Søkeresultater

Å ansette riktig person er en av de mest avgjørende beslutningene en virksomhet tar. Selv i stillinger som tilsynelatende handler om tekniske ferdigheter eller spesialisert kunnskap, er det de psykologiske egenskapene som i praksis skiller gode kandidater fra de som aldri helt kommer inn i rollen. Dette skyldes ikke at personlighet er viktigere enn kompetanse, men at det er psykologiske trekk som avgjør om kompetansen blir brukt riktig, jevnt og forutsigbart. Mange virksomheter fokuserer nesten utelukkende på erfaring, CV og faglig bakgrunn. Det er forståelig. Men forskning innen industri- og organisasjonspsykologi viser at personlighetstrekk, kognitive evner og motivasjon forklarer en betydelig del av variasjonen i arbeidsprestasjoner på tvers av bransjer. Dette gjelder enten man ansetter en leder, en spesialist eller en nyutdannet. Det viktigste spørsmålet er derfor ikke hvem kandidaten har vært, men hvem kandidaten er når situasjonen blir krevende, når endringer skjer, og når samhandling er helt avgjørende. Det er i slike situasjoner at psykologiske trekk kommer mest til syne. “Kompetanse får deg inn døren. Personlige egenskaper avgjør hva du bygger, hvor lenge du blir, og hvordan du påvirker organisasjonen.” Rekruttering Evne til å lære og tilpasse seg Det mest pålitelige psykologiske trekket for å forutsi arbeidsytelse er kognitiv kapasitet. Det handler ikke om høy intelligens i tradisjonell forstand, men om evnen til å tilegne seg ny kunnskap, forstå komplekse situasjoner og tilpasse seg endringer. I en tid hvor arbeidslivet utvikler seg raskt, er læringsevne en mer stabil ressurs enn fagkunnskap alene. Kandidater som lærer raskt, har en tendens til å finne løsninger, se mønstre og arbeide mer selvstendig. De blir ofte mindre sårbare for stress fordi de raskere tilpasser seg nye krav. I psykologiske tester kommer dette gjerne frem gjennom problemløsningsevner, verbal resonnering og evnen til å absorbere informasjon. Dette trekket er spesielt viktig i roller hvor prioritering, analytisk vurdering og håndtering av flere prosesser samtidig er en del av hverdagen. Emosjonell stabilitet og regulering Evnen til å håndtere stress, bevare ro i pressede situasjoner og regulere egne følelser er en av de mest verdifulle egenskapene i enhver profesjon. Emosjonell stabilitet forutsier både arbeidsglede, samarbeidsevne og robusthet. Sterkt emosjonelt reaktive kandidater kan være dyktige, men vil ofte påvirkes mer av usikkerhet, relasjonskonflikter eller kritikk. Dette kan skape uforutsigbarhet i arbeidsmiljøet. Høy emosjonell stabilitet betyr ikke flat affekt, men en psykologisk fleksibilitet – evnen til å justere responsen sin etter situasjonen. “Emosjonell regulering er ikke fravær av følelser, men evnen til å stå støtt gjennom dem.” Samvittighetsfullhet og arbeidsstil Dette trekket beskriver hvor strukturert, pliktoppfyllende og ansvarlig en kandidat er. Dette er et av de sterkeste prediktorene for jobbytelse på tvers av bransjer, og kanskje det mest undervurderte i mange ansettelsesprosesser. Kandidater som scorer høyt på samvittighetsfullhet: -Viser jevn innsatsfullfører det de begynnertenker langsiktigarbeider selvstendigmøter tidsfrister uten å bli presset -Evnen til å organisere arbeid, holde avtaler og prioritere riktig kan ikke kompenseres av kreativitet eller faglig styrke alene. I roller med stor autonomi er dette trekket særlig viktig. Sosial kompetanse og samhandling Sosiale ferdigheter handler ikke bare om å være hyggelig eller utadvendt. Det handler om evnen til å innta andre perspektiver, lese sosiale signaler, kommunisere godt og bygge tillit. Dette er avgjørende i roller hvor samarbeid eller kundeoppfølging er en sentral del av arbeidet. Kandidater med høy sosial kompetanse: skaper mindre friksjon leser rommet og justerer atferd, håndterer konflikter konstruktivt fremstår tryggeskaper gode arbeidsrelasjoner Mangel på sosial kompetanse viser seg ofte først når konflikter oppstår eller når organisasjonen endrer struktur. God sosial kompetanse derimot skaper stabilitet. Indre motivasjon og verdiforankring Motivasjon handler ikke bare om energi og driv, men også om hvorfor kandidaten ønsker rollen. En kandidat kan være dyktig, men motivert av feil grunner. Når indre motivasjon samsvarer med organisasjonens verdier, øker sannsynligheten for engasjement og langvarig trivsel.En av de viktigste, men mest oversette, egenskapene er evnen til å finne mening i arbeidet. Kandidater som søker utvikling, mestring og bidrag, skaper mer langsiktig verdi og er mindre avhengige av ytre belønninger. “Kvalitet i arbeid oppstår når kompetanse møter riktig motivasjon.” Personlighetstrekk som påvirker teamdynamikk Det finnes ingen “perfekt” personlighetstype. Det som er riktig for én rolle, kan være uhensiktsmessig for en annen. Det avgjørende er samsvar mellom kandidatens naturlige tendenser og kravene i stillingen. Eksempler: -Høy ekstroversjon passer i salgsroller, men ikke nødvendigvis i analytiske stillinger. -Høy autonomi kan være positivt i spesialistroller, men utfordrende i tett teamarbeid. Høy kreativitet kan være verdifullt i utviklingsarbeid, men skape uro i strukturerte miljøer. -Derfor bør man ikke bare vurdere personlighet generelt, men personlighet i kontekst. Integritet og ansvarsfølelse Integritet er vanskelig å måle, men enkelt å miste. Det handler om å være til å stole på, ta ansvar for egne feil, være åpen om usikkerhet og opptre konsekvent. Dette trekket viser seg ofte i små detaljer: tar kandidaten ansvar for misforståelser? snakker de nedsettende om tidligere arbeidsgivere? står de ved egne vurderinger? kommer de forberedt? Integritet skaper psykologisk trygghet. Og trygghet er nødvendig for å bygge gode team. Toleranse for usikkerhet I roller der situasjonen er kompleks, hvor ikke alle svar foreligger, eller der endring er normen, er toleranse for usikkerhet en kritisk egenskap. Noen kandidater trenger høy grad av forutsigbarhet for å prestere godt. Andre fungerer best i miljøer der man kontinuerlig må tilpasse seg. Kandidater med høy toleranse for usikkerhet: fryser ikke under presshåndterer endringer bedre blir mindre stresset av uforutsigbarhet løser problemer før de vokser Dette trekket kan være avgjørende i lederroller, konsulentvirksomhet og arbeid med mennesker. Selvinnsikt Selvinnsikt er en av de beste indikatorene på fremtidig utviklingspotensial. Det handler om evnen til å forstå egne styrker og svakheter, og å justere atferden sin ut fra situasjonen. En kandidat som har selvinnsikt: tar til seg tilbakemeldinger har realistiske forventninger står støtt i egne valgviser modenhet i konflikter. I praksis gjør selvinnsikt det lettere å samarbeide, vokse i rollen og tilpasse seg organisasjonen. Når man vurderer kandidater, bør man kombinere tre metoder Ingen enkelt metode er god nok alene. De beste ansettelsesprosessene kombinerer: strukturert intervju, personlighetstesting, kognitive tester, referansesjekk Dette gir et helhetlig bilde av hvem kandidaten er og hvordan de vil fungere i praksis. Testene sier ikke alt, men de setter kandidatens egen historie i kontekst og gjør vurderingene mer presise. Psykologens rolle i rekruttering Mange virksomheter bruker psykologer for å vurdere kandidater, særlig i stillinger der samhandling, ansvar eller ledelse er viktig. Psykologens styrke ligger i evnen til å forstå: personlighetsstruktur, kommunikasjonsstil, ressursbruk, stressreaksjoner, kognitiv profil, motivasjon og teamdynamikk. Hos Serona arbeider vi med både personlighetstesting, kognitive tester, kandidatvurderinger og lederstøtte. Vi bistår virksomheter som ønsker mer treffsikker rekruttering, bedre teamdynamikk og en tryggere prosess når det gjelder vurdering av psykologiske trekk. Å ansette riktig person handler ikke om å finne “best mulig” kandidat, men den som passer rollen, teamet og organisasjonens fremtid. Det krever struktur, fagkompetanse og forståelse for hvilke psykologiske egenskaper som faktisk betyr noe. Hvis du ønsker støtte i en rekrutteringsprosess eller vurdering av kandidater, bistår vi gjerne. Kilder: Barrick, M. R., & Mount, M. K. (1991). The Big Five personality dimensions and job performance. Personnel Psychology. Schmidt , F. L., & Hunter, J. E. (1998). The validity of selection methods in personnel psychology. Psychological Bulletin. Judge, T. A. & Bono, J. E. (2001). Personality and leadership. Journal of Applied Psychology.

Serona Helse har som langsiktig mål om å bli en av Norges ledende aktører innen videobasert psykologisk behandling og utredning, i tillegg til vårt fysiske tilbud i Vestland nord. Dette er et strategisk og faglig forankret valg, basert på utviklingen i norsk og internasjonal helsetjeneste, samt et stadig sterkere forskningsgrunnlag for digitale helsetjenester innen psykisk helse. Utredning online Samtidig er det et grunnleggende prinsipp for Serona Helse at videokonsultasjon baserte tjenester ikke er egnet for alle pasienter eller alle problemstillinger. Digital utredning og behandling forutsetter tydelige rammer, grundig screening og kontinuerlig klinisk vurdering for å være faglig forsvarlig. Effekt av videobasert behandling – forskningsstatus og pasienterfaring Forskningen på videobasert psykologisk behandling er omfattende og godt dokumentert. Systematiske oversikter og metaanalyser viser at videobasert behandling har sammenlignbar effekt med fysisk oppmøte for flere psykiske lidelser, særlig depresjon, angstlidelser og stressrelaterte plager (Hilty et al., 2013; Berryhill et al., 2019; Cuijpers et al., 2019). Studiene viser: Sammenlignbar symptomreduksjon Tilsvarende behandlingsallianse Høy pasienttilfredshet God behandlingsetterlevelse Pasienter rapporterer ofte høy grad av tilfredshet med videobasert behandling, særlig knyttet til tilgjengelighet, fleksibilitet og redusert belastning knyttet til reise og tidsbruk. For mange pasienter bidrar dette til bedre kontinuitet i behandlingen og lavere frafall, noe som i seg selv er assosiert med bedre behandlingsutfall. Videokonsultasjoner som etablert praksis i helsetjenesten Videobasert helsehjelp er i dag en etablert del av både norsk primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og de fleste store private aktører. Fastleger, kommunale psykiske helsetjenester, distriktspsykiatriske sentre og sykehus benytter rutinemessig videokonsultasjoner der dette vurderes som faglig forsvarlig. Helsedirektoratet har over flere år lagt til rette for digital oppfølging gjennom nasjonale føringer og teknisk infrastruktur. Også i privat sektor er videobasert psykisk helsehjelp godt etablert. De fleste større private aktører innen psykisk helse benytter i dag video som en integrert del av sitt tilbud, både til vurdering, behandling og oppfølging. Dette reflekterer en bred faglig konsensus om at videokonsultasjoner kan gi høy kvalitet når de brukes innenfor tydelige rammer. Internasjonalt har denne utviklingen vært tydelig i lang tid, og erfaringene fra covid-19-pandemien bidro til betydelig økt kunnskap om når og hvordan videokonsultasjoner kan brukes på en trygg og effektiv måte. ADHD og videobasert utredning hos voksne Utredning av ADHD hos voksne er i hovedsak en klinisk prosess basert på strukturert intervju, kartlegging av symptomer over tid, utviklingshistorie, funksjonsvurdering og differensialdiagnostiske vurderinger. Dette samsvarer med både norske, europeiske og britiske retningslinjer. European ADHD Guidelines Group (EAGG) har i sine oppdaterte konsensusuttalelser tydeliggjort at videokonsultasjoner er et akseptert og faglig forsvarlig format for vurdering og oppfølging av voksne med ADHD, forutsatt at de diagnostiske kjerneelementene ivaretas, og at klinikeren har relevant kompetanse (Kooij et al., 2019). Retningslinjene viser til at strukturert klinisk intervju og funksjonsvurdering i mange tilfeller kan gjennomføres på en pålitelig måte via video hos voksne pasienter. Også britiske NICE-retningslinjer (NG87) åpner for bruk av digitale konsultasjoner i vurdering og oppfølging av ADHD, forutsatt at kvaliteten i den kliniske vurderingen opprettholdes (NICE, 2018). Dette samsvarer med praksis i store deler av norsk helsetjeneste. Screening og vurdering av egnethet – et sentralt kvalitetskrav Et gjennomgående poeng i forskningslitteraturen og i europeiske og nasjonale retningslinjer er at videobasert helsehjelp forutsetter grundig vurdering av egnethet. Digitale konsultasjoner skal ikke benyttes ukritisk. Hos Serona Helse gjennomføres det derfor alltid en strukturert screeningsamtale før oppstart av videobasert utredning eller behandling. I denne vurderes blant annet: Om problemstillingen egner seg for digital oppfølging Pasientens utholdenhet og evne til å nyttiggjøre seg videobaserte samtaler Funksjonsnivå og belastning i hverdagen Behov for observasjon eller fysisk testadministrasjon Tilgang til stabil internettilkobling Egnet teknisk utstyr (kamera, lyd, skjerm) Mulighet for skjermet og uforstyrret samtalesituasjon Dersom disse forutsetningene ikke er til stede, anbefales fysisk oppmøte eller annen form for oppfølging. Videobasert utredning og behandling benyttes ikke uten en forutgående faglig vurdering av egnethet. Begrensninger i digital utredning og bruk av testverktøy Til tross for et solid evidensgrunnlag har videobaserte tjenester klare faglige begrensninger. Hos Serona Helse gjennomføres det ikke fullstendig utredning av autismespektertilstander via video. Slike utredninger krever ofte detaljert observasjon av sosial samhandling, nonverbal kommunikasjon og fleksibilitet i ulike situasjoner, noe som best ivaretas ved fysisk oppmøte. Videokonsultasjoner kan brukes som supplement, men ikke som eneste utredningsramme. Det samme gjelder ved utviklingshemming. Vurdering av adaptiv fungering og kognitiv profil forutsetter ofte direkte observasjon og fysisk testadministrasjon. Intelligenstester som WAIS og WISC er per i dag ikke normert for heldigital administrasjon, og inngår derfor ikke i digitale utredninger hos Serona Helse, i tråd med testmanualer og faglige anbefalinger. Derfor har vi også gjort en faglig vurdering av å ikke tilby ADHD utredning over nett til barn og ungdom da gjennomføring av WISC test er en sterk anbefaling i utreding av barn og ungdom som skal vurderes for ADHD. Screening av evnenivå kan i enkelte tilfeller gjennomføres digitalt ved bruk av tester som CFT 20 eller tilsvarende nonverbale evnetester som er tilpasset digital administrasjon. Slike tester kan gi nyttig informasjon som del av en bredere klinisk vurdering, men kan ikke brukes selvstendig til å diagnostisere psykisk utviklingshemming. Eventuelle funn som gir mistanke om utviklingshemming må følges opp med fullverdig utredning ved fysisk oppmøte. Videobasert behandling ved andre psykiske lidelser For flere psykiske lidelser er videobasert behandling godt dokumentert som effektiv. Dette gjelder særlig depresjon og angstlidelser, hvor kognitiv atferdsterapi, psykoedukasjon og støttende samtalebehandling via video gir tilsvarende effekt som fysisk oppmøte (Cuijpers et al., 2019; Berryhill et al., 2019). Ved rusrelaterte problemstillinger er forskningsbildet mer sammensatt. Studier viser at videobasert behandling kan være nyttig som supplement, særlig i stabile faser, ved oppfølging, motivasjonsarbeid og tilbakefallsforebygging. Samtidig er det klare begrensninger ved digital behandling alene, særlig ved aktivt rusmisbruk og behov for tett tverrfaglig og somatisk oppfølging (Lin et al., 2019). Rusproblematikk og videobaserte tjenester bør derfor vurderes med ekstra forsiktighet og er en tjeneste Serona derfor ikke tilbyr. Avsluttende faglig vurdering Videobasert utredning og behandling er et evidensbasert og faglig forsvarlig tilbud når det brukes innenfor tydelige rammer. Forskning, europeiske og britiske retningslinjer og erfaring fra norsk helsetjeneste viser at digitale konsultasjoner kan gi høy kvalitet, god effekt og økt tilgjengelighet for mange pasienter. Samtidig forutsetter dette grundig screening, tydelige avgrensninger og kontinuerlig klinisk vurdering. Serona Helse benytter digitale løsninger der det er faglig forsvarlig, og avstår der det ikke er det, for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og god klinisk praksis. Referanser: -Berryhill, M. B., Culmer, N., Williams, N., Halli-Tierney, A., Betancourt, A., King, M., & Ruggles, H. (2019). Videoconferencing psychotherapy and depression: A systematic review. Telemedicine and e-Health, 25 (6), 435–446. https://doi.org/10.1089/tmj.2018.0058 -Cuijpers, P., Noma, H., Karyotaki, E., Cipriani, A., & Furukawa, T. A. (2019). Effectiveness and acceptability of cognitive behavior therapy delivery formats in adults with depression: A network meta-analysis. JAMA Psychiatry, 76 (7), 700–707. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2019.0268 -Helsedirektoratet. (2022). AD/HD – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging . -Hilty, D. M., Ferrer, D. C., Parish, M. B., Johnston, B., Callahan, E. J., & Yellowlees, P. M. (2013). The effectiveness of telepsychiatry: A review. Canadian Journal of Psychiatry, 58 (9), 481–490. https://doi.org/10.1177/070674371305800903 -Kooij, J. J. S., Bijlenga, D., Salerno, L., et al. (2019). Updated European consensus statement on diagnosis and treatment of adult ADHD. European Psychiatry, 56 , 14–34. https://doi.org/10.1016/j.eurpsy.2018.11.001 -Lin, L. A., Casteel, D., Shigekawa, E., Weyrich, M. S., Roby, D. H., & McMenamin, S. B. (2019). Telemedicine-delivered treatment interventions for substance use disorders: A systematic review. Journal of Substance Abuse Treatment, 101 , 38–49. https://doi.org/10.1016/j.jsat.2019.03.007 -National Institute for Health and Care Excellence. (2018). Attention deficit hyperactivity disorder: Diagnosis and management (NICE Guideline NG87) . -Wind, T. R., Rijkeboer, M., Andersson, G., & Riper, H. (2020). The COVID-19 pandemic: The ‘black swan’ for mental health care and a turning point for e-health. Internet Interventions, 20 , 100317. https://doi.org/10.1016/j.invent.2020.100317 Skrevet av: Psykolog Andreas Steimler

ADHD symptomer kan overlappe med eller forsterkes av somatiske forhold, som søvnproblemer, stoffskifteforstyrrelser, anemi eller legemiddelbivirkninger. For å styrke kvaliteten i vurderingene våre og gjøre samhandling med fastlege og andre sammerbeidspartnere enklere, bruker Serona nå et standard skjema for somatisk vurdering. Skjemaet er laget for å være raskt å fylle ut, tydelig å lese, og enkelt å legge ved i videre forløp. Somatisk undersøkelse ADHD utredning Dette er en oversikt over hvilke opplysninger fastlegen vanligvis kan bidra med i forbindelse med ADHD utredning, og før eventuell medikamentell behandling. Skjemaet under kan brukes som mal. Dersom din lege har andre rutiner er det også greit. (PDF format) Dato: ____ / ____ / ______ Pasient: ________________________________ Fødselsdato: ____ / ____ / ______ Lege: __________________________________ Kontor: __________________________ Telefon: _______________________ HPR (valgfritt): _______________________ Somatisk status (kort) □ Gjennomgått, ingen kjente somatiske forhold oppgitt som alene forklarer symptomene □ Gjennomgått, relevante somatiske forhold/opplysninger foreligger □ Delvis gjennomgåttKort utdyping (ved behov): Målinger (senest registrert) Dato: ____ / ____ / ______ Puls: ______ Blodtrykk: ______ / ______ Høyde: ______ cm Vekt: ______ kg Blodprøver (opplysninger som foreligger) Dato: ____ / ____ / ______ Hematologi□ Hb □ Erytrocytter □ SR □ Differensialtelling □ MCV Nyre og lever□ Kreatinin □ Urea □ ASAT □ ALAT □ GT □ LD □ ALP Thyreoidea□ TSH □ FT4 Andre analyser (dersom relevante/foreliggende) □ __________________________ □ __________________________ □ __________________________ Eventuelle avvik av betydning (kort): EKG (dersom opplysninger foreligger) Dato: ____ / ____ / ______□ Ikke oppgitt □ Utført, uten kjente avvik □ Utført, avvik oppgitt Kommentar (ved avvik): Relevante forhold før eventuell medikamentell behandling(kryss av der aktuelt) Arytmier eller palpitasjoner: □ Nei □ Ja Kjent hjertesykdom/angina: □ Nei □ Ja Synkope eller uttalt svimmelhet: □ Nei □ Ja Glaukom: □ Nei □ Ja Thyreoideasykdom (uavklart eller behandlet): □ Nei □ Ja Graviditet eller amming: □ Nei □ Ja Kjent rusmiddelproblematikk: □ Nei □ Ja Familiær hjerte-/karsykdom (tidlig): □ Nei □ Ja Allergier av klinisk relevans: □ Nei □ Ja Kort utdyping (kun ved Ja): Rusmidler (dersom relevant) Opplysninger om alkohol, illegale rusmidler og/eller andre rusmidler (kort): Urinprøve/narkotikascreening (dersom oppgitt): □ Utført □ Ikke oppgitt Resultat (kort): ________________________________ Diagnoser og legemidler (kort) Kjente psykiske diagnoser/pågående psykiske plager (inkl. tidligere behandling/innleggelser ved relevans): Kjente somatiske sykdommer av relevans: Fast medikasjon (navn og dose): Tidligere legemidler/kjente bivirkninger: CAVE/kjente legemiddelreaksjoner: Kort oppsummering: Sted: __________________________ Dato: ____ / ____ / ______ Signatur lege: ________________________________ *Skjemaet er ment som informasjon og skal ikke fylles ut. Husk og ikke send helseopplysninger utenfor sikre elektroniske kanaler.

Bilde: Medisinske bilder av hjernen Begrepet nevrodiversitet brukes i dag flittig i samtaler om psykisk helse, læring og identitet. Samtidig oppstår det ofte uklarhet rundt hva begrepet faktisk betyr, og hvem det er ment å beskrive. I dette intervjuet snakker Seronas kliniske koordinator, Błażej Adam Ojowski, med psykolog og fagsjef Andreas Reksten Steimler. Steimler har skrevet boken Menneskelig kognisjon: En praktisk guide , og har lang erfaring fra utredningsarbeid og klinisk praksis med mennesker som strever med oppmerksomhet, læring og sosial fungering. Ojowski:  Nevrodiversitet brukes i dag om veldig mye. Hva betyr begrepet egentlig, slik du forstår det faglig? Steimler:  Nevrodiversitet beskriver variasjon i hvordan menneskers hjerner fungerer. Vi varierer fysisk, og vi varierer kognitivt. Når vi snakker om nevrodivergente personer, mener vi vanligvis mennesker med en utviklingsprofil som avviker tydelig fra det som er mest vanlig, og som ofte gir en særpreget måte å bearbeide informasjon på. I praksis brukes begrepet ofte om tilstander som ADHD, autismespekterforstyrrelse, Tourettes syndrom, dysleksi, dyskalkuli og enkelte språkvansker. Noen inkluderer også personer med store og ujevne kognitive profiler, der styrker og sårbarheter er tydelige. Det viktigste er at dette ikke handler om «personlighet», men om hvordan oppmerksomhet, regulering, tempo og problemløsning faktisk fungerer. Ojowski:  Mange sier samtidig at «alle er på et spekter». Er det feil? Steimler:  Det er både sant og misvisende. Sant fordi mange menneskelige egenskaper fordeler seg langs spekter. Vi varierer alle i oppmerksomhet, sosialt samspill, sensitivitet og tempo. Men misvisende når det brukes som en slags konklusjon om at diagnoser da er litt vilkårlige. "I klinisk forstand handler nevrodiversitet og diagnoser ofte om å befinne seg i de mer ekstreme endene av et spekter på en måte som gir betydelige vansker i hverdagen." Det betyr ikke nødvendigvis at man er ikke-verbal eller sterkt funksjonshemmet. Det kan like gjerne bety at man klarer mye, men med et høyt indre stress, mye kompensasjon, eller at man faller ut når kravene blir for komplekse eller lite tilpasset. Ojowski:  Så det handler mer om funksjon enn om å være litt annerledes? Steimler:  Nettopp. Forskjellen ligger i belastning og konsekvens over tid. Mange har trekk som ligner litt på ADHD eller autisme, uten at det er et problem. Det blir klinisk relevant når mønsteret er stabilt, begynner tidlig, og påvirker fungering i skole, arbeid, relasjoner eller selvregulering. Da er det ikke «bare sånn jeg er», men noe som fortjener en mer presis forståelse. Ojowski:  Du jobber mye med kartlegging og utredning. Hva ser du at folk ofte misforstår om seg selv før de får hjelp? Steimler:  Mange tolker vansker som moralske eller personlige svakheter. De tror de er late, dumme, for sensitive eller «dårlige på livet». Når vi kartlegger mer systematisk, ser vi ofte at problemet ikke er mangel på innsats, men et misforhold mellom forutsetninger og krav. Når folk får et mer presist bilde av hvordan de faktisk fungerer, blir det lettere å justere forventninger og velge strategier som passer. For mange er det et vendepunkt å gå fra selvkritikk til forståelse. Ojowski:  IQ-testing er ofte et av de mest omdiskuterte elementene i utredning. Hvorfor vekker det så sterke reaksjoner? Steimler:  Fordi intelligens oppleves tett knyttet til verdi og identitet. I tillegg har IQ hatt en historie der det noen ganger har blitt brukt uheldig. Det gjør at mange blir skeptiske, og det forstår jeg. Samtidig mener jeg vi må klare å diskutere kognitive evner mer voksent og nyansert. Akkurat som fysiske egenskaper varierer, varierer også evnen til å løse problemer, lære under tidspress, holde oversikt og håndtere kompleks informasjon. IQ-tester måler noen av disse ferdighetene, ikke hele mennesket. Ojowski:  Hvorfor mener du likevel at IQ-testing er viktig i moderne psykologisk praksis? Steimler:  Fordi intelligens er en av de mest valide og robuste måleenhetene vi har i psykologien. I en bred, faglig utredning gir IQ-testing verdifull informasjon om læringsforutsetninger, tempo, kognitiv belastning og hvilke typer krav som sannsynligvis vil bli ekstra energikrevende. Problemet oppstår når resultatet blir brukt isolert eller som en dom. "Riktig brukt handler det om å forstå hvordan hjernen løser problemer, og hva som skal til for at personen skal fungere bedre i praksis." Ojowski:  Hvordan passer dette inn i nevrodiversitetsdebatten? Steimler:  Nevrodiversitet bør ikke bety at vi later som forskjeller ikke finnes. Det bør bety at vi anerkjenner variasjon uten å skamme eller romantisere den. God kartlegging er ofte en forutsetning for god tilrettelegging. Og tilrettelegging er ofte mer effektivt enn at personer bruker all energi på å kompensere alene. Menneskelig kognisjon - en praktisk guide : en detaljert guide for å forstå normal og atypisk læring av Andreas Steimler Ojowski:  I boken Menneskelig kognisjon: En praktisk guide  går du inn i mange av disse temaene. Hva ønsket du å få til? Steimler:  Jeg ønsket å gjøre kognisjon mer forståelig og mer anvendbart. Mange møter enten et veldig akademisk språk eller et veldig forenklet språk. Boken er skrevet for å gi et mer realistisk bilde av hvordan kognitive ferdigheter faktisk fungerer, og hvordan man kan jobbe praktisk med styrker, sårbarheter og strategier i hverdagen. Ojowski: Klarer du å komme med tre anbefalinger om hvordan vi som helsearbeidere og folk flest kan på en faglig måte forholde oss til nevrodiversitet? Steimler: 1) Start med funksjon, ikke merkelapp. Spør deg selv: Hva er det som faktisk blir vanskelig i hverdagen over tid og i hvilke situasjoner? Det er ofte mer oppklarende enn å lete etter en identitet eller et «riktig ord» med én gang. 2) Bruk IQ som et verktøy, ikke som en dom. Hvis du tar en test, eller har testresultater fra før: Se på det som informasjon om problemløsningsstil og belastning, ikke som en vurdering av verdi. Spør heller: Hva forklarer dette om læringstempo, arbeidsminne eller kompleksitet – og hva betyr det for hvilke strategier som passer? 3) Let etter friksjon mellom deg og kravene, ikke «feil» i deg. Mange strever mest når kravene er utydelige, tempoet er høyt og forventningene er diffuse. Små justeringer kan gi stor effekt: mer struktur, tydeligere prioriteringer, mindre parallelljobbing og bedre pauser. Ofte handler bedring mer om miljø og rammer enn om å «ta seg sammen». Denne samtalen er gjennomført for Serona og inngår i arbeidet med å formidle psykologisk kunnskap på en presis, nyansert og praktisk måte.

Mange voksne strever med konsentrasjon, indre uro, utsettelse eller impulsivitet, ofte uten å vite om det kan henge sammen med ADHD. Denne selvtesten er laget for å gi deg en første pekepinn. Testen er en screening , ikke en diagnose. Den kan hjelpe deg å vurdere om det kan være nyttig å gå videre med en faglig vurdering. Før du starter Svar ut fra hvordan du har hatt det de siste seks månedene . Ikke svar slik du skulle ønske at det var, men slik det som regel er i hverdagen. ADHD skjema/selvtest Slik svarer du (med poeng) Velg det alternativet som passer best for hvert spørsmål, og noter poengene. Aldri (0) — Sjelden (1) — I blant (2) — Ofte (3) — Svært ofte (4) Spørsmål (ASRS v1.1) Del A (spørsmål 1–6) Hvor ofte har du problemer med å avslutte en oppgave etter at de interessante delene er unnagjort?  Hvor ofte er det vanskelig for deg å få orden på ting når du skal utføre en oppgave som krever organisering?  Hvor ofte har du problemer med å huske avtaler eller forpliktelser?  Når du har en oppgave som krever at du tenker nøye igjennom det du skal gjøre, hvor ofte unngår eller utsetter du å begynne på den? Hvor ofte sitter du og fikler med noe når du må sitte lenge i ro?   Hvor ofte føler du deg overdrevet aktiv og tvunget til å gjøre noe, som om du var drevet av en indre motor? Del B (spørsmål 7–18) Hvor ofte gjør du slurvefeil når du må jobbe med en kjedelig eller vanskelig oppgave?   Hvor ofte har du problemer med å holde oppmerksomheten oppe når du gjør kjedelig eller ensformig arbeid?   Hvor ofte har du vansker med å konsentrere deg om hva folk sier, selv når de snakker direkte til deg?   Hvor ofte har du vanskeligheter med å finne igjen ting hjemme eller på jobb? Hvor ofte blir du distrahert av aktiviteter eller lyder rundt deg? Hvor ofte forlater du plassen din i møter eller i andre situasjoner der det forventes at du blir sittende? Hvor ofte føler du deg rastløs eller urolig i kroppen?   Hvor ofte har du vanskelig for å ta det med ro og slappe av når du har tid for deg selv?   Hvor ofte opplever du å snakke for mye i sosiale sammenhenger? Hvor ofte opplever du at du fullfører setninger for andre før de rekker å fullføre dem selv? Hvor ofte har du problemer med å vente på tur i situasjoner der dette er nødvendig ? Hvor ofte avbryter du andre når de holder på med noe? Slik skårer du – enkelt Steg 1: Del A (spørsmål 1–6) Legg sammen poengene for spørsmål 1–6. Del A totalskår: ____ / 24 Tolkning: 0–9: Lav sannsynlighet 10–13: Noen trekk, under terskel 14–17: Positiv screening 18–24: Tydelig positiv screening I praksis brukes Del A som hovedscreening. En skår på 14 eller mer  indikerer at videre vurdering kan være relevant. Steg 2: Del B (tilleggsinformasjon) Legg sammen poengene for spørsmål 7–18. Del B totalskår: ____ / 48 Del B sier noe om omfang og belastning , men brukes ikke alene til å avgjøre sannsynlighet. Viktig å ta med: barndom og varighet Ved ADHD skal lignende vansker ha vært til stede tidlig i livet, selv om de kan ha sett annerledes ut. Spør deg selv: Hadde jeg lignende utfordringer som barn eller ungdom? Var skolearbeid, konsentrasjon eller struktur spesielt krevende? Har dette vært vedvarende og påvirket fungeringen min over tid? Dette er sentralt i en faglig vurdering. Hva gjør du videre? Lav skår: ADHD er mindre sannsynlig som hovedforklaring, men andre forhold kan likevel være relevante å jobbe med. Moderat til høy skår: Det kan være nyttig med en screeningsamtale for å sortere hva som handler om ADHD, og hva som kan ha andre forklaringer. ADHD-utredning hos Serona – kort forklart Serona tilbyr både screening og fullstendig ADHD-utredning for voksne. En typisk struktur Vurderings- eller screeningsamtale Strukturert klinisk kartlegging av symptomer, funksjon og livsløp Differensialdiagnostiske vurderinger og testbatteri ved behov Skriftlig rapport med faglig konklusjon og konkrete anbefalinger Ved behov kan videre oppfølging eller samarbeid med psykiater vurderes. Les mer om våre ADHD tjenester her ADHD | Serona Kilder: Kessler, R. C. et al. (2005). The World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS) . Psychological Medicine, 35(2), 245–256. Adler, L. A. et al. (2006). Validity of the World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS) . Annals of Clinical Psychiatry, 18(3), 145–148. WHO & Workgroup on Adult ADHD. ASRS v1.1 Symptom Checklist . Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for ADHD . Sist gjennomgått 01.01.2026

Mange voksne som mistenker at de har ADHD beskriver ikke først og fremst konsentrasjonsvansker. De beskriver relasjoner som blir vanskeligere enn de burde vært. Et samliv som skaper unødvendige konflikter. Et mønster av misforståelser, emosjonelle reaksjoner som kommer fort, eller opplevelsen av å aldri være helt synkron med partneren sin. Flere forteller at de har brukt årevis på å tolke dette som personlige feil, manglende modenhet eller svakheter i personligheten. Først senere ser de at dette kan være uttrykk for en underliggende nevropsykologisk tilstand. Par med ADHD ADHD i voksen alder handler sjelden om hyperaktivitet i tradisjonell forstand. Det handler mer om hvordan hjernen regulerer oppmerksomhet, tempo, emosjoner og forventninger i møte med andre mennesker. Forskning viser at voksne med ADHD oftere opplever konflikt, misforståelser og ustabile relasjonsmønstre enn befolkningen for øvrig (Barkley, 2015; Ramsay & Rostain, 2021). Ikke fordi de ikke vil lykkes i relasjoner, men fordi enkelte nevropsykologiske mekanismer gjør samspill mer krevende – særlig når man selv ikke vet hvorfor. Når en person er i tvil om han eller hun kan ha ADHD, er det derfor ofte i relasjonene at de første tegnene viser seg tydeligst. Ikke nødvendigvis som store dramaer, men som små friksjoner som gjentar seg. Det er nettopp i disse detaljene at mønsteret blir synlig. Et vanlig område er oppmerksomhet. Partneren opplever at du ikke “hører etter”, selv om du egentlig prøver. Det handler ikke om manglende interesse, men om arbeidsminne og hvor raskt hjernen mister tråden når noe annet trekker oppmerksomheten. Mange voksne beskriver at de ofte faller ut midt i samtaler, og at det senere tolkes som distanse eller mangel på engasjement. Dette er en av de mest sårbare punktene i relasjoner, fordi partneren naturlig tolker atferden sosialt fremfor nevropsykologisk. Emosjonell regulering spiller også en stor rolle. Forskningen de siste årene har vist at følelsesmessig reaktivitet og sensitivitet er en kjernekomponent ved ADHD hos voksne (Shaw et al., 2014). Det handler ikke om dramatisering eller svakhet, men om hvor raskt og intenst nervesystemet responderer på stimuli. Små irritasjoner kan oppleves større enn de er. Kritikk kan treffe hardere enn hos andre. Og konflikter kan gå fra null til hundre på kort tid, ikke fordi man ønsker det, men fordi hjernen mangler noen av de bremsene som gjør at emosjoner rekker å stabilisere seg før de uttrykkes. Mange forteller om en form for relasjonell utmattelse. Ikke fordi de mangler kjærlighet eller vilje, men fordi de bruker kontinuerlig energi på å kompensere for at de faller ut, mister tidsperspektiv, utsetter ting eller glemmer avtaler. Etter år med slik kompensering oppstår ofte skam – en stille følelse av å være “den vanskelige parten”. Skam er ikke diagnostisk for ADHD, men det er et vanlig biprodukt av udiagnostiserte oppmerksomhetsvansker. Relasjonene påvirkes også av at voksne med ubehandlet ADHD ofte svinger mellom to ytterpunkter: overfokus og underfokus. I starten av en relasjon kan mange gå inn med sterk intensitet, entusiasme og oppmerksomhet. Men når hverdagen kommer, faller intensiteten naturlig. Partneren tolker avstanden som endring i interesse, selv om det egentlig handler om at hjernen ikke klarer å regulere oppmerksomhetsnivå på en jevn måte over tid. Det betyr ikke at voksne med ADHD er vanskelige partnere. Snarere tvert imot. Mange beskrives som engasjerte, kreative, varme og energiske. De bringer initiativ, humor og intensitet inn i relasjonene sine. Utfordringen er å finne balansen mellom styrkene og de mer krevende sidene. Det finnes konkrete tiltak som gir reell forskjell. En av de viktigste er å forstå at ADHD ikke handler om viljestyrke, men om nevrologisk kapasitet. Når hjernen strever med arbeidsminne, impulshemming eller emosjonell regulering, hjelper det lite å “ta seg sammen”. Det som hjelper, er å tilrettelegge for at hjernen får de beste betingelsene for å fungere. For mange betyr det å redusere multitasking, lage tydelige strukturer og avtaleformuleringer i relasjonen, og ha mer eksplisitt kommunikasjon enn andre par trenger. Det betyr også å skape tydelige pauser i konflikter slik at emosjoner får tid til å roe seg. Særlig nyttig er det å innføre enkle mikrovaner, som korte oppsummeringer i samtaler. Mange par opplever stor effekt av å si: “Sånn jeg forstår deg, mener du…?” Dette skaper rom for å oppklare misforståelser før de rekker å utløse emosjonelle reaksjoner. Det er ikke en kunstig teknikk, men en nevropsykologisk tilrettelegging som gjør at hjernen lettere holder tråden. Et annet tiltak handler om ansvarsfordeling. I mange relasjoner ender partneren uten ADHD med å ta en større del av den praktiske organiseringen. Det skaper ubalanse og kan føre til frustrasjon. Ved å synliggjøre oppgaver og bruke verktøy som kalenderdeling, påminnelser og visuelle oversikter, kan man redusere misforståelser betydelig. Dette handler ikke om å “oppdra” den andre, men om å lage strukturer som avlaster begge. Relasjonelle utfordringer forsterkes ofte når ADHD ikke er forstått eller anerkjent. Mange voksne har gått gjennom livet uten diagnose, og først i møte med en krevende relasjon begynner de å stille spørsmål ved hvorfor ting blir vanskelig. Utredning kan gi en forklaringsmodell og fjerne mange år med selvkritikk. Det betyr ikke at alt handler om ADHD, men det gir et kart. Med et kart blir det lettere å se årsakssammenhenger og justere kursen. Når voksne vurderer om de har ADHD, handler det derfor ikke bare om konsentrasjon eller uro. Det handler om samspill, emosjonelle mønstre og hvordan man organiserer livet. Forskning viser at par der én eller begge har ADHD, opplever bedre relasjonskvalitet når begge parter forstår den nevrobiologiske komponenten og får konkrete strategier for kommunikasjon (Wymbs et al., 2012). Behandling, enten det er med eller uten medikamenter, forbedrer relasjonell funksjon nettopp fordi det gir hjernen mer stabilitet. For noen er det nyttig å jobbe terapeutisk både individuelt og som par. Mange kombinerer psykoedukasjon, ferdighetstrening og emosjonsregulering. Det viktigste er at hjelpen er tilpasset voksne – ikke barn, slik mye av ADHD-litteraturen historisk har vært. Hvis du som leser kjenner deg igjen i dette, kan det være nyttig å snakke med fagpersoner som har erfaring med voksen-ADHD og relasjonsvansker. Hos Serona møter vi mange i akkurat denne situasjonen. Vi tilbyr ADHD-utredninger, samtalebehandling og veiledning rettet mot relasjonelle utfordringer. Det er naturlig å ta kontakt dersom du ønsker støtte i prosessen, enten du er i tvil om du selv har ADHD, eller du ønsker hjelp til å forstå mønstrene i dine relasjoner. Forfatter: Andreas Steimler, psykolog og fagsjef – Serona Kilder: Barkley, R. A. (2015). Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Handbook for Diagnosis and Treatment. Ramsay, J. R., & Rostain, A. L. (2021). Cognitive-Behavioral Therapy for Adult ADHD. Shaw , P. et al. (2014). Emotional dysregulation in ADHD: A neurobiological perspective. American Journal of Psychiatry. Wymbs, B. T. et al. (2012). ADHD and intimate partner relationships. Journal of Consulting and Clinical Psychology.

Mange menn opplever i dag at datinglivet er et lukket system. De prøver, men får lite tilbake. Appene føles som et spill der noen få vinner alt, mens resten sitter igjen med frustrasjon, avvisning og opplevelsen av å være «usynlig». Hos Serona Helse  møter vi menn som kjenner seg fanget i denne dynamikken – menn som er reflekterte, ærlige og oppriktige, men som opplever at datingverdenen har blitt kald, konkurransepreget og demotiverende. Dette er ikke et nytt fenomen, men det har vokst raskt. Mange snakker om det som “incel”-kultur, men under overflaten handler det sjelden om hat eller bitterhet – det handler om ensomhet, skuffelse og tap av mening i en tid der nære relasjoner er blitt et prestasjonsmarked. Menn med vansker med dating Hvorfor moderne dating er så krevende Psykologisk sett er dating på apper en ekstrem form for intermittent forsterkning  – samme mekanisme som brukes i pengespill. Du får små drypp av belønning (matcher, meldinger, håp), men mest avvisning eller stillhet. Dette aktiverer hjernens belønningssystem og holder deg fanget, selv om du blir mer stresset og mindre håpefull over tid. For menn kan dette være særlig krevende: Menn sender langt flere meldinger enn de får svar på. Algoritmene prioriterer utseende og popularitet, ikke personlighet. Samtidig er det lite rom for sårbarhet – man skal fremstå trygg, men ikke for seriøs. Denne kombinasjonen skaper emosjonell slitasje og selvforakt . Mange begynner å tenke: “Det er noe galt med meg.” Psykologien som saboterer Utfordringen ligger ofte ikke i selve datingen, men i hvordan hjernen reagerer på gjentatt avvisning. Over tid dannes mønstre: Lært hjelpeløshet Etter mange forsøk uten resultat begynner man å tro at ingenting nytter. Dette fører til passivitet og sosial tilbaketrekking – selv når muligheter faktisk oppstår. Negativ generalisering En håndfull dårlige erfaringer tolkes som bevis på at “kvinner liker ikke menn som meg”. Dette skaper en fiendtlig eller kynisk grunntone som andre merker – og dermed forsterkes avvisningen. Perfeksjonisme og selvforakt Mange menn legger skylden på seg selv og tror de må endre alt – kropp, karriere, personlighet – før de fortjener kontakt. Det gjør dem enda mer låst i tanken om “når jeg bare blir bedre, da kan jeg begynne å leve.” Emosjonell undertrykkelse Mange menn har aldri lært å håndtere følelser som skam, avvisning og håp. Når disse følelsene ikke får plass, blir de til bitterhet, apati eller sinne. Hvordan bryte mønsteret Psykologisk endring starter ikke med å “bli bedre” – den starter med å forstå hva som skjer inni deg . 1. Gjenkjenn mønstrene Legg merke til hvordan du tenker når du blir avvist. Er det sinne, tristhet, tomhet eller selvforakt som dominerer? Bare det å observere reaksjonen er første steg i å ta kontroll. 2. Gjenvinn selvrespekten Selvrespekt kommer ikke fra bekreftelse, men fra handlinger som stemmer med egne verdier. Tren, lær, skap – men for deg selv, ikke for å “bli verdig”. Når du gjør ting fordi de har mening, begynner du å få tilbake egenverdi. 3. Bygg sosiale ferdigheter gradvis Sosial trygghet er en muskel. Start smått: samtaler på jobb, i butikken, på trening. Ikke mål suksess i “flørt”, men i kontakt – å tørre å se andre som mennesker, ikke som dommere. 4. Slutt å bruke apper som målestokk Appene gir deg ikke sann informasjon om din verdi. De viser kun en algoritmisk illusjon av status. Ta kontrollen tilbake – begrens bruk, eller slutt helt for en periode. De fleste som gjør dette, merker økt ro og selvtillit etter bare noen uker. 5. Aksepter ubehag Frykten for å bli avvist forsvinner aldri, men den mister makt når du tåler den. Voksne relasjoner handler ikke om å unngå smerte, men om å tåle den uten å miste deg selv. Terapi og hjelp – når du trenger et nytt perspektiv For mange menn er det vanskelig å søke hjelp for slike temaer. Men psykologisk veiledning kan være avgjørende – ikke som “behandling”, men som strategisk refleksjon . Hos Serona Helse  møter du psykologer som jobber konkret med: Dating- og relasjonsvansker hos menn Sosial angst og selvkritikk Lav selvfølelse og ensomhet Avhengighet av datingapper og bekreftelse Skam, sinne og tilbaketrekking etter avvisning Vi kombinerer moderne terapi med praktisk veiledning: hvordan kommunisere, bygge trygghet og gradvis etablere et sunt forhold til både deg selv og andre. Praktiske strategier du kan starte med allerede nå Reduser skjermtid og eksponering for sosiale medier. Jo mer du sammenligner deg, jo mer taper du kontakt med egen virkelighet. Etabler fysisk rutine. Søvn, trening og dagslys reduserer både angst og selvkritikk. Øv på ekte samtaler. Ikke flørting, men nysgjerrighet. Prøv å forstå før du blir forstått. Snakk med en fagperson før du mister troen. Det er lettere å endre mønstre før de har blitt bitterhet. Et ærlig perspektiv Du trenger ikke bli en annen for å få kontakt. Du må bare forstå hva som står i veien. Det er ikke utseendet, jobben eller appen som avgjør, men den psykologiske tonen du sender ut  – trygghet, selvrespekt og ro kan ikke feiles på algoritmer. Hos Serona Helse hjelper vi menn å finne tilbake til den tonen. Vi vet at det ikke handler om triks, men om å bygge noe ekte – fra innsiden og ut. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Sosial helse og ensomhet blant menn. Baumeister, R. F., & Leary, M. R. (1995). The need to belong. Psychological Bulletin. Hertel, J. (2021). Modern dating, social comparison, and male self-concept. Goleman, D. (2017). Emotional Intelligence and Intimacy. Tags:  psykolog, menn, dating, incel, relasjonsvansker, selvfølelse, sosial angst, terapi, ensomhet, emosjonell intelligens, Serona Sist gjennomgått 01.01.2026

En veiledende screening Angst kan komme til uttrykk på mange måter. For noen handler det om konstant bekymring, for andre om indre uro, spenning eller en vedvarende følelse av at noe galt kan skje. Denne selvtesten er laget for å gi en første pekepinn på om symptomene dine kan være forenlige med generell angst . Testen er en screening , ikke en diagnose. Den kan likevel være et nyttig utgangspunkt for videre refleksjon eller samtale med psykolog. Før du starter: svar ut fra hvordan du har hatt det de siste to ukene , slik testen er ment å brukes. Svar ærlig, og ikke bruk for lang tid på hvert spørsmål. Kvinne med angst Slik svarer du (med poeng) Velg det alternativet som passer best for deg: Ikke i det hele tatt (0) — Noen dager (1) — Mer enn halvparten av dagene (2) — Nesten hver dag (3 Spørsmål (GAD-7) Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa? Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine? Bekymret deg for mye om ulike ting? Hatt vansker med å slappe av? Vært så rastløs at det har vært vanskelig å sitte stille? Blitt lett irritert eller ergret deg over ting? Følt deg redd som om noe forferdelig kunne komme til å skje? Slik skårer du Legg sammen poengene fra alle 7 spørsmålene. Total skår: ____ / 21 Hvordan tolke skåren 0–4Minimal eller ingen angstplager 5–9Milde angstplager 10–14Moderat angstnivå. Videre vurdering anbefales ofte 15–21Alvorlige angstplager. Profesjonell hjelp anbefales I en faglig vurdering ser man alltid skåren i sammenheng med fungering i hverdagen . Viktig tillegg: fungering Hvis du har opplevd ett eller flere av problemene over: I hvilken grad har dette gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller komme overens med andre? Ikke vanskelig i det hele tatt — Litt vanskelig — Svært vanskelig — Ekstremt vanskelig. Dette spørsmålet er sentralt i klinisk vurdering av angst. Litt nyttig informasjon om angst Generell angst handler ikke bare om å være «litt bekymret». Det dreier seg ofte om en vedvarende aktivering i nervesystemet, der kroppen er i beredskap selv når det ikke er en reell fare til stede. Mange beskriver: – konstant grubling eller bekymring– indre uro eller spenning– irritabilitet og tretthet– vansker med å slappe av– søvnproblemer Angst er i utgangspunktet en normal og nyttig reaksjon. Den blir et problem når den varer over tid, sprer seg til mange områder av livet og begynner å styre valg, atferd og livskvalitet. Det positive er at angst er svært behandlingsbart , også når plagene har vart lenge. Hvordan vi jobber med angst i Serona Hos Serona tilbyr vi vurdering og behandling for generell angst  hos voksne. Vi jobber strukturert, faglig og individuelt tilpasset. Typisk forløp: -En vurderings- eller screeningsamtale -Kartlegging av symptomer, bekymringsmønstre og fungering -Evidensbasert behandling, ofte kognitiv terapi -Fokus på konkrete verktøy, forståelse og mestring i hverdagen Målet er ikke bare symptomlette, men at du skal få bedre kontroll, mer ro og større handlingsrom i eget liv. Denne testen er et screeningsverktøy . Angstlidelser kan kun diagnostiseres gjennom klinisk vurdering hos kvalifisert helsepersonell. Les mer om våre angsttjenester her: Angst | Serona Kilder Spitzer RL, Kroenke K, Williams JBW, Löwe B. A brief measure for assessing generalized anxiety disorder: The GAD-7. Archives of Internal Medicine, 2006; 166: 1092–1097. Norsk oversettelse: Sverre Urnes Johnson, Asle Hoffart, Pål Ulvenes, Harold Sexton & Bruce E. Wampold. Sist gjennomgått 01.01.2026

Høytiden forbindes med fellesskap, ro og glede. Likevel opplever mange at denne perioden heller vekker skyld, indre uro og en følelse av å ikke strekke til. Man vet at man burde være glad, men kjenner det ikke. I dette intervjuet snakker Seronas kliniske koordinator, Błażej Adam Ojowski, med psykolog og fagsjef Andreas Reksten Steimler om hvorfor nettopp høytiden utløser så mye skyldfølelse og hva som egentlig skjer psykologisk når gleden uteblir. Ojowski:  Hvorfor er det så vanlig å føle skyld når man ikke er glad i høytiden? Steimler:   Høytiden er en av svært få perioder i året der følelsene våre blir moralsk ladet. Det er ikke bare snakk om hvordan man har det, men hvordan man mener man burde ha det. Mange opplever at gleden nærmest er forventet, ikke bare ønsket. Når den uteblir, tolkes det lett som en personlig svikt. Skyldfølelsen oppstår fordi man føler at man bryter med en norm, ikke fordi følelsen i seg selv er problematisk. I terapi møter jeg ofte mennesker som egentlig ikke er triste, men som er plaget av tanken på at de ikke er glade nok. De kjenner på en indre dom. En opplevelse av å være utakknemlig eller feil. Det er en tung belastning, fordi den legger et ekstra lag av selvkritikk oppå det man allerede står i. Skyldfølelsen blir dermed mer belastende enn selve fraværet av glede. Ojowski:  Hvor tror du forventningen om at man skal være glad i høytiden kommer fra? Steimler:   Den er sammensatt og dypt forankret. Høytiden bærer med seg sterke kulturelle fortellinger om fellesskap, trygghet og mening. Mange har også barndomsminner knyttet til denne perioden, minner som ofte er idealiserte i ettertid. I tillegg forsterkes bildet av hvordan høytiden skal være gjennom reklame, medier og sosiale sammenligninger. Over tid blir disse ytre forventningene internalisert. De blir en del av vår egen selvforståelse. Det betyr at vi ikke bare opplever press utenfra, men også fra oss selv. Når følelsene våre ikke samsvarer med dette indre bildet, oppstår det en følelse av å svikte noe grunnleggende. Ikke nødvendigvis andre, men en idé om hvem vi burde være. Ojowski:  Mange lurer på om dette betyr at de har det psykisk dårlig. Hva tenker du om det? Steimler:   I de fleste tilfeller er det ikke et tegn på psykisk lidelse, men på emosjonell belastning. Høytiden fungerer som en forsterker av det som allerede er der. Året som har gått, relasjoner som har vært krevende, tap, savn og uoppfylte forventninger samles i en periode der tempoet ofte senkes. Når man stopper litt opp, blir det som har vært skjøvet til side mer merkbart. Det er viktig å skille mellom det å ha det vanskelig i en krevende periode og det å ha en psykisk lidelse. Mange blander dette. Resultatet kan bli unødvendig bekymring og selvdiagnostisering. For de fleste handler dette om en normal psykologisk reaksjon på en kompleks og emosjonelt tett tid på året. Mange har også dårlige minner med høyt alkoholbruk og fest i høytiden. For barn kan det at voksne forandrer seg subtilt virke skremmende. Ojowski:  Hvorfor opplever mange at følelsene blir ekstra intense i denne perioden? Steimler:  Fordi tempoet endres. Mange stopper litt opp. Når hverdagsstrukturen løsner, kommer det som har ligget under overflaten tydeligere frem. I tillegg er vinteren i seg selv krevende. Mindre lys, mindre energi og høyere forventninger er en uheldig kombinasjon. Kroppen og psyken har rett og slett mindre overskudd til å regulere følelsene. I min praksis som psykolog har jeg også sett at for en del mennesker med autisme som blir endringene med rutiner som kommer med julen svært vanskelig. Ojowski:  Mange sier at de ikke har noen åpenbar grunn til å føle seg slik. Hvorfor gjør den tanken det verre? Steimler:  Fordi den legger skyld på følelsen. Når vi forteller oss selv at vi ikke har lov til å føle det vi føler, skaper det indre konflikt. Følelser trenger ikke begrunnelse for å være gyldige. Når man begynner å argumentere mot sitt eget indre liv, øker ofte både skam og uro. Ojowski:  Hvor mye betyr sammenligning i dette? Steimler:   Sammenligning er en sentral faktor. I høytiden blir vi ekstra eksponert for andres fremstillinger av lykke, samhold og vellykkethet. Vi ser bruddstykker av andres liv, ofte uten kontekst. Samtidig kjenner vi hele kompleksiteten i vårt eget indre liv. Denne asymmetrien gjør sammenligningen grunnleggende urettferdig. Over tid kan dette føre til en opplevelse av å være annerledes eller utilstrekkelig. Skyldfølelsen blir da en konsekvens av å ikke leve opp til et ideal som i praksis er uoppnåelig. Mange tror problemet er dem selv, når det egentlig er sammenligningsgrunnlaget som er skjevt. Ojowski:  Kan denne skyldfølelsen egentlig handle mer om relasjoner enn om selve høytiden? Steimler:  Absolutt. Høytiden aktiverer relasjonelle temaer. Familiehistorie, tilhørighet, savn og konflikter. For mange er det ikke høytiden i seg selv som er vanskelig, men det den representerer. Skyld kan oppstå når man kjenner at man ikke lever opp til andres forventninger, eller sine egne forestillinger om hvem man burde være i disse relasjonene. Ojowski:  Mange prøver å presse frem god stemning. Hvorfor fungerer det så dårlig? Steimler:   Fordi følelser ikke lar seg styre av vilje alene. Når man forsøker å presse seg selv til å føle glede, opplever psyken det som et krav. Krav utløser ofte motstand. Resultatet blir ofte tomhet, irritasjon eller økt skyld. En mer hjelpsom tilnærming er å gi rom for følelsene slik de er. Når man slutter å kjempe mot dem, mister de ofte noe av intensiteten. Aksept er ikke det samme som resignasjon. Det er en forutsetning for endring. Ojowski:  Hva kan være en mer realistisk og helsefremmende måte å møte denne perioden på? Steimler:   Å justere forventningene og anerkjenne at høytiden kan romme flere følelser samtidig. Glede, savn, uro og ro kan eksistere side om side. Det handler om å prioritere det som gir støtte fremfor det som ser riktig ut utad. Små valg kan gjøre stor forskjell. Mer hvile. Mindre sosial overbelastning. Mer ærlighet, både med seg selv og andre. Når man gir seg selv tillatelse til å ha det slik man faktisk har det, reduseres ofte både skyld og indre stress. Ojowski:  Når bør man vurdere å snakke med noen om dette? Steimler:   Hvis skyldfølelsen og nedstemtheten varer over tid, hvis den går utover funksjon eller hvis man opplever å stå fast i negative tankemønstre. Da kan det være nyttig å snakke med en psykolog. Ikke fordi man er syk, men fordi det kan hjelpe å forstå hva som aktiveres i denne perioden og hvordan man kan møte det på en mer hensiktsmessig måte. Ojowski:  Hvis du skulle oppsummere med ett råd, hva ville det vært? Steimler:  At manglende glede i høytiden ikke er et tegn på personlig svikt. Det er ofte et signal om at noe betydningsfullt berøres. Når vi møter følelsene våre med mindre dom og mer forståelse, blir de lettere å bære. Høytiden trenger ikke å føles riktig for å være verdifull. Det holder å være til stede i den, slik man er. Denne samtalen er gjennomført for Serona. Temaet skyldfølelse i høytiden er noe mange kjenner på, men få snakker om. Som Steimler beskriver, handler det sjelden om mangel på vilje eller takknemlighet, men om hvordan forventninger, relasjoner og indre belastning samvirker i en krevende periode. Når høytiden ikke oppleves som forventet, kan det være et tegn på behov for justering, ikke for selvkritikk. For Serona handler dette arbeidet om å bidra til bedre forståelse av psykisk helse i hverdagen, også når følelsene ikke følger kalenderen. Sist gjennomgått 01.01.2026

Miljøterapi er en faglig og verdibasert tilnærming til mennesker med utviklingshemming der hverdagen brukes som selve behandlingsarenaen .Gjennom struktur, forutsigbarhet og relasjonell trygghet hjelper miljøterapi personer til å mestre daglige situasjoner, utvikle ferdigheter og redusere stress og utfordrende atferd. Hos Serona Helse  arbeider vi med miljøterapi og atferdsanalyse som grunnlag for varig endring. Vårt team har lang erfaring med analyse av utfordrende atferd, veiledning av personale i boliger og institusjoner , og utforming av tiltak som fungerer i praksis – ikke bare på papiret. Miljøterapi utviklingshemming Hva miljøterapi egentlig handler om Miljøterapi betyr å bruke omgivelsene som et terapeutisk verktøy. Det er ikke én metode, men en systematisk måte å organisere dagliglivet  slik at mennesket opplever trygghet, mestring og mening. Mennesker med utviklingshemming møter ofte krav som overstiger deres kognitive eller kommunikative ferdigheter. Når dette skjer over tid, kan det føre til uro, tilbaketrekning eller utagering. Miljøterapi handler om å endre miljøet før man forsøker å endre mennesket . Grunnprinsippene i miljøterapi 1. Struktur og forutsigbarhet Forutsigbarhet skaper trygghet. En fast rytme i dagen gjør det lettere å forstå hva som skal skje – og dermed redusere stress. Et godt miljøterapeutisk opplegg inneholder: Dagsplan:  Visuell oversikt med bilder, farger eller symboler som viser dagens aktiviteter, pauser og overganger. Tidsstøtte:  Bruk av tidtakere, timeglass eller apper som hjelper brukeren å forstå tidens gang. Klar informasjon:  Endringer varsles på forhånd. Planen skal være realistisk og gjennomførbar. Eksempel: I et bofellesskap opplever personalet at en beboer blir urolig hver gang vikarer jobber. Løsningen blir en enkel tavle med bilder av hvem som jobber denne dagen, samt faste rutiner for kveldsstell. Etter få uker forsvinner utageringen helt. 2. Relasjon som grunnlag for endring Trygghet og tillit mellom beboer og personale er selve kjernen i miljøterapi. Et menneske som føler seg trygg, trenger færre kontrolltiltak. Relasjonen bygges gjennom: Rolig kommunikasjon og konsekvent væremåte. Kjennskap til brukerens interesser, triggere og kommunikasjonsform. Tålmodighet – det tar tid å skape trygghet, men den kan mistes raskt. Et personal som er samstemt og trygt, skaper et miljø der brukeren opplever forutsigbarhet, ikke tilfeldighet . Atferdsanalyse – å forstå før man handler Utfordrende atferd er ikke ondskap eller viljestyrt opposisjon. Det er kommunikasjon  – et uttrykk for at noe i miljøet ikke fungerer. Atferdsanalyse handler om å kartlegge årsakene bak handlingen.Den mest brukte modellen er ABC-modellen : A (Antecedent)  – hva skjer før  atferden oppstår? B (Behavior)  – selve atferden: hva gjør personen konkret? C (Consequence)  – hva skjer etterpå , og hva oppnår personen med det? Ved å kartlegge dette over tid kan man se mønstre og finne funksjonen  til atferden.Eksempler på funksjoner: Å få oppmerksomhet. Å slippe et krav. Å oppnå en sansestimulus (lyd, bevegelse). Å uttrykke smerte eller ubehag. Eksempel: En kvinne med moderat utviklingshemming slår i bordet når hun blir bedt om å rydde. Etter analyse viser det seg at slagene fører til at personalet snakker beroligende og gir henne pause. Atferden har altså en funksjon: den gir sosial kontakt og kontroll over situasjonen. Løsningen blir å gi forutsigbare pauser og positiv oppmerksomhet før  atferden oppstår. Resultatet: færre episoder, mer mestring. Belønningssystemer – læring gjennom positive konsekvenser Et sentralt prinsipp i miljøterapi er positiv forsterkning : ønsket atferd styrkes gjennom belønning, ros eller naturlige konsekvenser. Belønningssystemer må være: Tydelige:  Brukeren må forstå sammenhengen mellom handling og belønning. Umiddelbare:  Belønningen må komme rett etter handlingen. Realistiske:  Tilpasset personens alder, nivå og interesser. Eksempler på belønninger kan være ros, aktivitet, valg av musikk, eller et symbolkort som gir større premie senere. Belønning handler ikke om «bestikkelse», men om læring  – hjernen trenger konkrete signaler på hva som fungerer. Dagsplan og føring En tydelig dagsplan gir oversikt, mens føring  handler om å hjelpe brukeren å følge planen på en trygg måte. Dette krever kompetent personal som vet når de skal støtte, og når de skal trekke seg tilbake. Føring skal aldri være maktbruk, men veiledning. Den skjer rolig, forutsigbart og uten press. Ved motstand skal man analysere årsaken, ikke eskalere situasjonen. Eksempel: En ung mann med lett utviklingshemming nekter å gå på jobb hver mandag. Personalet bruker føring med vennlig tone: de minner om dagens første aktivitet (kaffe og musikk i bilen) og lar ham ha kontroll over tempoet. Etter tre uker deltar han frivillig. Lovverk og etikk Arbeid med utviklingshemmede reguleres av flere lover, blant annet: Helse- og omsorgstjenesteloven  §§ 9-5 til 9-9 (tvang og maktbruk). Pasient- og brukerrettighetsloven. Arbeidsmiljøloven  (for ansatte). FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Lovverket understreker at tvang og makt kun skal brukes som siste utvei , og at tiltak skal være faglig begrunnet, dokumentert og godkjent. Miljøterapi skal bygge på frivillighet, respekt og rettssikkerhet – ikke kontroll. Et faglig sterkt miljøterapeutisk arbeid reduserer behovet for tvang, fordi man forstår og forebygger  i stedet for å reagere. Analyse og evaluering Et godt miljøterapeutisk arbeid krever kontinuerlig refleksjon. Tiltak må evalueres – ikke bare observeres. Personalet bør: Skrive korte daglige observasjonsnotater. Samle data på forekomst av utfordrende atferd (frekvens, tid, sted). Sammen drøfte årsaker og justere tiltak. Gjennom denne systematikken blir miljøterapi vitenskap i praksis  – ikke bare erfaring. Serona Helse – faglig støtte og veiledning Serona Helse tilbyr faglig veiledning og opplæring for boliger, institusjoner og kommunale tjenester.Vårt team har bred erfaring med: Atferdsanalyse (ABC-modell og funksjonell vurdering). Utforming av dagsplaner, belønningssystemer og miljøterapeutiske tiltak. Veiledning ved utfordrende atferd og høyrisikoinnlegg. Undervisning i lovverk, etikk og faglig dokumentasjon. Vi hjelper fagpersoner med å finne årsaker, bygge gode rutiner og etablere miljøer som reduserer tvang og øker trivsel – både for brukere og ansatte. Et nyttig perspektiv Miljøterapi krever tålmodighet og kontinuitet. Endring skjer ikke fordi man “setter inn et tiltak”, men fordi miljøet endrer måten det samhandler på . Når mennesker med utviklingshemming møtes med struktur, trygghet og respekt, reduseres uro og atferdsvansker – og livskvaliteten øker. Et miljø som fungerer, er ikke bare til hjelp for brukeren, men for alle som arbeider der. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2022). Miljøterapi for personer med utviklingshemming – faglige anbefalinger. Tøssebro, J. (2016). Funksjonshemming: Politikk, hverdagsliv og arbeid.  Universitetsforlaget. Allen, D. (2017). Positive Behaviour Support for People with Intellectual Disabilities. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities. Emerson, E., & Hatton, C. (2014). Health inequalities and people with intellectual disabilities. Lovdata (2024). Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9. Tags:  miljøterapi, utviklingshemming, tilrettelegging, atferdsanalyse, veiledning, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026