Stress – Selvtest for voksne (Perceived Stress Scale, PSS-10)

Mange opplever perioder med høyt stress, tidspress og opplevelse av manglende kontroll. Stress handler ikke bare om hvor mye som skjer, men om hvordan belastningene oppleves og håndteres. Denne selvtesten er laget for å gi deg en enkel oversikt over hvor stresset du har følt deg den siste tiden. Testen er en screening, ikke en diagnose, og kan hjelpe deg å vurdere om stressnivået ditt kan være en belastning for helse og fungering.

Stress selvtest

Før du starter: Svar ut fra hvordan du har hatt det den siste måneden. Tenk på helheten, ikke enkeltdager.

Stress skjema / selvtest (PSS-10)

Slik svarer du (med poeng)

Velg det alternativet som passer best for hvert spørsmål, og noter poengene:

Aldri = 0 Nesten aldri = 1 Av og til = 2 Ganske ofte = 3 Svært ofte = 4

Noen spørsmål skåres omvendt.

• Spørsmål som skåres direkte: 1, 2, 3, 6, 9, 10

• Spørsmål som skåres omvendt: 4, 5, 7, 8 (0 → 4, 1 → 3, 2 → 2, 3 → 1, 4 → 0)

Spørsmål (PSS-10)

I løpet av den siste måneden, hvor ofte har du:

1. Følt deg opprørt på grunn av noe uventet som har skjedd?

2. Følt at du ikke hadde kontroll over viktige ting i livet ditt?

3. Følt deg nervøs eller stresset?

4. Følt deg trygg på din evne til å håndtere personlige problemer?

5. Følt at ting gikk din vei?

6. Følt at du ikke klarte å håndtere alle tingene du måtte gjøre?

7. Følt at du hadde kontroll over irritasjoner i livet ditt?

8. Følt at du hadde full kontroll over situasjonen?

9. Følt deg sint på grunn av ting som lå utenfor din kontroll?

10. Følt at vanskeligheter hopet seg opp så mye at du ikke klarte å håndtere dem?

Slik skårer du: Du legger sammen alle poengene. Totalskår kan variere fra 0 til 40.

Hvordan tolke skåren

0–13: Lavt opplevd stress

14–26: Moderat stress

27–40: Høyt stress

Høyere skår betyr at du oftere opplever stress, press og manglende kontroll i hverdagen.

Viktig å ta med: varighet og belastning

Stressnivå må vurderes i sammenheng med tid og livssituasjon.

Spør deg selv:

Har stresset vart over flere uker eller måneder?

Påvirker det søvn, konsentrasjon, humør eller energi?

Er stresset knyttet til arbeid, omsorg, relasjoner eller livshendelser?

Får du tilstrekkelig restitusjon mellom belastninger?

Dette er sentralt i en faglig vurdering.

Hva gjør du videre?

Lav skår: Stressnivået er trolig håndterbart, men kan være nyttig å følge med på ved økt belastning.

Moderat skår: Det kan være hensiktsmessig å se på belastninger, grenser og restitusjon, eventuelt i samtale med helsepersonell.

Høy skår: Det anbefales en faglig vurdering for å kartlegge stressbelastning og forebygge videre helseplager.

Viktig ved høy belastning

Dersom du opplever at stresset blir overveldende, eller merker tydelig forverring av fungering, er det viktig å søke hjelp. Ta kontakt med fastlege, legevakt eller annen helsetjeneste dersom situasjonen oppleves utrygg. Hvis du trenger å snakke med noen umiddelbart, finnes døgnåpne hjelpetelefoner og chattetjenester bemannet av fagpersoner og frivillige med taushetsplikt.

Stressvurdering hos Serona

Serona tilbyr kartlegging og behandling av stressrelaterte plager hos voksne, både alene og i sammenheng med søvnvansker, angst, depresjon eller utbrenthet.

Les mer her for våre tjenester relatert til stress og utbrenthet: https://www.serona.no/utbrenthet

Kognitiv og metakognitiv terapi handler ikke bare om hva du tenker, men om hvordan du forholder deg til tankene dine.

Kilder

Cohen, S., Kamarck, T., & Mermelstein, R. (1983). A global measure of perceived stress. Journal of Health and Social Behavior, 24(4), 385–396.