Informasjon til deg som skal utredes for autisme (autismespekterforstyrrelse)

Hva er autisme?

Serona Logo

Autismespekterforstyrrelse (autisme eller ASD) er en nevro­utviklings­tilstand som påvirker sosial kommunikasjon, fleksibilitet i tanke og atferd, samt hvordan hjernen bearbeider informasjon og sanseinntrykk. Mange forbinder autisme med tydelige sosiale vansker, men i praksis kan uttrykket variere betydelig fra person til person.

Noen opplever utfordringer med sosial forståelse og kommunikasjon, mens andre først og fremst har behov for

struktur, forutsigbarhet eller opplever sterk sensorisk sensitivitet for lyd, lys eller andre sanseinntrykk. Mange voksne beskriver også at de må analysere sosiale situasjoner aktivt, i stedet for å forstå dem intuitivt.

Autisme omtales som et spekter fordi variasjonen i funksjon og uttrykk er stor. Noen personer har betydelig funksjonsnedsettelse i flere livsområder, mens andre fungerer godt i mange situasjoner, men bruker betydelig mental energi på tilpasning og kompensasjon.

Mange som søker utredning opplever at de alltid har følt seg litt annerledes sosialt, eller at hverdagen krever mer mental struktur enn for andre. Samtidig kan lignende trekk også sees ved andre tilstander, som ADHD, sosial angst, depresjon, traumeerfaringer eller langvarig stress. En utredning har derfor som mål å vurdere om kriteriene for autismespekterforstyrrelse er oppfylt, og om vanskene best forklares av autisme eller andre forhold. Det finnes ingen enkelt test som kan avgjøre diagnosen. Diagnosen stilles på bakgrunn av en helhetlig klinisk vurdering basert på utviklingshistorie, observasjon, tester og funksjon i ulike livsområder. Første steg i en utredning vil som regel være å ta kontakt med fastlegen som tilbyr innledende undersøkelser.

Hvilke diagnoser inngår i autismespekteret (ICD-10)

I ICD-10 klassifiseres autismetilstander under diagnosegruppen F84 – gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

Denne gruppen omfatter blant annet:

F84.0 Barneautisme

F84.1 Atypisk autisme

F84.3 Annen desintegrativ forstyrrelse i barndommen

F84.5 Aspergers syndrom

F84.8 Andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Rett syndrom (F84.2) ligger også i dette kapitlet i ICD-10, men regnes i nyere klassifikasjoner ikke som del av autismespekteret.

I nyere diagnostiske systemer, som DSM-5 og ICD-11, brukes en samlet diagnose: autismespekterforstyrrelse. Likevel brukes ICD-10 fortsatt i deler av helsevesenet i Norge, og mange rapporter kodes derfor fortsatt etter dette systemet.

Første steg:

Utredningen starter vanligvis med en innledende samtale. Formålet er å vurdere om det foreligger tegn som tilsier at en autismespekterutredning er hensiktsmessig.

I denne samtalen gjennomgås blant annet:

• utviklingshistorie

• sosial fungering gjennom livet

• skole, arbeid og daglig fungering

• psykisk helse

• livssituasjon i dag

Det kan også brukes screeningskjemaer som støtte i vurderingen. Disse gir ikke en diagnose alene, men kan bidra til et statistisk vurderingsgrunnlag som supplement til klinisk vurdering.

Dersom indikasjonene fremstår svake, eller symptomene tydelig kan forklares av andre forhold, kan prosessen avsluttes etter denne samtalen. Du får da en faglig vurdering og anbefaling for videre oppfølging.

Hvordan foregår en full autismeutredning?

En autismespekterutredning består av flere ulike vurderingsmetoder. Nasjonale og regionale faglige anbefalinger legger vekt på at diagnosen skal baseres på flere informasjonskilder, inkludert utviklingshistorie, observasjon, tester og klinisk vurdering.

Utredningen består vanligvis av følgende deler.

1. Kliniske samtaler

Det gjennomføres én eller flere samtaler om:

• oppvekst og utviklingshistorie

• sosial fungering gjennom livet

• skolegang og arbeid

• psykisk helse

• nåværende livssituasjon

  
  

I samtalene vurderes blant annet:

• sosial kommunikasjon

• sosial intuitiv forståelse

• behov for rutiner og struktur

• fleksibilitet i tanke og atferd

• spesialinteresser

• sensorisk sensitivitet

Det vurderes også i hvilken grad personen har utviklet strategier for å kompensere for vansker, for eksempel sosial maskering eller analytisk sosial læring.

2. Strukturert utviklingsanamnese

Autisme er en utviklingsforstyrrelse, og det er derfor viktig å kartlegge hvordan trekkene har vært til stede gjennom livet.

Dette gjøres gjennom:

• samtale med pasienten

• samtale med foreldre eller andre informanter

• gjennomgang av utviklingshistorie og skoleopplysninger

Et sentralt verktøy i denne delen av utredningen er ADI-R (Autism Diagnostic Interview – Revised), et strukturert intervju med foreldre eller andre informanter som kartlegger utviklingshistorie og autistiske trekk.

3. Observasjonsbasert diagnostisk vurdering

Et av de mest brukte diagnostiske verktøyene i autismeutredning er ADOS-2 (Autism Diagnostic Observation Schedule).

Dette er en strukturert observasjonsmetode hvor psykologen vurderer sosial kommunikasjon, samspill og fleksibilitet i atferd gjennom ulike oppgaver og samtalesituasjoner.

ADOS og ADI-R regnes internasjonalt som sentrale diagnostiske instrumenter i autismeutredning.

4. Kognitiv vurdering

En autismeutredning inkluderer ofte kartlegging av kognitiv fungering.

Dette gjøres ofte med tester som:

WAIS-IV – vurderer kognitiv profil hos voksne

CFT 20-R eller Ravens Progressive Matrices – måler ikke-verbal problemløsning

En kognitiv vurdering kan gi viktig informasjon om styrker og utfordringer i informasjonsbearbeiding, arbeidsminne og problemløsning.

5. Kartlegging av autistiske trekk

Flere spørreskjemaer kan brukes som støtte i vurderingen av autistiske trekk.

Vanlige verktøy er blant annet:

AQ (Autism Spectrum Quotient)

RAADS-R (Ritvo Autism Asperger Diagnostic Scale)

SRS-2 (Social Responsiveness Scale)

CAT-Q (Camouflaging Autistic Traits Questionnaire) – kartlegger sosial maskering

Slike skjemaer gir ikke en diagnose alene, men kan bidra til å belyse hvordan personen selv opplever sosial fungering og tilpasning.

6. Kartlegging av adaptiv fungering

Autisme diagnostiseres ikke bare ut fra trekk, men også ut fra hvordan disse påvirker funksjon i hverdagen.

Derfor kan det også brukes verktøy som:

Vineland Adaptive Behavior Scales – vurderer daglig fungering, sosial kompetanse og selvstendighet.

Dette kan gi viktig informasjon om hvordan personen fungerer i praksis i ulike livsområder.

7. Vurdering av andre psykiske tilstander

Mange personer som søker autismeutredning har også andre psykiske vansker.

Derfor gjennomføres ofte kartlegging av:

• ADHD

• angstlidelser

• depresjon

• traumerelaterte tilstander

• personlighetsproblematikk

Dette gjøres gjennom kliniske samtaler og strukturerte intervjuer som SCID-5.

Informantopplysninger

For å kunne stille en autismediagnose må det dokumenteres at trekkene har vært til stede siden barndommen.

Derfor innhentes det ofte informasjon fra foreldre eller andre som kjente deg godt i oppveksten. Opplysningene kan innhentes gjennom skjema eller intervju.

Dette gjøres alltid etter samtykke.

Tidligere dokumentasjon

Hvis du tidligere har vært utredet eller fulgt opp i psykisk helsevern, hos PPT, ved nevrologiske undersøkelser eller gjennomført nevropsykologisk testing, er det viktig at relevante rapporter tas med til timen eller sendes inn i forkant.

Slike dokumenter kan gi viktig informasjon om utviklingshistorie og tidligere vurderinger.

Etter utredningen

Når utredningen er ferdig får du en muntlig gjennomgang av resultatene.

Du får informasjon om:

• testresultater

• kliniske vurderinger

• diagnostisk konklusjon

• anbefalinger for videre tiltak

Dette kan for eksempel være:

• psykoedukasjon om autisme

• strategier for struktur og energiregulering

• tilrettelegging i arbeid eller studier

• psykologisk oppfølging ved behov

Serona Helse tilbyr psykologisk oppfølging og psykoedukative tiltak for personer med autisme.

Viktig å huske

Autismediagnosen stilles kun dersom kriteriene i DSM-5 er tydelig oppfylt (diagnosen kodes etter ICD-10 eller ICD-11).

Mange personer kan kjenne seg igjen i enkelte trekk ved autisme uten å oppfylle kriteriene for diagnosen.

Utredningen skal være grundig, etisk og individuelt tilpasset.

Kontakt

Har du praktiske spørsmål om utredning kan du ta kontakt på: kontakt@serona.no Vi tilbyr innledende utredning av autismespekteret og kan henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov.