Utredningsrapport ved ADHD: hva bør den innholde?

Dette er et faginnlegg og generell informasjon.

Serona tilbyr psykologisk veiledning og psykoedukasjon for deg som allerede har fått en diagnose ved en annen klinikk eller i spesialisthelsetjenesten. Eller faglig veiledning til fastleger eller psykologer som ønsker å lære mer om utredning av ADHD.

På denne siden viser vi hvordan en fullstendig utredningsrapport ved ADHD hos voksne er strukturert. Rapportmalen gjenspeiler hvordan informasjon systematisk samles, vurderes og dokumenteres gjennom hele utredningsforløpet, i tråd med faglige retningslinjer og gjeldende standarder. Hensikten er å gi helsepersonell innsyn i hvilke vurderinger som inngår i rapporten, og samtidig gi pasienter en tydelig forståelse av hva en ADHD-utredning faktisk munner ut i når den er ferdigstilt.

ADHD utredning rapport

Slik er en ADHD-utredningsrapport bygget opp

Personalia og bakgrunn

Rapporten innledes med grunnleggende personopplysninger og en beskrivelse av bakgrunnen for kontakten. Her beskrives hvilke vansker pasienten opplever, hvilke funksjonsområder som er berørt, og om utredningen er initiert av pasienten selv, pårørende eller helsepersonell. Eventuell tidligere screening eller mistanke om ADHD omtales kort.

Screeningsamtale

Før en full utredning gjennomføres det vanligvis en innledende screeningsamtale. Formålet er å vurdere om det er faglig grunnlag for videre utredning. Pasientens symptomer og fungering gjennomgås klinisk, og et standardisert screeningskjema benyttes som støtte i vurderingen. Det gis informasjon om utredningsforløpet, journalføring og konfidensialitet, og det innhentes samtykke til innhenting av relevante helseopplysninger. Det vurderes også om utredningsformatet som tilbys er egnet for den enkelte pasient.

Nåværende livssituasjon

Her beskrives pasientens aktuelle situasjon, inkludert arbeid eller studier, bosituasjon og relasjoner. Det vurderes hvordan livssituasjon, belastningsfaktorer og krav påvirker symptomer og fungering.

Oppvekst og utviklingshistorie

Det kartlegges tidlige tegn til oppmerksomhetsvansker, uro eller impulsivitet, og svangerskap, fødsel og tidlig utvikling beskrives. Observasjoner fra foreldre, foresatte og lærere omtales der dette foreligger. Eventuell familiær forekomst av ADHD eller psykiske lidelser belyses.

Skolegang og læring

Skolefungering fra barnetrinnet og oppover kartlegges, med vekt på oppmerksomhet, utholdenhet, organisering, atferd og faglig fungering. Det tas eksplisitt stilling til om det foreligger holdepunkter for ADHD-symptomer før tolv års alder, noe som er et diagnostisk krav.

Aktuelle symptomer og fungering i voksen alder

Nåværende vansker beskrives på tvers av sentrale funksjonsområder: oppmerksomhet og konsentrasjon, igangsetting og gjennomføring, organisering og tidsstyring, indre uro og hyperaktivitet, samt impulsivitet og regulering. Det vurderes hvordan vanskene påvirker arbeid, sosial fungering og dagligliv, og om de er stabile over tid og på tvers av situasjoner.

Søvn og døgnrytme

Søvnmønster, innsovning og søvnkvalitet kartlegges. Det vurderes om søvnvansker kan forklare eller forsterke symptombildet, da søvnproblemer er en vanlig differensialdiagnostisk problemstilling ved ADHD-lignende symptomer.

Somatisk helse

Relevant somatisk helse og eventuell medisinbruk gjennomgås. Det vurderes om fysiske forhold kan ha betydning for oppmerksomhet, regulering eller funksjon. Somatisk undersøkelse gjennomføres som regel hos fastlege som en del av utredningen, blant annet for å avklare hensyn ved eventuell medikamentell behandling.

Psykisk helse og tidligere behandling

Tidligere og nåværende psykiske plager kartlegges. Det vurderes forekomst av stemningslidelser, angstlidelser, traumereaksjoner, personlighetsproblematikk og andre nevroutviklingsmessige tilstander. Det tas stilling til om disse forholdene kan forklare eller bidra til symptomene.

Rusvaner

Nåværende og tidligere bruk av alkohol, rusmidler og vanedannende medikamenter kartlegges. Det vurderes om rusbruk har funksjonell eller diagnostisk betydning. Ved pågående problematisk rusbruk vil utredning som regel ikke gjennomføres.

Selvmords- og voldsrisiko

Stemningsleie og eventuelle tanker om selvskade eller vold vurderes. Risikonivå beskrives, og det tas stilling til om det foreligger behov for videre oppfølging.

Førerkort og trafikksikkerhet

Det tas eksplisitt stilling til om oppmerksomhetsvansker, impulsivitet eller reguleringsvansker kan ha betydning for trafikksikkerhet, og om det foreligger vurderings- eller meldeplikt.

Tester og strukturerte kartleggingsverktøy

En fullstendig ADHD-utredning bygger på kliniske samtaler, utviklingshistorie og informantopplysninger, supplert med standardiserte tester og kartleggingsverktøy. Ingen enkelt test gir alene en diagnose. Testene brukes som støtte til den samlede kliniske vurderingen.

En typisk utredning inkluderer verktøy som kartlegger:

• Selvrapporterte ADHD-symptomer i voksen alder

• Symptomer i barndom og voksen alder gjennom strukturert diagnostisk intervju

• Andre psykiske lidelser som kan forklare eller opptre samtidig med ADHD

• Symptomer tilbake til barndommen basert på retrospektiv selvrapportering

• Eksekutive funksjoner som planlegging, organisering og impulskontroll, både via selvrapport og gjerne fra en nær person som kjenner pasienten godt

• Oppmerksomhet og konsentrasjon gjennom prestasjonsbaserte tester

• Ikke-verbal problemløsningsevne for å si noe om kognitivt funksjonsnivå

• Funksjonssvikt på tvers av livsområder som arbeid, relasjoner og dagligliv

• Livskvalitet relatert til eventuelle ADHD-symptomer

• 
  

Rapporten inneholder en oppsummering av resultatene fra hvert verktøy, og rådata vedlegges som vedlegg.

Informantopplysninger

Opplysninger innhentes fra en person som kjente pasienten godt i barndommen, vanligvis en forelder. Dette kan skje via skjema eller samtale, og gjøres alltid med samtykke fra pasienten. Informantopplysningene er særlig viktige for å dokumentere at symptomene har vært til stede siden barndommen, slik diagnostiske kriterier krever.

Klinisk observasjon

Det beskrives hvordan pasienten har fremstått gjennom utredningsforløpet, inkludert kontakt, tempo, oppmerksomhet og samarbeid. Eventuelle observerbare vansker beskrives uten tolkning.

Differensialdiagnostiske vurderinger

Dette er en sentral del av enhver seriøs utredning. Det vurderes systematisk om symptomene kan forklares bedre av andre forhold, blant annet angst, depresjon, søvnvansker, belastningsreaksjoner, traumereaksjoner, autisme, lærevansker eller personlighetsproblematikk. Det redegjøres eksplisitt for hvorfor disse vurderes som mer eller mindre sannsynlige i det aktuelle tilfellet.

Samlet klinisk vurdering og konklusjon

Alle innsamlede opplysninger vurderes samlet: utviklingshistorie, nåværende symptomer og fungering, testresultater, informantopplysninger og kliniske observasjoner. Det tas stilling til om kriteriene for ADHD vurderes som oppfylt.

Rapporten avsluttes med en tydelig diagnostisk konklusjon med angivelse av diagnosekode, eventuelle tilleggs- eller bidiagnoser, og anbefalinger for videre tiltak. Disse kan inkludere psykoedukasjon, mestringsstrategier, tilrettelegging i arbeid eller studier, eller videre vurdering av medikamentell behandling hos psykiater.

Pasienten gis alltid både muntlig og skriftlig tilbakemelding ved avslutning av utredningen.

Diagnostisk konklusjon

(ICD-10 / ICD-11 / DSM-5)

Diagnose:

Bidiagnose:

Eventuelle presiseringer:

Informasjon: (Pasienten er informert om utredningsfunn og vurderinger, herunder om kriteriene for ADHD vurderes som oppfylt eller ikke. Det er gitt informasjon om relevante behandlings- og oppfølgingstiltak. Det er informert om mulighet for for vurdering hos psykiater for vurdering av medikamentell behandling der dette er aktuelt. Pasienten er gitt generell veiledning om håndtering av symptomer og funksjon i hverdagen. Forløpet avsluttes/forsettes, pasienten er alltid velkommen til å ta kontakt igjen ved behov. Videre oppfølging skjer i primærhelsetjenesten med mindre annet er avtalt. Pasienten har motatt rapport og fått muntlig og skriftelig tilbakemelding).

Dette faginnlegget er skrevet av Serona for å gi innsyn i hva en fullstendig ADHD-utredning inneholder. Det er ikke ment som diagnostisk veiledning. Har du spørsmål om psykologisk oppfølging etter en ADHD-diagnose, kan du ta kontakt med oss på kontakt@serona.no eller lese mer på serona.no.

© Serona Helse. Denne rapportmalen er ment som faglig informasjon om utredningsstruktur og vurderingsområder, og erstatter ikke individuell klinisk vurdering eller diagnostisk utredning. Gjennomgått sist 01.01.2026