Serona i Bergens Tidende: Hvorfor arbeidshelse må bli en større del av psykisk helsehjelp

Serona har nylig hatt et debattinnlegg i Bergens Tidende om arbeidshelse, psykisk helse og hvorfor jobb bør få større plass i terapirommet.

Innlegget, skrevet av Andreas Steimler, psykolog, forfatter og fagsjef i Serona, har en tydelig hovedidé: Psykologisk behandling bør ikke bare handle om symptomer, innsikt og følelsesregulering. Den bør også handle om hverdagen pasienten faktisk skal tilbake til. For mange betyr det jobb. Det høres kanskje enkelt ut. Men i praksis er det et stort faglig og samfunnsmessig poeng.

Serona sitt arbeidsfokus omtalt i media

Når mennesker kommer til behandling med stress, angst, depresjon, utmattelse eller søvnvansker, er arbeid ofte en del av bildet. Ikke alltid årsaken. Ikke alltid løsningen. Men ofte en viktig del av det som enten holder plagene i gang, forverrer dem eller kan bidra til bedring.

Derfor mener vi i Serona at arbeidshelse må tas mer på alvor.

Kort forklart: Hva mener vi med arbeidshelse?

Arbeidshelse handler om hvordan helse og arbeid påvirker hverandre.

Det handler om hvordan jobben kan gi struktur, mestring, mening, økonomisk trygghet og sosial tilhørighet. Men det handler også om hvordan uklare krav, høyt tempo, konflikter, lav kontroll, dårlig ledelse, emosjonell belastning eller manglende tilrettelegging kan gjøre mennesker sykere. Arbeid er derfor ikke bare noe som skjer “utenfor” psykisk helse. For mange er arbeid en del av psykisk helse.

Det er dette BT-innlegget setter ord på: Hvis psykologer behandler symptomer, men ikke undersøker hvordan arbeidshverdagen fungerer, kan vi overse noe helt sentralt. I innlegget skriver Steimler at jobb ikke bør være et tilleggsspørsmål i terapi. Det kan ofte være nøkkelen.

Hvorfor er dette viktig akkurat nå?

Fordi psykisk sykefravær er en av de store utfordringene i norsk arbeidsliv.

NAVs tall for 1. kvartal 2026 viser at sykefravær med psykiske lidelser økte igjen etter nedgang i 2025. Psykiske lidelser utgjorde nesten 2,4 millioner tapte dagsverk i kvartalet, tilsvarende 27 prosent av sykefraværsdagene. NAV peker også på at sykefravær med psykiske lidelser ofte varer lenge, med en gjennomsnittlig varighet på 74 dager for fravær avsluttet i 1. kvartal 2026.

Dette handler ikke bare om statistikk.

Bak tallene finnes mennesker som gradvis mister fotfeste. Ledere som ikke vet hvordan de skal ta samtalen. Kollegagrupper som må dekke opp. Fastleger som får lite tid. NAV som kommer inn når fraværet allerede har vart en stund. Arbeidsgivere som ønsker å hjelpe, men ofte mangler psykologisk og praktisk kompetanse til å gjøre det riktig.

Mye av dette kan forebygges tidligere.

Ikke alltid. Ikke enkelt. Men oftere enn vi gjør i dag.

Problemet er ikke at vi snakker for mye om jobb

Noen kan høre ordet “arbeidshelse” og bli skeptiske. Skal syke mennesker presses raskere tilbake i jobb? Skal terapi bli et verktøy for arbeidsgiver? Skal psykologer bry seg mer om sykefraværstall enn pasientens helse?

Svaret er nei.

Arbeidsrettet behandling handler ikke om å presse mennesker tilbake før de er klare. Det handler om å forstå hva som skal til for at livet faktisk kan fungere igjen. Noen ganger betyr det mer skjerming. Noen ganger betyr det gradvis opptrapping. Noen ganger betyr det å endre arbeidssituasjonen. Noen ganger betyr det å hjelpe pasienten med grenser, søvn, angst, perfeksjonisme, konflikter eller frykt for å komme tilbake.

Det viktige er at jobb ikke blir ignorert.

Dårlig arbeid skal ikke romantiseres. Noen arbeidsplasser er så belastende at avstand er nødvendig. Men det er også sant at godt tilrettelagt arbeid kan gi struktur, mestring, kontakt og retning. For mange er ikke jobben bare et krav de skal tilbake til. Den er en del av livet de prøver å få tilbake.

Psykososialt arbeidsmiljø er ikke “trivsel”

Arbeidshelse handler ikke bare om individet. Det handler også om arbeidsmiljøet.

Arbeidstilsynet beskriver psykososialt arbeidsmiljø som hvordan ansatte opplever arbeidet, arbeidssituasjonen og samspillet med andre på jobb. Det påvirkes blant annet av organisering, ledelse, samarbeid, relasjoner og arbeidets innhold. Fra 1. januar 2026 ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere i regelverket, selv om Arbeidstilsynet presiserer at endringene ikke innebærer nye krav, men tydeliggjør krav som allerede gjelder. Dette er viktig fordi mange fortsatt behandler psykososialt arbeidsmiljø som et trivselstiltak. Men det handler ikke først og fremst om fredagskaffe, sosiale samlinger eller inspirasjonsforedrag. Slike tiltak kan være hyggelige, men de løser sjelden høyt arbeidspress, uklare roller, konflikter, lav støtte eller dårlig tilrettelegging. STAMI viser til forskning som kobler psykososiale arbeidsfaktorer til sykefravær. Blant annet øker kombinasjonen høye krav og lav kontroll risikoen for fravær, og det samme gjelder mobbing og trakassering. Det betyr at arbeidshelse må jobbes med konkret. Ikke som en holdningskampanje. Ikke som en årlig medarbeiderundersøkelse som aldri følges opp.Ikke som en generell oppfordring om at folk må “si fra”. Arbeidshelse må inn i måten arbeid faktisk organiseres på.

Hva betyr arbeidsrettet behandling i praksis?

Arbeidsrettet behandling betyr at psykologen tar arbeidshverdagen på alvor som en del av behandlingen.

Det kan høres slik ut:

Hva er det i jobben som tapper deg mest akkurat nå?

Hva skjer i kroppen på vei til jobb mandag morgen?

Hvilke oppgaver gir mestring, og hvilke gjør at du låser deg?

Hva unngår du, og hva koster unngåelsen deg på sikt?

Hva må tilrettelegges for at du kan være delvis i arbeid uten å bli dårligere?

Hva trenger lederen din å vite om funksjon, uten å få innsyn i private helseopplysninger?

Hvordan kan du trappe opp på en måte som faktisk er bærekraftig?

Dette er ikke spørsmål som erstatter terapi. Det er terapi som blir mer praktisk.

En pasient med angst trenger kanskje ikke bare å forstå angsten. Personen trenger kanskje en plan for hvordan møtet med leder, kontorplassen, innboksen eller kundesamtalene kan håndteres gradvis. En pasient med depresjon trenger kanskje ikke bare å snakke om nedstemthet. Personen trenger kanskje hjelp til å gjenvinne døgnrytme, aktivitet, mestring og kontakt med arbeid på riktig nivå. En pasient med utbrenthet trenger kanskje ikke bare hvile. Personen trenger kanskje å forstå hvorfor grensene forsvant, hva som må endres i arbeidshverdagen, og hvordan en opptrapping kan skje uten at samme mønster gjentas. Det er dette vi mener med å knytte behandling til livet pasienten faktisk lever.

Forskningen peker i samme retning

Arbeidsfokus i behandling er ikke bare en idé. Det finnes økende støtte for at arbeid bør integreres mer aktivt i hjelpen til mennesker med vanlige psykiske plager. En norsk randomisert studie omtalt av Diakonhjemmet sykehus viste at kort, jobbfokusert behandling for angst og depresjon fikk dobbelt så mange tilbake i arbeid sammenlignet med pasienter som ventet på behandling, samtidig som symptomene ble betydelig redusert. Cochrane har også gjennomgått tiltak for å hjelpe personer med depresjon tilbake i arbeid, og peker på at arbeidsrettede tiltak kombinert med vanlig behandling kan være relevante for å redusere sykefravær. Poenget er ikke at jobb alltid er medisin. Poenget er at arbeid, helse og funksjon ofte må forstås sammen. Når behandlingen kun handler om symptomer, kan den bli for smal. Når arbeidsplassen kun tenker fraværsoppfølging, kan den komme for sent. Når fastlegen står alene med sykmeldingen, kan løsningen bli for lite konkret. Det er i koblingen mellom pasient, behandler, arbeidsplass og riktig tilrettelegging at mye av potensialet ligger.

Et konkret eksempel: Når problemet ikke bare er stress

Tenk deg en ansatt som oppsøker psykolog fordi hun er utslitt.

Hun sover dårlig. Hun gruer seg til jobb. Hun gråter lettere enn før. Hun føler seg utilstrekkelig og skammer seg over at hun ikke “tåler mer”.

En ren symptomtilnærming kan handle om søvn, stressmestring og følelsesregulering. Det kan være nyttig.

Men en arbeidsrettet tilnærming spør også:

Hva skjer faktisk på jobb?

Kanskje hun har tre ledere som gir oppgaver samtidig. Kanskje hun aldri vet hva som er viktigst. Kanskje hun har ansvar uten myndighet. Kanskje hun er den alle går til når noe haster. Kanskje hun er redd for å si nei fordi hun tidligere har fått høre at hun “ikke er løsningsorientert nok”.

Da er ikke problemet bare stress. Problemet er et system der hun ikke kan lykkes uten å overbelaste seg. I terapi kan hun jobbe med grenser, skyldfølelse og selvkritikk. Samtidig må arbeidshverdagen konkretiseres: Hvilke oppgaver skal bort? Hvem prioriterer? Hva skal være godt nok? Hvordan kan hun komme tilbake uten å gå rett inn i samme mønster?

Det er her arbeidshelse blir praktisk.

Hva bør ledere ta med seg fra dette?

Ledere trenger ikke være terapeuter. Men de må forstå at psykisk helse og arbeid henger sammen. En god leder skal ikke spørre om diagnose. Det er ikke nødvendig. Men lederen kan og bør snakke om arbeidsevne, belastning, støtte og tilrettelegging.

Gode spørsmål kan være:

Hva er mest krevende i arbeidshverdagen akkurat nå?

Hvilke oppgaver fungerer fortsatt greit?

Hva bør vi midlertidig skjerme deg fra?

Hva trenger du mer tydelighet rundt?

Hva kan vi justere de neste to ukene for å hindre at dette blir verre?

Når skal vi evaluere om tiltaket virker?

Dette er ofte bedre enn å vente til sykmeldingen kommer.

For mange sykefravær starter lenge før første fraværsdag. De starter når søvnen blir dårligere, når den ansatte trekker seg mer unna, når feilene øker, når irritabiliteten stiger, når oversikten forsvinner, eller når arbeid som før var håndterbart begynner å kjennes uoverkommelig.

Tidlig dialog kan gjøre en stor forskjell.

Hva bør psykologer ta med seg?

Psykologer bør ikke overlate jobbspørsmålet til “noen andre” for tidlig.

Selvfølgelig skal ikke psykologen bli arbeidsgiverens forlengede arm. Pasientens trygghet, autonomi og helse må alltid stå sentralt. Men dersom jobb er en viktig del av pasientens liv, bør jobb også være en del av forståelsen.

Det betyr at psykologer bør spørre mer konkret:

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

Hva gjør du når symptomene kommer på jobb?

Hva har lederen forstått, og hva har lederen ikke forstått?

Hva kan du fortsatt mestre?

Hva er realistisk opptrapping?

Hvilke arbeidsoppgaver forverrer plagene?

Hvilke oppgaver gir energi eller mestring?

Hva må endres for at behandlingseffekten skal vare?

Dette gjør ikke terapi mindre psykologisk. Det gjør den mer relevant.

Hva gjør Serona på dette området?

Serona er et fagmiljø innen klinisk psykologi og bedriftspsykologi. Vi tilbyr psykologisk behandling, digital psykologhjelp, arbeidspsykologisk veiledning og skreddersydde tjenester for både privatpersoner og virksomheter. I Serona Bedriftpsykologi jobber vi med nettopp dette skjæringspunktet: psykisk helse, arbeid, sykefravær, lederstøtte, tilrettelegging og arbeidsrettet behandling.

Målet er ikke å gjøre psykisk helse til et HR-prosjekt. Målet er å gi mennesker og arbeidsplasser mer presise verktøy tidligere. For ansatte kan det bety rask tilgang til psykologhjelp, konkrete strategier og støtte til å forstå hva som skjer i arbeidshverdagen. For ledere kan det bety veiledning i vanskelige samtaler, bedre oppfølging, tydeligere tilrettelegging og mer trygghet i hvordan man håndterer psykiske helseutfordringer på jobb. For virksomheter kan det bety mer systematisk arbeid med psykososialt arbeidsmiljø, sykefravær og forebygging.

Arbeidshelse handler ikke om å gjøre mennesker mer robuste for enhver pris

Det finnes en dårlig versjon av arbeidshelse. Den handler om at ansatte skal tåle mer, prestere mer og komme raskere tilbake uansett hva arbeidet gjør med dem.

Det er ikke den vi tror på. God arbeidshelse handler ikke om å presse mennesker til å fungere i uholdbare rammer. Det handler om å gjøre rammene, støtten og behandlingen bedre. Noen ganger må individet jobbe med mønstre, frykt, unngåelse, grubling eller selvkritikk. Andre ganger må arbeidsplassen endre krav, tempo, rolleuklarhet, konflikt eller manglende støtte. Ofte må begge deler skje samtidig. Det er derfor dette feltet er så viktig. Psykisk helse er ikke bare inni hodet. Arbeid er ikke bare en kontrakt. Sykefravær er ikke bare et tall. Og terapi er ikke bare et rom der livet står på pause. For mange mennesker avgjøres mye mandag morgen, i møte med arbeidsoppgavene, lederen, kollegaene, kroppen og forventningene. Derfor må vi snakke mer om jobb.

Serona i Bergens Tidende

I BT-innlegget peker Andreas Steimler på at psykologer har et samfunnsoppdrag som handler om mer enn å lindre lidelse i terapirommet. Det handler også om å hjelpe mennesker tilbake til et liv som fungerer utenfor terapirommet. For mange betyr det arbeid.

Dette er et perspektiv vi i Serona ønsker å bidra til å løfte.

Arbeidshelse bør ikke være et smalt nisjetema. Det bør være en naturlig del av moderne psykisk helsehjelp, bedriftspsykologi og sykefraværsarbeid.

Når psykisk helse og arbeid ses i sammenheng, kan hjelpen bli mer konkret. Tiltakene kan komme tidligere. Ledere kan bli tryggere. Ansatte kan få mer relevant støtte. Og flere kan få mulighet til å bli værende i arbeid, komme tilbake på en bærekraftig måte eller unngå å falle helt ut.

Det er bra for den enkelte.

Det er bra for arbeidsplassen.

Og det er bra for samfunnet.

Les debattinnlegget i Bergens Tidende her: Psykologer som glemmer å snakke om jobb, svikter sitt samfunnsoppdrag

Les mer om Serona Bedriftpsykologi her: Serona Bedrift

Ofte stilte spørsmål om arbeidshelse, psykisk helse og jobb

Hva er arbeidshelse?

Arbeidshelse handler om hvordan arbeid og helse påvirker hverandre. Det inkluderer både hvordan jobben kan gi mestring, struktur og tilhørighet, og hvordan belastninger i arbeid kan bidra til stress, psykiske plager og sykefravær.

Hvorfor bør psykologer snakke om jobb i terapi?

Fordi jobb ofte er en viktig del av pasientens hverdag. Dersom arbeid påvirker symptomer, stress, søvn, angst, depresjon eller utmattelse, bør det også være en del av behandlingen. Målet er ikke å presse pasienten, men å forstå hva som skal til for bedre fungering.

Hva er arbeidsrettet behandling?

Arbeidsrettet behandling er psykologisk behandling der arbeidssituasjonen tas aktivt inn i forståelsen og tiltakene. Det kan handle om gradvis tilbakeføring, tilrettelegging, grensesetting, håndtering av angst på jobb, søvn, stress, konflikter eller konkrete planer for opptrapping.

Hva kan arbeidsgivere gjøre for å forebygge psykisk sykefravær?

Arbeidsgivere kan jobbe systematisk med psykososialt arbeidsmiljø, tydelige roller, realistiske krav, lederstøtte, tidlig dialog og praktisk tilrettelegging. Det viktigste er å gjøre tiltakene konkrete nok til at arbeidshverdagen faktisk blir annerledes.

Er arbeid alltid bra for psykisk helse?

Nei. Dårlig arbeid, høyt press, konflikter eller manglende støtte kan forverre psykiske plager. Men godt tilrettelagt arbeid kan for mange gi struktur, mestring, sosial kontakt og retning. Derfor må arbeid vurderes konkret, ikke romantiseres.

Hvordan kan Serona hjelpe bedrifter med arbeidshelse?

Serona tilbyr bedriftspsykologi, psykologhjelp for ansatte, arbeidspsykologisk veiledning, lederstøtte og skreddersydde tiltak for virksomheter som ønsker å jobbe mer presist med psykisk helse, sykefravær og psykososialt arbeidsmiljø.