Å finne riktig psykolog kan være avgjørende for om behandlingen faktisk hjelper. Det finnes mange dyktige fagfolk, men kjemien, metoden og rammene må passe deg. I Norge oppsøker stadig flere privat psykolog, og mange opplever at valget er forvirrende: Kognitiv? Traumeterapi? Psykodynamisk? Online eller fysisk? Billig eller spesialisert? Hos Serona Helse møter vi ofte mennesker som allerede har prøvd én eller flere terapeuter uten å få effekt – ikke fordi psykologen var dårlig, men fordi relasjonen og tilnærmingen ikke stemte med personen. Riktig terapeut handler ikke om flaks, men om bevissthet. Psykolog online/på nett Hvorfor valg av psykolog er så viktig Forskning viser at relasjonen mellom klient og terapeut står for omtrent 40 % av effekten av terapi – mer enn hvilken metode som brukes.Med andre ord: Du må føle deg forstått, trygg og tatt på alvor. Hvis du ikke gjør det, spiller det liten rolle hvor kompetent terapeuten er. Samtidig må terapeuten ha faglig trygghet nok til å utfordre deg på en måte som føles trygg, ikke kritisk. Den riktige balansen er en kombinasjon av varme og tydelighet. Før du velger – tenk gjennom hva du trenger Før du leter, bør du stille deg noen spørsmål: Hva sliter jeg mest med akkurat nå? Er det angst, depresjon, relasjonelle problemer, utbrenthet, traumer eller identitetsspørsmål? Ulike problemstillinger krever ulik kompetanse. Vil jeg ha konkrete verktøy, eller dypere forståelse? Hvis du ønsker raske, målbare endringer – velg en terapeut med kognitiv eller metakognitiv bakgrunn. Hvis du ønsker å forstå deg selv og relasjonene dine bedre – se etter psykodynamisk, emosjonsfokusert eller integrativ bakgrunn. Trenger jeg noen som utfordrer meg, eller først og fremst støtter meg? I starten av terapi kan du trenge trygghet, men på sikt trenger du ofte en som hjelper deg å se det du unngår. Kjennetegn på en god psykolog Uavhengig av metode, finnes det noen tegn som nesten alltid kjennetegner en god terapeut: De lytter oppriktig. Du føler deg ikke avbrutt eller tolket for raskt. De forklarer hvorfor de gjør som de gjør. Du forstår strukturen og målet med timene. De tåler ubehag. De unngår ikke vanskelige temaer, men presser deg ikke for tidlig. De justerer seg etter deg. Gode terapeuter merker hva du tåler og tilpasser tempoet. De evaluerer underveis. De spør jevnlig om terapien oppleves nyttig. Et tegn på en uheldig match er hvis du stadig føler deg misforstått, dømt, eller ikke opplever fremgang over tid – uten at dette snakkes om i timene. Praktiske råd for å finne riktig terapeut 1. Undersøk faglig bakgrunn Psykologer har mastergrad og autorisasjon, mens psykoterapeuter og coacher kan ha mer varierende utdanning. For alvorlige psykiske vansker (angst, depresjon, traumer, personlighetsvansker) bør du velge autorisert psykolog eller psykiater. 2. Les hvordan de beskriver arbeidet sitt En god terapeut skriver tydelig om sin tilnærming – uten unødvendig sjargong. Ser du bare generelle ord som “livsmestring” og “trygghet”, spør hvordan de faktisk jobber i praksis. 3. Prøv en introduksjonstime De fleste private klinikker tilbyr en første samtale uten binding. Bruk timen til å kjenne etter: Føler du deg trygg? Forstår psykologen hva du sier? Er du komfortabel med tempoet? 4. Ikke vær redd for å bytte Mange holder fast ved en terapeut som ikke fungerer fordi de ikke vil virke “kresne”. Men terapi er samarbeid, og hvis du ikke får utbytte etter flere uker – si det. En profesjonell psykolog tåler det og kan anbefale andre med annen kompetanse. 5. Vær ærlig om økonomi og praktiske rammer Private psykologer varierer fra 1000 til 2000 kroner per time. Noen tilbyr digital terapi, som kan gi mer fleksibilitet. Velg en løsning du faktisk kan opprettholde over tid – kontinuitet betyr mer enn hyppighet. Match mellom personlighet og metode Terapimetode handler også om personlighet. Er du analytisk og reflektert? Da kan kognitiv eller metakognitiv terapi passe. Er du emosjonelt bevisst og relasjonelt orientert? Da passer ofte psykodynamisk eller emosjonsfokusert terapi. Er du handlingsrettet? ACT og løsningsfokusert terapi gir konkrete steg. Er du traumatisert eller har sterke minner? Se etter EMDR- eller traumefokusert terapeut. Å matche metode til personlighet øker sjansen for reell endring. Terapiens "røde flagg" – når du bør vurdere å bytte Terapeuten snakker mer om seg selv enn om deg. Du føler deg stadig mer skyldig eller misforstått etter timene. Du får ingen forklaring på hva som foregår i terapien. Terapeuten virker dømmende, avvisende eller distansert. Du opplever ingen endring etter flere måneder – og det blir aldri evaluert. Terapi skal være krevende, men ikke utrygt. Hvordan Serona Helse jobber Hos Serona Helse legger vi vekt på faglig presisjon og personlig tilpasning. Vi tilbyr: Kognitiv og metakognitiv terapi for angst, depresjon og overtenkning. Samtalebehandling ved utbrenthet og relasjonsvansker. Terapi- og veiledningssamtaler for deg som vil finne riktig psykologisk retning. Vårt mål er at du forstår hvorfor du har det som du har det – og hvordan du faktisk kan endre det. Ingen standardløsninger, ingen overfladiske teknikker – bare ærlig, evidensbasert behandling tilpasset deg. Et siste råd Ikke let etter den “perfekte” terapeuten. Let etter den du kan være ekte med. Den du tør å si “jeg vet ikke” til, uten å føle deg dum. Når du møter en psykolog der du både føler trygghet og blir litt utfordret – da har du sannsynligvis funnet riktig sted å starte. Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Kilder: Norcross, J. C. (2011). Psychotherapy Relationships That Work.Helsedirektoratet (2023). Nasjonal veileder for psykisk helsevern. Wampold, B. (2015). The Great Psychotherapy Debate. Serona Helse kan også veilede deg i valg av riktig psykolog eller behandler både digitalt og fysisk. Vi anbefaler å fylle ut dette skjema som en veileder og ta kontakt på kontakt@serona.no (Ikke send sensitive opplysninger må mail).

De siste årene har forskningen på ADHD hos kvinner økt betydelig. En viktig årsak er at mange kvinner opplever at symptomene endrer seg i takt med hormonene og at konsentrasjon, energi og emosjonell stabilitet svinger gjennom menstruasjonssyklusen. Dette er ikke innbilning, men et biologisk samspill mellom dopamin, østrogen og progesteron; tre faktorer som påvirker både humør og kognitiv regulering. Hormoner og dopamin – den skjulte koblingen ADHD handler i stor grad om dopaminregulering – hjernens evne til å styre oppmerksomhet, motivasjon og impulser. Hos kvinner påvirkes dopaminsystemet direkte av kjønnshormonene østrogen og progesteron. Østrogen øker dopaminnivåene og forbedrer kommunikasjonen mellom nerveceller i frontallappen, området som styrer planlegging, fokus og emosjonell kontroll. Progesteron, som stiger etter eggløsning, kan ha motsatt effekt – det demper dopaminaktiviteten og kan gi tretthet, lav motivasjon og følelsesmessig svingning. Dette betyr at mange kvinner med ADHD får sykliske variasjoner i symptomene: Konsentrasjonen kan være bedre rundt eggløsning, men falle før menstruasjon. ADHD og menstruasjon Hvorfor mange kvinner opplever forverring før menstruasjon Studier (f.eks. Quinn & Madhoo, 2014) viser at en betydelig andel kvinner med ADHD opplever økte symptomer i dagene før menstruasjon – ofte kombinert med emosjonell sensitivitet, irritabilitet og nedsatt impulskontroll. Denne perioden – kjent som lutealfasen – er preget av lavere østrogen og høyere progesteron .For en hjerne som allerede sliter med dopaminbalanse, blir dette et ekstra krevende skifte. Resultatet kan være: Mer glemsel og rot Vansker med å fokusere Økt impulsivitet Lavere stemningsleie Mindre effekt av medisiner Hos noen kvinner kan forskjellene være så tydelige at de føler seg som «to ulike personer» i løpet av måneden. Hvordan medisiner påvirkes av hormoner Det finnes stadig mer dokumentasjon på at effekten av ADHD-medisiner kan variere med hormonelle endringer. Noen kvinner opplever at medisinen føles svakere i lutealfasen, mens andre får sterkere bivirkninger. Dette skyldes at østrogen påvirker hvordan hjernen reagerer på sentralstimulerende stoffer. Lavt østrogen kan gjøre at medisinen metaboliseres raskere eller rett og slett føles mindre effektiv. Foreløpig er forskningen begrenset, men det diskuteres om hormonell stabilisering (for eksempel med p-piller eller spiral) kan bidra til jevnere effekt hos enkelte kvinner. Slike tilpasninger må alltid skje i samråd med lege – og gjerne i samarbeid mellom gynekolog og psykiater. ADHD og overgangsalder Når kvinner kommer i overgangsalderen, faller østrogennivåene permanent. Mange som tidligere har hatt moderate symptomer, opplever da en tydelig forverring i oppmerksomhet, energi og regulering. Flere forskere peker på at ADHD-diagnoser hos kvinner over 40 delvis reflekterer hormonelle endringer som forsterker underliggende sårbarhet. Dette er ikke et argument mot diagnosen, men et eksempel på hvordan biologi og psykologi henger tett sammen. Hvordan håndtere hormonrelaterte svingninger Selv om man ikke kan styre hormonene fullstendig, finnes det tiltak som hjelper mange kvinner å redusere variasjonene: Før symptomlogg Noter søvn, humør, konsentrasjon og energi gjennom måneden. Det gjør mønstrene tydelige og lettere å tilpasse behandling. Planlegg krevende oppgaver i «gode uker» Rundt eggløsning er ofte både energi og fokus høyere. Bruk denne fasen til planlegging, skriving og studier. Stabil søvn og matinntak Svingninger i blodsukker og søvn forsterker hormonelle effekter. Struktur gir hjernen mindre å regulere. Tilpass medisindosering (i samråd med lege) Noen kan ha nytte av små justeringer gjennom syklusen. Dette krever tett oppfølging. Trening og restitusjon Fysisk aktivitet øker dopamin og serotonin naturlig og kan dempe symptomer både i lutealfase og ved PMS. Et nyttig perspektiv ADHD hos kvinner må forstås biologisk, psykologisk og hormonelt. Når hormoner svinger, svinger også dopamin – og dermed hjernens evne til å fokusere og regulere følelser. Dette betyr ikke at kvinner «overreagerer» eller at symptomene er innbilte, men at hjernen deres reagerer på kjemiske endringer den ikke styrer. For mange handler god behandling ikke bare om medisiner, men om forståelse, planlegging og tilpasning til kroppens rytmer. Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef Kilder: Quinn, P. O., & Madhoo, M. (2014). A Review of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Women and Girls. The Primary Care Companion for CNS Disorders, 16(3). Gruber, O., et al. (2010). Estrogen modulates dopamine-dependent cognitive processes. Frontiers in Neuroscience, 4(E62).Kooij, J. J. S., et al. (2019). European Consensus Statement on Diagnosis and Treatment of Adult ADHD. Nadeau, K., & Quinn, P. (2018). Understanding Women with ADHD. Tags: ADHD, kvinner, hormoner, menstruasjon, østrogen, dopamin, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 21.01.2026

Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig formsiling og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Noen mennesker tenker raskt, handler spontant og mister lett fokus. Andre søker trygghet i rutiner, detaljer og forutsigbarhet. Men hva skjer når disse to måtene å fungere på finnes i samme hjerne? Det er det som kjennetegner personer med både ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder) og autismespekterforstyrrelse (ASD). Kombinasjonen omtales ofte som AuDHD. Den er ikke en egen diagnose, men et begrep som beskriver en realitet mange lever med – en hjerne som både søker stimulering og struktur, og som derfor stadig kjemper mellom behovet for fart og behovet for kontroll. Hva betyr det å ha både ADHD og autisme Forskning viser at mellom 50 og 70 prosent av personer med autisme også har symptomer på ADHD (Hours et al., 2022; Jang et al., 2024). Tidligere ble diagnosene sett som gjensidig utelukkende, men i dag vet vi at de ofte overlapper. ADHD påvirker regulering av oppmerksomhet, impulser og aktivitetsnivå. ASD (Autisme Spekter Forstyrrelse) påvirker sosial forståelse, kommunikasjon, sanseopplevelser og behov for rutiner. Når disse møtes i samme person, kan resultatet bli et komplekst og sammensatt bilde. Man kan være kreativ og rask i tanken, men samtidig streve med struktur, overganger og sosial tolking. Mange beskriver det som å ha en motor som går på høygir – men et navigasjonssystem som ofte mister signalet. Hvordan AuDHD arter seg i hverdagen Symptomene varierer, men typiske mønstre er: Vansker med å holde fokus over tid, men evne til ekstremt hyperfokus på interesser Uro i kropp eller tanke – og samtidig behov for faste rutiner Impulsivitet kombinert med angst for forandring Vansker med å lese sosiale situasjoner, og samtidig frykt for å si eller gjøre feil Sterke følelsesreaksjoner, særlig ved stress eller overstimulering Flere beskriver at de lever i en konstant veksling mellom overstimulering og utmattelse. De kan være svært effektive når motivasjonen er høy, men mister all energi når strukturen bryter sammen. Barn og voksne med kombinasjonen viser også høyere grad av emosjonell sårbarhet, søvnvansker og utmattelse enn personer med bare én av diagnosene (Jang et al., 2024). Hvorfor kombinasjonen ofte blir oversett AuDHD blir ofte ikke oppdaget fordi symptomene fra den ene tilstanden maskerer den andre.Et barn som virker «rolig» kan egentlig kompensere for ADHD med sterk struktur og detaljfokus. En voksen med mange ideer og prosjekter kan tolkes som bare «kreativ», mens de egentlige vansker med sosial forståelse og planlegging blir ignorert. Kvinner rammes spesielt av denne usynligheten. De tilpasser seg sosialt, jobber hardt for å fremstå «organiserte» og blir først fanget opp når de møter veggen av stress og utmattelse. Hvordan det påvirker livet Kombinasjonen av ADHD og autisme skaper unike utfordringer: Arbeid og studier: Vekslende energi, tidsblindhet og behov for kontroll gjør planlegging krevende. Relasjoner: Sterke følelser og vansker med sosial lesning fører lett til misforståelser. Selvfølelse: Mange føler seg «for mye» og «for lite» på samme tid – for intense for noen, for tilbaketrukne for andre. Men samtidig beskriver mange med AuDHD en sterk kreativitet, evne til dyp fordypning, og en annerledes måte å se sammenhenger på. Når hjernen får riktige rammer, kan den være både produktiv og original. Autisme og ADHD Hva hjelper Behandling og tilrettelegging må ta høyde for begge sider av diagnosen: Struktur med fleksibilitet: Planer og rutiner hjelper, men må kunne justeres når energinivået svinger. Tydelig kommunikasjon: Klare avtaler, korte beskjeder og forutsigbarhet reduserer stress. Riktig stimulering: Nok variasjon til å unngå understimulering, men ikke så mye at man blir overveldet. Kombinert behandling: Medikamentell behandling for ADHD-symptomer kan være nyttig, mens sosial ferdighetstrening og miljøtilpasning hjelper på autisme-siden. Digitale tjenester: For mange med AuDHD kan digitale konsultasjoner gi bedre mestring. Det reduserer sansebelastning og gir trygghet i eget miljø. Et nyttig tips Hvis du kjenner deg igjen i både ADHD og autisme: Lag en “energi-logg” i stedet for en to-do-liste. Skriv ikke bare hva du skal gjøre, men når du fungerer best. Noter når du er mest fokusert, når du trenger pauser, og hva som trigger overstimulering. Dette gir deg et realistisk bilde av hvordan hjernen din faktisk jobber – og hjelper deg å bygge en struktur som passer deg, ikke alle andre. Et helhetlig syn på hjernen Å leve med AuDHD handler ikke om å «fikse» det som er galt, men å forstå hvordan hjernen jobber. Mange opplever en enorm lettelse når de forstår hvorfor de reagerer som de gjør. Med riktig kunnskap, fleksibel behandling og forståelse fra omgivelsene kan kombinasjonen av ADHD og autisme bli en styrke – ikke bare en utfordring. Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef Se mer om våre program innenfor Autisme og ADHD her: Programliste Kilder: Hours, C., Recasens, C., & Baleyte, J.-M. (2022). ASD and ADHD Comorbidity: What Are We Talking About? Frontiers in Psychiatry, 13, 837424. Jang, J., Matson, J. L., & Goldin, R. L. (2024). Clinical features of comorbid ADHD and autism spectrum disorder: A systematic review. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 63(5), 421–437. Lau‐Zhu, A., Fritz, A., & McLoughlin, G. (2019). Overlaps and distinctions between ADHD and autism: Evidence from electrophysiology and neuroimaging. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 102, 56–69. Posserud, M.-B., & Lundervold, A. J. (2023). ADHD og autisme – overlapp, forskjeller og felles mekanismer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 143(11). Yerys, B. E., et al. (2022). Executive function in children with ASD and ADHD: Shared and distinct neural substrates. Biological Psychiatry: Cognitive Neuroscience and Neuroimaging, 7(8), 819–830. Tags: ADHD, autisme, AuDHD, ADHD kvinner, ADHD voksne, psykisk helse, privat psykolog, Serona