Søkeresultater

Błażej Adam Ojowski · Pasientkoordinator Hvorfor refleksjon er viktig Livets store hendelser – både de gode og de krevende – former oss mer enn vi ofte innser. Når vi tar oss tid til å reflektere over disse erfaringene, får vi mulighet til å se hvordan de har påvirket våre verdier, relasjoner og selvforståelse. Refleksjon handler ikke bare om å «tenke tilbake», men om å forstå hvordan fortiden påvirker nåtiden  – og hvordan vi kan bruke denne innsikten til å bygge et sterkere og mer bevisst liv fremover.I psykologien brukes dette ofte i arbeid med selvinnsikt, livsmestring og psykologisk fleksibilitet  – evnen til å møte erfaringer på en åpen og meningsfull måte. En praktisk metode: din personlige tidslinje En effektiv øvelse er å lage en livstidslinje  – et visuelt kart over hendelser som har hatt betydning for deg.Slik kan du strukturere refleksjonen: Lag en linje  på et ark eller i et dokument. Marker tidspunkter fra barndom til i dag. Plasser hendelser  over eller under linjen – positive opplevelser over, vanskelige under. For hver hendelse, skriv kort: Hva skjedde? Hvordan føltes det der og da? Hva ble konsekvensen på sikt? Hvilke styrker, verdier eller lærdommer tok du med deg? Denne enkle metoden hjelper hjernen med å organisere erfaringer , redusere følelsesmessig kaos og se sammenhenger i egen livshistorie . Spørsmål som fremmer selvinnsikt For å få mest ut av refleksjonen, kan du stille deg selv spørsmål som: Hvilke styrker og lærdommer tar jeg med meg videre? Hva skulle jeg ønske jeg gjorde annerledes? Hvem var mine viktigste støttespillere i denne perioden? Hvordan har disse erfaringene påvirket mine verdier og mål? Hvilke mønstre ser jeg i hvordan jeg møter utfordringer? Ved å skrive svarene ned – ikke bare tenke dem – øker du bevisstheten og skaper en konkret fortelling om din egen utvikling. Psykologisk gevinst Refleksjon over livshendelser kan bidra til: Økt selvinnsikt  og klarhet i egne verdier Bedre emosjonell regulering Større takknemlighet og tilgivelse Økt psykologisk fleksibilitet  – evnen til å se hendelser som erfaringer, ikke identitet Når man lærer å se sine egne livshendelser med et mer åpent og nysgjerrig blikk, blir det lettere å slippe tak i skyld, bekymring og selvkritikk – og i stedet bruke erfaringene som en ressurs. Digital støtte og veiledning Noen ganger kan livshendelser være så tunge eller komplekse at det er vanskelig å sortere tankene alene. Hos Serona tilbyr vi digitale samtaler med autoriserte psykologer som kan hjelpe deg å utforske livshendelser, bearbeide følelser og finne retning videre. Gjennomgått sist 01.01.2026

Psykolog Andreas Reksten Steimler Hva er psykologisk fleksibilitet? Psykologisk fleksibilitet handler om evnen til å møte tanker og følelser uten å la dem styre handlingene våre. Det betyr ikke at man skal ignorere eller undertrykke vanskelige tanker, men heller lære å forholde seg til dem på en ny måte  – med nysgjerrighet, åpenhet og aksept. I en tid der mange opplever stress, perfeksjonisme eller konstant overtenking, er psykologisk fleksibilitet en sentral faktor for psykisk helse og livsmestring . Evnen til å akseptere det som er utenfor vår kontroll  og samtidig handle i tråd med egne verdier  er et kjerneprinsipp i moderne terapi – spesielt innen Kognitiv atferdsterapi (KAT)  og Metakognitiv terapi (MKT) . Hvorfor er dette viktig? Forskning viser at psykologisk fleksibilitet henger tett sammen med lavere nivåer av angst, depresjon og utbrenthet . Personer som klarer å observere egne tanker og følelser uten å automatisk handle på dem, viser høyere grad av: emosjonell regulering selvmedfølelse motstandsdyktighet ved stress Dette er også en nøkkel i behandlingsformer som ACT (Acceptance and Commitment Therapy) , der målet er å styrke individets evne til å leve etter verdier fremfor impulser eller automatiske tankemønstre. Spørsmål som fremmer fleksibilitet Å stille seg selv gode spørsmål kan fungere som et “mentalt verktøy” som hjelper hjernen å skifte perspektiv.Her er noen spørsmål du kan bruke i hverdagen eller i terapi: Hva er beviset for og imot denne tanken? Er det en mer nyansert måte å se på situasjonen? Hvis en venn kom til meg med denne tanken, hva ville jeg rådet dem til? Hvilke alternativer finnes til katastrofetankene mine? På hvilken måte hjelper eller hemmer denne tanken meg i dag? Hva er viktig for meg akkurat nå – og hjelper denne tanken meg dit? Hvis jeg slapp taket i denne bekymringen et øyeblikk, hva ville jeg gjort annerledes? Hvordan spørsmål skaper endring Når man lærer å observere tanker i stedet for å reagere på dem , øker avstanden mellom følelse og handling.Denne «psykologiske pusten» gjør at man kan handle mer bevisst og velge det som faktisk gir verdi på sikt. Eksempel: En klient med sosial angst kan lære å stille seg selv spørsmålet: «Hjelper denne tanken meg å være den personen jeg ønsker å være – eller trekker den meg unna det som betyr noe for meg?» Dette flytter fokuset fra symptomene til verdiene. Det handler ikke om å “tenke positivt”, men om å tenke fleksibelt . Praktiske øvelser for å styrke fleksibilitet Navngi tanken:  Når du oppdager en plagsom tanke, si stille for deg selv: «Jeg legger merke til at jeg har tanken at jeg kommer til å feile.» Dette skaper avstand mellom deg og tanken. Pust og observer:  Bruk pusten til å gi deg selv et øyeblikk før du handler. Se om du kan tillate følelsen uten å måtte fikse den. Reflekter med spørsmålene: Velg ett av spørsmålene ovenfor og skriv svaret ditt ned. Over tid vil du merke at tankemønstre endrer seg. Når bør du søke hjelp? Dersom du kjenner at tanker, bekymringer eller selvkritikk stadig styrer hverdagen, kan profesjonell hjelp være nyttig. Våre psykologer jobber med metoder som KAT , MKT  og ACT , og kan hjelpe deg å utvikle verktøy for økt psykologisk fleksibilitet. Gjennomgått sist 01.01.2026