Hvorfor dere har den samme krangelen om og om igjen

Noen par kjenner det nesten med en gang.

Samtalen har knapt begynt før begge vet hvordan dette kommer til å ende.

Én tar opp noe som føles viktig. Den andre reagerer med irritasjon, taushet eller forsvar. Så kommer den gamle følelsen tilbake: nå skjer det igjen.

Hvorfor dere har den samme krangelen om og om igjen

Det er noe av det mest tappende i et forhold. Ikke bare at man krangler, men at man krangler på en måte som føles kjent på en trist måte.

Mange tror dette betyr at de er grunnleggende feil for hverandre. Oftere betyr det at de har havnet i et negativt samspill som går raskere enn refleksjonen. Både Emosjonsfokusert parterapi og Gottman-arbeidet beskriver hvordan par kan bli fastlåst i gjentatte mønstre, og at målet ikke nødvendigvis er å fjerne all uenighet, men å forstå samspillet og komme ut av det fastlåste.

Det er her mange går feil. De prøver å løse innholdet i konflikten uten å forstå formen den tar.

Dere krangler kanskje om husarbeid, men under ligger følelsen av ubalanse. Dere krangler kanskje om tid sammen, men under ligger frykt for avstand. Dere krangler kanskje om sex, men under ligger skam, savn eller følelsen av å være avvist.

Når dette ikke blir tydelig, begynner paret å kjempe med overflaten mens dynamikken under fortsetter å styre.

Den første ferdigheten som hjelper, er å se sekvensen mens den skjer. Ikke bare etterpå når begge er slitne og sinte, men i øyeblikket. Når skjedde skiftet? Hva var det som gjorde at dette gikk fra en samtale til en kamp? Hva gjorde jeg da? Hva gjorde du da?

Det høres enkelt ut, men det er krevende. Når vi er aktivert, ser vi mest vår egen smerte og partnerens mest synlige reaksjon. Likevel er det akkurat denne ferdigheten som ofte åpner noe nytt. For når begge kan si «nå er vi i den vanlige sirkelen vår igjen», skjer det noe med skyldplasseringen. Problemet blir mer konkret og mindre personlig.

Den andre ferdigheten er å snakke mer fra undersiden enn oversiden. På oversiden finner vi kritikk, irritasjon, forsvar og korte, harde formuleringer. På undersiden finner vi ofte savn, utrygghet, skuffelse og frykt. Når par klarer å flytte litt mer av samtalen ned dit, endres kvaliteten i kontakten.

Forskjellen mellom «du bryr deg bare om jobben» og «jeg blir redd for at vi glir bort fra hverandre» er ikke bare språklig. Det er en helt annen invitasjon.

Den tredje ferdigheten er å lytte for å forstå, ikke bare for å korrigere. Gottman-miljøet beskriver dette tydelig: mange konfliktfylte samtaler bedres når partene forsøker å forstå perspektivet bak reaksjonen, ikke bare forsvare sitt eget. Å bruke bevisst språk og lytte for forståelse er en annen type handling enn å lytte for å finne motargumentet.

Det kan være så enkelt som å si: «Så det du egentlig prøver å si, er at du kjente deg ganske alene da dette skjedde?» Eller: «Jeg er ikke enig i alt, men jeg forstår at dette traff deg hardere enn jeg skjønte.»

Mange undervurderer hvor mye konflikt som dempes når en person faktisk føler seg forstått, selv før løsningen er på plass.

En fjerde ferdighet er å skille mellom kontakt og løsning. Noen konflikter trenger en praktisk avtale. Andre trenger først at tryggheten kommer litt tilbake. Mange par prøver å forhandle før de har kontakt. Da føles selv gode forslag flate eller provoserende, fordi kroppen fortsatt opplever at relasjonen er usikker.

Noen ganger er det viktigste første steget derfor ikke å bli enige, men å komme nær nok hverandres opplevelse til at resten av samtalen blir mulig.

Hvis dere kjenner at dere går i den samme sirkelen igjen og igjen, kan Par i krise være et godt sted å starte. Programmet er laget nettopp for par som trenger hjelp til å forstå hvorfor konfliktene gjentar seg, hva som ligger bak reaksjonene deres og hvordan de kan begynne å møte hverandre på en ny måte.

Ser mer om vårt ferdighetskurs for par som sliter her: https://www.serona.no/challenge-page/parikrise?programId=e007168a-a31b-439d-a876-858d27f1e569