Videobasert utredning og behandling: faglig grunnlag, effekt, egnethet og begrensninger

Serona Helse har som langsiktig mål om å bli en av Norges ledende aktører innen videobasert psykologisk behandling og utredning, i tillegg til vårt fysiske tilbud i Vestland nord. Dette er et strategisk og faglig forankret valg, basert på utviklingen i norsk og internasjonal helsetjeneste, samt et stadig sterkere forskningsgrunnlag for digitale helsetjenester innen psykisk helse.

Utredning online

Samtidig er det et grunnleggende prinsipp for Serona Helse at videokonsultasjon baserte tjenester ikke er egnet for alle pasienter eller alle problemstillinger. Digital utredning og behandling forutsetter tydelige rammer, grundig screening og kontinuerlig klinisk vurdering for å være faglig forsvarlig.

Effekt av videobasert behandling – forskningsstatus og pasienterfaring

Forskningen på videobasert psykologisk behandling er omfattende og godt dokumentert. Systematiske oversikter og metaanalyser viser at videobasert behandling har sammenlignbar effekt med fysisk oppmøte for flere psykiske lidelser, særlig depresjon, angstlidelser og stressrelaterte plager (Hilty et al., 2013; Berryhill et al., 2019; Cuijpers et al., 2019).

Studiene viser:

• Sammenlignbar symptomreduksjon

• Tilsvarende behandlingsallianse

• Høy pasienttilfredshet

• God behandlingsetterlevelse

  
  

Pasienter rapporterer ofte høy grad av tilfredshet med videobasert behandling, særlig knyttet til tilgjengelighet, fleksibilitet og redusert belastning knyttet til reise og tidsbruk. For mange pasienter bidrar dette til bedre kontinuitet i behandlingen og lavere frafall, noe som i seg selv er assosiert med bedre behandlingsutfall.

Videokonsultasjoner som etablert praksis i helsetjenesten

Videobasert helsehjelp er i dag en etablert del av både norsk primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og de fleste store private aktører. Fastleger, kommunale psykiske helsetjenester, distriktspsykiatriske sentre og sykehus benytter rutinemessig videokonsultasjoner der dette vurderes som faglig forsvarlig. Helsedirektoratet har over flere år lagt til rette for digital oppfølging gjennom nasjonale føringer og teknisk infrastruktur.

Også i privat sektor er videobasert psykisk helsehjelp godt etablert. De fleste større private aktører innen psykisk helse benytter i dag video som en integrert del av sitt tilbud, både til vurdering, behandling og oppfølging. Dette reflekterer en bred faglig konsensus om at videokonsultasjoner kan gi høy kvalitet når de brukes innenfor tydelige rammer. Internasjonalt har denne utviklingen vært tydelig i lang tid, og erfaringene fra covid-19-pandemien bidro til betydelig økt kunnskap om når og hvordan videokonsultasjoner kan brukes på en trygg og effektiv måte.

ADHD og videobasert utredning hos voksne

Utredning av ADHD hos voksne er i hovedsak en klinisk prosess basert på strukturert intervju, kartlegging av symptomer over tid, utviklingshistorie, funksjonsvurdering og differensialdiagnostiske vurderinger. Dette samsvarer med både norske, europeiske og britiske retningslinjer. European ADHD Guidelines Group (EAGG) har i sine oppdaterte konsensusuttalelser tydeliggjort at videokonsultasjoner er et akseptert og faglig forsvarlig format for vurdering og oppfølging av voksne med ADHD, forutsatt at de diagnostiske kjerneelementene ivaretas, og at klinikeren har relevant kompetanse (Kooij et al., 2019).

Retningslinjene viser til at strukturert klinisk intervju og funksjonsvurdering i mange tilfeller kan gjennomføres på en pålitelig måte via video hos voksne pasienter.

Også britiske NICE-retningslinjer (NG87) åpner for bruk av digitale konsultasjoner i vurdering og oppfølging av ADHD, forutsatt at kvaliteten i den kliniske vurderingen opprettholdes (NICE, 2018). Dette samsvarer med praksis i store deler av norsk helsetjeneste.

Screening og vurdering av egnethet – et sentralt kvalitetskrav

Et gjennomgående poeng i forskningslitteraturen og i europeiske og nasjonale retningslinjer er at videobasert helsehjelp forutsetter grundig vurdering av egnethet. Digitale konsultasjoner skal ikke benyttes ukritisk. Hos Serona Helse gjennomføres det derfor alltid en strukturert screeningsamtale før oppstart av videobasert utredning eller behandling. I denne vurderes blant annet:

• Om problemstillingen egner seg for digital oppfølging

• Pasientens utholdenhet og evne til å nyttiggjøre seg videobaserte samtaler

• Funksjonsnivå og belastning i hverdagen

• Behov for observasjon eller fysisk testadministrasjon

• Tilgang til stabil internettilkobling

• Egnet teknisk utstyr (kamera, lyd, skjerm)

• Mulighet for skjermet og uforstyrret samtalesituasjon

  
  

Dersom disse forutsetningene ikke er til stede, anbefales fysisk oppmøte eller annen form for oppfølging. Videobasert utredning og behandling benyttes ikke uten en forutgående faglig vurdering av egnethet.

Begrensninger i digital utredning og bruk av testverktøy

Til tross for et solid evidensgrunnlag har videobaserte tjenester klare faglige begrensninger. Hos Serona Helse gjennomføres det ikke fullstendig utredning av autismespektertilstander via video. Slike utredninger krever ofte detaljert observasjon av sosial samhandling, nonverbal kommunikasjon og fleksibilitet i ulike situasjoner, noe som best ivaretas ved fysisk oppmøte. Videokonsultasjoner kan brukes som supplement, men ikke som eneste utredningsramme.

Det samme gjelder ved utviklingshemming. Vurdering av adaptiv fungering og kognitiv profil forutsetter ofte direkte observasjon og fysisk testadministrasjon.

Intelligenstester som WAIS og WISC er per i dag ikke normert for heldigital administrasjon, og inngår derfor ikke i digitale utredninger hos Serona Helse, i tråd med testmanualer og faglige anbefalinger. Derfor har vi også gjort en faglig vurdering av å ikke tilby ADHD utredning over nett til barn og ungdom da gjennomføring av WISC test er en sterk anbefaling i utreding av barn og ungdom som skal vurderes for ADHD.

Screening av evnenivå kan i enkelte tilfeller gjennomføres digitalt ved bruk av tester som CFT 20 eller tilsvarende nonverbale evnetester som er tilpasset digital administrasjon. Slike tester kan gi nyttig informasjon som del av en bredere klinisk vurdering, men kan ikke brukes selvstendig til å diagnostisere psykisk utviklingshemming. Eventuelle funn som gir mistanke om utviklingshemming må følges opp med fullverdig utredning ved fysisk oppmøte.

Videobasert behandling ved andre psykiske lidelser

For flere psykiske lidelser er videobasert behandling godt dokumentert som effektiv. Dette gjelder særlig depresjon og angstlidelser, hvor kognitiv atferdsterapi, psykoedukasjon og støttende samtalebehandling via video gir tilsvarende effekt som fysisk oppmøte (Cuijpers et al., 2019; Berryhill et al., 2019).

Ved rusrelaterte problemstillinger er forskningsbildet mer sammensatt. Studier viser at videobasert behandling kan være nyttig som supplement, særlig i stabile faser, ved oppfølging, motivasjonsarbeid og tilbakefallsforebygging. Samtidig er det klare begrensninger ved digital behandling alene, særlig ved aktivt rusmisbruk og behov for tett tverrfaglig og somatisk oppfølging (Lin et al., 2019). Rusproblematikk og videobaserte tjenester bør derfor vurderes med ekstra forsiktighet og er en tjeneste Serona derfor ikke tilbyr.

Avsluttende faglig vurdering

Videobasert utredning og behandling er et evidensbasert og faglig forsvarlig tilbud når det brukes innenfor tydelige rammer. Forskning, europeiske og britiske retningslinjer og erfaring fra norsk helsetjeneste viser at digitale konsultasjoner kan gi høy kvalitet, god effekt og økt tilgjengelighet for mange pasienter.

Samtidig forutsetter dette grundig screening, tydelige avgrensninger og kontinuerlig klinisk vurdering. Serona Helse benytter digitale løsninger der det er faglig forsvarlig, og avstår der det ikke er det, for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og god klinisk praksis.

Referanser:

-Berryhill, M. B., Culmer, N., Williams, N., Halli-Tierney, A., Betancourt, A., King, M., & Ruggles, H. (2019). Videoconferencing psychotherapy and depression: A systematic review. Telemedicine and e-Health, 25(6), 435–446. https://doi.org/10.1089/tmj.2018.0058

-Cuijpers, P., Noma, H., Karyotaki, E., Cipriani, A., & Furukawa, T. A. (2019). Effectiveness and acceptability of cognitive behavior therapy delivery formats in adults with depression: A network meta-analysis. JAMA Psychiatry, 76(7), 700–707. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2019.0268

-Helsedirektoratet. (2022). AD/HD – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging.

-Hilty, D. M., Ferrer, D. C., Parish, M. B., Johnston, B., Callahan, E. J., & Yellowlees, P. M. (2013). The effectiveness of telepsychiatry: A review. Canadian Journal of Psychiatry, 58(9), 481–490. https://doi.org/10.1177/070674371305800903

-Kooij, J. J. S., Bijlenga, D., Salerno, L., et al. (2019). Updated European consensus statement on diagnosis and treatment of adult ADHD. European Psychiatry, 56, 14–34. https://doi.org/10.1016/j.eurpsy.2018.11.001

-Lin, L. A., Casteel, D., Shigekawa, E., Weyrich, M. S., Roby, D. H., & McMenamin, S. B. (2019). Telemedicine-delivered treatment interventions for substance use disorders: A systematic review. Journal of Substance Abuse Treatment, 101, 38–49. https://doi.org/10.1016/j.jsat.2019.03.007

-National Institute for Health and Care Excellence. (2018). Attention deficit hyperactivity disorder: Diagnosis and management (NICE Guideline NG87).

-Wind, T. R., Rijkeboer, M., Andersson, G., & Riper, H. (2020). The COVID-19 pandemic: The ‘black swan’ for mental health care and a turning point for e-health. Internet Interventions, 20, 100317. https://doi.org/10.1016/j.invent.2020.100317

Skrevet av: Psykolog Andreas Steimler