Søkeresultater

ADHD symptomer kan overlappe med eller forsterkes av somatiske forhold, som søvnproblemer, stoffskifteforstyrrelser, anemi eller legemiddelbivirkninger. For å styrke kvaliteten i vurderingene våre og gjøre samhandling med fastlege og andre sammerbeidspartnere enklere, bruker Serona nå et standard skjema for somatisk vurdering. Skjemaet er laget for å være raskt å fylle ut, tydelig å lese, og enkelt å legge ved i videre forløp. Somatisk undersøkelse ADHD utredning Dette er en oversikt over hvilke opplysninger fastlegen vanligvis kan bidra med i forbindelse med ADHD utredning, og før eventuell medikamentell behandling. Skjemaet under kan brukes som mal. (PDF format) Dato: ____ / ____ / ______ Pasient: ________________________________ Fødselsdato: ____ / ____ / ______ Lege: __________________________________ Kontor: __________________________ Telefon: _______________________ HPR (valgfritt): _______________________ Somatisk status (kort) □ Gjennomgått, ingen kjente somatiske forhold oppgitt som alene forklarer symptomene □ Gjennomgått, relevante somatiske forhold/opplysninger foreligger □ Delvis gjennomgåttKort utdyping (ved behov): Målinger (senest registrert) Dato: ____ / ____ / ______ Puls: ______ Blodtrykk: ______ / ______ Høyde: ______ cm Vekt: ______ kg Blodprøver (opplysninger som foreligger) Dato: ____ / ____ / ______ Hematologi□ Hb □ Erytrocytter □ SR □ Differensialtelling □ MCV Nyre og lever□ Kreatinin □ Urea □ ASAT □ ALAT □ GT □ LD □ ALP Thyreoidea□ TSH □ FT4 Andre analyser (dersom relevante/foreliggende) □ __________________________ □ __________________________ □ __________________________ Eventuelle avvik av betydning (kort): EKG (dersom opplysninger foreligger) Dato: ____ / ____ / ______□ Ikke oppgitt □ Utført, uten kjente avvik □ Utført, avvik oppgitt Kommentar (ved avvik): Relevante forhold før eventuell medikamentell behandling(kryss av der aktuelt) Arytmier eller palpitasjoner: □ Nei □ Ja Kjent hjertesykdom/angina: □ Nei □ Ja Synkope eller uttalt svimmelhet: □ Nei □ Ja Glaukom: □ Nei □ Ja Thyreoideasykdom (uavklart eller behandlet): □ Nei □ Ja Graviditet eller amming: □ Nei □ Ja Kjent rusmiddelproblematikk: □ Nei □ Ja Familiær hjerte-/karsykdom (tidlig): □ Nei □ Ja Allergier av klinisk relevans: □ Nei □ Ja Kort utdyping (kun ved Ja): Rusmidler (dersom relevant) Opplysninger om alkohol, illegale rusmidler og/eller andre rusmidler (kort): Urinprøve/narkotikascreening (dersom oppgitt): □ Utført □ Ikke oppgitt Resultat (kort): ________________________________ Diagnoser og legemidler (kort) Kjente psykiske diagnoser/pågående psykiske plager (inkl. tidligere behandling/innleggelser ved relevans): Kjente somatiske sykdommer av relevans: Fast medikasjon (navn og dose): Tidligere legemidler/kjente bivirkninger: CAVE/kjente legemiddelreaksjoner: Kort oppsummering: Sted: __________________________ Dato: ____ / ____ / ______ Signatur lege: ________________________________ *Skjemaet er ment som informasjon og skal ikke fylles ut. Husk og ikke send helseopplysninger utenfor sikre elektroniske kanaler.

Mange voksne strever med konsentrasjon, indre uro, utsettelse eller impulsivitet, ofte uten å vite om det kan henge sammen med ADHD. Denne selvtesten er laget for å gi deg en første pekepinn. Testen er en screening , ikke en diagnose. Den kan hjelpe deg å vurdere om det kan være nyttig å gå videre med en faglig vurdering. Før du starter Svar ut fra hvordan du har hatt det de siste seks månedene . Ikke svar slik du skulle ønske at det var, men slik det som regel er i hverdagen. ADHD skjema/selvtest Slik svarer du (med poeng) Velg det alternativet som passer best for hvert spørsmål, og noter poengene. Aldri (0) — Sjelden (1) — I blant (2) — Ofte (3) — Svært ofte (4) Spørsmål (ASRS v1.1) Del A (spørsmål 1–6) Hvor ofte har du problemer med å avslutte en oppgave etter at de interessante delene er unnagjort?  Hvor ofte er det vanskelig for deg å få orden på ting når du skal utføre en oppgave som krever organisering?  Hvor ofte har du problemer med å huske avtaler eller forpliktelser?  Når du har en oppgave som krever at du tenker nøye igjennom det du skal gjøre, hvor ofte unngår eller utsetter du å begynne på den? Hvor ofte sitter du og fikler med noe når du må sitte lenge i ro?   Hvor ofte føler du deg overdrevet aktiv og tvunget til å gjøre noe, som om du var drevet av en indre motor? Del B (spørsmål 7–18) Hvor ofte gjør du slurvefeil når du må jobbe med en kjedelig eller vanskelig oppgave?   Hvor ofte har du problemer med å holde oppmerksomheten oppe når du gjør kjedelig eller ensformig arbeid?   Hvor ofte har du vansker med å konsentrere deg om hva folk sier, selv når de snakker direkte til deg?   Hvor ofte har du vanskeligheter med å finne igjen ting hjemme eller på jobb? Hvor ofte blir du distrahert av aktiviteter eller lyder rundt deg? Hvor ofte forlater du plassen din i møter eller i andre situasjoner der det forventes at du blir sittende? Hvor ofte føler du deg rastløs eller urolig i kroppen?   Hvor ofte har du vanskelig for å ta det med ro og slappe av når du har tid for deg selv?   Hvor ofte opplever du å snakke for mye i sosiale sammenhenger? Hvor ofte opplever du at du fullfører setninger for andre før de rekker å fullføre dem selv? Hvor ofte har du problemer med å vente på tur i situasjoner der dette er nødvendig ? Hvor ofte avbryter du andre når de holder på med noe? Slik skårer du – enkelt Steg 1: Del A (spørsmål 1–6) Legg sammen poengene for spørsmål 1–6. Del A totalskår: ____ / 24 Tolkning: 0–9: Lav sannsynlighet 10–13: Noen trekk, under terskel 14–17: Positiv screening 18–24: Tydelig positiv screening I praksis brukes Del A som hovedscreening. En skår på 14 eller mer  indikerer at videre vurdering kan være relevant. Steg 2: Del B (tilleggsinformasjon) Legg sammen poengene for spørsmål 7–18. Del B totalskår: ____ / 48 Del B sier noe om omfang og belastning , men brukes ikke alene til å avgjøre sannsynlighet. Viktig å ta med: barndom og varighet Ved ADHD skal lignende vansker ha vært til stede tidlig i livet, selv om de kan ha sett annerledes ut. Spør deg selv: Hadde jeg lignende utfordringer som barn eller ungdom? Var skolearbeid, konsentrasjon eller struktur spesielt krevende? Har dette vært vedvarende og påvirket fungeringen min over tid? Dette er sentralt i en faglig vurdering. Hva gjør du videre? Lav skår: ADHD er mindre sannsynlig som hovedforklaring, men andre forhold kan likevel være relevante å jobbe med. Moderat til høy skår: Det kan være nyttig med en screeningsamtale for å sortere hva som handler om ADHD, og hva som kan ha andre forklaringer. ADHD-utredning hos Serona – kort forklart Serona tilbyr både screening og fullstendig ADHD-utredning for voksne. En typisk struktur Vurderings- eller screeningsamtale Strukturert klinisk kartlegging av symptomer, funksjon og livsløp Differensialdiagnostiske vurderinger og testbatteri ved behov Skriftlig rapport med faglig konklusjon og konkrete anbefalinger Ved behov kan videre oppfølging eller samarbeid med psykiater vurderes. Les mer om våre ADHD tjenester her ADHD | Serona Kilder: Kessler, R. C. et al. (2005). The World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS) . Psychological Medicine, 35(2), 245–256. Adler, L. A. et al. (2006). Validity of the World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS) . Annals of Clinical Psychiatry, 18(3), 145–148. WHO & Workgroup on Adult ADHD. ASRS v1.1 Symptom Checklist . Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for ADHD . Sist gjennomgått 01.01.2026

(I dag regnes ADHD og ADD som samme diagnosekode) Hva er ADHD? Serona logo ADHD (Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder) er en nevro­utviklings­forstyrrelse  som påvirker oppmerksomhet, impulskontroll og evnen til å planlegge og gjennomføre oppgaver. Noen har mest vansker med konsentrasjon og struktur (tidligere kalt ADD ), mens andre opplever mer uro og impulsivitet . Mange som søker utredning har en sterk mistanke om ADHD, men lignende vansker kan også skyldes stress, angst, depresjon, søvnvansker, nevrologiske forhold eller livsbelastninger . Utredningen skal derfor avklare både om kriteriene for ADHD er oppfylt, og om andre årsaker bedre forklarer vanskene. *Merk: ved illegal rusbruk eller høyt alkohol forbruk må en vente minst 3 mnd før utredning og vi anbefaler å diskutere eventuelt dokumentert rusavhold med fastlege før utredning. Første steg: Screening­samtale Utredningen starter med en screeningsamtale. Formålet er å vurdere om det foreligger klare tegn til ADHD, eller om symptomene tydelig kan forklares av andre forhold. Dersom indikasjonene er svake, avsluttes prosessen etter denne samtalen, og du får en faglig vurdering og anbefaling for videre oppfølging. I første samtalen bruker vi også et screeningskjema som gir oss konkrete tall som bistår i vurderingen om en full utredning er nyttig. Tidlig i utredningen (evt. før) ber vi deg få en legeundersøkelse hos fastlege/eller annen lege for å utelukke at somatiske (fysiske) tilstander kan bedre forklare symptomene. Se innhold av fastlege undersøkelse før utredning her: Somatisk vurdering ADHD Hvordan foregår en full ADHD-utredning? Utredningen gjennomføres i tråd med nasjonale faglige retningslinjer  og består vanligvis av fem deler. Dersom behandler vurderer det som nødvendig, kan flere kartlegginger bli lagt til for å få et tydeligere helhetsbilde. 1. Klinisk samtale Det gjennomføres en samtale om oppvekst, skolegang, arbeid, psykisk helse og livssituasjon i dag. Formålet er å forstå hvordan vanskene viser seg og hvordan de har utviklet seg over tid. Det vil også gjennomføres flere samtaler for å øke forståelsen for vanskene. 2. Tester og kartlegginger Utredningen bygger på blant annet disse standardiserte verktøyene ASRS:  Egenutfylt skjema for ADHD-symptomer hos voksne DIVA-5:  Strukturert intervju om symptomer i barndom og voksen alder BRIEF-A:  Kartlegging av planlegging, fokus og organisering d2-R:  Måler oppmerksomhet og konsentrasjon CFT 20-R:  Tester ikke-verbal problemløsningsevne SCID-5:  Intervju for å kartlegge andre psykiske lidelser WURS: Retrospektivt selvutfylt skjema av ADHD symptomer i barndom WFIRS-S: Kartlegging av funksjonssvikt AAQoL: Selvrapportert vurdering av livskvalitet og subjektiv belastning Dersom behandler vurderer det som nødvendig, vil ytterligere tester brukes for å få et mer presist bilde av funksjon og symptomer. Særlig om en har symptomer på andre psykiske lidelser eller andre relevante tilstander. 3. Informantopplysninger For å kunne stille ADHD-diagnose må det være dokumentert at vanskene har vært til stede siden barndommen. Det innhentes derfor informasjon fra foreldre (eller søsken/annen nær person som kjente deg som barn). Dette er en viktig del av utredningen, og bidrar til å gjøre diagnosen mer pålitelig og faglig sterk. Psykologen vurderer også hvor gode opplysningene er, siden noen foreldre kan huske mindre presist. Du blir bedt om å oppgi navn og kontaktinformasjon til aktuell informant slik at opplysningene kan innhentes enten gjennom skjema eller ved at psykologen intervjuer dem over video/tlf samtale. 4. Tidligere dokumentasjon Hvis du tidligere har vært utredet eller fulgt opp i psykisk helsevern, PPT, nevrologiske undersøkelser, nevropsykologisk testing, arbeidsevnevurdering eller har påviste lærevansker, er det viktig at du henter inn relevante rapporter og epikriser før timen eller så snart som mulig. Denne dokumentasjonen er ofte nødvendig for å kunne konkludere med en diagnose, og bidrar til å unngå gjentakelse av tester. 5. Samarbeid med fastlege Før eventuell vurdering av medikamentell behandling må somatisk helse være kartlagt om det ikke allerede er gjort. Dette innebærer vanligvis at fastlegen gjennomfører en enkel medisinsk undersøkelse og sender resultatet til behandler. Du får beskjed dersom dette blir aktuelt. Kvalitet og grundighet Hos Serona Helse  legger vi vekt på at prosessen skal være effektiv, men faglig forsvarlig . En ADHD-utredning krever grundig vurdering og innhenting av informasjon fra flere kilder for at resultatet skal bli pålitelig. Vi har erfaring med at enkelte private tilbydere gjennomfører utredninger for raskt eller med mangelfull dokumentasjon. I slike tilfeller hender det at diagnosen ikke blir vurdert som gyldig  av offentlig psykisk helsevern eller andre aktører i helsevesenet. Vårt mål er at utredningen skal holde en kvalitet som gjør den faglig etterprøvbar, etisk forsvarlig og anerkjent i hele helsevesenet. Etter utredningen og videre behandling Når utredningen er ferdig, får du en muntlig tilbakemelding der testresultater og funn gjennomgås. Du får en tydelig vurdering av om kriteriene for ADHD er oppfylt, og anbefalinger for videre tiltak, som for eksempel: Struktur og organisering i hverdagen Mestringsstrategier og psykoedukasjon Tilrettelegging i arbeid eller studier Videre oppfølging ved behov Dersom det er medisinsk indikasjon og du ønsker det, samarbeider Serona med privatpraktiserende psykiater som vanligvis kan tilby rask time. Du kan også ta med rapporten og vurderingen til fastlegen, som vurderer eventuell henvisning til offentlig psykisk helsevern for videre behandling (vi kan ikke garantere at denne henvisningen blir godkjent av det offentlige grunnet streng prioritering der. For mer informasjon se prioriteringsveileder i psykisk helsevern for voksne). I noen tilfeller er det ikke mulig å konkludere tydelig, for eksempel ved alvorlig pågående psykisk sykdom, meget ustabil livssituasjon eller overlappende symptomer. Dersom dette gjelder, vil du få konkret informasjon om hvilke behandlingssteg og forutsetninger som må være oppfylt før en ny vurdering kan gjennomføres. Ved eventuell ny utredning vil de fleste tester ikke måtte gjentas, men vurderingen vil bygge videre på tidligere funn og oppdatert informasjon. Vi benytter oss av en fastpris på fullutredning av ADHD og hele utredningen vil koste det samme uavhengig av behandler sin tidsbruk og administrasjons timer (ved unntak av spesifiserte vilkår som kommer frem i behandlingsavtale). Behandling og oppfølgning er ikke inkludert i prisen, men vi vil gi deg tydelig informasjon om forventet forløp ved eventuell diagnose. Viktig å huske ADHD/ADD-diagnosen stilles bare dersom kriteriene i DSM-5 (kodes etter ICD-10/11) er tydelig oppfylt. Mange som opplever konsentrasjonsvansker har ikke ADHD , men andre forhold som kan behandles eller justeres. Utredningen skal være grundig, etisk og individuelt tilpasset. Dersom noe er uklart, kan du når som helst ta det opp direkte med din behandler. Kontakt Har du praktiske spørsmål før, under eller etter utredningen, kan du kontakte: E-post: kontakt@serona.no eller snakk med din behandler under konsultasjonstimen om det dreier seg om helseopplysninger/sensitiv informasjon. Nyttige skjema: (Barndoms skjemaet er ment som klinisk informasjon og er derfor ikke normert eller gir poengsum, det brukes i tillegg til intervju). Gjennomgått sist: 06.01.2026 Psykolog: Andreas Steimler

På denne siden viser vi hvordan en fullstendig utredningsrapport ved ADHD hos voksne er strukturert i Serona Helse. Rapportmalen gjenspeiler hvordan vi systematisk samler, vurderer og dokumenterer informasjon gjennom hele utredningsforløpet, i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer og gjeldende faglige standarder. Hensikten er å gi helsepersonell innsyn i hvilke vurderinger som inngår i rapporten, og samtidig gi pasienter en tydelig forståelse av hva en ADHD-utredning faktisk munner ut i når den er ferdigstilt. ADHD utredning rapport ADHD-UTREDNING – VOKSEN Utredningen er gjennomført i tråd med Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for diagnostisk vurdering av ADHD hos voksne. Personalia Navn: Fødselsdato: Kjønn: Barn/omsorgsansvar: Adresse: Telefon: E-post: Henvisningsinstans / egenhenvisning: Datoer for utredning: Utredende psykolog/lege/psykiater: Bakgrunn for kontakt: (Her redegjøres det for årsaken til at pasienten søker ADHD-utredning. Det beskrives hvilke vansker pasienten opplever, hva som oppleves mest belastende, og hvilke funksjonsområder som er berørt. Det angis om initiativet til utredning kommer fra pasient, pårørende eller helsepersonell, og om det foreligger formell henvisning eller egenhenvisning. Eventuell tidligere screening, mistanke eller vurdering av ADHD omtales kort.) Screeningsamtale: (Det er gjennomført en innledende screeningsamtale i forkant av eventuell full ADHD utredning for å avklare problemstilling, vurdere indikasjon og sikre informert samtykke. Pasientens symptomer og funksjon ble gjennomgått i klinisk samtale, og ASRS v1.1 ble gjennomført som del av vurderingen av om videre utredning var faglig begrunnet og hensiktsmessig for pasienten. Det ble gitt informasjon om rammer, journalføring, evt samtykke av innhenting av informantopplsysninger konfidensialitet og sikker kommunikasjon, og pasienten samtykket til bruk av Digipost for oversendelse av helseopplysninger samt til innhenting og bruk av relevante helseopplysninger der dette er aktuelt. Det ble avklart at pasienten må bidra til å fremskaffe tidligere journal, epikriser og eventuelle tidligere utredninger. Basert på samlet vurdering ble det tatt stilling til videre utredningsforløp.) Nåværende livssituasjon: (Beskrivelse av pasientens nåværende situasjon, inkludert: -Arbeid, studier eller annen aktivitet, -Bosituasjon, -Relasjoner og eventuelt omsorgsansvar. Det vurderes hvordan livssituasjon, belastningsfaktorer og krav kan påvirke symptomer, fungering og behov for kompenserende strategier.) Slekt, oppvekst og utviklingshistorie: (Kartlegging av svangerskap, fødsel og tidlig utvikling. Det vurderes tidlige tegn til reguleringsvansker, oppmerksomhetsvansker, uro eller impulsivitet. Foreldres, foresattes og eventuelt læreres observasjoner omtales der dette foreligger. Eventuelle relevante familiehistoriske forhold beskrives Det kartlegges også om det er familie historikk med ADHD eller psykiske lidelser.) Skolegang og læring: (Beskrivelse av skolefungering gjennom barne- og ungdomsskole. Det vurderes: -Oppmerksomhet og konsentrasjon, -Utholdenhet og arbeidsstil, -Organisering og struktur, -Atferd og regulering, -Faglig fungering og behov for tilrettelegging. Det tas eksplisitt stilling til om det foreligger holdepunkter for ADHD-symptomer før 12-årsalder.) Aktuelle symptomer og fungering i voksen alder: (Beskrivelse av nåværende vansker innen følgende områder: -Oppmerksomhet og konsentrasjon, -Igangsetting og gjennomføring, -Organisering og tidsstyring, -Hyperaktivitet og indre uro, -Impulsivitet og regulering. Det vurderes hvordan vanskene påvirker arbeid eller studier, sosial fungering, dagligliv og stressnivå. Varighet, stabilitet og situasjonsavhengighet vurderes.) Søvn og døgnrytme: (Kartlegging av innsovning, søvnlengde, søvnkvalitet og døgnrytme. Det vurderes om søvnvansker kan forklare eller forsterke symptombildet.) Somatisk helse: (Kort gjennomgang av relevant somatisk helse, inkludert nevrologiske eller medisinske forhold og eventuell medikamentbruk. Det vurderes om somatiske forhold kan ha betydning for oppmerksomhet, regulering eller funksjon. Dette vurderes hos fastlege vanligvis eller annen lege. Pasienten informeres hos somatiske undersøkelser hos fastlegen som en del av utredning/vurdering.) Psykisk helse og tidligere behandling: (Kartlegging av tidligere og nåværende psykiske plager og eventuell behandling. Det vurderes forekomst av: -stemningslidelser, -angstlidelser, -traumereaksjoner, -psykoselidelser, -personlighetsproblematikk, -andre relevante tilstander. Det tas stilling til om disse forholdene kan forklare eller bidra til symptomene.) Rusvaner: (Vurdering av nåværende og tidligere bruk av alkohol, illegale rusmidler, vanedannende medikamenter og nikotin. Det vurderes om rusbruk har funksjonell eller diagnostisk betydning.) Selvmords- og voldsrisiko: (Vurdering av stemningsleie og eventuelle tanker om selvskade eller vold. Risikonivå vurderes og beskrives. Det tas stilling til om det foreligger behov for videre oppfølging.) Førerkort og trafikksikkerhet: ( Vurdering av om oppmerksomhetsvansker, impulsivitet eller reguleringsvansker kan ha betydning for trafikksikkerhet. Det tas eksplisitt stilling til vurderingsplikt eller meldeplikt   Det er vurdert om symptomene gir aktuell trafikkfarlig funksjonssvikt.) Gjennomførte tester og strukturerte intervjuer: (Utredningen er basert på kliniske samtaler, utviklingsanamnese, informantopplysninger og strukturerte kartleggingsverktøy. *Ved behov bør utredningen suppleres med ytterligere tester, intervjuer, nevropsykologiske undersøkelser eller kliniske samtaler.) Følgende kartleggingsverktøy og tester er benyttet som del av utredningen: -Adult ADHD Self-Report Scale v1.1 (ASRS v1.1) Kort beskrivelse av resultat: -Diagnostic Interview for ADHD in Adults, Fifth Edition (DIVA-5) Kort beskrivelse av resultat og funn: -Structured Clinical Interview for DSM-5 – Klinisk versjon (SCID-5-KV) Kort beskrivelse av resultat og funn: -Wender Utah Rating Scale (WURS) Kort beskrivelse av resultat: -Behaviour Rating Inventory of Executive Function – Adult Version (BRIEF-A), selvrapport og helst informant Kort beskrivelse av resultat: -d2-R Test of Attention Kort beskrivelse av resultat: -Cattell’s Fluid Intelligence Test (Culture fair) – Scale 2, Revised (CFT 20-R) Kort beskrivelse av resultat: -Weiss Functional Impairment Rating Scale (WFIRS) Kort beskrivelse av resultat: -Adult ADHD Quality of Life Scale (AAQoL) (Evt ved diagnose) Kort beskrivelse av resultat: -Eventuelle tilleggstester (spesifiser) (Resultater og rådata fremgår av vedlegg.) Informantopplysninger Relasjon til informant og funn:   (Beskrivelse av informantens observasjoner fra barndom og/eller voksen alder, med fokus på oppmerksomhet, regulering, struktur og fungering. Grad av samsvar med pasientens egen fremstilling vurderes.) Klinisk observasjon og inntrykk: (Beskrivelse av hvordan pasienten har fremstått under utredningsforløpet, inkludert kontakt, tempo, språk, oppmerksomhet, struktur og samarbeid. Eventuelle observerbare regulerings- eller oppmerksomhetsvansker beskrives uten tolkning.   Også vurdering av funksjonell betydning, subjektiv belastning og konsekvenser over tid) Differensialdiagnostiske vurderinger: (Systematisk vurdering av alternative forklaringer på symptombildet, inkludert: -psykiske lidelser (særlig affektive svingninger og personlighetsproblematikk), -søvnvansker, -belastningsreaksjoner, -rus, -evnenivå, -andre nevropsykologiske eller nevroutviklingsmessige tilstander (for eksempel autismespekterforstyrrelse, lærevansker, ervervede kognitive vansker). Det redegjøres for hvorfor disse vurderes som mer eller mindre sannsynlige.) Samlet klinisk vurdering: (Helhetlig vurdering basert på utviklingshistorie, nåværende symptomer, funksjon, testfunn, informantopplysninger og kliniske observasjoner. Det tas stilling til om kriteriene for ADHD vurderes som oppfylt eller ikke.) Diagnostisk konklusjon (ICD-10 / ICD-11 / DSM-5) Diagnose: Bidiagnose: Eventuelle presiseringer: Informasjon: (Pasienten er informert om utredningsfunn og vurderinger, herunder om kriteriene for ADHD vurderes som oppfylt eller ikke. Det er gitt informasjon om relevante behandlings- og oppfølgingstiltak. Det er informert om mulighet for videre henvisning, herunder til psykiater for vurdering av medikamentell behandling der dette er aktuelt. Pasienten er gitt generell veiledning om håndtering av symptomer og funksjon i hverdagen. Forløpet avsluttes/forsettes, pasienten er alltid velkommen til å ta kontakt igjen ved behov.   Videre oppfølging skjer i primærhelsetjenesten med mindre annet er avtalt.) Signatur utredningsansvarlig: Navn: Stilling: HPR-nummer: Serona Dato: (Elektronisk signatur)   VEDLEGG: Psykometriske tester og strukturerte kartleggingsverktøy *Testresultater tolkes som støtte til klinisk vurdering, og ikke isolert diagnostisk grunnlag. Adult ADHD Self-Report Scale v1.1 (ASRS v1.1) ved screeningsamtalen Råskårer: Kort vurdering: Diagnostic Interview for ADHD in Adults, Fifth Edition (DIVA-5) Oppsummering av symptomer i barndom og voksen alder. Vurdering av funksjonell betydning. Structured Clinical Interview for DSM-5 – Klinisk versjon (SCID-5-KV) Oppsummering av gjennomgåtte moduler og vurdering av komorbiditet og differensialdiagnoser. Wender Utah Rating Scale (WURS) Totalskår: ADHD-delskår: Kort vurdering: Behaviour Rating Inventory of Executive Function – Adult Version (BRIEF-A) Selvrapport: råskårer / T-skårer Informantrapport: råskårer / T-skårer Kort vurdering: d2-R Test of Attention Råskårer (tempo, konsentrasjon, nøyaktighet): Kort vurdering: Cattell’s Fluid Intelligence Test – Scale 2, Revised (CFT 20-R) Råskårer og normering: Kort vurdering: Weiss Functional Impairment Rating Scale (WFIRS) Råskårer per domene: Kort vurdering: Adult ADHD Quality of Life Scale (AAQoL) evt ved diagnose ADHD: Skårer per delområde: Kort vurdering av livskvalitet relatert til ADHD-symptomer: Eventuelle tilleggstester Beskrivelse, råskårer og vurdering. I tillegg fyller disse skjemaene med i utredningen (med flere) (Barndoms skjemaet er ment som klinisk informasjon og er derfor ikke normert eller gir poengsum, det brukes i tillegg til intervju). © Serona Helse. Denne rapportmalen er ment som faglig informasjon om utredningsstruktur og vurderingsområder, og erstatter ikke individuell klinisk vurdering eller diagnostisk utredning. Gjennomgått sist 01.01.2026

Mange voksne som mistenker at de har ADHD beskriver ikke først og fremst konsentrasjonsvansker. De beskriver relasjoner som blir vanskeligere enn de burde vært. Et samliv som skaper unødvendige konflikter. Et mønster av misforståelser, emosjonelle reaksjoner som kommer fort, eller opplevelsen av å aldri være helt synkron med partneren sin. Flere forteller at de har brukt årevis på å tolke dette som personlige feil, manglende modenhet eller svakheter i personligheten. Først senere ser de at dette kan være uttrykk for en underliggende nevropsykologisk tilstand. Par med ADHD ADHD i voksen alder handler sjelden om hyperaktivitet i tradisjonell forstand. Det handler mer om hvordan hjernen regulerer oppmerksomhet, tempo, emosjoner og forventninger i møte med andre mennesker. Forskning viser at voksne med ADHD oftere opplever konflikt, misforståelser og ustabile relasjonsmønstre enn befolkningen for øvrig (Barkley, 2015; Ramsay & Rostain, 2021). Ikke fordi de ikke vil lykkes i relasjoner, men fordi enkelte nevropsykologiske mekanismer gjør samspill mer krevende – særlig når man selv ikke vet hvorfor. Når en person er i tvil om han eller hun kan ha ADHD, er det derfor ofte i relasjonene at de første tegnene viser seg tydeligst. Ikke nødvendigvis som store dramaer, men som små friksjoner som gjentar seg. Det er nettopp i disse detaljene at mønsteret blir synlig. Et vanlig område er oppmerksomhet. Partneren opplever at du ikke “hører etter”, selv om du egentlig prøver. Det handler ikke om manglende interesse, men om arbeidsminne og hvor raskt hjernen mister tråden når noe annet trekker oppmerksomheten. Mange voksne beskriver at de ofte faller ut midt i samtaler, og at det senere tolkes som distanse eller mangel på engasjement. Dette er en av de mest sårbare punktene i relasjoner, fordi partneren naturlig tolker atferden sosialt fremfor nevropsykologisk. Emosjonell regulering spiller også en stor rolle. Forskningen de siste årene har vist at følelsesmessig reaktivitet og sensitivitet er en kjernekomponent ved ADHD hos voksne (Shaw et al., 2014). Det handler ikke om dramatisering eller svakhet, men om hvor raskt og intenst nervesystemet responderer på stimuli. Små irritasjoner kan oppleves større enn de er. Kritikk kan treffe hardere enn hos andre. Og konflikter kan gå fra null til hundre på kort tid, ikke fordi man ønsker det, men fordi hjernen mangler noen av de bremsene som gjør at emosjoner rekker å stabilisere seg før de uttrykkes. Mange forteller om en form for relasjonell utmattelse. Ikke fordi de mangler kjærlighet eller vilje, men fordi de bruker kontinuerlig energi på å kompensere for at de faller ut, mister tidsperspektiv, utsetter ting eller glemmer avtaler. Etter år med slik kompensering oppstår ofte skam – en stille følelse av å være “den vanskelige parten”. Skam er ikke diagnostisk for ADHD, men det er et vanlig biprodukt av udiagnostiserte oppmerksomhetsvansker. Relasjonene påvirkes også av at voksne med ubehandlet ADHD ofte svinger mellom to ytterpunkter: overfokus og underfokus. I starten av en relasjon kan mange gå inn med sterk intensitet, entusiasme og oppmerksomhet. Men når hverdagen kommer, faller intensiteten naturlig. Partneren tolker avstanden som endring i interesse, selv om det egentlig handler om at hjernen ikke klarer å regulere oppmerksomhetsnivå på en jevn måte over tid. Det betyr ikke at voksne med ADHD er vanskelige partnere. Snarere tvert imot. Mange beskrives som engasjerte, kreative, varme og energiske. De bringer initiativ, humor og intensitet inn i relasjonene sine. Utfordringen er å finne balansen mellom styrkene og de mer krevende sidene. Det finnes konkrete tiltak som gir reell forskjell. En av de viktigste er å forstå at ADHD ikke handler om viljestyrke, men om nevrologisk kapasitet. Når hjernen strever med arbeidsminne, impulshemming eller emosjonell regulering, hjelper det lite å “ta seg sammen”. Det som hjelper, er å tilrettelegge for at hjernen får de beste betingelsene for å fungere. For mange betyr det å redusere multitasking, lage tydelige strukturer og avtaleformuleringer i relasjonen, og ha mer eksplisitt kommunikasjon enn andre par trenger. Det betyr også å skape tydelige pauser i konflikter slik at emosjoner får tid til å roe seg. Særlig nyttig er det å innføre enkle mikrovaner, som korte oppsummeringer i samtaler. Mange par opplever stor effekt av å si: “Sånn jeg forstår deg, mener du…?” Dette skaper rom for å oppklare misforståelser før de rekker å utløse emosjonelle reaksjoner. Det er ikke en kunstig teknikk, men en nevropsykologisk tilrettelegging som gjør at hjernen lettere holder tråden. Et annet tiltak handler om ansvarsfordeling. I mange relasjoner ender partneren uten ADHD med å ta en større del av den praktiske organiseringen. Det skaper ubalanse og kan føre til frustrasjon. Ved å synliggjøre oppgaver og bruke verktøy som kalenderdeling, påminnelser og visuelle oversikter, kan man redusere misforståelser betydelig. Dette handler ikke om å “oppdra” den andre, men om å lage strukturer som avlaster begge. Relasjonelle utfordringer forsterkes ofte når ADHD ikke er forstått eller anerkjent. Mange voksne har gått gjennom livet uten diagnose, og først i møte med en krevende relasjon begynner de å stille spørsmål ved hvorfor ting blir vanskelig. Utredning kan gi en forklaringsmodell og fjerne mange år med selvkritikk. Det betyr ikke at alt handler om ADHD, men det gir et kart. Med et kart blir det lettere å se årsakssammenhenger og justere kursen. Når voksne vurderer om de har ADHD, handler det derfor ikke bare om konsentrasjon eller uro. Det handler om samspill, emosjonelle mønstre og hvordan man organiserer livet. Forskning viser at par der én eller begge har ADHD, opplever bedre relasjonskvalitet når begge parter forstår den nevrobiologiske komponenten og får konkrete strategier for kommunikasjon (Wymbs et al., 2012). Behandling, enten det er med eller uten medikamenter, forbedrer relasjonell funksjon nettopp fordi det gir hjernen mer stabilitet. For noen er det nyttig å jobbe terapeutisk både individuelt og som par. Mange kombinerer psykoedukasjon, ferdighetstrening og emosjonsregulering. Det viktigste er at hjelpen er tilpasset voksne – ikke barn, slik mye av ADHD-litteraturen historisk har vært. Hvis du som leser kjenner deg igjen i dette, kan det være nyttig å snakke med fagpersoner som har erfaring med voksen-ADHD og relasjonsvansker. Hos Serona møter vi mange i akkurat denne situasjonen. Vi tilbyr ADHD-utredninger, samtalebehandling og veiledning rettet mot relasjonelle utfordringer. Det er naturlig å ta kontakt dersom du ønsker støtte i prosessen, enten du er i tvil om du selv har ADHD, eller du ønsker hjelp til å forstå mønstrene i dine relasjoner. Forfatter: Andreas Steimler, psykolog og fagsjef – Serona Kilder: Barkley, R. A. (2015). Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Handbook for Diagnosis and Treatment. Ramsay, J. R., & Rostain, A. L. (2021). Cognitive-Behavioral Therapy for Adult ADHD. Shaw , P. et al. (2014). Emotional dysregulation in ADHD: A neurobiological perspective. American Journal of Psychiatry. Wymbs, B. T. et al. (2012). ADHD and intimate partner relationships. Journal of Consulting and Clinical Psychology.

Mange menn opplever i dag at datinglivet er et lukket system. De prøver, men får lite tilbake. Appene føles som et spill der noen få vinner alt, mens resten sitter igjen med frustrasjon, avvisning og opplevelsen av å være «usynlig». Hos Serona Helse  møter vi menn som kjenner seg fanget i denne dynamikken – menn som er reflekterte, ærlige og oppriktige, men som opplever at datingverdenen har blitt kald, konkurransepreget og demotiverende. Dette er ikke et nytt fenomen, men det har vokst raskt. Mange snakker om det som “incel”-kultur, men under overflaten handler det sjelden om hat eller bitterhet – det handler om ensomhet, skuffelse og tap av mening i en tid der nære relasjoner er blitt et prestasjonsmarked. Menn med vansker med dating Hvorfor moderne dating er så krevende Psykologisk sett er dating på apper en ekstrem form for intermittent forsterkning  – samme mekanisme som brukes i pengespill. Du får små drypp av belønning (matcher, meldinger, håp), men mest avvisning eller stillhet. Dette aktiverer hjernens belønningssystem og holder deg fanget, selv om du blir mer stresset og mindre håpefull over tid. For menn kan dette være særlig krevende: Menn sender langt flere meldinger enn de får svar på. Algoritmene prioriterer utseende og popularitet, ikke personlighet. Samtidig er det lite rom for sårbarhet – man skal fremstå trygg, men ikke for seriøs. Denne kombinasjonen skaper emosjonell slitasje og selvforakt . Mange begynner å tenke: “Det er noe galt med meg.” Psykologien som saboterer Utfordringen ligger ofte ikke i selve datingen, men i hvordan hjernen reagerer på gjentatt avvisning. Over tid dannes mønstre: Lært hjelpeløshet Etter mange forsøk uten resultat begynner man å tro at ingenting nytter. Dette fører til passivitet og sosial tilbaketrekking – selv når muligheter faktisk oppstår. Negativ generalisering En håndfull dårlige erfaringer tolkes som bevis på at “kvinner liker ikke menn som meg”. Dette skaper en fiendtlig eller kynisk grunntone som andre merker – og dermed forsterkes avvisningen. Perfeksjonisme og selvforakt Mange menn legger skylden på seg selv og tror de må endre alt – kropp, karriere, personlighet – før de fortjener kontakt. Det gjør dem enda mer låst i tanken om “når jeg bare blir bedre, da kan jeg begynne å leve.” Emosjonell undertrykkelse Mange menn har aldri lært å håndtere følelser som skam, avvisning og håp. Når disse følelsene ikke får plass, blir de til bitterhet, apati eller sinne. Hvordan bryte mønsteret Psykologisk endring starter ikke med å “bli bedre” – den starter med å forstå hva som skjer inni deg . 1. Gjenkjenn mønstrene Legg merke til hvordan du tenker når du blir avvist. Er det sinne, tristhet, tomhet eller selvforakt som dominerer? Bare det å observere reaksjonen er første steg i å ta kontroll. 2. Gjenvinn selvrespekten Selvrespekt kommer ikke fra bekreftelse, men fra handlinger som stemmer med egne verdier. Tren, lær, skap – men for deg selv, ikke for å “bli verdig”. Når du gjør ting fordi de har mening, begynner du å få tilbake egenverdi. 3. Bygg sosiale ferdigheter gradvis Sosial trygghet er en muskel. Start smått: samtaler på jobb, i butikken, på trening. Ikke mål suksess i “flørt”, men i kontakt – å tørre å se andre som mennesker, ikke som dommere. 4. Slutt å bruke apper som målestokk Appene gir deg ikke sann informasjon om din verdi. De viser kun en algoritmisk illusjon av status. Ta kontrollen tilbake – begrens bruk, eller slutt helt for en periode. De fleste som gjør dette, merker økt ro og selvtillit etter bare noen uker. 5. Aksepter ubehag Frykten for å bli avvist forsvinner aldri, men den mister makt når du tåler den. Voksne relasjoner handler ikke om å unngå smerte, men om å tåle den uten å miste deg selv. Terapi og hjelp – når du trenger et nytt perspektiv For mange menn er det vanskelig å søke hjelp for slike temaer. Men psykologisk veiledning kan være avgjørende – ikke som “behandling”, men som strategisk refleksjon . Hos Serona Helse  møter du psykologer som jobber konkret med: Dating- og relasjonsvansker hos menn Sosial angst og selvkritikk Lav selvfølelse og ensomhet Avhengighet av datingapper og bekreftelse Skam, sinne og tilbaketrekking etter avvisning Vi kombinerer moderne terapi med praktisk veiledning: hvordan kommunisere, bygge trygghet og gradvis etablere et sunt forhold til både deg selv og andre. Praktiske strategier du kan starte med allerede nå Reduser skjermtid og eksponering for sosiale medier. Jo mer du sammenligner deg, jo mer taper du kontakt med egen virkelighet. Etabler fysisk rutine. Søvn, trening og dagslys reduserer både angst og selvkritikk. Øv på ekte samtaler. Ikke flørting, men nysgjerrighet. Prøv å forstå før du blir forstått. Snakk med en fagperson før du mister troen. Det er lettere å endre mønstre før de har blitt bitterhet. Et ærlig perspektiv Du trenger ikke bli en annen for å få kontakt. Du må bare forstå hva som står i veien. Det er ikke utseendet, jobben eller appen som avgjør, men den psykologiske tonen du sender ut  – trygghet, selvrespekt og ro kan ikke feiles på algoritmer. Hos Serona Helse hjelper vi menn å finne tilbake til den tonen. Vi vet at det ikke handler om triks, men om å bygge noe ekte – fra innsiden og ut. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Sosial helse og ensomhet blant menn. Baumeister, R. F., & Leary, M. R. (1995). The need to belong. Psychological Bulletin. Hertel, J. (2021). Modern dating, social comparison, and male self-concept. Goleman, D. (2017). Emotional Intelligence and Intimacy. Tags:  psykolog, menn, dating, incel, relasjonsvansker, selvfølelse, sosial angst, terapi, ensomhet, emosjonell intelligens, Serona Sist gjennomgått 01.01.2026

Moderne dating krever emosjonell styrke, grensesetting og tålmodighet. For mange kvinner har det gått fra å være spennende til å bli utmattende  – et spill der du skal være både trygg og interessant, uavhengig men tilgjengelig, direkte men ikke for mye. I møte med apper, sosiale medier og endrede kjønnsroller har mange mistet noe grunnleggende: følelsen av trygghet og ro i relasjoner. Hos Serona Helse  møter vi kvinner som er lei av å gjenta de samme mønstrene – de som ofte gir for mye, velger feil partnere, eller kjenner at datinglivet tapper mer energi enn det gir. Ofte handler det ikke om dårlige valg, men om psykologiske dynamikker  som styrer uten at man merker det. Psykolog for kvinner med relasjonsvansker Når hjertet og psykologien jobber mot hverandre De fleste mønstre i relasjoner har røtter i tilknytning , altså hvordan vi lærte å forholde oss til nærhet og trygghet tidlig i livet. I voksen alder kan dette vise seg slik: Engstelig tilknytning:  du analyserer meldinger, blir urolig når noen trekker seg, og har vansker med å stole på at andre blir. Unnvikende tilknytning:  du velger partnere du vet er emosjonelt utilgjengelige, fordi intimitet føles ukontrollerbart eller kvelende. Ambivalent mønster:  du veksler mellom å ville ha nærhet og å skyve bort. Disse mønstrene oppstår ikke fordi du “gjør noe galt” – de er strategier hjernen utviklet for å beskytte deg. Men i voksenlivet kan de stå i veien for det du egentlig ønsker: et forhold preget av trygghet og gjensidighet. Hvorfor datingverdenen tærer på selvfølelsen Datingapper og sosiale medier forsterker de psykologiske mekanismene som allerede gjør oss urolige.Når kontakt blir styrt av algoritmer, raske inntrykk og kortvarige samtaler, opplever mange kvinner at verdien deres reduseres til utseende, likes og respons . Over tid skaper dette tre feller: Bekreftelsesfellen:  du søker små drypp av anerkjennelse – en melding, et kompliment, et match – for å føle deg verdt noe. Tilgjengelighetsfellen:  du tilpasser deg for mye for å holde på interessen. Trettehetsfellen:  du mister troen på at det finnes gode relasjoner, og går inn i dating med lav forventning og høy beskyttelse. Psykologisk sett aktiverer dette stressystemet – hjernen går i konstant evaluering av “hvordan jeg blir oppfattet”.Et forhold kan da føles mer som en jobb enn som trygghet. Hvordan du kan bryte mønstrene Å få til endring handler ikke om å bli «mindre emosjonell» eller «sterkere».Det handler om å bli trygg nok til å være deg selv  – uten å overanalysere, tilpasse deg, eller trekke deg unna. 1. Lær å lese deg selv, ikke bare andre De fleste bruker enorm energi på å tolke hva den andre føler, men glemmer å kjenne etter: Hva føler jeg nå? Hva trenger jeg? Tren på å stoppe før du tilpasser deg. Det er ikke egoisme – det er emosjonell selvrespekt. 2. Skap tydelige grenser Grensesetting handler ikke om å si nei – men om å si ja på riktige steder.Når du sier ja for å unngå konflikt, lærer hjernen at trygghet avhenger av å være likt, ikke av å være ærlig. 3. Gjenkjenn emosjonelle triggere Hvis du merker at du ofte blir tiltrukket av personer som er følelsesmessig utilgjengelige, kan det være et ubevisst forsøk på å “gjenskape” trygghet der du aldri fikk den. Dette kan bearbeides i terapi – ikke for å endre hvem du liker, men for å endre hva du tåler . 4. Skap balanse mellom håp og realisme Du trenger ikke slutte å tro på kjærlighet, men du må slutte å jage den.Når du går inn i dating med nysgjerrighet heller enn behov, endres alt.Du vurderer ikke “hvem liker meg?”, men “hvordan har jeg det med denne personen?”. 5. Praktiser emosjonell regulering Ved uro, vent med å reagere. Ikke send meldingen med én gang, ikke ta avgjørelser i frykt. Lær hjernen at følelser ikke er alarmer, men informasjon. Når det blir for mye Mange kvinner forteller at de “kjenner seg slitne av å håpe”. Ofte er det ikke kjærlighet de mangler, men indre ro . Når dating gjøres fra et sted av overanstrengelse, blir resultatet alltid ubalanse. Psykologisk støtte kan hjelpe deg å få perspektiv: Hvorfor du gjentar visse mønstre. Hvordan du kan bygge trygghet i deg selv før du søker den hos andre. Hvordan du gjenkjenner manipulerende eller utrygge relasjoner. Hva Serona Helse kan tilby Hos Serona Helse  møter du psykologer som har erfaring med: Dating- og samlivsvansker hos kvinner Dårlig selvfølelse og overtilpasning i relasjoner Engstelig eller unnvikende tilknytning Utmattelse og stress etter gjentatte avvisninger Vansker med grensesetting og tillit Vi arbeider både praktisk og psykologisk – med øvelser for emosjonell regulering, kommunikasjon og refleksjon rundt mønstre fra tidligere relasjoner. Målet er ikke å “fikse” deg, men å hjelpe deg å finne ro, styrke og tydelighet i relasjoner – slik at du kjenner forskjell på kjærlighet og stress. Et realistisk håp Ekte kjærlighet handler ikke om flaks, utseende eller algoritmer. Den starter når du blir trygg nok til å være ærlig – også når du er redd, sårbar eller uperfekt. Når du bygger trygghet i deg selv, blir du mindre styrt av frykt – og mer åpen for kontakt som varer. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Samliv, kjærlighet og psykisk helse. Johnson, S. (2019). Attachment Theory in Practice. Neff, K. (2021). Self-Compassion: The Proven Power of Being Kind to Yourself. Brown, B. (2018). Daring Greatly. Tags:  psykolog, kvinner, dating, relasjoner, tilknytning, selvfølelse, grensesetting, emosjonell trygghet, kjærlighet, Serona Helse Sist gjennomgått 01.01.2026

Å finne riktig psykolog kan være avgjørende for om behandlingen faktisk hjelper. Det finnes mange dyktige fagfolk, men kjemien, metoden og rammene må passe deg . I Norge oppsøker stadig flere privat psykolog, og mange opplever at valget er forvirrende: Kognitiv? Traumeterapi? Psykodynamisk? Online eller fysisk? Billig eller spesialisert? Hos Serona Helse møter vi ofte mennesker som allerede har prøvd én eller flere terapeuter uten å få effekt – ikke fordi psykologen var dårlig, men fordi relasjonen og tilnærmingen ikke stemte med personen. Riktig terapeut handler ikke om flaks, men om bevissthet. Psykolog online/på nett Hvorfor valg av psykolog er så viktig Forskning viser at relasjonen mellom klient og terapeut står for omtrent 40 % av effekten av terapi  – mer enn hvilken metode som brukes.Med andre ord: Du må føle deg forstått, trygg og tatt på alvor. Hvis du ikke gjør det, spiller det liten rolle hvor kompetent terapeuten er. Samtidig må terapeuten ha faglig trygghet nok til å utfordre deg på en måte som føles trygg, ikke kritisk. Den riktige balansen er en kombinasjon av varme og tydelighet . Før du velger – tenk gjennom hva du trenger Før du leter, bør du stille deg noen spørsmål: Hva sliter jeg mest med akkurat nå? Er det angst, depresjon, relasjonelle problemer, utbrenthet, traumer eller identitetsspørsmål? Ulike problemstillinger krever ulik kompetanse. Vil jeg ha konkrete verktøy, eller dypere forståelse? Hvis du ønsker raske, målbare endringer – velg en terapeut med kognitiv eller metakognitiv bakgrunn. Hvis du ønsker å forstå deg selv og relasjonene dine bedre – se etter psykodynamisk, emosjonsfokusert eller integrativ bakgrunn. Trenger jeg noen som utfordrer meg, eller først og fremst støtter meg? I starten av terapi kan du trenge trygghet, men på sikt trenger du ofte en som hjelper deg å se det du unngår. Kjennetegn på en god psykolog Uavhengig av metode, finnes det noen tegn som nesten alltid kjennetegner en god terapeut: De lytter oppriktig.  Du føler deg ikke avbrutt eller tolket for raskt. De forklarer hvorfor de gjør som de gjør.  Du forstår strukturen og målet med timene. De tåler ubehag.  De unngår ikke vanskelige temaer, men presser deg ikke for tidlig. De justerer seg etter deg.  Gode terapeuter merker hva du tåler og tilpasser tempoet. De evaluerer underveis.  De spør jevnlig om terapien oppleves nyttig. Et tegn på en uheldig match er hvis du stadig føler deg misforstått, dømt, eller ikke opplever fremgang over tid – uten at dette snakkes om i timene. Praktiske råd for å finne riktig terapeut 1. Undersøk faglig bakgrunn Psykologer har mastergrad og autorisasjon, mens psykoterapeuter og coacher kan ha mer varierende utdanning. For alvorlige psykiske vansker (angst, depresjon, traumer, personlighetsvansker) bør du velge autorisert psykolog eller psykiater. 2. Les hvordan de beskriver arbeidet sitt En god terapeut skriver tydelig om sin tilnærming – uten unødvendig sjargong. Ser du bare generelle ord som “livsmestring” og “trygghet”, spør hvordan de faktisk jobber i praksis. 3. Prøv en introduksjonstime De fleste private klinikker tilbyr en første samtale uten binding. Bruk timen til å kjenne etter: Føler du deg trygg? Forstår psykologen hva du sier? Er du komfortabel med tempoet? 4. Ikke vær redd for å bytte Mange holder fast ved en terapeut som ikke fungerer fordi de ikke vil virke “kresne”. Men terapi er samarbeid, og hvis du ikke får utbytte etter flere uker – si det. En profesjonell psykolog tåler det og kan anbefale andre med annen kompetanse. 5. Vær ærlig om økonomi og praktiske rammer Private psykologer varierer fra 1000 til 2000 kroner per time. Noen tilbyr digital terapi, som kan gi mer fleksibilitet. Velg en løsning du faktisk kan opprettholde over tid – kontinuitet betyr mer enn hyppighet. Match mellom personlighet og metode Terapimetode handler også om personlighet. Er du analytisk og reflektert ? Da kan kognitiv eller metakognitiv terapi passe. Er du emosjonelt bevisst og relasjonelt orientert ? Da passer ofte psykodynamisk eller emosjonsfokusert terapi. Er du handlingsrettet ? ACT og løsningsfokusert terapi gir konkrete steg. Er du traumatisert eller har sterke minner ? Se etter EMDR- eller traumefokusert terapeut. Å matche metode til personlighet øker sjansen for reell endring. Terapiens "røde flagg" – når du bør vurdere å bytte Terapeuten snakker mer om seg selv enn om deg. Du føler deg stadig mer skyldig eller misforstått etter timene. Du får ingen forklaring på hva som foregår i terapien. Terapeuten virker dømmende, avvisende eller distansert. Du opplever ingen endring etter flere måneder – og det blir aldri evaluert. Terapi skal være krevende, men ikke utrygt. Hvordan Serona Helse jobber Hos Serona Helse  legger vi vekt på faglig presisjon og personlig tilpasning . Vi tilbyr: Kognitiv og metakognitiv terapi  for angst, depresjon og overtenkning. Samtalebehandling ved utbrenthet og relasjonsvansker. Nevropsykologisk utredning  ved konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker. Terapi- og veiledningssamtaler for deg som vil finne riktig psykologisk retning. Vårt mål er at du forstår hvorfor  du har det som du har det – og hvordan du faktisk kan endre det. Ingen standardløsninger, ingen overfladiske teknikker – bare ærlig, evidensbasert behandling tilpasset deg. Et siste råd Ikke let etter den “perfekte” terapeuten. Let etter den du kan være ekte med. Den du tør å si “jeg vet ikke” til, uten å føle deg dum. Når du møter en psykolog der du både føler trygghet og blir litt utfordret – da har du sannsynligvis funnet riktig sted å starte. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Norcross, J. C. (2011). Psychotherapy Relationships That Work. Helsedirektoratet (2023). Nasjonal veileder for psykisk helsevern. Wampold, B. (2015). The Great Psychotherapy Debate. Sist gjennomgått 01.01.2026

En veiledende screening Angst kan komme til uttrykk på mange måter. For noen handler det om konstant bekymring, for andre om indre uro, spenning eller en vedvarende følelse av at noe galt kan skje. Denne selvtesten er laget for å gi en første pekepinn på om symptomene dine kan være forenlige med generell angst . Testen er en screening , ikke en diagnose. Den kan likevel være et nyttig utgangspunkt for videre refleksjon eller samtale med psykolog. Før du starter: svar ut fra hvordan du har hatt det de siste to ukene , slik testen er ment å brukes. Svar ærlig, og ikke bruk for lang tid på hvert spørsmål. Kvinne med angst Slik svarer du (med poeng) Velg det alternativet som passer best for deg: Ikke i det hele tatt (0) — Noen dager (1) — Mer enn halvparten av dagene (2) — Nesten hver dag (3 Spørsmål (GAD-7) Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa? Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine? Bekymret deg for mye om ulike ting? Hatt vansker med å slappe av? Vært så rastløs at det har vært vanskelig å sitte stille? Blitt lett irritert eller ergret deg over ting? Følt deg redd som om noe forferdelig kunne komme til å skje? Slik skårer du Legg sammen poengene fra alle 7 spørsmålene. Total skår: ____ / 21 Hvordan tolke skåren 0–4Minimal eller ingen angstplager 5–9Milde angstplager 10–14Moderat angstnivå. Videre vurdering anbefales ofte 15–21Alvorlige angstplager. Profesjonell hjelp anbefales I en faglig vurdering ser man alltid skåren i sammenheng med fungering i hverdagen . Viktig tillegg: fungering Hvis du har opplevd ett eller flere av problemene over: I hvilken grad har dette gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller komme overens med andre? Ikke vanskelig i det hele tatt — Litt vanskelig — Svært vanskelig — Ekstremt vanskelig. Dette spørsmålet er sentralt i klinisk vurdering av angst. Litt nyttig informasjon om angst Generell angst handler ikke bare om å være «litt bekymret». Det dreier seg ofte om en vedvarende aktivering i nervesystemet, der kroppen er i beredskap selv når det ikke er en reell fare til stede. Mange beskriver: – konstant grubling eller bekymring– indre uro eller spenning– irritabilitet og tretthet– vansker med å slappe av– søvnproblemer Angst er i utgangspunktet en normal og nyttig reaksjon. Den blir et problem når den varer over tid, sprer seg til mange områder av livet og begynner å styre valg, atferd og livskvalitet. Det positive er at angst er svært behandlingsbart , også når plagene har vart lenge. Hvordan vi jobber med angst i Serona Hos Serona tilbyr vi vurdering og behandling for generell angst  hos voksne. Vi jobber strukturert, faglig og individuelt tilpasset. Typisk forløp: -En vurderings- eller screeningsamtale -Kartlegging av symptomer, bekymringsmønstre og fungering -Evidensbasert behandling, ofte kognitiv terapi -Fokus på konkrete verktøy, forståelse og mestring i hverdagen Målet er ikke bare symptomlette, men at du skal få bedre kontroll, mer ro og større handlingsrom i eget liv. Denne testen er et screeningsverktøy . Angstlidelser kan kun diagnostiseres gjennom klinisk vurdering hos kvalifisert helsepersonell. Les mer om våre angsttjenester her: Angst | Serona Kilder Spitzer RL, Kroenke K, Williams JBW, Löwe B. A brief measure for assessing generalized anxiety disorder: The GAD-7. Archives of Internal Medicine, 2006; 166: 1092–1097. Norsk oversettelse: Sverre Urnes Johnson, Asle Hoffart, Pål Ulvenes, Harold Sexton & Bruce E. Wampold. Sist gjennomgått 01.01.2026

Høytiden forbindes med fellesskap, ro og glede. Likevel opplever mange at denne perioden heller vekker skyld, indre uro og en følelse av å ikke strekke til. Man vet at man burde være glad, men kjenner det ikke. I dette intervjuet snakker Seronas kliniske koordinator, Błażej Adam Ojowski, med psykolog og fagsjef Andreas Reksten Steimler om hvorfor nettopp høytiden utløser så mye skyldfølelse og hva som egentlig skjer psykologisk når gleden uteblir. Ojowski:  Hvorfor er det så vanlig å føle skyld når man ikke er glad i høytiden? Steimler:   Høytiden er en av svært få perioder i året der følelsene våre blir moralsk ladet. Det er ikke bare snakk om hvordan man har det, men hvordan man mener man burde ha det. Mange opplever at gleden nærmest er forventet, ikke bare ønsket. Når den uteblir, tolkes det lett som en personlig svikt. Skyldfølelsen oppstår fordi man føler at man bryter med en norm, ikke fordi følelsen i seg selv er problematisk. I terapi møter jeg ofte mennesker som egentlig ikke er triste, men som er plaget av tanken på at de ikke er glade nok. De kjenner på en indre dom. En opplevelse av å være utakknemlig eller feil. Det er en tung belastning, fordi den legger et ekstra lag av selvkritikk oppå det man allerede står i. Skyldfølelsen blir dermed mer belastende enn selve fraværet av glede. Ojowski:  Hvor tror du forventningen om at man skal være glad i høytiden kommer fra? Steimler:   Den er sammensatt og dypt forankret. Høytiden bærer med seg sterke kulturelle fortellinger om fellesskap, trygghet og mening. Mange har også barndomsminner knyttet til denne perioden, minner som ofte er idealiserte i ettertid. I tillegg forsterkes bildet av hvordan høytiden skal være gjennom reklame, medier og sosiale sammenligninger. Over tid blir disse ytre forventningene internalisert. De blir en del av vår egen selvforståelse. Det betyr at vi ikke bare opplever press utenfra, men også fra oss selv. Når følelsene våre ikke samsvarer med dette indre bildet, oppstår det en følelse av å svikte noe grunnleggende. Ikke nødvendigvis andre, men en idé om hvem vi burde være. Ojowski:  Mange lurer på om dette betyr at de har det psykisk dårlig. Hva tenker du om det? Steimler:   I de fleste tilfeller er det ikke et tegn på psykisk lidelse, men på emosjonell belastning. Høytiden fungerer som en forsterker av det som allerede er der. Året som har gått, relasjoner som har vært krevende, tap, savn og uoppfylte forventninger samles i en periode der tempoet ofte senkes. Når man stopper litt opp, blir det som har vært skjøvet til side mer merkbart. Det er viktig å skille mellom det å ha det vanskelig i en krevende periode og det å ha en psykisk lidelse. Mange blander dette. Resultatet kan bli unødvendig bekymring og selvdiagnostisering. For de fleste handler dette om en normal psykologisk reaksjon på en kompleks og emosjonelt tett tid på året. Mange har også dårlige minner med høyt alkoholbruk og fest i høytiden. For barn kan det at voksne forandrer seg subtilt virke skremmende. Ojowski:  Hvorfor opplever mange at følelsene blir ekstra intense i denne perioden? Steimler:  Fordi tempoet endres. Mange stopper litt opp. Når hverdagsstrukturen løsner, kommer det som har ligget under overflaten tydeligere frem. I tillegg er vinteren i seg selv krevende. Mindre lys, mindre energi og høyere forventninger er en uheldig kombinasjon. Kroppen og psyken har rett og slett mindre overskudd til å regulere følelsene. I min praksis som psykolog har jeg også sett at for en del mennesker med autisme som blir endringene med rutiner som kommer med julen svært vanskelig. Ojowski:  Mange sier at de ikke har noen åpenbar grunn til å føle seg slik. Hvorfor gjør den tanken det verre? Steimler:  Fordi den legger skyld på følelsen. Når vi forteller oss selv at vi ikke har lov til å føle det vi føler, skaper det indre konflikt. Følelser trenger ikke begrunnelse for å være gyldige. Når man begynner å argumentere mot sitt eget indre liv, øker ofte både skam og uro. Ojowski:  Hvor mye betyr sammenligning i dette? Steimler:   Sammenligning er en sentral faktor. I høytiden blir vi ekstra eksponert for andres fremstillinger av lykke, samhold og vellykkethet. Vi ser bruddstykker av andres liv, ofte uten kontekst. Samtidig kjenner vi hele kompleksiteten i vårt eget indre liv. Denne asymmetrien gjør sammenligningen grunnleggende urettferdig. Over tid kan dette føre til en opplevelse av å være annerledes eller utilstrekkelig. Skyldfølelsen blir da en konsekvens av å ikke leve opp til et ideal som i praksis er uoppnåelig. Mange tror problemet er dem selv, når det egentlig er sammenligningsgrunnlaget som er skjevt. Ojowski:  Kan denne skyldfølelsen egentlig handle mer om relasjoner enn om selve høytiden? Steimler:  Absolutt. Høytiden aktiverer relasjonelle temaer. Familiehistorie, tilhørighet, savn og konflikter. For mange er det ikke høytiden i seg selv som er vanskelig, men det den representerer. Skyld kan oppstå når man kjenner at man ikke lever opp til andres forventninger, eller sine egne forestillinger om hvem man burde være i disse relasjonene. Ojowski:  Mange prøver å presse frem god stemning. Hvorfor fungerer det så dårlig? Steimler:   Fordi følelser ikke lar seg styre av vilje alene. Når man forsøker å presse seg selv til å føle glede, opplever psyken det som et krav. Krav utløser ofte motstand. Resultatet blir ofte tomhet, irritasjon eller økt skyld. En mer hjelpsom tilnærming er å gi rom for følelsene slik de er. Når man slutter å kjempe mot dem, mister de ofte noe av intensiteten. Aksept er ikke det samme som resignasjon. Det er en forutsetning for endring. Ojowski:  Hva kan være en mer realistisk og helsefremmende måte å møte denne perioden på? Steimler:   Å justere forventningene og anerkjenne at høytiden kan romme flere følelser samtidig. Glede, savn, uro og ro kan eksistere side om side. Det handler om å prioritere det som gir støtte fremfor det som ser riktig ut utad. Små valg kan gjøre stor forskjell. Mer hvile. Mindre sosial overbelastning. Mer ærlighet, både med seg selv og andre. Når man gir seg selv tillatelse til å ha det slik man faktisk har det, reduseres ofte både skyld og indre stress. Ojowski:  Når bør man vurdere å snakke med noen om dette? Steimler:   Hvis skyldfølelsen og nedstemtheten varer over tid, hvis den går utover funksjon eller hvis man opplever å stå fast i negative tankemønstre. Da kan det være nyttig å snakke med en psykolog. Ikke fordi man er syk, men fordi det kan hjelpe å forstå hva som aktiveres i denne perioden og hvordan man kan møte det på en mer hensiktsmessig måte. Ojowski:  Hvis du skulle oppsummere med ett råd, hva ville det vært? Steimler:  At manglende glede i høytiden ikke er et tegn på personlig svikt. Det er ofte et signal om at noe betydningsfullt berøres. Når vi møter følelsene våre med mindre dom og mer forståelse, blir de lettere å bære. Høytiden trenger ikke å føles riktig for å være verdifull. Det holder å være til stede i den, slik man er. Denne samtalen er gjennomført for Serona. Temaet skyldfølelse i høytiden er noe mange kjenner på, men få snakker om. Som Steimler beskriver, handler det sjelden om mangel på vilje eller takknemlighet, men om hvordan forventninger, relasjoner og indre belastning samvirker i en krevende periode. Når høytiden ikke oppleves som forventet, kan det være et tegn på behov for justering, ikke for selvkritikk. For Serona handler dette arbeidet om å bidra til bedre forståelse av psykisk helse i hverdagen, også når følelsene ikke følger kalenderen. Sist gjennomgått 01.01.2026