Metakognitiv terapi tar utgangspunkt i et annet spørsmål enn mange forventer: Hva om problemet ikke først og fremst er hva du tenker, men hvordan du forholder deg til tankene dine?

Autismespekterforstyrrelse (autisme eller ASD) er en nevro­utviklings­tilstand som påvirker sosial kommunikasjon, fleksibilitet i tanke og atferd, samt hvordan hjernen bearbeider informasjon og sanseinntrykk.

Mange voksne stiller seg i dag spørsmålet om de kan være på autismespekteret. For noen kommer tanken etter mange år med opplevelse av å være annerledes, bruke mye energi på tilpasning, eller streve med stress, utmattelse eller sosiale misforståelser.

IQ-testing forbindes ofte med ett enkelt tall. I praksis er moderne evnetesting langt mer nyansert enn som så. For voksne kan tester som WAIS-IV og Ravens matriser brukes til svært ulike formål: fra kartlegging av kognitiv profil og styrker, til dokumentasjon i forbindelse med studier, arbeid eller medlemskap i organisasjoner som Mensa.

Mange voksne begynner først i voksen alder å undre seg over om de kan være på autismespekteret. Ofte kommer spørsmålene etter lang tid med opplevelse av å være annerledes, bruke mye energi på tilpasning, eller ha strevd med stress, utmattelse, angst eller gjentatte misforståelser i arbeid og relasjoner.

Mange voksne som får en ADHD-diagnose beskriver en dobbel reaksjon. Først lettelse. Deretter en stille skuffelse. For selv om forklaringen er på plass, er ikke nødvendigvis hverdagen det.

Mange voksne lever lenge med uoppdagede lese og skrivevansker. For noen har det vært et vedvarende strev gjennom skolegang, studier og arbeidsliv. For andre har vansker blitt kompensert så godt at de først blir tydelige når kravene øker, for eksempel ved videre utdanning, jobbskifte eller mer skriftlig arbeid.

Kognitiv atferdsterapi, ofte forkortet KAT, er en av de mest brukte terapiformene innen psykisk helse. Den bygger på en enkel, men kraftfull idé: hvordan vi tenker, føler og handler henger sammen, og endring i ett område kan skape endring i de andre.

Kroniske smerter oppleves som svært fysiske. De sitter i muskler, ledd, nerver og bindevev. Likevel viser moderne smerteforskning at mange langvarige smerter styres av hjernen, ikke av en skade i kroppen. Dette betyr ikke at smerten er innbilt. Det betyr at smerten er reell, men produsert og opprettholdt av nervesystemets tolkning. I dette landskapet har Pain Reprocessing Therapy (PRT) fått stor internasjonal oppmerksomhet. Illustrasjon: PRP pasient PRT handler ikke om å igno

Denne artikkelen er ment for psykologer og annet helsepersonell som arbeider med psykisk helse, behandling og utredning.