodet leter etter mulige problemer, og selv rolige perioder kan føles utrygge fordi tankene begynner å spørre: «Hva har jeg glemt nå?»

Det finnes god behandling. Målet er ikke å bli et menneske som aldri bekymrer seg. Målet er å få et mer fritt forhold til bekymring, slik at tankene ikke styrer hele dagen.

Hva er generalisert angstlidelse?

Generalisert angstlidelse kjennetegnes av vedvarende bekymring, uro og angst som ikke bare er knyttet til én bestemt situasjon. Ved sosial angst er frykten ofte knyttet til å bli vurdert av andre. Ved panikklidelse er frykten ofte knyttet til panikkanfall og kroppslige symptomer. Ved GAD er bekymringen mer flytende og kan handle om nesten alt.

Det kan være helse, familie, økonomi, jobb, prestasjoner, relasjoner, små feil, fremtidige katastrofer eller ting som kanskje kan skje. Ofte vet personen selv at bekymringene er overdrevne, men klarer likevel ikke å stoppe dem.

Et kjennetegn er at bekymringen føles som problemløsning, men sjelden gir ro. Man tenker og tenker, men kommer ikke nødvendigvis nærmere en løsning. I stedet dukker det opp nye «hva om»-spørsmål.

Helsenorge skriver at mange med GAD bekymrer seg mye hver dag over minst seks måneder, strever med å stoppe eller begrense bekymringene, og bekymrer seg for mange ting samtidig.

Vanlige symptomer på GAD

Generalisert angstlidelse merkes både i tanker, følelser, kropp og handlinger.

Mange beskriver det som:

«Jeg klarer ikke å slappe av.»

«Jeg går alltid og venter på at noe skal skje.»

«Når ett problem er løst, finner hodet mitt et nytt.»

«Jeg vet at jeg overtenker, men jeg får ikke stoppet det.»

«Jeg trenger å være forberedt på alt.»

Vanlige symptomer er mye bekymring, indre uro, rastløshet, irritabilitet, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, anspenthet, tretthet og en følelse av å være mentalt utslitt. Helsenorge nevner blant annet hukommelsesproblemer, utmattelse, nervøsitet, søvnvansker, hodepine og muskelsmerter som vanlige plager ved GAD.

NHI beskriver også generalisert angst som uttalt bekymring, nervøsitet, angst og anspenthet de fleste dager, ofte med kroppslige symptomer som slitenhet, muskelspenninger, hjertebank og ubehag i magen.

Det er viktig å understreke at symptomene er reelle. Man «innbiller seg» ikke hjertebank, mageuro eller muskelspenninger. Kroppen reagerer faktisk. Men kroppens alarmsystem kan være aktivert uten at det finnes en konkret fare her og nå.

Hva skjer i kroppen ved generalisert angst?

Ved GAD er kroppen ofte i beredskap. Ikke nødvendigvis i full panikk, men i en mer langvarig og slitsom alarmtilstand. Det kan kjennes som om kroppen hele tiden forbereder seg på noe.

Mange får stramme skuldre, kjevepress, urolig mage, trykk i brystet, hjertebank, svimmelhet, kvalme, hodepine, tung pust, søvnproblemer eller en følelse av aldri å være helt uthvilt. Helsenorge forklarer at angst kan gi fysiske symptomer fordi kroppens stressrespons aktiveres, og nevner blant annet hjertebank, svimmelhet, kvalme, magesmerter, hodepine, tung pust, skjelving og muskelspenninger.

Ved GAD blir kroppen ofte sliten av å stå i langvarig «beredskap uten oppdrag». Det er litt som å ha alarmen på i huset hele natten, selv om ingen prøver å bryte seg inn. Alarmen er laget for å beskytte deg, men når den går for ofte, blir den utmattende.

Derfor hjelper det sjelden bare å si til seg selv: «Slapp av.» Kroppen trenger ofte erfaringer over tid som viser at det er trygt nok å slippe kontrollen litt.

Forskjellen på vanlig bekymring og GAD

Vanlig bekymring kommer og går. Den kan være plagsom, men den tar vanligvis ikke over store deler av dagen. Ved GAD får bekymringen mer makt. Den blir vanskeligere å styre, mer omfattende og mer energikrevende.

En enkel måte å skille dem på:

Vanlig bekymring	Generalisert angstlidelse
Handler ofte om et konkret problem	Handler ofte om mange mulige problemer
Kan gi uro, men slipper vanligvis taket	Blir ofte langvarig og vanskelig å stoppe
Leder noen ganger til praktisk handling	Leder ofte til mer tenking, sjekking eller forsikring
Tar begrenset plass i hverdagen	Går ut over søvn, energi, konsentrasjon eller livskvalitet
Man kan ofte legge den bort	Det føles som om bekymringen må tenkes ferdig

Et nyttig spørsmål er: «Hjelper denne bekymringen meg å handle, eller holder den meg bare fast?»

Hvis bekymringen leder til en konkret handling, kan den være nyttig. Hvis den bare skaper flere runder med «hva om», er det ofte angstens mønster.

Hvorfor fortsetter bekymringen?

Mange med GAD tenker at bekymring er nødvendig. Ikke fordi det er godt, men fordi det føles ansvarlig. Bekymringen kan kjennes som en måte å være forberedt på, unngå feil, beskytte andre eller hindre katastrofer.

Typiske tanker kan være:

«Hvis jeg bekymrer meg, er jeg forberedt.»

«Hvis jeg slutter å bekymre meg, skjer det sikkert noe galt.»

«Bekymring viser at jeg bryr meg.»

«Jeg må tenke gjennom alle muligheter.»

«Jeg tåler ikke å ikke vite.»

Problemet er at bekymring ofte gir kortvarig kontrollfølelse, men langvarig uro. Jo mer man prøver å bli helt sikker, desto mer oppdager man at livet aldri kan bli helt sikkert. Dermed fortsetter bekymringen.

Ved GAD er det også vanlig å bekymre seg for bekymringen. Man kan tenke: «Hva om jeg aldri får fred?», «Hva om bekymringen skader kroppen min?», «Hva om jeg mister kontrollen over tankene?» Da får man et ekstra lag med angst: ikke bare bekymring for livet, men bekymring for selve bekymringen.

Norsk forening for kognitiv atferdsterapi beskriver GAD som daglig bekymring, anspenthet og nervøsitet, og peker på at mange også får depresjon eller andre angstlidelser i tillegg.

GAD eller andre angstplager?

Generalisert angstlidelse kan ligne på andre psykiske plager. Mange har også flere ting samtidig. Likevel kan det være nyttig å se på forskjellene.

Plage	Typisk kjennetegn	Hva skiller det fra GAD?
Generalisert angstlidelse	Langvarig bekymring om mange temaer	Bekymringen er bred, vedvarende og vanskelig å kontrollere
Panikklidelse	Frykt for panikkanfall og kroppslige symptomer	Angsten kommer ofte mer brått og intenst
Sosial angst	Frykt for å bli vurdert, avvist eller dumme seg ut	Bekymringen er særlig knyttet til sosiale situasjoner
Helseangst	Sterk frykt for sykdom	Bekymringen dreier seg særlig om helse og kroppslige tegn
OCD/tvangslidelse	Påtrengende tanker og ritualer/tvangshandlinger	Ofte mer preget av ritualer, sjekking eller mentale regler
Depresjon	Nedstemthet, håpløshet, lav energi	Grubling handler ofte mer om fortid, skyld og håpløshet
PTSD	Reaksjoner etter traume, flashbacks, unngåelse	Plagene er knyttet til traumatiske hendelser

Det er ikke alltid lett å skille dette selv. Det viktigste er ikke å sette riktig merkelapp på første forsøk, men å forstå hva som opprettholder plagene.

Hvordan GAD kan påvirke livet

Generalisert angstlidelse kan være usynlig for andre. Mange fungerer godt utad. De møter på jobb, følger opp familie, holder avtaler og virker ansvarlige. På innsiden kan det likevel koste mye.

GAD kan føre til at man bruker store deler av dagen på mental planlegging, sjekking, forsikringer, overforberedelse eller grubling. Noen leser mye på nett for å bli beroliget. Andre spør partner, venner eller kolleger om bekreftelse. Noen unngår beslutninger fordi de er redde for å velge feil. Andre tar overansvar og prøver å kontrollere alt.

Et typisk mønster er at man virker rolig og pliktoppfyllende utenfra, men kjenner seg anspent, sliten og fanget inni seg.

GAD kan også påvirke relasjoner. Partneren kan oppleve at man trenger mye forsikring. Barn kan merke at forelderen bekymrer seg mye. Venner kan merke at man trekker seg unna eller ikke klarer å være helt til stede. Personen selv kan skamme seg og tenke: «Hvorfor klarer jeg ikke bare å slutte?»

Svaret er at GAD ikke handler om svak vilje. Det handler om et lært og vedlikeholdt bekymringssystem som kan behandles.

Behandling av generalisert angstlidelse

God behandling handler ofte om å forstå bekymringsmønsteret, redusere strategier som holder angsten ved like, og øve på nye måter å forholde seg til usikkerhet, tanker og kroppslig uro på. Helsenorge skriver at samtaleterapi har god dokumentert effekt ved angst, og at mange får hjelp av kognitiv atferdsterapi. I slik behandling lærer man å bli mer bevisst på negative tankemønstre og øver på nye måter å håndtere angsten på. NICE anbefaler en trinnvis behandlingsmodell for GAD. Ved lettere plager kan informasjon, aktiv oppfølging, veiledet selvhjelp og psykoedukative grupper være aktuelt. Ved mer funksjonstap eller manglende bedring anbefales høyintensiv psykologisk behandling som kognitiv atferdsterapi eller anvendt avspenning, eventuelt medikamentell behandling etter vurdering.

NHI beskriver at behandling av generalisert angst kan bestå av samtaleterapi, psykoedukasjon, medisiner eller kombinasjoner, og at behandling ofte krever tid og innsats. NHI fremhever også at formålet er å redusere angst og bedre livskvalitet, ikke å fjerne all normal angst.

Kognitiv terapi ved GAD

Kognitiv terapi ved GAD handler ikke bare om å «tenke positivt». Det handler mer om å undersøke hvordan bekymringen fungerer.

En psykolog kan hjelpe deg å se forskjell på reelle problemer og hypotetiske problemer. Et reelt problem er noe du kan gjøre noe med nå. Et hypotetisk problem er ofte et «hva om»-scenario som kan fortsette i det uendelige.

Eksempel:

Reelt problem: «Jeg har ikke betalt regningen.» Mulig handling: Betal regningen eller lag betalingsavtale.

Hypotetisk problem: «Hva om økonomien min kollapser om tre år, og alt går galt?» Mulig respons: Legg merke til at dette er bekymring, ikke problemløsning. Utsett bekymringen, vend tilbake til nåtid, eller gjør én konkret handling som faktisk er relevant.

I kognitiv behandling kan man jobbe med:

å kartlegge bekymringsmønstre

å skille mellom problemløsning og bekymring

å redusere sjekking og forsikringssøk

å trene på å tåle usikkerhet

å øve på mer realistiske vurderinger

å redusere unngåelse

å bygge hverdagsstruktur, søvn og aktivitet

å forebygge tilbakefall

Mange oppdager at de ikke først og fremst trenger bedre svar på alle bekymringene. De trenger en ny måte å møte bekymringer på.

Metakognitiv terapi ved GAD

Metakognitiv terapi er særlig relevant ved generalisert angst fordi behandlingen retter seg mot hvordan man forholder seg til bekymring. I stedet for å diskutere innholdet i hver enkelt tanke, spør man: Hva gjør du når bekymringen dukker opp? Hvor lenge følger du den? Hva tror du bekymring gjør for deg? Hva tror du skjer hvis du ikke bekymrer deg?

Mange med GAD har både positive og negative antakelser om bekymring.

Positive antakelser kan være: «Bekymring hjelper meg å være forberedt.»Negative antakelser kan være: «Bekymringen er ukontrollerbar» eller «den kan skade meg.»

Metakognitiv behandling handler ofte om å redusere tiden brukt på bekymring, øve på å la tanker være i fred, trene oppmerksomhetsfleksibilitet og erfare at tanker kan dukke opp uten at man må følge dem.

En studie i PLOS ONE beskriver at flere psykologiske tilnærminger, inkludert kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og behandling rettet mot intoleranse for usikkerhet, har støtte fra randomiserte studier ved GAD. Studien fant også betydelig reduksjon i bekymring, metakognitive antakelser, usikkerhetsintoleranse, depresjon og generell psykisk belastning i ordinær poliklinisk behandling.

Kort sagt: Ved GAD er det ofte ikke innholdet i bekymringene som er hovedproblemet. Det er forholdet til bekymringene.

Trening på usikkerhet

Et av de mest nyttige temaene i behandling av GAD er usikkerhet. Mange med generalisert angst prøver å skape trygghet gjennom mer tenking. Men livet lar seg ikke kontrollere helt. Kroppen og hjernen må derfor lære at usikkerhet kan tåles.

Usikkerhetstrening kan være små øvelser der du lar være å søke full kontroll.

For eksempel:

sende en melding uten å lese den fem ganger først

la være å google et symptom samme kveld

ikke spørre partneren om bekreftelse en ekstra gang

ta en liten beslutning uten å analysere alle muligheter

komme litt mindre forberedt til en ufarlig situasjon

vente med å sjekke e-post eller bankkonto

la en bekymring være uavklart i 30 minutter

Dette er ikke likegyldighet. Det er trening i å tåle at livet ikke alltid gir full sikkerhet på forhånd.

Målet er ikke å bli uforsiktig. Målet er å bli mindre styrt av behovet for absolutt kontroll.

Bekymringsutsettelse: en konkret øvelse

Bekymringsutsettelse er en enkel øvelse mange har nytte av. Den passer ikke for alle, men kan være et godt sted å starte. Velg et fast tidspunkt på dagen, for eksempel klokken 17.00 til 17.20. Dette er bekymringstiden din. Når bekymringer dukker opp ellers på dagen, skriver du dem kort ned og sier til deg selv: «Dette tar jeg i bekymringstiden.» Når bekymringstiden kommer, kan du se på listen. Ofte vil noen bekymringer allerede kjennes mindre viktige. For de som fortsatt er relevante, spør du:

Er dette et problem jeg kan gjøre noe med?

Hva er i så fall neste konkrete handling?

Hvis jeg ikke kan gjøre noe med det nå, hva trener jeg på å akseptere?

Poenget er ikke å forby bekymring. Poenget er å slutte å la bekymring avbryte hele dagen.

Norsk forening for kognitiv atferdsterapi peker på at forsøk på å undertrykke bekymring kan ha en «boomerang»-effekt, der tankene kommer tilbake med fornyet kraft. Derfor er målet vanligvis ikke å presse tankene bort, men å endre måten man responderer på dem.

Hva du kan gjøre selv

Selvhjelp kan være nyttig ved mildere plager og som støtte ved behandling. Ved sterk angst, langvarig funksjonstap, depresjon, rusproblemer eller selvmordstanker bør man søke profesjonell hjelp.

Et godt første steg er å kartlegge bekymringen. Ikke prøv å løse alt med en gang. Bare legg merke til mønsteret: Når starter bekymringen? Hva handler den om? Hva gjør du for å få kontroll? Får du faktisk ro, eller kommer det bare nye bekymringer?

Et annet steg er å redusere forsikringssøk. Hvis du ofte spør andre om bekreftelse, sjekker symptomer, leser på nett eller går gjennom samtaler på nytt, kan du øve på å utsette dette litt. Ikke kutt alt brått. Start med små intervaller.

Et tredje steg er å styrke kroppen. Søvn, fysisk aktivitet, regelmessige måltider og mindre koffein kan ikke alene løse GAD, men de kan gjøre nervesystemet mindre sårbart. Helsenorge anbefaler blant annet fysisk aktivitet, avspenning, gode søvnvaner og forsiktighet med alkohol og koffein ved GAD.

Et fjerde steg er å øve på oppmerksomhet. Mange med GAD lever mye i fremtidige scenarioer. Det kan være nyttig å trene på å vende tilbake til det du faktisk gjør: samtalen du er i, maten du lager, kroppen som sitter på stolen, lydene i rommet, veien du går på.

Det høres enkelt ut. Det er ikke alltid enkelt. Men det kan trenes.

Hva hjelper lite?

Noen strategier gir kortvarig lettelse, men holder ofte GAD ved like.

Det gjelder for eksempel:

å google bekymringer igjen og igjen

å søke forsikring fra andre mange ganger

å prøve å tenke ferdig alle mulige scenarioer

å unngå alt som kan gi uro

å vente med livet til du føler deg helt trygg

å diskutere med hver eneste bekymring

å undertrykke tanker med makt

å bruke alkohol for å roe nervesystemet

Mange av disse strategiene er forståelige. De er forsøk på å få fred. Problemet er at hjernen lærer: «Jeg overlevde fordi jeg sjekket, unngikk eller bekymret meg nok.» Da blir strategiene vanskeligere å slippe.

Behandling handler ofte om å erfare det motsatte: «Jeg kan la være å sjekke, og likevel håndtere ubehaget.»

Når bør du søke hjelp?

Du bør vurdere å kontakte fastlegen hvis bekymringene er sterke, vanskelige å kontrollere, har vart lenge og påvirker søvn, energi, jobb, studier, relasjoner eller livskvalitet. Helsenorge anbefaler å vurdere fastlegekontakt hvis angsten er så sterk at den påvirker hverdagen og har vart over seks måneder. Fastlegen kan vurdere symptomer, fysisk helse, søvn, medisiner, rus, belastninger og eventuell henvisning videre. Psykolog kan hjelpe med kartlegging og behandling av bekymringsmønstre, unngåelse, overkontroll, kroppslig uro og tilbakefallsforebygging. Hvis du har selvmordstanker, selvskading, alvorlig depresjon, rusproblemer eller kjenner at du ikke er trygg, bør du søke hjelp raskere. Ved akutt fare for selvmord skal man ringe 113 umiddelbart.  Hvis det haster og fastlegen ikke kan nås, kan legevakt kontaktes på 116 117.

For unge kan helsesykepleier, skolehelsetjeneste eller helsestasjon for ungdom være gode innganger til hjelp. Helsenorge anbefaler unge å snakke med helsesykepleier på skolen eller ta kontakt med helsestasjon for ungdom.

Medisiner ved generalisert angst

Noen kan ha nytte av medisiner, særlig hvis angsten er sterk, langvarig eller kommer sammen med depresjon. Dette bør vurderes sammen med lege. Helsenorge skriver at noen antidepressiva kan brukes ved angstlidelse, at det tar tid før medisinene virker, og at man bør snakke med lege hvis man ønsker å slutte.

NICE anbefaler at valg mellom høyintensiv psykologisk behandling og medikamentell behandling bør baseres på pasientens preferanser når GAD gir markert funksjonstap eller ikke har bedret seg etter lavintensive tiltak. NICE anbefaler også at benzodiazepiner ikke brukes ved GAD, unntatt som kortvarig tiltak i kriser.

Medisiner kan være nyttige for noen, men de bør ikke bli eneste strategi dersom bekymringsmønsteret, unngåelsen og trygghetssøkingen fortsatt står urørt.

Hvordan pårørende kan støtte

Hvis du er partner, venn eller familiemedlem til noen med GAD, kan det være vanskelig å vite hva som hjelper. Mange blir dratt inn i bekymringen. Man svarer, beroliger, forklarer, sjekker og forsikrer. Det er godt ment, men kan noen ganger gjøre mønsteret sterkere.

Det kan være bedre å støtte personen i å tåle usikkerhet, ikke bare fjerne usikkerheten.

Du kan si:

«Jeg skjønner at dette kjennes urolig. Jeg tror likevel ikke vi skal sjekke det en gang til nå.»

«Jeg kan sitte med deg mens uroen går litt opp og ned.»

«Dette høres ut som bekymringen din snakker. Hva har du øvd på å gjøre når den kommer?»

«Jeg vil gjerne støtte deg, men jeg tror ikke flere forsikringer hjelper deg på lang sikt.»

Pårørende bør også ta vare på seg selv. Det kan være slitsomt å leve tett på langvarig bekymring. Det er lov å sette grenser for hvor mye man kan diskutere de samme bekymringene, samtidig som man er varm og støttende.

Ofte stilte spørsmål om GAD

Er GAD det samme som å være stresset?

Nei. Stress kan komme av konkrete belastninger og roe seg når belastningen avtar. GAD er mer preget av langvarig, overdreven og vanskelig kontrollerbar bekymring på tvers av mange temaer.

Kan man ha GAD og fungere godt utad?

Ja. Mange med GAD er pliktoppfyllende, ansvarlige og velfungerende. Nettopp derfor kan plagene være vanskelige for andre å se. Innsiden kan likevel være preget av uro, søvnvansker og utmattelse.

Er bekymring farlig?

Bekymring er ikke farlig i seg selv, men langvarig bekymring kan være svært slitsomt og påvirke søvn, kropp, konsentrasjon og livskvalitet. Målet er ikke å fjerne alle tanker, men å redusere hvor mye makt de får.

Hva er best behandling for GAD?

Mange har nytte av kognitiv atferdsterapi, metakognitive strategier, behandling rettet mot usikkerhet, anvendt avspenning eller veiledet selvhjelp. Ved mer alvorlige plager kan medisiner vurderes sammen med lege. Helsenorge og NICE peker begge på samtalebehandling og trinnvis behandling som sentrale alternativer.

Hjelper det å unngå ting som gir bekymring?

Det kan gi kortvarig ro, men kan gjøre angsten sterkere over tid. Hvis du alltid unngår usikkerhet, får hjernen aldri erfare at usikkerhet kan tåles.

Kan GAD gå over?

Ja, mange blir betydelig bedre med riktig behandling og øving. Helsenorge skriver at de fleste blir mye bedre eller helt bra med riktig behandling.

Generalisert angstlidelse handler om mer enn vanlig bekymring. Det er et mønster der bekymring, uro og behov for kontroll tar så mye plass at det går ut over hverdagen. Bekymringen kan kjennes som ansvarlighet, men blir ofte en indre aktivitet som tapper energi uten å gi reell trygghet.

God behandling handler om å forstå bekymringssystemet, skille mellom problemløsning og hypotetisk bekymring, redusere forsikringssøk og unngåelse, trene på usikkerhet og bygge en mer fleksibel måte å møte tanker på. Mange får god hjelp av kognitiv eller metakognitiv behandling, veiledet selvhjelp, avspenning, søvntiltak, fysisk aktivitet og ved behov medisinsk vurdering.

GAD er ikke et tegn på svakhet. Det er et mønster som kan læres om, øves med og behandles.

Serona Helse tilbyr psykologisk behandling ved generalisert angst. Ta gjerne kontakt. Vi hjelper deg gjerne til å jobbe med å redusere angsten