Stimming og andre autistiske fenomener -kroppens språk for regulering
- Andreas Steimler

- 7. nov. 2025
- 3 min lesing
Oppdatert: 21. jan.
For mange med autisme er ikke kommunikasjon bare ord. Den foregår også gjennom små bevegelser, rytmer og lyder – et kroppslig språk som hjelper hjernen å holde balanse. Disse bevegelsene kalles stimming, en forkortelse for self-stimulatory behavior.
Der andre kanskje trommer med fingrene eller beveger foten for å konsentrere seg, kan en person med autisme gynge, vri hendene, lage lyder eller gjenta ord. Det handler ikke om «rare vaner», men om regulering – en måte å håndtere sansestimulering, følelser og tanker på.

Hva stimming egentlig er
Stimming oppstår når hjernen forsøker å finne ro eller stabilitet. Det kan være et tegn på både glede, stress eller overstimulering. Hos mange fungerer det som en naturlig selvhjelpsstrategi for å holde sansene i balanse.
Forskning viser at stimming har både nevrobiologiske og emosjonelle funksjoner. Det hjelper til å stabilisere dopaminaktivitet og regulere stresshormoner (Leekam et al., 2011; Joyce et al., 2017).For personer på autismespekteret kan det være like nødvendig som dyp pusting er for andre.
Vanlige former for stimming inkluderer:
Gynging eller vugging
Gni fingre eller hendene sammen
Gjentakelse av ord, lyder eller setninger
Blikkfokusering på lys, bevegelser eller mønstre
Spenning og avslapning i musklene
Mange beskriver stimming som «å justere lyden i hodet» – en fysisk måte å gjenvinne kontroll på når verden føles for sterk.
Hvorfor stimming ofte misforstås
I mange år har stimming blitt tolket som et tegn på «feil» eller sosial avvik. Barn blir ofte korrigert, voksne lærer å undertrykke det for å passe inn.Men moderne autismeforskning viser at å undertrykke stimming kan øke stress, angst og utmattelse (Kapp et al., 2019).
Når stimming undertrykkes, mister man et naturlig verktøy for å roe ned nervesystemet. Over tid kan det føre til maskering – altså at personen prøver å skjule autistiske trekk for å fremstå «nevrotypisk». Maskering er en av hovedårsakene til utmattelse og sen diagnostisering, særlig hos kvinner (Mandy, 2019).
Andre vanlige autistiske fenomener
1. Monotropisk oppmerksomhet
Autistiske personer tenderer til å fokusere intenst på ett tema om gangen. Dette gir dyp læring og sterk konsentrasjon, men gjør det vanskelig å bytte fokus raskt (Murray et al., 2005).
2. Sensorisk over- eller understimulering
Lys, lyder, teksturer og lukter kan oppleves sterkere eller svakere enn hos andre. Dette er ikke bare «overfølsomhet» – men forskjeller i hvordan hjernen filtrerer sanseinntrykk (Robertson & Baron-Cohen, 2017).
3. Echolalia
Gjentakelse av ord eller setninger. For mange er det ikke meningsløst, men en måte å bearbeide språk, uttrykke følelser eller fylle stillhet.
4. Sterk rettferdighetssans og detaljfokus
Autistiske personer har ofte høy følsomhet for regler, systemer og rettferdighet. Dette kan være en styrke, men også gi frustrasjon når andre ikke ser samme logikk.
Et nyttig tips
I stedet for å bekjempe stimming, prøv å forstå hva kroppen forsøker å fortelle.
Når skjer det?
Hvilke følelser eller inntrykk kom rett før?
Hvilken type stimming roer deg mest?
Å observere uten å dømme kan gjøre stor forskjell – både for personen selv og for pårørende. Noen finner balanse ved å erstatte stimming som skaper skade (som biting eller slag) med tryggere former, som å bruke gjenstander, rytmer eller pusteteknikker.
En mer realistisk forståelse
Stimming og andre autistiske fenomener er ikke bare symptomer, men strategier for selvregulering.I møte med mennesker på autismespekteret – enten i terapi, skole, jobb eller familie – er det avgjørende å møte disse uttrykkene med respekt. Det er ikke «uvanlig atferd», men en annen måte å være i verden på.
Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef
Kilder:
Joyce, C., Honey, E., Leekam, S. R., Barrett, S. L., & Rodgers, J. (2017). Self‐injurious behaviour, repetitive behaviour and restricted interests in children with autism spectrum disorders and children with intellectual disability. Research in Autism Spectrum Disorders, 37, 12–24.
Kapp, S. K., Steward, R., Crane, L., Elliott, D., Elphick, C., Pellicano, E., & Russell, G. (2019). People should be allowed to do what they like: Autistic adults’ views and experiences of stimming. Autism, 23(7), 1782–1792.
Leekam, S. R., Prior, M., & Uljarevic, M. (2011). Restricted and repetitive behaviors in autism spectrum disorders: A review of research in the last decade. Psychological Bulletin, 137(4), 562–593.
Mandy, W. (2019). Social camouflaging in autism: Is it time to lose the mask? Autism, 23(8), 1879–1881.Murray, D., Lesser, M., & Lawson, W. (2005). Attention, monotropism and the diagnostic criteria for autism. Autism, 9(2), 139–156.
Robertson, C. E., & Baron-Cohen, S. (2017). Sensory perception in autism. Nature Reviews Neuroscience, 18(11), 671–684.
Tags: autisme, stimming, sensorisk sensitivitet, monotropi, echolalia, psykisk helse, Serona
Gjennomgått sist 01.01.2026




