Søkeresultater

Å ansette riktig person er en av de mest avgjørende beslutningene en virksomhet tar. Selv i stillinger som tilsynelatende handler om tekniske ferdigheter eller spesialisert kunnskap, er det de psykologiske egenskapene som i praksis skiller gode kandidater fra de som aldri helt kommer inn i rollen. Dette skyldes ikke at personlighet er viktigere enn kompetanse, men at det er psykologiske trekk som avgjør om kompetansen blir brukt riktig, jevnt og forutsigbart. Mange virksomheter fokuserer nesten utelukkende på erfaring, CV og faglig bakgrunn. Det er forståelig. Men forskning innen industri- og organisasjonspsykologi viser at personlighetstrekk, kognitive evner og motivasjon forklarer en betydelig del av variasjonen i arbeidsprestasjoner på tvers av bransjer. Dette gjelder enten man ansetter en leder, en spesialist eller en nyutdannet. Det viktigste spørsmålet er derfor ikke hvem kandidaten har vært, men hvem kandidaten er når situasjonen blir krevende, når endringer skjer, og når samhandling er helt avgjørende. Det er i slike situasjoner at psykologiske trekk kommer mest til syne. “Kompetanse får deg inn døren. Personlige egenskaper avgjør hva du bygger, hvor lenge du blir, og hvordan du påvirker organisasjonen.” Rekruttering Evne til å lære og tilpasse seg Det mest pålitelige psykologiske trekket for å forutsi arbeidsytelse er kognitiv kapasitet. Det handler ikke om høy intelligens i tradisjonell forstand, men om evnen til å tilegne seg ny kunnskap, forstå komplekse situasjoner og tilpasse seg endringer. I en tid hvor arbeidslivet utvikler seg raskt, er læringsevne en mer stabil ressurs enn fagkunnskap alene. Kandidater som lærer raskt, har en tendens til å finne løsninger, se mønstre og arbeide mer selvstendig. De blir ofte mindre sårbare for stress fordi de raskere tilpasser seg nye krav. I psykologiske tester kommer dette gjerne frem gjennom problemløsningsevner, verbal resonnering og evnen til å absorbere informasjon. Dette trekket er spesielt viktig i roller hvor prioritering, analytisk vurdering og håndtering av flere prosesser samtidig er en del av hverdagen. Emosjonell stabilitet og regulering Evnen til å håndtere stress, bevare ro i pressede situasjoner og regulere egne følelser er en av de mest verdifulle egenskapene i enhver profesjon. Emosjonell stabilitet forutsier både arbeidsglede, samarbeidsevne og robusthet. Sterkt emosjonelt reaktive kandidater kan være dyktige, men vil ofte påvirkes mer av usikkerhet, relasjonskonflikter eller kritikk. Dette kan skape uforutsigbarhet i arbeidsmiljøet. Høy emosjonell stabilitet betyr ikke flat affekt, men en psykologisk fleksibilitet – evnen til å justere responsen sin etter situasjonen. “Emosjonell regulering er ikke fravær av følelser, men evnen til å stå støtt gjennom dem.” Samvittighetsfullhet og arbeidsstil Dette trekket beskriver hvor strukturert, pliktoppfyllende og ansvarlig en kandidat er. Dette er et av de sterkeste prediktorene for jobbytelse på tvers av bransjer, og kanskje det mest undervurderte i mange ansettelsesprosesser. Kandidater som scorer høyt på samvittighetsfullhet: -Viser jevn innsatsfullfører det de begynnertenker langsiktigarbeider selvstendigmøter tidsfrister uten å bli presset -Evnen til å organisere arbeid, holde avtaler og prioritere riktig kan ikke kompenseres av kreativitet eller faglig styrke alene. I roller med stor autonomi er dette trekket særlig viktig. Sosial kompetanse og samhandling Sosiale ferdigheter handler ikke bare om å være hyggelig eller utadvendt. Det handler om evnen til å innta andre perspektiver, lese sosiale signaler, kommunisere godt og bygge tillit. Dette er avgjørende i roller hvor samarbeid eller kundeoppfølging er en sentral del av arbeidet. Kandidater med høy sosial kompetanse: skaper mindre friksjon leser rommet og justerer atferd, håndterer konflikter konstruktivt fremstår tryggeskaper gode arbeidsrelasjoner Mangel på sosial kompetanse viser seg ofte først når konflikter oppstår eller når organisasjonen endrer struktur. God sosial kompetanse derimot skaper stabilitet. Indre motivasjon og verdiforankring Motivasjon handler ikke bare om energi og driv, men også om hvorfor kandidaten ønsker rollen. En kandidat kan være dyktig, men motivert av feil grunner. Når indre motivasjon samsvarer med organisasjonens verdier, øker sannsynligheten for engasjement og langvarig trivsel.En av de viktigste, men mest oversette, egenskapene er evnen til å finne mening i arbeidet. Kandidater som søker utvikling, mestring og bidrag, skaper mer langsiktig verdi og er mindre avhengige av ytre belønninger. “Kvalitet i arbeid oppstår når kompetanse møter riktig motivasjon.” Personlighetstrekk som påvirker teamdynamikk Det finnes ingen “perfekt” personlighetstype. Det som er riktig for én rolle, kan være uhensiktsmessig for en annen. Det avgjørende er samsvar mellom kandidatens naturlige tendenser og kravene i stillingen. Eksempler: -Høy ekstroversjon passer i salgsroller, men ikke nødvendigvis i analytiske stillinger. -Høy autonomi kan være positivt i spesialistroller, men utfordrende i tett teamarbeid. Høy kreativitet kan være verdifullt i utviklingsarbeid, men skape uro i strukturerte miljøer. -Derfor bør man ikke bare vurdere personlighet generelt, men personlighet i kontekst. Integritet og ansvarsfølelse Integritet er vanskelig å måle, men enkelt å miste. Det handler om å være til å stole på, ta ansvar for egne feil, være åpen om usikkerhet og opptre konsekvent. Dette trekket viser seg ofte i små detaljer: tar kandidaten ansvar for misforståelser? snakker de nedsettende om tidligere arbeidsgivere? står de ved egne vurderinger? kommer de forberedt? Integritet skaper psykologisk trygghet. Og trygghet er nødvendig for å bygge gode team. Toleranse for usikkerhet I roller der situasjonen er kompleks, hvor ikke alle svar foreligger, eller der endring er normen, er toleranse for usikkerhet en kritisk egenskap. Noen kandidater trenger høy grad av forutsigbarhet for å prestere godt. Andre fungerer best i miljøer der man kontinuerlig må tilpasse seg. Kandidater med høy toleranse for usikkerhet: fryser ikke under presshåndterer endringer bedre blir mindre stresset av uforutsigbarhet løser problemer før de vokser Dette trekket kan være avgjørende i lederroller, konsulentvirksomhet og arbeid med mennesker. Selvinnsikt Selvinnsikt er en av de beste indikatorene på fremtidig utviklingspotensial. Det handler om evnen til å forstå egne styrker og svakheter, og å justere atferden sin ut fra situasjonen. En kandidat som har selvinnsikt: tar til seg tilbakemeldinger har realistiske forventninger står støtt i egne valgviser modenhet i konflikter. I praksis gjør selvinnsikt det lettere å samarbeide, vokse i rollen og tilpasse seg organisasjonen. Når man vurderer kandidater, bør man kombinere tre metoder Ingen enkelt metode er god nok alene. De beste ansettelsesprosessene kombinerer: strukturert intervju, personlighetstesting, kognitive tester, referansesjekk Dette gir et helhetlig bilde av hvem kandidaten er og hvordan de vil fungere i praksis. Testene sier ikke alt, men de setter kandidatens egen historie i kontekst og gjør vurderingene mer presise. Psykologens rolle i rekruttering Mange virksomheter bruker psykologer for å vurdere kandidater, særlig i stillinger der samhandling, ansvar eller ledelse er viktig. Psykologens styrke ligger i evnen til å forstå: personlighetsstruktur, kommunikasjonsstil, ressursbruk, stressreaksjoner, kognitiv profil, motivasjon og teamdynamikk. Hos Serona arbeider vi med både personlighetstesting, kognitive tester, kandidatvurderinger og lederstøtte. Vi bistår virksomheter som ønsker mer treffsikker rekruttering, bedre teamdynamikk og en tryggere prosess når det gjelder vurdering av psykologiske trekk. Å ansette riktig person handler ikke om å finne “best mulig” kandidat, men den som passer rollen, teamet og organisasjonens fremtid. Det krever struktur, fagkompetanse og forståelse for hvilke psykologiske egenskaper som faktisk betyr noe. Hvis du ønsker støtte i en rekrutteringsprosess eller vurdering av kandidater, bistår vi gjerne. Kilder: Barrick, M. R., & Mount, M. K. (1991). The Big Five personality dimensions and job performance. Personnel Psychology. Schmidt , F. L., & Hunter, J. E. (1998). The validity of selection methods in personnel psychology. Psychological Bulletin. Judge, T. A. & Bono, J. E. (2001). Personality and leadership. Journal of Applied Psychology.

Mange menn opplever i dag at datinglivet er et lukket system. De prøver, men får lite tilbake. Appene føles som et spill der noen få vinner alt, mens resten sitter igjen med frustrasjon, avvisning og opplevelsen av å være «usynlig». Hos Serona Helse  møter vi menn som kjenner seg fanget i denne dynamikken – menn som er reflekterte, ærlige og oppriktige, men som opplever at datingverdenen har blitt kald, konkurransepreget og demotiverende. Dette er ikke et nytt fenomen, men det har vokst raskt. Mange snakker om det som “incel”-kultur, men under overflaten handler det sjelden om hat eller bitterhet – det handler om ensomhet, skuffelse og tap av mening i en tid der nære relasjoner er blitt et prestasjonsmarked. Menn med vansker med dating Hvorfor moderne dating er så krevende Psykologisk sett er dating på apper en ekstrem form for intermittent forsterkning  – samme mekanisme som brukes i pengespill. Du får små drypp av belønning (matcher, meldinger, håp), men mest avvisning eller stillhet. Dette aktiverer hjernens belønningssystem og holder deg fanget, selv om du blir mer stresset og mindre håpefull over tid. For menn kan dette være særlig krevende: Menn sender langt flere meldinger enn de får svar på. Algoritmene prioriterer utseende og popularitet, ikke personlighet. Samtidig er det lite rom for sårbarhet – man skal fremstå trygg, men ikke for seriøs. Denne kombinasjonen skaper emosjonell slitasje og selvforakt . Mange begynner å tenke: “Det er noe galt med meg.” Psykologien som saboterer Utfordringen ligger ofte ikke i selve datingen, men i hvordan hjernen reagerer på gjentatt avvisning. Over tid dannes mønstre: Lært hjelpeløshet Etter mange forsøk uten resultat begynner man å tro at ingenting nytter. Dette fører til passivitet og sosial tilbaketrekking – selv når muligheter faktisk oppstår. Negativ generalisering En håndfull dårlige erfaringer tolkes som bevis på at “kvinner liker ikke menn som meg”. Dette skaper en fiendtlig eller kynisk grunntone som andre merker – og dermed forsterkes avvisningen. Perfeksjonisme og selvforakt Mange menn legger skylden på seg selv og tror de må endre alt – kropp, karriere, personlighet – før de fortjener kontakt. Det gjør dem enda mer låst i tanken om “når jeg bare blir bedre, da kan jeg begynne å leve.” Emosjonell undertrykkelse Mange menn har aldri lært å håndtere følelser som skam, avvisning og håp. Når disse følelsene ikke får plass, blir de til bitterhet, apati eller sinne. Hvordan bryte mønsteret Psykologisk endring starter ikke med å “bli bedre” – den starter med å forstå hva som skjer inni deg . 1. Gjenkjenn mønstrene Legg merke til hvordan du tenker når du blir avvist. Er det sinne, tristhet, tomhet eller selvforakt som dominerer? Bare det å observere reaksjonen er første steg i å ta kontroll. 2. Gjenvinn selvrespekten Selvrespekt kommer ikke fra bekreftelse, men fra handlinger som stemmer med egne verdier. Tren, lær, skap – men for deg selv, ikke for å “bli verdig”. Når du gjør ting fordi de har mening, begynner du å få tilbake egenverdi. 3. Bygg sosiale ferdigheter gradvis Sosial trygghet er en muskel. Start smått: samtaler på jobb, i butikken, på trening. Ikke mål suksess i “flørt”, men i kontakt – å tørre å se andre som mennesker, ikke som dommere. 4. Slutt å bruke apper som målestokk Appene gir deg ikke sann informasjon om din verdi. De viser kun en algoritmisk illusjon av status. Ta kontrollen tilbake – begrens bruk, eller slutt helt for en periode. De fleste som gjør dette, merker økt ro og selvtillit etter bare noen uker. 5. Aksepter ubehag Frykten for å bli avvist forsvinner aldri, men den mister makt når du tåler den. Voksne relasjoner handler ikke om å unngå smerte, men om å tåle den uten å miste deg selv. Terapi og hjelp – når du trenger et nytt perspektiv For mange menn er det vanskelig å søke hjelp for slike temaer. Men psykologisk veiledning kan være avgjørende – ikke som “behandling”, men som strategisk refleksjon . Hos Serona Helse  møter du psykologer som jobber konkret med: Dating- og relasjonsvansker hos menn Sosial angst og selvkritikk Lav selvfølelse og ensomhet Avhengighet av datingapper og bekreftelse Skam, sinne og tilbaketrekking etter avvisning Vi kombinerer moderne terapi med praktisk veiledning: hvordan kommunisere, bygge trygghet og gradvis etablere et sunt forhold til både deg selv og andre. Praktiske strategier du kan starte med allerede nå Reduser skjermtid og eksponering for sosiale medier. Jo mer du sammenligner deg, jo mer taper du kontakt med egen virkelighet. Etabler fysisk rutine. Søvn, trening og dagslys reduserer både angst og selvkritikk. Øv på ekte samtaler. Ikke flørting, men nysgjerrighet. Prøv å forstå før du blir forstått. Snakk med en fagperson før du mister troen. Det er lettere å endre mønstre før de har blitt bitterhet. Et ærlig perspektiv Du trenger ikke bli en annen for å få kontakt. Du må bare forstå hva som står i veien. Det er ikke utseendet, jobben eller appen som avgjør, men den psykologiske tonen du sender ut  – trygghet, selvrespekt og ro kan ikke feiles på algoritmer. Hos Serona Helse hjelper vi menn å finne tilbake til den tonen. Vi vet at det ikke handler om triks, men om å bygge noe ekte – fra innsiden og ut. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Sosial helse og ensomhet blant menn. Baumeister, R. F., & Leary, M. R. (1995). The need to belong. Psychological Bulletin. Hertel, J. (2021). Modern dating, social comparison, and male self-concept. Goleman, D. (2017). Emotional Intelligence and Intimacy. Tags:  psykolog, menn, dating, incel, relasjonsvansker, selvfølelse, sosial angst, terapi, ensomhet, emosjonell intelligens, Serona Sist gjennomgått 01.01.2026

En veiledende screening Angst kan komme til uttrykk på mange måter. For noen handler det om konstant bekymring, for andre om indre uro, spenning eller en vedvarende følelse av at noe galt kan skje. Denne selvtesten er laget for å gi en første pekepinn på om symptomene dine kan være forenlige med generell angst . Testen er en screening , ikke en diagnose. Den kan likevel være et nyttig utgangspunkt for videre refleksjon eller samtale med psykolog. Før du starter: svar ut fra hvordan du har hatt det de siste to ukene , slik testen er ment å brukes. Svar ærlig, og ikke bruk for lang tid på hvert spørsmål. Kvinne med angst Slik svarer du (med poeng) Velg det alternativet som passer best for deg: Ikke i det hele tatt (0) — Noen dager (1) — Mer enn halvparten av dagene (2) — Nesten hver dag (3 Spørsmål (GAD-7) Følt deg nervøs, engstelig eller på tuppa? Ikke klart å stoppe eller kontrollere bekymringene dine? Bekymret deg for mye om ulike ting? Hatt vansker med å slappe av? Vært så rastløs at det har vært vanskelig å sitte stille? Blitt lett irritert eller ergret deg over ting? Følt deg redd som om noe forferdelig kunne komme til å skje? Slik skårer du Legg sammen poengene fra alle 7 spørsmålene. Total skår: ____ / 21 Hvordan tolke skåren 0–4Minimal eller ingen angstplager 5–9Milde angstplager 10–14Moderat angstnivå. Videre vurdering anbefales ofte 15–21Alvorlige angstplager. Profesjonell hjelp anbefales I en faglig vurdering ser man alltid skåren i sammenheng med fungering i hverdagen . Viktig tillegg: fungering Hvis du har opplevd ett eller flere av problemene over: I hvilken grad har dette gjort det vanskelig for deg å utføre arbeidet ditt, ordne med ting hjemme eller komme overens med andre? Ikke vanskelig i det hele tatt — Litt vanskelig — Svært vanskelig — Ekstremt vanskelig. Dette spørsmålet er sentralt i klinisk vurdering av angst. Litt nyttig informasjon om angst Generell angst handler ikke bare om å være «litt bekymret». Det dreier seg ofte om en vedvarende aktivering i nervesystemet, der kroppen er i beredskap selv når det ikke er en reell fare til stede. Mange beskriver: – konstant grubling eller bekymring– indre uro eller spenning– irritabilitet og tretthet– vansker med å slappe av– søvnproblemer Angst er i utgangspunktet en normal og nyttig reaksjon. Den blir et problem når den varer over tid, sprer seg til mange områder av livet og begynner å styre valg, atferd og livskvalitet. Det positive er at angst er svært behandlingsbart , også når plagene har vart lenge. Hvordan vi jobber med angst i Serona Hos Serona tilbyr vi vurdering og behandling for generell angst  hos voksne. Vi jobber strukturert, faglig og individuelt tilpasset. Typisk forløp: -En vurderings- eller screeningsamtale -Kartlegging av symptomer, bekymringsmønstre og fungering -Evidensbasert behandling, ofte kognitiv terapi -Fokus på konkrete verktøy, forståelse og mestring i hverdagen Målet er ikke bare symptomlette, men at du skal få bedre kontroll, mer ro og større handlingsrom i eget liv. Denne testen er et screeningsverktøy . Angstlidelser kan kun diagnostiseres gjennom klinisk vurdering hos kvalifisert helsepersonell. Les mer om våre angsttjenester her: Angst | Serona Kilder Spitzer RL, Kroenke K, Williams JBW, Löwe B. A brief measure for assessing generalized anxiety disorder: The GAD-7. Archives of Internal Medicine, 2006; 166: 1092–1097. Norsk oversettelse: Sverre Urnes Johnson, Asle Hoffart, Pål Ulvenes, Harold Sexton & Bruce E. Wampold. Sist gjennomgått 01.01.2026

Høytiden forbindes med fellesskap, ro og glede. Likevel opplever mange at denne perioden heller vekker skyld, indre uro og en følelse av å ikke strekke til. Man vet at man burde være glad, men kjenner det ikke. I dette intervjuet snakker Seronas kliniske koordinator, Błażej Adam Ojowski, med psykolog og fagsjef Andreas Reksten Steimler om hvorfor nettopp høytiden utløser så mye skyldfølelse og hva som egentlig skjer psykologisk når gleden uteblir. Ojowski:  Hvorfor er det så vanlig å føle skyld når man ikke er glad i høytiden? Steimler:   Høytiden er en av svært få perioder i året der følelsene våre blir moralsk ladet. Det er ikke bare snakk om hvordan man har det, men hvordan man mener man burde ha det. Mange opplever at gleden nærmest er forventet, ikke bare ønsket. Når den uteblir, tolkes det lett som en personlig svikt. Skyldfølelsen oppstår fordi man føler at man bryter med en norm, ikke fordi følelsen i seg selv er problematisk. I terapi møter jeg ofte mennesker som egentlig ikke er triste, men som er plaget av tanken på at de ikke er glade nok. De kjenner på en indre dom. En opplevelse av å være utakknemlig eller feil. Det er en tung belastning, fordi den legger et ekstra lag av selvkritikk oppå det man allerede står i. Skyldfølelsen blir dermed mer belastende enn selve fraværet av glede. Ojowski:  Hvor tror du forventningen om at man skal være glad i høytiden kommer fra? Steimler:   Den er sammensatt og dypt forankret. Høytiden bærer med seg sterke kulturelle fortellinger om fellesskap, trygghet og mening. Mange har også barndomsminner knyttet til denne perioden, minner som ofte er idealiserte i ettertid. I tillegg forsterkes bildet av hvordan høytiden skal være gjennom reklame, medier og sosiale sammenligninger. Over tid blir disse ytre forventningene internalisert. De blir en del av vår egen selvforståelse. Det betyr at vi ikke bare opplever press utenfra, men også fra oss selv. Når følelsene våre ikke samsvarer med dette indre bildet, oppstår det en følelse av å svikte noe grunnleggende. Ikke nødvendigvis andre, men en idé om hvem vi burde være. Ojowski:  Mange lurer på om dette betyr at de har det psykisk dårlig. Hva tenker du om det? Steimler:   I de fleste tilfeller er det ikke et tegn på psykisk lidelse, men på emosjonell belastning. Høytiden fungerer som en forsterker av det som allerede er der. Året som har gått, relasjoner som har vært krevende, tap, savn og uoppfylte forventninger samles i en periode der tempoet ofte senkes. Når man stopper litt opp, blir det som har vært skjøvet til side mer merkbart. Det er viktig å skille mellom det å ha det vanskelig i en krevende periode og det å ha en psykisk lidelse. Mange blander dette. Resultatet kan bli unødvendig bekymring og selvdiagnostisering. For de fleste handler dette om en normal psykologisk reaksjon på en kompleks og emosjonelt tett tid på året. Mange har også dårlige minner med høyt alkoholbruk og fest i høytiden. For barn kan det at voksne forandrer seg subtilt virke skremmende. Ojowski:  Hvorfor opplever mange at følelsene blir ekstra intense i denne perioden? Steimler:  Fordi tempoet endres. Mange stopper litt opp. Når hverdagsstrukturen løsner, kommer det som har ligget under overflaten tydeligere frem. I tillegg er vinteren i seg selv krevende. Mindre lys, mindre energi og høyere forventninger er en uheldig kombinasjon. Kroppen og psyken har rett og slett mindre overskudd til å regulere følelsene. I min praksis som psykolog har jeg også sett at for en del mennesker med autisme som blir endringene med rutiner som kommer med julen svært vanskelig. Ojowski:  Mange sier at de ikke har noen åpenbar grunn til å føle seg slik. Hvorfor gjør den tanken det verre? Steimler:  Fordi den legger skyld på følelsen. Når vi forteller oss selv at vi ikke har lov til å føle det vi føler, skaper det indre konflikt. Følelser trenger ikke begrunnelse for å være gyldige. Når man begynner å argumentere mot sitt eget indre liv, øker ofte både skam og uro. Ojowski:  Hvor mye betyr sammenligning i dette? Steimler:   Sammenligning er en sentral faktor. I høytiden blir vi ekstra eksponert for andres fremstillinger av lykke, samhold og vellykkethet. Vi ser bruddstykker av andres liv, ofte uten kontekst. Samtidig kjenner vi hele kompleksiteten i vårt eget indre liv. Denne asymmetrien gjør sammenligningen grunnleggende urettferdig. Over tid kan dette føre til en opplevelse av å være annerledes eller utilstrekkelig. Skyldfølelsen blir da en konsekvens av å ikke leve opp til et ideal som i praksis er uoppnåelig. Mange tror problemet er dem selv, når det egentlig er sammenligningsgrunnlaget som er skjevt. Ojowski:  Kan denne skyldfølelsen egentlig handle mer om relasjoner enn om selve høytiden? Steimler:  Absolutt. Høytiden aktiverer relasjonelle temaer. Familiehistorie, tilhørighet, savn og konflikter. For mange er det ikke høytiden i seg selv som er vanskelig, men det den representerer. Skyld kan oppstå når man kjenner at man ikke lever opp til andres forventninger, eller sine egne forestillinger om hvem man burde være i disse relasjonene. Ojowski:  Mange prøver å presse frem god stemning. Hvorfor fungerer det så dårlig? Steimler:   Fordi følelser ikke lar seg styre av vilje alene. Når man forsøker å presse seg selv til å føle glede, opplever psyken det som et krav. Krav utløser ofte motstand. Resultatet blir ofte tomhet, irritasjon eller økt skyld. En mer hjelpsom tilnærming er å gi rom for følelsene slik de er. Når man slutter å kjempe mot dem, mister de ofte noe av intensiteten. Aksept er ikke det samme som resignasjon. Det er en forutsetning for endring. Ojowski:  Hva kan være en mer realistisk og helsefremmende måte å møte denne perioden på? Steimler:   Å justere forventningene og anerkjenne at høytiden kan romme flere følelser samtidig. Glede, savn, uro og ro kan eksistere side om side. Det handler om å prioritere det som gir støtte fremfor det som ser riktig ut utad. Små valg kan gjøre stor forskjell. Mer hvile. Mindre sosial overbelastning. Mer ærlighet, både med seg selv og andre. Når man gir seg selv tillatelse til å ha det slik man faktisk har det, reduseres ofte både skyld og indre stress. Ojowski:  Når bør man vurdere å snakke med noen om dette? Steimler:   Hvis skyldfølelsen og nedstemtheten varer over tid, hvis den går utover funksjon eller hvis man opplever å stå fast i negative tankemønstre. Da kan det være nyttig å snakke med en psykolog. Ikke fordi man er syk, men fordi det kan hjelpe å forstå hva som aktiveres i denne perioden og hvordan man kan møte det på en mer hensiktsmessig måte. Ojowski:  Hvis du skulle oppsummere med ett råd, hva ville det vært? Steimler:  At manglende glede i høytiden ikke er et tegn på personlig svikt. Det er ofte et signal om at noe betydningsfullt berøres. Når vi møter følelsene våre med mindre dom og mer forståelse, blir de lettere å bære. Høytiden trenger ikke å føles riktig for å være verdifull. Det holder å være til stede i den, slik man er. Denne samtalen er gjennomført for Serona. Temaet skyldfølelse i høytiden er noe mange kjenner på, men få snakker om. Som Steimler beskriver, handler det sjelden om mangel på vilje eller takknemlighet, men om hvordan forventninger, relasjoner og indre belastning samvirker i en krevende periode. Når høytiden ikke oppleves som forventet, kan det være et tegn på behov for justering, ikke for selvkritikk. For Serona handler dette arbeidet om å bidra til bedre forståelse av psykisk helse i hverdagen, også når følelsene ikke følger kalenderen. Sist gjennomgått 01.01.2026

Tourettes syndrom er en nevrobiologisk tilstand der hjernen slipper impulser ut som små bevegelser eller lyder, kalt tics . For mange kommer tics som et slags trykk som må ut – som å prøve å holde igjen et nys. De er ikke farlige, men kan være både utmattende og sosialt krevende. Selv om Tourettes ofte forbindes med høylytte eller ufrivillige utbrudd, viser forskning at de fleste lever helt vanlige liv. Tilstanden handler ikke om viljestyrke eller oppdragelse, men om hvordan hjernen regulerer impulser. Hva Tourettes syndrom egentlig er Tourettes er en nevropsykiatrisk utviklingsforstyrrelse  som vanligvis oppstår i barnealder. Den kjennetegnes ved gjentatte, ufrivillige bevegelser (motoriske tics) og lyder (vokale tics) som varer i minst ett år (APA, 2013). Ticsene kan variere i både type og intensitet – fra små rykninger til mer komplekse handlinger. De fleste opplever at ticsene endrer form over tid, og at de forsterkes ved stress, tretthet eller sterke følelser. Vanlige former for tics: Motoriske:  blinking, skuldertrekk, grimaser, rykninger i armer eller hode Vokale:  kremting, hosting, nyselyder, korte ord eller lyder Komplekse tics:  handlinger eller ordsekvenser som virker målrettet, men ikke er det Tilstanden opptrer oftest i barnealder og topper seg gjerne mellom 10 og 14 år, før den ofte avtar i ungdomsårene (Eddy & Cavanna, 2017). Hva som skjer i hjernen Hjernen styrer bevegelse gjennom et nettverk kalt basalgangliene , som fungerer som et filter for impulser .Hos personer med Tourettes ser man overaktivitet i dette systemet, spesielt i forbindelsen mellom basalgangliene og frontallappen (Albin et al., 2009). Dette gjør at impulser som normalt filtreres bort, slipper gjennom – som små elektriske signaler som ikke får «grønt lys» i tide. Dopamin, et signalstoff knyttet til motivasjon og bevegelse, spiller også en sentral rolle. Flere studier viser at justering av dopaminnivåer – enten via medisiner, trening eller terapi – kan redusere tic-frekvens. Hvordan det føles De fleste med Tourettes beskriver en «forvarsel-følelse» før tics oppstår – et slags indre trykk eller uro som slipper når ticen kommer. Etterpå kjenner mange lettelse. Forsøk på å undertrykke tics krever stor konsentrasjon og fører ofte til utmattelse eller angst. Tics er sjelden helt viljestyrte, men mange lærer å «skjule» dem i korte perioder. Dette kalles maskering , og brukes ofte i sosiale situasjoner – men til høy pris for energinivå og trygghet. Tourettes og andre tilstander Rundt 80–90 %  av personer med Tourettes har også andre nevropsykologiske trekk, som: ADHD  – forekommer hos over halvparten (Cavanna et al., 2009) Tvangenhet (OCD)  – spesielt gjentakelser og ritualer Autismespektertrekk  – særlig sensorisk følsomhet og behov for forutsigbarhet Angst og søvnvansker  – ofte som følge av stress og sosial belastning Dette gjør at Tourettes må vurderes helhetlig. For mange handler behandlingen mer om håndtering av stress og komorbiditet enn selve ticsene. Behandling uten medisiner Selv om medisiner (som dopaminblokkerende midler) kan hjelpe noen, finnes det effektive ikke-medikamentelle behandlinger : Habit Reversal Training (HRT) En dokumentert metode som lærer personen å gjenkjenne forvarsel og erstatte ticen med en bevisst, alternativ bevegelse (Piacentini et al., 2010). CBIT – Comprehensive Behavioral Intervention for Tics Kombinerer HRT med stressmestring og psykoedukasjon. Gir god effekt for både barn og voksne. Avspenning og pusteteknikker Reduserer fysiologisk aktivering som trigger tics. Psykoedukasjon og familieopplæring Når familien forstår hva tics er og ikke er, reduseres skam og feilaktige forventninger. Målet er ikke å fjerne tics fullstendig, men å redusere intensitet og belastning – slik at energien brukes på det som betyr noe. Liv med Tourettes De fleste lærer etter hvert å leve godt med tilstanden. Mange opplever at ticsene avtar med alder, og at stressregulering og gode rutiner gjør dem lettere å håndtere. Flere beskriver også hvordan Tourettes gir dem høy reaksjonsevne, god intuisjon og sterk kreativitet – fordi hjernen hele tiden er i bevegelse. Suksesshistorier finnes i alle bransjer – fra medisin og kunst til teknologi. Tourettes handler sjelden om begrensning, men om forståelse og tilpasning. Et nyttig tips I stedet for å prøve å «kontrollere» ticsene – start med å observere når de øker . Er det stress, trøtthet, lyd, eller sosial press? Ved å finne mønstre i når ticsene forsterkes, kan du redusere utløsende faktorer og få mer kontroll uten å tvinge deg selv. Et helhetlig syn Tourettes syndrom er ikke en svakhet, men en variant av hvordan hjernen håndterer bevegelse og impulser. Når mennesker med Tourettes får trygghet, forståelse og rom til å bruke sine styrker, er prognosen svært god. Den viktigste behandlingen er derfor ikke nødvendigvis medisinsk, men menneskelig: aksept, kunnskap og tilrettelegging. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Albin, R. L., Mink, J. W., & Sibley, D. R. (2009). Dopamin mechanisms in Tourette syndrome. Biological Psychiatry, 67 (3), 205–211. American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders  (5th ed.). Cavanna, A. E., Rickards, H., & Robertson, M. M. (2009). The prevalence of psychiatric comorbidities in Tourette syndrome. Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neurosciences, 21 (1), 13–23. Eddy, C. M., Cavanna, A. E. (2017). Neurology of Tourette syndrome. Handbook of Clinical Neurology, 139 , 131–151. Piacentini, J., Woods, D. W., et al. (2010). Behavior therapy for children with Tourette disorder: A randomized controlled trial. JAMA, 303 (19), 1929–1937. Tags:  Tourettes, tics, ADHD, nevrodiversitet, psykisk helse, atferdsterapi, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Dette er et faginnlegg og generell informasjon. Serona tilbyr psykologisk veiledning og psykoedukasjon for deg som allerede har fått en diagnose ved en annen klinikk eller i spesialisthelsetjenesten. Eller faglig veiledning til fastleger eller psykologer som ønsker å lære mer om utredning av ADHD. På denne siden viser vi hvordan en fullstendig utredningsrapport ved ADHD hos voksne er strukturert. Rapportmalen gjenspeiler hvordan informasjon systematisk samles, vurderes og dokumenteres gjennom hele utredningsforløpet, i tråd med faglige retningslinjer og gjeldende standarder. Hensikten er å gi helsepersonell innsyn i hvilke vurderinger som inngår i rapporten, og samtidig gi pasienter en tydelig forståelse av hva en ADHD-utredning faktisk munner ut i når den er ferdigstilt. ADHD utredning rapport Slik er en ADHD-utredningsrapport bygget opp Personalia og bakgrunn Rapporten innledes med grunnleggende personopplysninger og en beskrivelse av bakgrunnen for kontakten. Her beskrives hvilke vansker pasienten opplever, hvilke funksjonsområder som er berørt, og om utredningen er initiert av pasienten selv, pårørende eller helsepersonell. Eventuell tidligere screening eller mistanke om ADHD omtales kort. Screeningsamtale Før en full utredning gjennomføres det vanligvis en innledende screeningsamtale. Formålet er å vurdere om det er faglig grunnlag for videre utredning. Pasientens symptomer og fungering gjennomgås klinisk, og et standardisert screeningskjema benyttes som støtte i vurderingen. Det gis informasjon om utredningsforløpet, journalføring og konfidensialitet, og det innhentes samtykke til innhenting av relevante helseopplysninger. Det vurderes også om utredningsformatet som tilbys er egnet for den enkelte pasient. Nåværende livssituasjon Her beskrives pasientens aktuelle situasjon, inkludert arbeid eller studier, bosituasjon og relasjoner. Det vurderes hvordan livssituasjon, belastningsfaktorer og krav påvirker symptomer og fungering. Oppvekst og utviklingshistorie Det kartlegges tidlige tegn til oppmerksomhetsvansker, uro eller impulsivitet, og svangerskap, fødsel og tidlig utvikling beskrives. Observasjoner fra foreldre, foresatte og lærere omtales der dette foreligger. Eventuell familiær forekomst av ADHD eller psykiske lidelser belyses. Skolegang og læring Skolefungering fra barnetrinnet og oppover kartlegges, med vekt på oppmerksomhet, utholdenhet, organisering, atferd og faglig fungering. Det tas eksplisitt stilling til om det foreligger holdepunkter for ADHD-symptomer før tolv års alder, noe som er et diagnostisk krav. Aktuelle symptomer og fungering i voksen alder Nåværende vansker beskrives på tvers av sentrale funksjonsområder: oppmerksomhet og konsentrasjon, igangsetting og gjennomføring, organisering og tidsstyring, indre uro og hyperaktivitet, samt impulsivitet og regulering. Det vurderes hvordan vanskene påvirker arbeid, sosial fungering og dagligliv, og om de er stabile over tid og på tvers av situasjoner. Søvn og døgnrytme Søvnmønster, innsovning og søvnkvalitet kartlegges. Det vurderes om søvnvansker kan forklare eller forsterke symptombildet, da søvnproblemer er en vanlig differensialdiagnostisk problemstilling ved ADHD-lignende symptomer. Somatisk helse Relevant somatisk helse og eventuell medisinbruk gjennomgås. Det vurderes om fysiske forhold kan ha betydning for oppmerksomhet, regulering eller funksjon. Somatisk undersøkelse gjennomføres som regel hos fastlege som en del av utredningen, blant annet for å avklare hensyn ved eventuell medikamentell behandling. Psykisk helse og tidligere behandling Tidligere og nåværende psykiske plager kartlegges. Det vurderes forekomst av stemningslidelser, angstlidelser, traumereaksjoner, personlighetsproblematikk og andre nevroutviklingsmessige tilstander. Det tas stilling til om disse forholdene kan forklare eller bidra til symptomene. Rusvaner Nåværende og tidligere bruk av alkohol, rusmidler og vanedannende medikamenter kartlegges. Det vurderes om rusbruk har funksjonell eller diagnostisk betydning. Ved pågående problematisk rusbruk vil utredning som regel ikke gjennomføres. Selvmords- og voldsrisiko Stemningsleie og eventuelle tanker om selvskade eller vold vurderes. Risikonivå beskrives, og det tas stilling til om det foreligger behov for videre oppfølging. Førerkort og trafikksikkerhet Det tas eksplisitt stilling til om oppmerksomhetsvansker, impulsivitet eller reguleringsvansker kan ha betydning for trafikksikkerhet, og om det foreligger vurderings- eller meldeplikt. Tester og strukturerte kartleggingsverktøy En fullstendig ADHD-utredning bygger på kliniske samtaler, utviklingshistorie og informantopplysninger, supplert med standardiserte tester og kartleggingsverktøy. Ingen enkelt test gir alene en diagnose. Testene brukes som støtte til den samlede kliniske vurderingen. En typisk utredning inkluderer verktøy som kartlegger: Selvrapporterte ADHD-symptomer i voksen alder Symptomer i barndom og voksen alder gjennom strukturert diagnostisk intervju Andre psykiske lidelser som kan forklare eller opptre samtidig med ADHD Symptomer tilbake til barndommen basert på retrospektiv selvrapportering Eksekutive funksjoner som planlegging, organisering og impulskontroll, både via selvrapport og gjerne fra en nær person som kjenner pasienten godt Oppmerksomhet og konsentrasjon gjennom prestasjonsbaserte tester Ikke-verbal problemløsningsevne for å si noe om kognitivt funksjonsnivå Funksjonssvikt på tvers av livsområder som arbeid, relasjoner og dagligliv Livskvalitet relatert til eventuelle ADHD-symptomer Rapporten inneholder en oppsummering av resultatene fra hvert verktøy, og rådata vedlegges som vedlegg. Informantopplysninger Opplysninger innhentes fra en person som kjente pasienten godt i barndommen, vanligvis en forelder. Dette kan skje via skjema eller samtale, og gjøres alltid med samtykke fra pasienten. Informantopplysningene er særlig viktige for å dokumentere at symptomene har vært til stede siden barndommen, slik diagnostiske kriterier krever. Klinisk observasjon Det beskrives hvordan pasienten har fremstått gjennom utredningsforløpet, inkludert kontakt, tempo, oppmerksomhet og samarbeid. Eventuelle observerbare vansker beskrives uten tolkning. Differensialdiagnostiske vurderinger Dette er en sentral del av enhver seriøs utredning. Det vurderes systematisk om symptomene kan forklares bedre av andre forhold, blant annet angst, depresjon, søvnvansker, belastningsreaksjoner, traumereaksjoner, autisme, lærevansker eller personlighetsproblematikk. Det redegjøres eksplisitt for hvorfor disse vurderes som mer eller mindre sannsynlige i det aktuelle tilfellet. Samlet klinisk vurdering og konklusjon Alle innsamlede opplysninger vurderes samlet: utviklingshistorie, nåværende symptomer og fungering, testresultater, informantopplysninger og kliniske observasjoner. Det tas stilling til om kriteriene for ADHD vurderes som oppfylt. Rapporten avsluttes med en tydelig diagnostisk konklusjon med angivelse av diagnosekode, eventuelle tilleggs- eller bidiagnoser, og anbefalinger for videre tiltak. Disse kan inkludere psykoedukasjon, mestringsstrategier, tilrettelegging i arbeid eller studier, eller videre vurdering av medikamentell behandling hos psykiater. Pasienten gis alltid både muntlig og skriftlig tilbakemelding ved avslutning av utredningen. Diagnostisk konklusjon (ICD-10 / ICD-11 / DSM-5) Diagnose: Bidiagnose: Eventuelle presiseringer: Informasjon: (Pasienten er informert om utredningsfunn og vurderinger, herunder om kriteriene for ADHD vurderes som oppfylt eller ikke. Det er gitt informasjon om relevante behandlings- og oppfølgingstiltak. Det er informert om mulighet for for vurdering hos psykiater for vurdering av medikamentell behandling der dette er aktuelt. Pasienten er gitt generell veiledning om håndtering av symptomer og funksjon i hverdagen. Forløpet avsluttes/forsettes, pasienten er alltid velkommen til å ta kontakt igjen ved behov.   Videre oppfølging skjer i primærhelsetjenesten med mindre annet er avtalt. Pasienten har motatt rapport og fått muntlig og skriftelig tilbakemelding). Dette faginnlegget er skrevet av Serona for å gi innsyn i hva en fullstendig ADHD-utredning inneholder. Det er ikke ment som diagnostisk veiledning. Har du spørsmål om psykologisk oppfølging etter en ADHD-diagnose, kan du ta kontakt med oss på kontakt@serona.no  eller lese mer på serona.no . © Serona Helse. Denne rapportmalen er ment som faglig informasjon om utredningsstruktur og vurderingsområder, og erstatter ikke individuell klinisk vurdering eller diagnostisk utredning. Gjennomgått sist 01.01.2026