Hvordan få mest mulig ut av en psykologtime og hva skjer egentlig i timen?

Mange som vurderer å gå til psykolog sitter med to ganske like spørsmål:

Hva skjer egentlig i en psykologtime? Og hvordan kan jeg få mest mulig ut av den?

For mange er det nettopp usikkerheten som gjør at de utsetter. De ser for seg at det blir litt tilfeldig. At man bare snakker løst. Eller at man må vite nøyaktig hva man skal si før man kommer.

Slik er det sjelden i praksis.

En god psykologtime er som regel mer strukturert enn folk tror, og samtidig mer fleksibel enn de forventer. Den handler ikke bare om å få luftet ting. Den handler om å forstå hva som faktisk skjer – og hva som kan gjøres annerledes.

Psykolog time online/videosamtale

Hva skjer egentlig i en psykologtime?

De fleste blir litt overrasket over hvor konkret det faktisk er.

Første del av timen handler ofte om å avklare hva som er viktigst akkurat nå. Ikke alt som er vanskelig i livet ditt, men det som oppleves mest relevant å ta tak i. Mange starter med noe ganske diffust, som stress, tankekjør eller en følelse av å være fastlåst. Etter noen minutter blir dette ofte mer presist.

En psykolog vil gjerne stille spørsmål som hjelper deg å se mønsteret tydeligere. Hva skjer før det blir vanskelig? Hva tenker du da? Hva gjør du? Hva unngår du? Hva prøver du å kontrollere?

Dette er ikke tilfeldige spørsmål. Det er en måte å kartlegge hvordan problemet faktisk opprettholdes.

Det som ofte skjer i løpet av en time, er at noe som føltes stort og uoversiktlig blir mer konkret. Ikke nødvendigvis enklere, men tydeligere. Og når noe blir tydelig, blir det også mer mulig å påvirke.

Mange timer går også ganske raskt over i det man kan kalle aktivt arbeid. Det kan være å utforske en tanke litt mer presist, teste en alternativ måte å forstå en situasjon på, eller se på hva du konkret kan gjøre annerledes neste gang du står i noe lignende. En god psykologtime gir derfor ikke bare innsikt. Den gir retning.

https://video.wixstatic.com/video/3e24c8_866fe669bbaa48afa6871b5e59e1583f/1080p/mp4/file.mp4

Psykolog Steimler ved Serona Helse snakker om hvordan få mest mulig av en fokusert time med psykolog i Kognitiv Atferdsterapi mot angst og stress. Video (1 min)

Hvorfor noen får mer ut av timene enn andre

Det er lett å tenke at effekten av terapi først og fremst handler om psykologen. Det gjør den til en viss grad. Men i praksis handler det også mye om hvordan timene brukes.

En av de vanligste grunnene til at folk får mindre ut av terapi enn de kunne, er at de holder samtalen på et litt for generelt nivå. Man snakker om hvordan ting har vært, men går ikke helt inn i hvordan det faktisk oppleves i øyeblikket.

Forskjellen kan være liten, men viktig.

Det ene er å si:

“Jeg har vært stresset i det siste.”

Det andre er å si:

“Når jeg setter meg ned for å jobbe, begynner jeg å tenke at jeg ikke får det til, og da ender jeg med å utsette.”

Den andre varianten gir noe konkret å jobbe med.

Det betyr ikke at du må være presis når du kommer. Det er en del av jobben i timen. Men jo mer man klarer å være litt konkret, litt ærlig og litt i kontakt med det som faktisk skjer, desto mer treffsikker blir samtalen

Du trenger ikke “vite hva du skal si”

En annen vanlig misforståelse er at man må komme forberedt. At man må ha en klar historie. Et tydelig problem. Riktige ord. De fleste har ikke det. Mange starter med noe ganske utydelig. “Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.” Det er helt normalt. En god psykolog vil hjelpe deg å finne inngangen.

Samtidig er det én ting som ofte gjør en forskjell: Å være villig til å være litt mer ærlig enn du er i vanlige samtaler. Ikke nødvendigvis dramatisk ærlig. Men litt mindre filtrert. Litt mindre opptatt av å forklare deg på en pen måte. Det er ofte der de mest nyttige samtalene begynner.

Hva betyr det å “jobbe” i terapi?

Noen tenker at terapi først og fremst er å få støtte. Og det er en viktig del av det.

Men de fleste evidensbaserte terapiformer handler også om noe mer aktivt. Om å undersøke, teste og gradvis endre mønstre. Det betyr at det som skjer mellom timene ofte er like viktig som det som skjer i selve timen. Hvis du snakker om en strategi, men ikke prøver den ut i praksis, skjer det ofte lite endring. Hvis du derimot tester små justeringer i hverdagen, får du ny erfaring. Og det er erfaringer som flytter noe, ikke bare forståelse. Derfor vil mange psykologer være opptatt av hva du faktisk gjør mellom timene. Ikke som en slags “lekse”, men som en del av selve behandlingen.

Små justeringer som gir mer effekt

Du trenger ikke gjøre store endringer for å få mer ut av en psykologtime. Ofte er det små ting som gjør forskjellen. Å bruke noen minutter før timen på å tenke gjennom hva som er viktigst akkurat nå, kan gjøre samtalen mer fokusert. Ikke fordi du må ha en perfekt agenda, men fordi det gir en retning. Å si fra hvis noe ikke treffer, er også viktigere enn mange tror. Hvis du sitter og tenker at dette ikke helt gir mening, eller at dere er på feil spor, er det nyttig informasjon. Psykologisk arbeid fungerer best når det er et samarbeid. En annen ting som ofte hjelper, er å legge merke til hva du faktisk sitter igjen med etter timen. Ikke bare om det føltes bra, men om du forstår noe litt bedre, eller ser et konkret steg du kan teste.

Må det føles bra for å være nyttig?

Ikke nødvendigvis. Noen av de mest nyttige timene er ikke de mest behagelige.

Det kan være litt ubehagelig å se egne mønstre tydelig. Eller å innse at noe man har gjort lenge kanskje ikke fungerer så godt som man trodde. Det betyr ikke at noe er galt med prosessen. Samtidig skal det ikke føles tilfeldig eller utrygt. En god psykologtime kjennetegnes ofte av en kombinasjon av trygghet og presisjon. Du føler deg forstått, men også utfordret på en måte som gir mening.

Et realistisk bilde av hva terapi er

Terapi er sjelden en rett linje fra problem til løsning. Det er mer en prosess der ting gradvis blir tydeligere, og der du etter hvert får mer påvirkning på det som tidligere føltes automatisk. Noen ganger skjer det raskt. Andre ganger tar det lengre tid. Det viktigste er ikke hvor mange timer du går, men at timene faktisk brukes på en måte som gir bevegelse

Hva skiller en god terapeut fra en mindre god?

En terapiprosess er ofte mer sårbar enn mange forventer. Du deler ting du kanskje ikke har sagt høyt før, og det er ikke uvanlig å føle seg usikker, misforstått eller litt “feil” underveis. Nettopp derfor er en av de viktigste forskjellene mellom en god og en dårlig terapeut hvordan dette håndteres. En god terapeut er ikke en som alltid “treffer” perfekt, men en som tåler å bli korrigert og justerer seg. Hvis du opplever at noe ikke stemmer som at du ikke blir helt forstått, eller at dere er på feil spor skal det være mulig å si det høyt og bli møtt på en åpen og respektfull måte. Dette er ikke et tegn på at terapien går dårlig, men ofte det motsatte: at samarbeidet fungerer.

I forskningen omtales dette ofte som en form for kontinuerlig tilpasning basert på tilbakemeldinger, og henger tett sammen med det som kalles deliberate practice. Psykologen Scott D. Miller og kolleger har vist at terapeuter som systematisk innhenter og bruker tilbakemeldinger fra klienter underveis i behandlingen, oppnår bedre resultater enn de som ikke gjør det. Det betyr i praksis at kvaliteten på terapien ikke bare ligger i metode eller erfaring, men i evnen til å justere kursen i sanntid. En god terapeut er derfor ikke rigid, men fleksibel, lyttende og ser på dine reaksjoner som den viktigste informasjonen for å gjøre behandlingen mer treffsikker.

Hvis du vurderer å starte

Du trenger ikke være helt sikker på hva du trenger før du tar kontakt. For mange holder det å starte med én samtale. Se hvordan det oppleves. Om det gir mening. Om det peker i en retning.

Hos Serona er målet nettopp at timene skal være konkrete, målrettede og relevante for det du faktisk står i enten det gjelder noen få samtaler eller et mer strukturert forløp. Noen ganger er det ikke mer som skal til enn å komme i gang.