PTSD: symptomer, kroppslige reaksjoner og behandling etter traumer

Skrevet av: Fagsjef i Serona Helse, Andreas Steimler

PTSD står for posttraumatisk stresslidelse. Det er en psykisk reaksjon som kan oppstå etter svært skremmende, truende eller overveldende hendelser. Det kan handle om vold, overgrep, ulykker, krig, alvorlig sykdom, brå dødsfall, mobbing, trusler eller andre hendelser der kroppen og hjernen har opplevd at noe var farlig eller umulig å håndtere. Helsenorge beskriver PTSD som en tilstand som kan oppstå etter å ha vært utsatt for, eller vitne til, én eller flere hendelser som oppleves ekstremt truende eller skremmende.

PTSD: symptomer, kroppslige reaksjoner og behandling etter traumer

Mange forbinder PTSD med soldater eller store katastrofer. Det kan være riktig, men bildet er bredere. PTSD kan også oppstå etter hendelser i nære relasjoner, etter seksuelle overgrep, alvorlige ulykker, vold, fødselskomplikasjoner, medisinske hendelser eller langvarig utrygghet. Det avgjørende er ikke bare hva som skjedde utenfra, men hvordan hendelsen ble opplevd, hvor truende den var, og hvilke muligheter personen hadde til å beskytte seg.

PTSD betyr ikke at du er svak. Det betyr heller ikke at du «bare må legge det bak deg». Ved PTSD har nervesystemet, hukommelsen og følelsesapparatet blitt stående i en form for alarmberedskap. Hjernen kan fortsette å reagere som om faren fortsatt er nær, selv når hendelsen er over.

Det finnes god behandling for PTSD. Målet med behandling er ikke å slette det som har skjedd, men å hjelpe hjernen og kroppen til å forstå at traumet er fortid, ikke nåtid.

Hva er PTSD?

PTSD er en tilstand der reaksjoner etter traumer ikke roer seg på vanlig måte. Etter en traumatisk hendelse er det normalt å få sterke reaksjoner. Mange får søvnproblemer, uro, bilder fra hendelsen, skvettenhet, gråt, irritabilitet eller behov for å unngå det som minner om det som skjedde. For mange blir dette gradvis mildere.

Ved PTSD setter reaksjonene seg fast. Det kan føles som om kroppen ikke har fått beskjed om at faren er over.

Helsenorge beskriver tre hovedkjennetegn ved PTSD: gjenopplevelse av hendelsen, unngåelse av det som minner om traumet, og en vedvarende opplevelse av fare eller kroppslig beredskap.

Dette kan se veldig forskjellig ut fra person til person. Noen får tydelige flashbacks og mareritt. Andre får mer kroppslig uro, nummenhet, irritabilitet, søvnproblemer eller en sterk følelse av å være «annerledes» etter det som skjedde. Noen forstår med en gang at plagene henger sammen med traumet. Andre opplever bare at de ikke fungerer som før.

Vanlige symptomer på PTSD

PTSD handler ofte om fire hovedområder: gjenopplevelse, unngåelse, kroppslig alarmberedskap og endringer i tanker, følelser og selvopplevelse. NICE, som utgir britiske behandlingsretningslinjer, beskriver blant annet gjenopplevelse, unngåelse, hyperaktivering, negative endringer i tanker og stemning, følelsesmessig nummenhet, dissosiasjon, emosjonell dysregulering, relasjonelle vansker og negativ selvoppfatning som sentrale uttrykk ved PTSD og kompleks PTSD.

Gjenopplevelse betyr at hendelsen kommer tilbake på en påtrengende måte. Det kan være minner, bilder, lyder, kroppsfornemmelser, mareritt eller flashbacks. Et flashback er ikke bare et vanlig minne. Det kan kjennes som om noe skjer igjen, her og nå. Kroppen reagerer ofte med samme intensitet som under selve traumet.

Unngåelse handler om at man forsøker å holde avstand til alt som minner om hendelsen. Det kan være steder, mennesker, lyder, lukter, filmer, samtaler, nyheter, kroppslige følelser eller egne tanker. Unngåelse er forståelig, fordi den ofte gir kortvarig lettelse. Samtidig kan den gjøre livet mindre og holde PTSD ved like over tid. Helsenorge beskriver at unngåelse kan føre til at livet blir mer innskrenket og at man får lavere tro på å mestre egne reaksjoner.

Kroppslig alarmberedskap betyr at kroppen er på vakt, også i trygge situasjoner. Man kan bli lettskremt, irritabel, anspent, rastløs eller ha problemer med søvn og konsentrasjon. Mange beskriver at de «skanner» omgivelsene for fare, sitter med ryggen mot veggen, følger med på utganger eller reagerer sterkt på brå lyder.

Endringer i tanker og følelser kan være skyld, skam, tristhet, sinne, nummenhet, avstand til andre eller en følelse av å være ødelagt. Noen begynner å tenke: «Det var min feil», «jeg burde gjort mer», «jeg kan ikke stole på noen» eller «verden er farlig». Slike tanker er vanlige etter traumer, men de kan bli svært belastende når de blir stående alene og uimotsagt.

Hva skjer fysisk i kroppen ved PTSD?

PTSD sitter ikke bare i tankene. Det merkes i kroppen.

Når kroppen oppfatter fare, aktiveres alarmsystemet. Puls, pust, muskelspenning, fordøyelse, søvn og oppmerksomhet påvirkes. Dette er i utgangspunktet et beskyttelsessystem. Problemet ved PTSD er at systemet kan fortsette å reagere som om faren fortsatt er til stede.

Mange får fysiske symptomer som:

høy indre uro, hjertebank, trykk i brystet, svimmelhet, kvalme, mageproblemer, muskelspenninger, hodepine, smerter, utmattelse, søvnvansker, mareritt, skjelving, nummenhet eller en følelse av å ikke være helt til stede.

Noen blir overaktivert. Da er kroppen i alarm: man er rastløs, irritabel, skvetten og får ikke ro. Andre blir underaktivert. Da kan man kjenne seg flat, tom, fjern, tung eller følelsesmessig avskrudd. Begge deler kan være traumereaksjoner.

Dette er viktig for pasienter å vite: Kroppslige reaksjoner ved PTSD er reelle. De er ikke «bare psykiske». Kroppen har lært at den må beskytte deg. Behandling handler derfor ikke bare om å tenke annerledes, men også om å hjelpe nervesystemet til å erfare trygghet igjen.

Triggere: hvorfor reaksjonen kan komme plutselig

En trigger er noe som minner hjernen eller kroppen om traumet. Den kan være tydelig, som et sted der noe skjedde. Den kan også være mer subtil, som en lukt, en stemme, en type lys, en bestemt kroppsstilling, et ansiktsuttrykk, en lyd, en følelse av å være fanget, en konflikt eller en nyhetssak.

Noen ganger forstår man ikke hvorfor reaksjonen kommer. Man kan sitte i et møte, gå på butikken eller være sammen med familie, og plutselig blir kroppen redd. Da kan det føles som om man er «irrasjonell». Men fra hjernens perspektiv kan det være en kobling der: noe i situasjonen ligner på noe fra den gang faren var reell.

Ved PTSD kan hjernen reagere mer på likhet enn på logikk. Den spør ikke først: «Er dette faktisk farlig?» Den reagerer raskt: «Dette minner om fare.»

En nyttig del av behandling er derfor å forstå egne triggere. Ikke for å unngå alt, men for å kunne møte reaksjonene mer presist.

PTSD eller normal reaksjon etter en belastning?

Det er normalt å reagere etter en traumatisk hendelse. Mange får sterke reaksjoner i dager, uker eller måneder etterpå. Det betyr ikke nødvendigvis at man har PTSD.

Forskjellen ligger ofte i varighet, intensitet og funksjon. Hvis reaksjonene gradvis roer seg, og du etter hvert klarer å fungere mer normalt, kan det være en naturlig bearbeidingsprosess. Hvis reaksjonene vedvarer, forverres, fører til omfattende unngåelse eller går tydelig utover søvn, relasjoner, arbeid, studier eller livskvalitet, bør du vurdere hjelp.

Helsenorge skriver at det er normalt å få reaksjoner etter traumatiske opplevelser, og at nesten halvparten av de som opplever symptomer får dem redusert innen tre måneder. Samtidig kan symptomer vedvare i måneder eller år uten behandling.

Du trenger ikke vente til alt har blitt alvorlig. Det kan være klokt å søke hjelp tidlig hvis du kjenner at traumet begynner å styre hverdagen din.

PTSD, kompleks PTSD, angst og depresjon

PTSD kan ligne på andre psykiske plager. Mange får også angst, depresjon, søvnproblemer, rusproblemer eller kroppslige helseplager i tillegg. Helsenorge beskriver at personer med PTSD har økt risiko for andre psykiske lidelser som depresjon, angst og ruslidelse.

En enkel oversikt kan være nyttig:

Tilstand	Typisk kjennetegn	Hva skiller det fra PTSD?
PTSD	Gjenopplevelse, unngåelse og alarmberedskap etter traume	Knyttet til én eller flere traumatiske hendelser
Kompleks PTSD	PTSD-symptomer pluss større vansker med følelsesregulering, selvbilde og relasjoner	Ofte knyttet til gjentatte eller langvarige traumer, særlig i nære relasjoner
Generalisert angst	Vedvarende bekymring om mange livsområder	Bekymring er ofte mer fremtidsrettet og ikke nødvendigvis knyttet til traume
Panikklidelse	Frykt for panikkanfall og kroppslige alarmsymptomer	Hovedfrykten er ofte selve anfallet eller kroppssymptomene
Depresjon	Nedstemthet, energitap, håpløshet og tap av interesse	Kan oppstå sammen med PTSD, men mangler ofte tydelig gjenopplevelse og traumeunngåelse
Akutt stressreaksjon	Sterke reaksjoner kort tid etter hendelsen	Kan gå over, men bør følges opp hvis symptomene vedvarer eller forverres

NHI beskriver kompleks PTSD som en egen diagnose for de hardest rammede, der følelsesregulering, negativ selvoppfatning og relasjonelle vansker er en del av symptombildet.

Det er ikke alltid mulig å skille dette tydelig på egen hånd. En god utredning handler ikke bare om å sette en merkelapp, men om å forstå hva som faktisk opprettholder plagene.

Hvorfor kan PTSD vare så lenge?

PTSD kan vedvare fordi hjernen ikke har fått lagret hendelsen som et avsluttet minne. Traumeminner kan være fragmenterte, sansebaserte og sterkt koblet til kroppens alarmsystem. Derfor kan et minne komme som et bilde, en lukt, en følelse i kroppen eller en intens reaksjon, uten at det kjennes som «vanlig hukommelse».

Samtidig kan unngåelse holde problemet ved like. Når du unngår alt som minner om traumet, slipper du ubehag der og da. Men hjernen får ikke erfare at minnene, stedene, samtalene eller følelsene kan tåles i tryggere rammer.

Noen bruker også mye energi på kontroll: prøve å ikke tenke, ikke kjenne, ikke sove, ikke snakke, ikke være alene, ikke være nær andre. Det er forståelig. Men over tid kan kampen mot reaksjonene gjøre dem sterkere.

Behandling handler derfor ofte om tre ting: forstå hva som skjer, regulere alarmberedskap og bearbeide traumeminnene på en trygg måte.

Behandling av PTSD

PTSD kan behandles. De best dokumenterte behandlingene er traumefokuserte terapiformer, særlig traumefokusert kognitiv atferdsterapi og EMDR. NICE anbefaler traumefokusert kognitiv atferdsterapi til voksne med PTSD eller klinisk viktige PTSD-symptomer mer enn én måned etter en traumatisk hendelse, og anbefaler også EMDR til voksne med PTSD etter ikke-kamprelaterte traumer når plagene har vart mer enn tre måneder.

Traumefokusert kognitiv terapi handler ikke om å presse pasienten til å fortelle alt på første time. God traumebehandling starter med trygghet, forståelse og en felles plan. Man kartlegger symptomer, triggere, unngåelse, søvn, funksjon og risikofaktorer. Deretter jobber man gradvis med traumeminnet og de betydningene som har festet seg.

I kognitiv traumebehandling kan man arbeide med tanker som:

«Det var min feil.»

«Jeg burde ha stoppet det.»

«Jeg er ikke trygg noen steder.»

«Jeg er ødelagt.»

«Jeg kan aldri stole på andre.»

Målet er ikke å tenke positivt. Målet er å få en mer presis, realistisk og mindre selvstraffende forståelse av det som skjedde.

EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing. I EMDR jobber man med traumeminner samtidig som oppmerksomheten stimuleres bilateralt, for eksempel med øyebevegelser, lyd eller tapping. NICE beskriver at EMDR for voksne bør inneholde psykoedukasjon, håndtering av belastende minner og situasjoner, identifisering av målminner, arbeid med alternative positive selvoppfatninger og teknikker for å håndtere flashbacks.

Andre traumefokuserte metoder kan også være aktuelle, som prolonged exposure, cognitive processing therapy og narrative exposure therapy. NICE nevner disse som former for traumefokusert kognitiv behandling for voksne.

Hva med metakognitiv terapi ved PTSD?

Metakognitiv terapi kan være relevant for noen med PTSD, særlig når mye av lidelsen opprettholdes av grubling, bekymring, trusselovervåkning og forsøk på å kontrollere tanker. I metakognitiv terapi er man mindre opptatt av å diskutere innholdet i hver tanke, og mer opptatt av hvordan man forholder seg til tanker og minner.

Ved PTSD kan mange bli sittende fast i spørsmål som:

«Hvorfor reagerer jeg sånn?»

«Hva om det skjer igjen?»

«Kunne jeg gjort noe annerledes?»

«Hva betyr det at jeg fortsatt tenker på dette?»

«Hvordan kan jeg være helt sikker på at jeg er trygg?»

Metakognitivt arbeid kan hjelpe pasienten til å redusere grubling, slutte å overvåke kroppen og omgivelsene hele tiden, og øve på å la minner og tanker være til stede uten å gå inn i lange mentale analyser.

Samtidig bør dette sies presist: Ved PTSD er traumefokusert kognitiv terapi og EMDR de mest etablerte førstelinjebehandlingene i internasjonale retningslinjer. Metakognitive strategier kan være nyttige, men bør ofte forstås som del av en helhetlig behandlingsplan, særlig når traumeminner, unngåelse og skam står sentralt.

Hvordan foregår god traumebehandling?

God traumebehandling går vanligvis i faser, men fasene kan overlappe.

Først kommer kartlegging og forståelse. Behandleren bør få oversikt over hva du har opplevd, hvilke symptomer du har, hva som trigger deg, hva du unngår, og hva du trenger for å kjenne deg trygg nok i behandlingen.

Deretter kommer stabilisering og ferdigheter. Dette betyr ikke at man må bruke lang tid på «forberedelse» før man kan jobbe med traumet. Men pasienten trenger ofte konkrete verktøy for å håndtere flashbacks, søvnproblemer, uro, dissosiasjon og sterke følelser.

Så kommer bearbeiding. Her jobber man mer direkte med traumeminnene og det de betyr for deg i dag. Det kan innebære å fortelle, skrive, se på bilder, jobbe med bestemte situasjoner, bruke EMDR, jobbe med skyld og skam, eller gradvis nærme seg det man har unngått.

Til slutt handler behandlingen om å ta livet tilbake. PTSD kan gjøre livet trangt. Derfor bør behandling også handle om arbeid, studier, relasjoner, søvn, fysisk aktivitet, grenser, trygghet og fremtid.

NICE anbefaler at traumefokusert kognitiv terapi for voksne blant annet bør inneholde psykoedukasjon, strategier for aktivering og flashbacks, bearbeiding av traumeminner, arbeid med skam, skyld, tap og sinne, hjelp til å redusere unngåelse og fokus på å gjenopprette fungering i arbeid og relasjoner.

Hva kan du gjøre selv?

Selvhjelp kan ikke alltid erstatte behandling, men det kan gi bedre forståelse og mer kontroll i hverdagen. Det første er å lære å kjenne igjen traumereaksjonen. Når kroppen går i alarm, kan du øve på å si: «Dette er en traumereaksjon. Det kjennes farlig, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er i fare nå.»

Det andre er å orientere deg i nåtid. Se deg rundt. Legg merke til dato, sted, rom, temperatur, lyder og konkrete detaljer. Si gjerne høyt for deg selv: «Jeg er her nå. Det som skjedde, skjer ikke akkurat nå.»

Det tredje er å redusere unngåelse gradvis. Ikke start med det vanskeligste. Start med små, konkrete ting. Hvis du har begynt å unngå en gate, et sted, en samtale eller en aktivitet, kan du lage en trapp der du nærmer deg litt og litt.

Det fjerde er å ta søvn på alvor. PTSD og søvn påvirker hverandre sterkt. Regelmessig døgnrytme, mindre alkohol, mindre skjermbruk sent, fysisk aktivitet og trygg nedtrapping før leggetid kan hjelpe noe. Ved sterke mareritt eller alvorlige søvnproblemer bør dette tas opp med lege eller psykolog.

Det femte er å ikke gjøre alt alene. Traumer kan gi skam og isolasjon. Mange får det bedre når de har minst én trygg person som vet litt om hva som skjer. Du trenger ikke fortelle alt. Det holder ofte å si: «Jeg har reaksjoner etter noe vanskelig, og jeg prøver å få hjelp.»

Når bør du søke hjelp?

Du bør vurdere profesjonell hjelp hvis du har flashbacks, mareritt, sterk unngåelse, kroppslig alarmberedskap, følelsesmessig nummenhet, skam, skyld eller funksjonsfall som ikke går over. Du bør også søke hjelp hvis plagene påvirker søvn, arbeid, studier, relasjoner, foreldrerolle, rusbruk eller livskvalitet.

Du bør søke rask hjelp hvis du har selvmordstanker, selvskading, alvorlig rusbruk, vold i nære relasjoner, pågående overgrep eller ikke er trygg der du bor. Helsenorge beskriver at mange med PTSD også kan ha tristhet, sinne, angst, skam, skyld og at noen kan ha selvmordstanker.

Ved akutt fare for liv og helse skal du ringe 113. Ved behov for akutt psykisk helsehjelp kan legevakt kontaktes på 116 117.

Ofte stilte spørsmål om PTSD

Kan man ha PTSD uten å ha flashbacks?

Ja. Flashbacks er vanlig, men ikke alle har tydelige flashbacks. Noen har mer mareritt, kroppslig uro, unngåelse, nummenhet, irritabilitet eller sterk skam.

Må man snakke detaljert om traumet for å bli bedre?

Ikke nødvendigvis med en gang. God behandling bør tilpasses tempoet ditt. Samtidig innebærer effektiv PTSD-behandling ofte en form for trygg bearbeiding av traumeminner eller traumets betydning.

Er PTSD det samme som angst?

PTSD inneholder ofte angst, men er mer spesifikt knyttet til traumer, gjenopplevelse, unngåelse og alarmberedskap. Angst kan også handle om bekymring, panikkanfall, sosial frykt eller helseangst uten at det foreligger PTSD.

Kan PTSD gå over av seg selv?

For noen blir reaksjonene gradvis mildere. For andre kan symptomene vare i måneder eller år uten behandling. Ved vedvarende plager finnes det god behandling.

Hva er forskjellen på PTSD og kompleks PTSD?

Kompleks PTSD innebærer PTSD-symptomer i tillegg til større vansker med følelsesregulering, negativ selvoppfatning og relasjonelle vansker. Dette ses ofte etter gjentatte eller langvarige traumer.

Er EMDR eller traumefokusert kognitiv terapi best?

Begge er etablerte behandlingsformer ved PTSD. Hva som passer best avhenger av type traume, symptomer, preferanser, tidligere behandling, dissosiasjon, trygghet og behandlers kompetanse. NICE anbefaler både traumefokusert kognitiv terapi og EMDR for voksne med PTSD i relevante tilfeller.

Kort oppsummert

PTSD er ikke et tegn på svakhet. Det er en forståelig, men fastlåst, reaksjon etter overveldende hendelser. Kroppen kan fortsette å være i alarmberedskap, minnene kan komme tilbake som om faren fortsatt er nær, og unngåelse kan gjøre livet mindre.

God behandling hjelper deg å forstå reaksjonene, regulere kroppen, bearbeide minnene og gradvis ta tilbake det traumet har innskrenket. For mange er traumefokusert kognitiv terapi, EMDR eller annen strukturert traumebehandling et viktig steg mot bedring.

Plages du av flashbacks, mareritt, uro, skam, unngåelse eller reaksjoner etter traumer? Serona Helse kan hjelpe deg med kartlegging og behandling av PTSD og traumereaksjoner. Bestill en samtale for å finne ut hva som kan være riktig hjelp for deg.