Hva koster én dårlig ansettelse egentlig? Et realistisk regnestykke de færreste tør å ta
- Daglig Leder og Psykoterapeut Błażej Adam Ojowski

- for 1 døgn siden
- 3 min lesing
De fleste ledere vet at en feilansettelse er dyr. Få har faktisk regnet på hva den koster. Det er forståelig. Regningen kommer sjelden samlet. Den ligger spredt utover tapt fart, ekstra møter, omarbeid, frustrasjon i teamet og en ny rekrutteringsrunde ingen hadde planlagt. Derfor omtales problemet ofte diffust. Det er “uheldig”. “Krevende”. “Ikke helt riktig match”. I praksis er det noe langt mer konkret: et økonomisk tap som vokser uke for uke.

La oss ta et nøkternt eksempel. Si at virksomheten ansetter en kandidat i en rolle med årslønn på 750 000 kroner. Intervjuene føles gode. Referansene er greie. Oppstarten ser lovende ut. Etter tre måneder begynner det likevel å bli tydelig at tempo, vurderingsevne eller samarbeid ikke holder nivået rollen krever. Likevel gjør mange det samme: de håper litt til. Gir det litt mer tid. Justerer litt. Tar en ekstra prat. Plutselig har det gått seks måneder.
Hvis rollen i seks måneder leverer 30 prosent under forventet nivå, er du allerede på 112 500 kroner i tapt verdi målt mot lønnsnivå alene. Det er et forsiktig anslag. I mange roller er kostnaden høyere, fordi problemet ikke bare er lavere output. Det er utsatte leveranser, svakere kundeoppfølging og mer feilprioritering.
Så kommer ledertiden. Si at nærmeste leder bruker tre ekstra timer i uken i 20 uker på oppfølging, avklaringer og kontroll. Verdsetter du den tiden til 1 200 kroner timen, er du på 72 000 kroner. Legg så til kolleger som bruker tid på å rydde opp, forklare på nytt og dobbeltsjekke arbeid. Fire kolleger som hver mister én time i uken i samme periode, tilsvarer 80 timer. Med en internkost på 800 kroner timen er det ytterligere 64 000 kroner.
Det virkelig dyre er likevel tregheten. Mange virksomheter ser signalene tidlig, men handler sent. Ikke fordi de er uprofesjonelle, men fordi de vil være ordentlige. De vil gi folk en sjanse. Det er forståelig. Men når prosessen må startes på nytt, kommer kostnadene en gang til: ny utlysning, nye intervjuer, ny vurdering, ny onboarding. Selv uten rekrutteringsbyrå er det lett å legge til 80 000 til 150 000 kroner.
Da begynner regnestykket å se slik ut: 112 500 kroner i tapt produktivitet, 72 000 kroner i ekstra ledertid, 64 000 kroner i teamfriksjon og 80 000 til 150 000 kroner i ny prosess. Plutselig er du et sted mellom 328 500 og 398 500 kroner. Og fortsatt har du ikke regnet inn tapt salg, svekket kundeforhold eller risikoen for at en sterk medarbeider blir lei av å bære mer enn sin del.
Det er også grunnen til at feilansettelser sjelden først og fremst er et personproblem. De er ofte et prosessproblem. Seleksjonsforskning måler sjelden “feilansettelse” direkte, men den måler hvor godt ulike metoder predikerer senere prestasjon og risiko. Poenget er likevel klart: mer valide og mer strukturerte metoder reduserer sannsynligheten for dyre feilbeslutninger. Nyere faglige oppsummeringer løfter strukturerte intervjuer klart over ustrukturerte, og profesjonsprinsippene i seleksjonspsykologi understreker nettopp validerte metoder og riktigere slutninger i ansettelsesbeslutninger.
Læringen er derfor enkel: Struktur i rekruttering er ikke byråkrati. Det er risikostyring. Et tydelig kravbilde, mer presise intervjuer og en vurdering som faktisk skiller mellom god kjemi og sannsynlig god jobbprestasjon koster noe i forkant, men nesten alltid langt mindre enn prisen for å rydde opp etterpå.
En rolig og smart vei videre er å kvalitetssikre selve seleksjonsprosessen før neste ansettelse. Der ligger ofte den billigste besparelsen.
Serona tilbyr seleksjonstesing og psykologstøtte i ansettelseprossesser: Ta kontakt på kontakt@serona.no for mer info.
.png)





