ADHD - Selvtest for voksne
- Serona Fagteam

- 23. des. 2025
- 3 min lesing
Oppdatert: 6. jan.
Mange voksne strever med konsentrasjon, indre uro, utsettelse eller impulsivitet, ofte uten å vite om det kan henge sammen med ADHD. Denne selvtesten er laget for å gi deg en første pekepinn. Testen er en screening, ikke en diagnose. Den kan hjelpe deg å vurdere om det kan være nyttig å gå videre med en faglig vurdering. Før du starter Svar ut fra hvordan du har hatt det de siste seks månedene. Ikke svar slik du skulle ønske at det var, men slik det som regel er i hverdagen.

Slik svarer du (med poeng)
Velg det alternativet som passer best for hvert spørsmål, og noter poengene.
Aldri (0) — Sjelden (1) — I blant (2) — Ofte (3) — Svært ofte (4)
Spørsmål (ASRS v1.1)
Del A (spørsmål 1–6)
Hvor ofte har du problemer med å avslutte en oppgave etter at de interessante delene er unnagjort?
Hvor ofte er det vanskelig for deg å få orden på ting når du skal utføre en oppgave som krever organisering?
Hvor ofte har du problemer med å huske avtaler eller forpliktelser?
Når du har en oppgave som krever at du tenker nøye igjennom det du skal gjøre, hvor ofte unngår eller utsetter du å begynne på den?
Hvor ofte sitter du og fikler med noe når du må sitte lenge i ro?
Hvor ofte føler du deg overdrevet aktiv og tvunget til å gjøre noe, som om du var drevet av en indre motor?
Del B (spørsmål 7–18)
Hvor ofte gjør du slurvefeil når du må jobbe med en kjedelig eller vanskelig oppgave?
Hvor ofte har du problemer med å holde oppmerksomheten oppe når du gjør kjedelig eller ensformig arbeid?
Hvor ofte har du vansker med å konsentrere deg om hva folk sier, selv når de snakker direkte til deg?
Hvor ofte har du vanskeligheter med å finne igjen ting hjemme eller på jobb?
Hvor ofte blir du distrahert av aktiviteter eller lyder rundt deg?
Hvor ofte forlater du plassen din i møter eller i andre situasjoner der det forventes at du blir sittende?
Hvor ofte føler du deg rastløs eller urolig i kroppen?
Hvor ofte har du vanskelig for å ta det med ro og slappe av når du har tid for deg selv?
Hvor ofte opplever du å snakke for mye i sosiale sammenhenger?
Hvor ofte opplever du at du fullfører setninger for andre før de rekker å fullføre dem selv?
Hvor ofte har du problemer med å vente på tur i situasjoner der dette er nødvendig?
Hvor ofte avbryter du andre når de holder på med noe?
Slik skårer du – enkelt
Steg 1: Del A (spørsmål 1–6)
Legg sammen poengene for spørsmål 1–6.
Del A totalskår: ____ / 24
Tolkning:
0–9: Lav sannsynlighet
10–13: Noen trekk, under terskel
14–17: Positiv screening
18–24: Tydelig positiv screening
I praksis brukes Del A som hovedscreening. En skår på 14 eller mer indikerer at videre vurdering kan være relevant.
Steg 2: Del B (tilleggsinformasjon)
Legg sammen poengene for spørsmål 7–18.
Del B totalskår: ____ / 48
Del B sier noe om omfang og belastning, men brukes ikke alene til å avgjøre sannsynlighet.
Viktig å ta med: barndom og varighet
Ved ADHD skal lignende vansker ha vært til stede tidlig i livet, selv om de kan ha sett annerledes ut.
Spør deg selv:
Hadde jeg lignende utfordringer som barn eller ungdom?
Var skolearbeid, konsentrasjon eller struktur spesielt krevende?
Har dette vært vedvarende og påvirket fungeringen min over tid?
Dette er sentralt i en faglig vurdering.
Hva gjør du videre?
Lav skår: ADHD er mindre sannsynlig som hovedforklaring, men andre forhold kan likevel være relevante å jobbe med.
Moderat til høy skår: Det kan være nyttig med en screeningsamtale for å sortere hva som handler om ADHD, og hva som kan ha andre forklaringer.
ADHD-utredning hos Serona – kort forklart
Serona tilbyr både screening og fullstendig ADHD-utredning for voksne.
En typisk struktur
Vurderings- eller screeningsamtale
Strukturert klinisk kartlegging av symptomer, funksjon og livsløp
Differensialdiagnostiske vurderinger og testbatteri ved behov
Skriftlig rapport med faglig konklusjon og konkrete anbefalinger
Ved behov kan videre oppfølging eller samarbeid med psykiater vurderes.
Les mer om våre ADHD tjenester her ADHD | Serona
Kilder:
Kessler, R. C. et al. (2005). The World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS). Psychological Medicine, 35(2), 245–256.
Adler, L. A. et al. (2006). Validity of the World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS). Annals of Clinical Psychiatry, 18(3), 145–148.
WHO & Workgroup on Adult ADHD. ASRS v1.1 Symptom Checklist.
Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for ADHD.
Sist gjennomgått 01.01.2026




