Mange som vurderer psykolog, utsetter det av en ganske forståelig grunn. De ser for seg et langt løp. Ukentlige timer over flere måneder. Mye kartlegging. Mye venting. For noen er det riktig. For andre er det mer enn det som faktisk trengs for å komme i bevegelse. Det er her single-session CBT blir interessant. Psykolog Andreas Steimler spesialiserer seg innen målrettet og kortvarig terapi Ikke fordi én time løser alt. Men fordi noen problemer er mer avgrensede enn vi tror, og fordi en tydelig, strukturert og aktiv time noen ganger kan være nok til å skape et reelt skifte. Serona beskriver selv one-session CBT som en strukturert, intensiv og målrettet time for ett avgrenset problem, og i forskningslitteraturen beskrives single-session terapi som en selvstendig, pragmatisk intervensjon der én kontakt sees som en komplett økt i seg selv. Single-session CBT handler ikke om å presse et helt behandlingsforløp inn i én samtale. Det handler om å bruke én time på en annen måte. Mer fokusert. Mer målrettet. Mindre bred utforskning. Mer arbeid med det som faktisk holder problemet i gang. Hva betyr egentlig single-session CBT? I vanlig kognitiv atferdsterapi arbeider man ofte over flere timer. Man kartlegger mønstre, ser på sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og handlinger, og prøver ut nye strategier over tid. I en single-session variant gjør man mye av det samme, men i en mer komprimert og målrettet form. Det betyr vanligvis at man går inn i timen med ett tydelig problem og ett tydelig mål. Ikke alt som er vanskelig i livet ditt, men én konkret vanske du ønsker å forstå eller påvirke. Kanskje du gruer deg intenst til møter. Kanskje du har begynt å unngå bestemte situasjoner. Kanskje søvnen plutselig har sklidd ut. Kanskje du sitter fast i tankekjør rundt én bestemt type situasjon. Dette er også omtrent slik en kan beskrive metoden: på forhånd definert mål, rask overgang fra kartlegging til aktivt arbeid, og fokus på én sentral mekanisme fremfor å dekke alt. I stedet for å dekke hele historien, leter man etter den sentrale mekanismen. Hva er det som gjør at dette fortsetter? Er det unngåelse? Grubling? Overdreven kontroll? Selvmonitorering? Katastrofetolkninger? Når dette blir tydelig, kan man ofte begynne å jobbe aktivt allerede i timen. Det er også det som skiller metoden fra en vanlig prat. Målet er ikke bare å bli forstått. Målet er å skape bevegelse. Hvordan ser en slik time ut i praksis? En god single-session CBT-time er vanligvis mer strukturert enn mange forventer. Først avklarer man hva timen faktisk skal handle om. Ikke i generelle ord, men så konkret at både du og terapeuten vet hva dere prøver å få til. Deretter forsøker man å forstå hvordan problemet opprettholdes. Hva skjer rett før det blir vanskelig? Hva gjør du da? Hva unngår du? Hva forsøker du å kontrollere? Hva skjer på kort sikt, og hvorfor gjør det at mønsteret fortsetter? Når det blir tydelig, går man ofte ganske raskt over til aktivt arbeid. Det kan være en konkret øvelse i timen. Det kan være et lite atferdseksperiment. Det kan være at man tester en alternativ måte å møte tankene på. Eller at man lager en presis plan for hva du skal gjøre annerledes samme dag eller samme uke. Serona beskriver nettopp at innsikt alene sjelden er nok, og at timen ofte kombineres med praktiske øvelser eller oppgaver i etterkant. "Det sentrale er at timen ikke bare skal gi innsikt. Den skal også gi retning." Hvem passer det best for? Single-session CBT passer ofte best når problemet er tydelig avgrenset. Det kan være sosial uro i bestemte situasjoner. En konkret frykt. Begynnende søvnvansker. Overtenkning som følger et ganske gjenkjennelig mønster. En fastlåst reaksjon etter en hendelse. Et problem du egentlig forstår ganske godt, men ikke klarer å komme ut av alene. Det passer også overraskende godt for mennesker som ikke nødvendigvis ønsker et langt terapiløp, men som trenger én skarp faglig vurdering og noen konkrete verktøy for å komme videre. Noen ganger er det nok i seg selv. Andre ganger fungerer det mer som en effektiv start. Du går ut med bedre forståelse, mer presise tiltak og en klarere idé om hva som eventuelt bør følges opp videre. Hva sier forskningen? Forskningsfeltet rundt single-session behandling har vokst mye de siste årene. Et umbrella review publisert i 2025 samlet 24 systematiske oversikter og 415 unike studier av single-session intervensjoner. I det materialet rapporterte 83 prosent av oversiktene positive effekter for minst ett utfall, blant annet angst, depresjon og hjelpesøking. Samtidig er hovedpoenget ikke at én time skal erstatte all annen behandling, men at godt strukturerte enkeltøkter kan gi meningsfull effekt for noen problemer og noen grupper. Det samme mønsteret går igjen i mer spesifikke oversikter. En systematisk gjennomgang av single-session behandling ved angstlidelser fant 18 relevante studier og konkluderte med at metoden var bedre enn ingen behandling og i flere tilfeller ga resultater som lignet mer omfattende behandlingsformater. En annen systematisk oversikt over voksne med vanlige psykiske plager fant foreløpige positive effekter, særlig for depressive symptomer, men understreket også at forskningen fortsatt er begrenset og ikke sterk nok til bastante konklusjoner. Det er egentlig ganske betryggende. Det mest faglige synet er ikke at one-session CBT er et mirakel. Det er at det er et nyttig verktøy for noen typer problemer og noen typer situasjoner. Hva det ikke er Noe av det viktigste å forstå, er at single-session CBT ikke er en snarvei for alt. Hvis plagene er sammensatte, langvarige eller preget av høy risiko, vil et lengre forløp ofte være mer hensiktsmessig. Det samme gjelder når flere vansker griper inn i hverandre, eller når man trenger tettere oppfølging over tid for å få til reell endring. Det er også slik Serona selv omtaler metoden: relevant for noen, men ikke en universalløsning, og vurderingen må gjøres ut fra problemets karakter, varighet og kompleksitet. En god faglig vurdering handler derfor ikke om å presse alle inn i én time. Den handler om å finne riktig nivå for problemet. Når én time faktisk kan være nok Det finnes et punkt mange kjenner igjen: Du har tenkt mye. Du har forsøkt å forstå deg selv. Du vet ganske mye allerede. Men likevel skjer det samme om igjen. I slike situasjoner er det ikke alltid mer tenkning du trenger. Noen ganger trenger du én tydelig time der problemet blir definert skarpt, mønsteret blir forståelig, og neste steg blir konkret. Det er ofte der single-session CBT har sin styrke. Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan en målrettet time være et godt sted å begynne. Hos Serona kan du starte med en veiledningssamtale dersom du er usikker, eller booke en time direkte hvis du ønsker en mer fokusert vurdering av hva som faktisk vil hjelpe deg videre.

Alvorlige belastninger setter spor. Tap, sykdom, ulykker, vold, overgrep eller langvarig stress kan rokke ved grunnleggende antakelser om trygghet, kontroll og mening. For mange er ettervirkningene preget av sårbarhet, uro eller redusert fungering. Samtidig beskriver noen at det over tid skjer noe annet i kjølvannet av det vanskelige. En endring i perspektiv, verdier eller relasjoner. Dette fenomenet kalles posttraumatisk vekst. Posttraumatisk vekst Posttraumatisk vekst betyr ikke at traumet var «bra», ønskelig eller nødvendig. Det handler heller ikke om å bagatellisere smerte. Begrepet beskriver at mennesker, under visse betingelser, kan oppleve psykologisk utvikling som følge av å ha bearbeidet og levd gjennom alvorlig belastning. Hva er posttraumatisk vekst? Posttraumatisk vekst viser til positive psykologiske endringer som kan oppstå etter betydelige livskriser. Begrepet ble introdusert av Tedeschi og Calhoun og brukes i dag innen både klinisk psykologi og forskning. Veksten skjer ikke på tross av det vanskelige, men i arbeidet med det. Det er ofte resultat av langvarig refleksjon, emosjonell bearbeiding og justering av hvordan en forstår seg selv og verden. Det er viktig å understreke at posttraumatisk vekst ikke erstatter traumesymptomer. Angst, sorg, flashbacks eller kroppslige reaksjoner kan eksistere parallelt med opplevelsen av vekst. Hvordan kan posttraumatisk vekst komme til uttrykk? Veksten viser seg sjelden som én stor innsikt. Oftere er det subtile, men dyptgripende endringer. Mange beskriver en tydeligere opplevelse av hva som faktisk er viktig. Små hverdagsøyeblikk kan få større verdi, mens tidligere bekymringer mister noe av sin tyngde. For noen fører det til en mer bevisst livsførsel og tydeligere prioriteringer. Relasjoner kan også endres. Noen opplever dypere nærhet, større åpenhet eller økt empati for andres sårbarhet. Samtidig kan enkelte relasjoner miste betydning, særlig der det ikke er rom for ærlighet eller gjensidighet. Et annet vanlig trekk er økt opplevelse av indre styrke. Ikke i betydningen «ingenting kan ramme meg», men en dypere tillit til egen evne til å håndtere motgang. Mange beskriver at de har vært gjennom noe de aldri trodde de skulle klare, og at dette gir et nytt fundament for selvforståelse. For noen innebærer posttraumatisk vekst også endringer i livsretning, arbeid eller engasjement. Nye verdier kan lede til nye valg, ofte med større samsvar mellom liv og indre kompass. Hva fremmer posttraumatisk vekst? Posttraumatisk vekst oppstår ikke automatisk. Tid alene er sjelden tilstrekkelig. Det som ser ut til å være avgjørende, er hvordan erfaringen bearbeides over tid. Meningsskaping er sentralt. Å gradvis sette ord på det som har skjedd, og utforske hva det betyr for identitet og livsforståelse, er ofte en viktig del av prosessen. Dette skjer både i indre refleksjon og i dialog med andre. Sosial støtte spiller også en viktig rolle. Trygge relasjoner der erfaringer kan deles uten å bli bagatellisert eller presset inn i «positive» forklaringer, gir rom for integrasjon. Vekst skjer sjelden i isolasjon. I tillegg er en viss grad av psykologisk fleksibilitet viktig. Evnen til å romme både smerte og nye perspektiver samtidig, uten å måtte velge det ene fremfor det andre, ser ut til å være en nøkkelfaktor. Kognitive perspektiver: når grunnantakelser endres Fra et kognitivt perspektiv innebærer traumer ofte et brudd i grunnleggende antakelser om verden, andre mennesker og en selv. Forestillinger om rettferdighet, forutsigbarhet eller kontroll kan bli rystet. Posttraumatisk vekst kan forstås som en prosess der disse antakelsene bygges opp på nytt, men i en mer nyansert og realistisk form. I stedet for å gjenopprette gamle sannheter, utvikles ofte nye, mer fleksible forståelser. Dette kan innebære å erkjenne egen sårbarhet uten at det definerer hele identiteten, eller å akseptere at livet inneholder usikkerhet samtidig som det kan være meningsfullt. Vanlige misforståelser En utbredt misforståelse er at man «bør» oppleve vekst etter traumer. Dette kan skape unødvendig press og skyldfølelse hos dem som primært opplever tap eller symptomer. En annen misforståelse er at vekst betyr at traumet er ferdig bearbeidet. I realiteten kan vekst og smerte eksistere side om side, også over lang tid. Posttraumatisk vekst er ikke et mål i seg selv, men en mulig konsekvens av god bearbeiding. Når kan det være nyttig med faglig støtte? For mange skjer bearbeiding best i trygge samtaler. Terapi kan gi struktur, tempo og et rom der både smerte, tvil og nye perspektiver får plass. Det kan også bidra til å skille mellom sunn refleksjon og fastlåst grubling, som ofte hemmer utvikling. Hos Serona møter vi mennesker i ulike faser etter belastende erfaringer. Noen trenger først og fremst hjelp til stabilisering og symptomreduksjon, andre til å integrere erfaringene i en ny livsforståelse. Begge deler er like legitime. Posttraumatisk vekst handler ikke om å bli «sterkere enn før», men om å bli mer hel. Med større rom for både sårbarhet, verdier og bevisste valg.

De fleste ledere vet at en feilansettelse er dyr. Få har faktisk regnet på hva den koster. Det er forståelig. Regningen kommer sjelden samlet. Den ligger spredt utover tapt fart, ekstra møter, omarbeid, frustrasjon i teamet og en ny rekrutteringsrunde ingen hadde planlagt. Derfor omtales problemet ofte diffust. Det er “uheldig”. “Krevende”. “Ikke helt riktig match”. I praksis er det noe langt mer konkret: et økonomisk tap som vokser uke for uke. Regnestykke for dårlig ansettelse La oss ta et nøkternt eksempel. Si at virksomheten ansetter en kandidat i en rolle med årslønn på 750 000 kroner. Intervjuene føles gode. Referansene er greie. Oppstarten ser lovende ut. Etter tre måneder begynner det likevel å bli tydelig at tempo, vurderingsevne eller samarbeid ikke holder nivået rollen krever. Likevel gjør mange det samme: de håper litt til. Gir det litt mer tid. Justerer litt. Tar en ekstra prat. Plutselig har det gått seks måneder. Hvis rollen i seks måneder leverer 30 prosent under forventet nivå, er du allerede på 112 500 kroner i tapt verdi målt mot lønnsnivå alene. Det er et forsiktig anslag. I mange roller er kostnaden høyere, fordi problemet ikke bare er lavere output. Det er utsatte leveranser, svakere kundeoppfølging og mer feilprioritering. Så kommer ledertiden. Si at nærmeste leder bruker tre ekstra timer i uken i 20 uker på oppfølging, avklaringer og kontroll. Verdsetter du den tiden til 1 200 kroner timen, er du på 72 000 kroner. Legg så til kolleger som bruker tid på å rydde opp, forklare på nytt og dobbeltsjekke arbeid. Fire kolleger som hver mister én time i uken i samme periode, tilsvarer 80 timer. Med en internkost på 800 kroner timen er det ytterligere 64 000 kroner. Det virkelig dyre er likevel tregheten. Mange virksomheter ser signalene tidlig, men handler sent. Ikke fordi de er uprofesjonelle, men fordi de vil være ordentlige. De vil gi folk en sjanse. Det er forståelig. Men når prosessen må startes på nytt, kommer kostnadene en gang til: ny utlysning, nye intervjuer, ny vurdering, ny onboarding. Selv uten rekrutteringsbyrå er det lett å legge til 80 000 til 150 000 kroner. Da begynner regnestykket å se slik ut: 112 500 kroner i tapt produktivitet, 72 000 kroner i ekstra ledertid, 64 000 kroner i teamfriksjon og 80 000 til 150 000 kroner i ny prosess. Plutselig er du et sted mellom 328 500 og 398 500 kroner. Og fortsatt har du ikke regnet inn tapt salg, svekket kundeforhold eller risikoen for at en sterk medarbeider blir lei av å bære mer enn sin del. Det er også grunnen til at feilansettelser sjelden først og fremst er et personproblem. De er ofte et prosessproblem. Seleksjonsforskning måler sjelden “feilansettelse” direkte, men den måler hvor godt ulike metoder predikerer senere prestasjon og risiko. Poenget er likevel klart: mer valide og mer strukturerte metoder reduserer sannsynligheten for dyre feilbeslutninger. Nyere faglige oppsummeringer løfter strukturerte intervjuer klart over ustrukturerte, og profesjonsprinsippene i seleksjonspsykologi understreker nettopp validerte metoder og riktigere slutninger i ansettelsesbeslutninger.   Læringen er derfor enkel: Struktur i rekruttering er ikke byråkrati. Det er risikostyring. Et tydelig kravbilde, mer presise intervjuer og en vurdering som faktisk skiller mellom god kjemi og sannsynlig god jobbprestasjon koster noe i forkant, men nesten alltid langt mindre enn prisen for å rydde opp etterpå. En rolig og smart vei videre er å kvalitetssikre selve seleksjonsprosessen før neste ansettelse. Der ligger ofte den billigste besparelsen. Serona tilbyr seleksjonstesing og psykologstøtte i ansettelseprossesser: Ta kontakt på kontakt@serona.no for mer info.

Serona Helse er en faglig orientert psykologtjeneste med hovedvekt på videokonsultasjoner. Vi bygger et tilbud der psykologer skal kunne jobbe selvstendig, fleksibelt og klinisk forsvarlig, innenfor tydelige rammer og med gode systemer i bunn. Vi ønsker nå å knytte til oss psykolog på konsulentbasis. Samarbeidet tilpasses i stor grad hvordan du selv ønsker å jobbe, både når det gjelder faglig innretning, omfang og arbeidsform. Målet er ikke standardiserte løp, men rom for klinisk vurdering, faglig skjønn og bærekraftig praksis. Vi ser særlig etter psykologspesialist med erfaring innen individual terapi. Erfaring med parterapi er en fordel, men ikke en forutsetning. Det viktigste er trygghet i egen fagrolle og interesse for grundig, nyansert klinisk arbeid. Du jobber når og hvor mye du selv ønsker. Serona har etablerte interne rutiner og dekker sikret videosystem samt relevante kartleggings og utredningsverktøy. Dette gjør det mulig å konsentrere seg om det kliniske arbeidet, uten å bruke unødvendig tid på tekniske og administrative løsninger. Samarbeidet gir også gode muligheter for å bygge opp egen praksis over tid, med fleksibilitet i tempo og belastning. Vi tilbyr også profilering av tjenester for psykologer som ønsker det. Serona har god synlighet gjennom fagblogg og sosiale medier, med jevnt og godt utslag på faglig innhold. Det er rom for å dele egne faglige prosjekter, perspektiver eller formidlingsarbeid, innenfor trygge og ryddige rammer. Vi er også under kontinuerlig utvikling og er i gang med å utvikle ulike digitale programmer som kan brukes til støtte for ulike psykiske utfordringer. Hovedvirksomheten vår er digitale konsultasjoner. For psykologer tilknyttet Vestland Nord kan det ved behov være aktuelt med enkelte fysiske oppdrag. I slike tilfeller kan vi midlertidig dekke kontorkostnader. Vi er opptatt av at psykologer skal kunne jobbe med høy grad av klinisk frihet, samtidig som rammene er ryddige, forutsigbare og faglig forsvarlige. Samarbeidet er ment å være fleksibelt, langsiktig og tilpasset den enkelte. Dersom dette høres interessant ut, er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende prat. Ta kontakt på kontakt@serona.no og gjerne sende med en CV og en kort jobbsøknad. Søkandsfrist 03.05.2026 Kontakt person: Daglig leder: Błażej Adam Ojowski

Når spørsmål om autismespekteret melder seg senere i livet Noen voksne begynner først i voksen alder å undre seg over om de kan være på autismespekteret. Ofte kommer spørsmålene etter lang tid med opplevelse av å være annerledes, bruke mye energi på tilpasning, eller ha strevd med stress, utmattelse, angst eller gjentatte misforståelser i arbeid og relasjoner. For noen oppstår refleksjonen etter at egne barn får en autismediagnose, eller etter at man leser beskrivelser som gir uventet gjenkjennelse. En utredning av autisme hos voksne handler ikke om å sette en merkelapp for sin egen del alene. For mange handler det om å få et mer presist språk for egne erfaringer, forstå hvorfor livet har vært krevende på bestemte måter, og få et bedre grunnlag for tilpasning og videre valg. Serona Helse autisme utredning Hva er autisme kort forklart Autisme, eller autismespekterforstyrrelse (ASF), er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av vedvarende særtrekk innen to hovedområder: 1. Sosial kommunikasjon og sosial samhandling Begrensede, repetitive mønstre i atferd, interesser eller sansebearbeiding Autisme er et spekter. Det betyr at uttrykk, funksjonsnivå og behov varierer betydelig fra person til person. Mange voksne med autisme har høy kognitiv fungering, utdanning og arbeid, men bruker ofte betydelig mental energi på tilpasning, strukturering og sosial forståelse. Hvorfor blir autisme av og til ikke oppdaget før i voksen alder? Historisk har autismediagnostikk vært sterkt knyttet til barn med tydelige språk- og funksjonsvansker. Kunnskapen om hvordan autisme kan arte seg hos personer med normalt eller høyt evnenivå, særlig hos kvinner, har vært begrenset. Mange voksne har derfor vokst opp uten diagnose, men med beskrivelser som «sjenert», «sensitiv», «perfeksjonistisk», «sær», «sliten» eller «vanskelig». Over tid kan dette føre til sekundære vansker som angst, depresjon, utmattelse eller lav selvfølelse. For noen har tilpasningsstrategier fungert lenge, men bryter sammen når kravene øker, for eksempel i arbeidsliv, foreldrerolle eller ved livsoverganger. Typiske tegn hos voksne som søker utredning Voksne som vurderer autismespekterutredning, beskriver ofte en kombinasjon av følgende: – Opplevelse av å måtte «tenke seg gjennom» sosiale situasjoner – Vansker med uformell sosial flyt, smalltalk eller sosiale koder – Behov for forutsigbarhet, struktur og kontroll – Sterk indre stressreaksjon ved endringer eller uklare forventninger – Intense interesser eller fordypning i spesifikke tema – Sensorisk sensitivitet for lyd, lys, berøring eller lukt – Utmattelse etter sosial eller kognitiv belastning Ingen enkeltpunkt avgjør om en person har autisme. Det er mønsteret over tid, utviklingshistorien og hvordan dette har påvirket fungering, som er avgjørende. Hva innebærer en faglig forsvarlig utredning av autisme hos voksne? En utredning av autisme hos voksne er en grundig, strukturert prosess. Målet er ikke bare å avklare om kriterier er oppfylt, men å gi en helhetlig forståelse av personens fungering. En faglig forsvarlig utredning innebærer vanligvis: – Grundig kartlegging av utviklingshistorie, inkludert barndom – Kliniske samtaler med fokus på sosial fungering, kommunikasjon, interesser og sensorikk – Bruk av standardiserte kartleggingsverktøy og strukturerte intervjuer – Vurdering av differensialdiagnoser som ADHD, angst, depresjon og traumer– Helhetlig klinisk vurdering i tråd med gjeldende diagnosekriterier Utredningen skal være nyansert og forsiktig. Autisme skal ikke diagnostiseres på grunnlag av enkeltsymptomer, personlighetstrekk eller selvtester alene. Hvor omfattende er en voksenutredning? Utredning hos voksne pasienter er en omfattende prosess. Fordi at ASF er en utviklingsforstyrrelse må en kartlegge tidlig utvikling vanligvis gjennom foreldre eller omsorgspersoner. En vil også gå gjennom kognitiv testing, observasjon av sosial observasjon og flere intervjuer. Innvirkning av psykisk helse og livssituasjon på symptomer vil også bli vurdert. Hva kan en avklaring gi, uavhengig av konklusjon? Mange opplever at selve utredningsprosessen er verdifull, uavhengig av om konklusjonen blir autisme eller ikke. En grundig vurdering kan gi: – Økt forståelse av egne reaksjoner og behov – Et mer presist språk for styrker og sårbarheter – Avklaring mot andre forklaringer på vansker – Grunnlag for tilrettelegging i arbeid eller studier – Redusert selvkritikk og økt selvaksept For noen gir en diagnose tilgang til rettigheter og tilrettelegging. For andre er den viktigste gevinsten en mer sammenhengende forståelse av egen livshistorie. Etiske hensyn i voksenutredning Utredning av autisme hos voksne krever særlig etisk bevissthet. Mange har levd lenge uten diagnose, og har utviklet identitet, strategier og selvforståelse uten dette rammeverket. En ansvarlig utredning skal derfor: – ikke presse frem en diagnose – tydeliggjøre både styrker og utfordringer – gi rom for refleksjon og spørsmål – presentere konklusjoner på en respektfull og nyansert måte "Målet er ikke å definere hvem du er, men å bidra til bedre forståelse og videre valg." Å vurdere om man er på autismespekteret i voksen alder kan være både krevende og meningsfullt. For mange er det et viktig steg mot å forstå seg selv bedre, redusere belastning og ta mer informerte valg for fremtiden. En god utredning handler ikke bare om diagnose, men om innsikt, sammenheng og mulighet for videre tilpasning. Serona Helse Serona Helse kan henvise til utredning av ASF ved behov og vi tilbyr veiledning til helsepersonell som ønsker å lære mer om utredning av autismespekterforstyrrelse. Referanser American Psychiatric Association. (2022). DSM-5-TR: Diagnostic and statistical manual of mental disorders  (5th ed., text rev.). APA Publishing. World Health Organization. (2019). ICD-11: Autism spectrum disorder (HA60) . Lai, M.-C., Lombardo, M. V., & Baron-Cohen, S. (2014). Autism. The Lancet, 383 (9920), 896–910. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(13)61539-1 Happé, F., & Frith, U. (2020). Annual research review: Looking back to look forward – changes in the concept of autism and implications for future research. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 61 (3), 218–232. Hull, L., Petrides, K. V., Allison, C., et al. (2017). “Putting on my best normal”: Social camouflaging in adults with autism spectrum conditions. Journal of Autism and Developmental Disorders, 47 , 2519–2534.

I mars åpnet vi dørene til nytt kontor i Førde sentrum, i Langebruvegen 2. For oss er dette et naturlig steg videre. Etter å ha jobbet digitalt og med klienter fra hele landet over tid, ønsket vi også å bygge noe lokalt. Et tilbud som er tilgjengelig, fleksibelt og faglig solid både for privatpersoner og bedrifter i regionen. Ledelsen i Serona Helse, T.V. Psykolog Andreas Steimler, T.H. Daglig Leder Błażej Adam Ojowski. Begge fra Florø. Et psykologtilbud med fokus på rask og målrettet hjelp En av tingene vi har vært opptatt av fra start, er at det ikke skal være unødvendig tungt å få psykologhjelp. Mange opplever at terskelen er høy. Enten på grunn av ventetid, usikkerhet rundt hva man faktisk får, eller fordi man ikke føler at problemet er “stort nok”. Vår tilnærming er litt annerledes. Vi jobber med å gjøre psykologisk hjelp mer tilgjengelig og mer konkret. Det betyr at vi forsøker å komme raskt til kjernen av det som er vanskelig, og jobbe målrettet derfra. For noen innebærer det et mer klassisk terapiforløp. For andre holder det med færre samtaler eller en mer strukturert tilnærming. Psykologtjenester i Førde – for ungdom og voksne Ved kontoret i Førde tilbyr vi individuell terapi for både ungdom og voksne. Vi jobber blant annet med: angst og uro nedstemthet og depresjon stress og utbrenthet selvutvikling og livsvalg Personlighetstesting, IQ testing, og ulike kognitive tester Psykoedukasjon og kurs for nevropsykologikse problemstillinger Samtalene tilpasses det du faktisk står i. Noen kommer med en tydelig problemstilling, andre med en mer diffus følelse av å være fastlåst. Begge deler er et godt utgangspunkt. Så langt har vi én psykolog i det kliniske teamet lokalt, men vi er i gang med å rekruttere flere. Målet er å bygge et fagmiljø som kan dekke ulike behov over tid. Bilder av kontoret til Serona helse i Førde. 3 Samtale rom og to møterom for kurs. Lavterskeltilbud for dem som ikke trenger et langt forløp Ikke alle trenger ukentlige timer over lang tid. Derfor har vi også utviklet lavterskeltilbud som kan passe bedre for mange: Selvledede programmer basert på kognitiv terapi Single Session CBT – en strukturert og målrettet psykologtime for ett konkret problem Dette er særlig relevant for dem som ønsker hjelp raskt, eller som står i mer avgrensede utfordringer. Bedriftspsykologi og samarbeid i Førde og Florø En viktig del av arbeidet vårt er rettet mot arbeidslivet. Psykisk sykefravær er en av de største utfordringene mange virksomheter står overfor, også i regioner som Førde og Florø. Samtidig ser vi at mange tiltak enten kommer for sent, eller blir for lite konkrete. Vårt mål er å bidra tidligere og mer målrettet. Serona har et godt etablert arbeidspsykologisk team (se her: Om oss) som jobber med: rask tilgang til psykolog for ansatte lavterskel kurs og tiltak oppfølging ved stress og belastning rådgivning til ledelse Vi er åpne for samarbeid med bedrifter i området som ønsker et mer tilgjengelig og effektivt tilbud for sine ansatte. Et tilbud som skal være enkelt å bruke Vi ønsker at det skal være enkelt å ta kontakt. Du trenger ikke vite nøyaktig hva du trenger før du kommer. Det holder å ha en følelse av at noe ikke helt fungerer som det skal eller at du ønsker å få det bedre. For noen holder det med én samtale. For andre er det starten på et litt lengre arbeid. Begge deler er like relevant. Psykolog i Førde: nytt tilbud i sentrum Med kontor i Langebruvegen 2 ønsker vi å være et tilgjengelig alternativ for deg som søker psykolog i Førde, og også for deg som bor i nærliggende områder som Florø. Du kan møte oss fysisk i Førde, eller digitalt hvis det passer bedre. Målet er det samme uansett format :å gi deg hjelp som er konkret, relevant og faktisk nyttig. Les mer om våre tjenester her: Tjenester

En faglig veiledning for voksne som vurderer dette spørsmålet Mange voksne stiller seg i dag spørsmålet om de kan være på autismespekteret. For noen kommer tanken etter mange år med opplevelse av å være annerledes, bruke mye energi på tilpasning, eller streve med stress, utmattelse eller sosiale misforståelser. For andre oppstår spørsmålet først etter at egne barn får en autismediagnose, eller etter å ha lest beskrivelser som gir uventet gjenkjennelse. Denne artikkelen er ment som en etisk og faglig veiledning , ikke som en selvtest eller et diagnostisk verktøy. Den kan hjelpe deg å vurdere om autismespekteret kan være en relevant forklaringsmodell for dine erfaringer, og om det kan være aktuelt å søke en faglig vurdering. Viktig før du leser videre! – Dette er ikke en test  og gir ikke grunnlag for diagnose – Autisme kan kun avklares gjennom faglig utredning – Mange trekk som beskrives her kan også forekomme ved andre tilstander, personlighetstrekk eller livsbelastning – Det er helheten, utviklingshistorien og funksjon over tid som er avgjørende Målet er innsikt, ikke konklusjon. Hva er autismespekterforstyrrelse? Autismespekterforstyrrelse (ASF) er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse. I både DSM-5-TR og ICD-11 og 10 beskrives autisme gjennom to hovedområder , som må ha vært til stede fra tidlig utvikling, selv om uttrykket kan endre seg over livsløpet: Vedvarende særtrekk i sosial kommunikasjon og sosial samhandling Begrensede, repetitive mønstre i atferd, interesser eller sansebearbeiding Autisme er et spekter , som betyr at uttrykk, styrker, utfordringer og behov varierer betydelig. Mange voksne med autisme har høy kognitiv fungering, arbeid og relasjoner, men bruker ofte betydelig energi på tilpasning. Forklaringsmodell på autisme Del 1: Sosial kommunikasjon og samhandling Kjenner du deg igjen i noe av dette – over tid og på tvers av situasjoner? Dette området handler ikke om mangel på interesse for mennesker, men om hvordan sosial informasjon forstås og bearbeides . Noen voksne beskriver at de: – må analysere sosiale situasjoner bevisst, fremfor å “bare vite” hva som forventes – opplever smalltalk, uformelle samtaler eller sosiale koder som krevende eller kunstige – ofte misforstår indirekte kommunikasjon, hint eller uskrevne regler – bruker mye energi på å observere og imitere sosial atferd – opplever sosial utmattelse, selv etter hyggelige samvær – har få, men ofte nære relasjoner, eller foretrekker tydelige roller fremfor uformell sosial flyt Hos voksne kan dette være godt kompensert, men kompensasjonen kan være mentalt kostbar. Del 2: Atferd, interesser, behov for forutsigbarhet og sensorikk Dette området handler ikke bare om synlige repetisjoner, men også om indre behov for orden, mønster og kontroll . Noen beskriver: – sterkt behov for forutsigbarhet, struktur og klare rammer – betydelig stress ved endringer, avbrudd eller uklare forventninger – intense og vedvarende interesser som gir ro, fokus eller identitet – tendens til å fordype seg dypt i temaer fremfor bred interesse – sensorisk sensitivitet for lyd, lys, berøring, lukt eller teksturer – behov for å trekke seg tilbake for å regulere sanseinntrykk Sensoriske vansker er ofte underrapportert, men sentrale i voksenautisme. Del 3: Utviklingshistorie – et avgjørende punkt Autisme er en utviklingsforstyrrelse . Det betyr at særtrekkene må ha vært til stede tidlig i livet, selv om de kan ha sett annerledes ut enn i voksen alder. Spørsmål som ofte utforskes i en utredning: – Var du som barn særlig sensitiv, tilbaketrukket, rigid eller “annerledes”? – Hadde du sterke interesser, behov for rutiner eller vansker med endring? – Opplevdes sosialt samspill som krevende allerede tidlig? – Ble du beskrevet som “sjenert”, “sær”, “moden”, “voksen for alderen” eller “i din egen verden”? Fravær av tydelige vansker i barndom taler mot  autismediagnose. Del 4: Funksjon og belastning over tid Et sentralt kriterium i diagnostikk er at trekkene har hatt reell betydning for fungering . For voksne kan dette vise seg som: – langvarig sosial eller mental utmattelse – gjentatte stressreaksjoner eller “sammenbrudd” ved økt krav – vansker med arbeid som mangler struktur eller tydelige forventninger – sekundære vansker som angst, depresjon eller utbrenthet Mange søker først utredning når kompenserende strategier ikke lenger holder. Viktig: Hva dette også kan være (differensialdiagnostikk) Trekk som ligner autisme kan også forekomme ved: – ADHD – sosial angst – traumer og langvarig stress – tvangspreget personlighetsstil – høy sensitivitet uten autisme Derfor er helhetlig faglig vurdering helt avgjørende . Selvtester og egenlesning kan ikke skille dette pålitelig. Når kan det være relevant å vurdere faglig utredning? Det kan være aktuelt å søke en vurdering hvis:– du kjenner deg igjen i mange av beskrivelsene over– dette har vært gjennomgående over livsløpet– du opplever betydelig belastning, utmattelse eller redusert fungering– andre forklaringer ikke gir tilstrekkelig mening "En utredning handler ikke bare om diagnose, men om forståelse og avklaring." Etiske avklaringer En ansvarlig tilnærming til autismespekteret innebærer at: – ikke alle som kjenner gjenkjennelse, har autisme – en diagnose ikke er et mål i seg selv – både styrker og utfordringer må belyses – konklusjoner presenteres nyansert og respektfullt Selvforståelse skal støtte livsmestring, ikke begrense identitet. Avslutning Å stille spørsmålet “har jeg autismespekter?” kan være både krevende og meningsfullt. For mange er det første steg ikke mot en diagnose, men mot en dypere forståelse av egne behov, grenser og ressurser. "Uansett konklusjon kan en grundig og etisk forsvarlig vurdering gi verdifull innsikt." Serona Helse tilbyr veiledning av mennesker på autismespekteret eller som mistenker at de er det og kan henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov. Referanser American Psychiatric Association. (2022). DSM-5-TR: Diagnostic and statistical manual of mental disorders  (5th ed., text rev.). APA Publishing. World Health Organization. (2019). ICD-11: Autism spectrum disorder (HA60) . Lai, M.-C., Lombardo, M. V., & Baron-Cohen, S. (2014). Autism. The Lancet, 383 (9920), 896–910. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(13)61539-1 Happé, F., & Frith, U. (2020). Changes in the concept of autism and implications for future research. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 61 (3), 218–232. Hull, L. et al. (2017). Social camouflaging in adults with autism spectrum conditions. Journal of Autism and Developmental Disorders, 47 , 2519–2534.

-Hvorfor mange voksne med autisme fortsatt strever og hva som faktisk kan trenes Mange voksne som får en autismediagnose beskriver en lignende opplevelse. Først kommer forklaringen. Plutselig faller mange tidligere erfaringer på plass: sosial utmattelse, behov for struktur, sensorisk sensitivitet, eller følelsen av å analysere situasjoner andre bare “forstår”. Men etter en stund dukker et nytt spørsmål opp. «Ok, dette gir mening. Men hvordan lever jeg faktisk bedre med dette i praksis?» Diagnosen kan gi forståelse. Den gir et språk for egne erfaringer. Men den endrer ikke automatisk hvordan hverdagen fungerer. For mange voksne gjenstår derfor den vanskeligste delen: å oversette innsikt til konkrete ferdigheter i arbeid, relasjoner og daglig struktur. Illustrasjon: Autisme selvledet kurs/program Autisme hos voksne handler ofte om regulering av belastning Autisme handler sjelden om mangel på empati eller interesse for andre mennesker, slik gamle stereotypier ofte antydet. For mange voksne handler utfordringene mer om hvordan hjernen håndterer informasjon og kompleksitet. Spesielt tre områder går igjen: • sosial informasjonsbearbeiding • sensorisk sensitivitet • energiregulering Mange beskriver en opplevelse av å fungere godt i perioder, men bruke betydelig mer mental energi enn andre for å gjøre det. En samtale som virker uanstrengt for andre kan innebære samtidig analyse av: tonefall ansiktsuttrykk implisitte signaler sosial kontekst egne responser Dette er ikke et spørsmål om vilje. Det er et spørsmål om kognitiv belastning . Når denne mekanismen ikke blir forstått, tolker mange egne reaksjoner feil. “Jeg burde klare dette.” “Hvorfor blir jeg så sliten av noe andre gjør uten problem?” Men i mange tilfeller er det ikke evnen som mangler. Det er reguleringen av belastning. Når innsikt ikke er nok Et vanlig mønster etter diagnose er økt selvforståelse, men begrenset endring i hverdagen. Dette skjer fordi mye av informasjonen om autisme fokuserer på forklaringer , ikke ferdigheter . Å forstå hvorfor man blir sliten av sosial interaksjon er nyttig. Men det sier lite om hvordan man konkret kan strukturere arbeid, relasjoner og restitusjon. Det er her mange voksne opplever at de står litt fast. Videoforelesning: Hvorfor dette skjer Under finner du en kort videoforelesning hvor vi går gjennom hvorfor mange voksne fortsatt strever etter diagnose og hvilke ferdigheter som faktisk kan trenes for å få bedre balanse i hverdagen. Dette er en basis innføring i kunnskap om Autisme hos voksne Et konkret eksperiment du kan prøve denne uken En av de mest nyttige øvelsene for voksne med autisme handler om å kartlegge energilekkasje . De fleste planlegger dagen sin ut fra tid.Men for mange med autisme er energi en mer presis variabel . Prøv dette i én uke. Lag tre kolonner på et ark: Aktivitet Energi kostnad Restitusjonstid Eksempel: Teams-møte – høy belastning – trenger 20 minutter alene etterpå Dagligvarebutikk – middels belastning – kort pause Fokusert arbeid – lav belastning – gir faktisk energi Poenget er ikke å evaluere deg selv. Poenget er å samle data. Mange oppdager et viktig mønster: Noen aktiviteter som virker små kan være svært belastende fordi de inneholder mange samtidige stimuli. Andre aktiviteter kan faktisk gi energi fordi de har struktur, forutsigbarhet eller tydelige regler. Når dette blir tydelig, kan man begynne å organisere hverdagen mer realistisk. Hvorfor mange råd om autisme ikke fungerer Mange råd om autisme fokuserer på generelle prinsipper: vær mer sosial press deg litt mer utfordre komfortsonen Problemet er at slike råd overser hvordan belastning akkumuleres. Hvis hjernen allerede arbeider nær kapasitetsgrensen, kan økt eksponering føre til mer stress, ikke mer mestring. Det som fungerer bedre er presis belastningsregulering . Det betyr å: forutsi krevende situasjoner planlegge restitusjon strukturere sosial kontakt mer bevisst Dette handler ikke om å unngå livet. Det handler om å gjøre det mer bærekraftig. Et perspektiv mange voksne oppdager sent En viktig innsikt mange får i voksen alder er dette: Utfordringen er ikke nødvendigvis autistiske trekk i seg selv. Utfordringen er ofte mismatch mellom miljø og nevrologi . Et miljø med: hyppige avbrytelser uklare forventninger sensorisk støy sosial uforutsigbarhet kan være betydelig mer belastende for en autistisk hjerne. Når miljøet justeres, endres ofte fungeringen dramatisk. Dette er grunnen til at noen voksne fungerer svært godt i enkelte jobber eller miljøer, men strever i andre. Ferdigheter som faktisk kan trenes Selv om autisme er en nevro­utviklingstilstand, betyr det ikke at fungering er statisk. Mange voksne opplever betydelig forbedring når de trener på konkrete ferdigheter. Blant de viktigste er: kartlegging av energibelastning strukturering av dagen etter kapasitet strategier for sosial forutsigbarhet regulering av sensorisk belastning tydeligere grenser i relasjoner Disse ferdighetene utvikles sjelden automatisk. De må ofte trenes systematisk. Autisme i Balanse Et strukturert program for voksne For å gjøre denne prosessen mer systematisk er Autisme i Balanse  utviklet som et strukturert program for voksne. Programmet går gjennom konkrete ferdigheter for å: forstå egen energiprofil regulere sosial belastning håndtere overstimulering bygge mer bærekraftige hverdagsrutiner utvikle sosial strategi uten å måtte spille en rolle Hver modul kombinerer psykoedukasjon om autisme hos voksne med praktiske øvelser som kan testes direkte i hverdagen. Start med én observasjon Hvis du vil begynne allerede nå, start med én enkel observasjon: Når i løpet av dagen fungerer du best? Når faller energien? Hvilke situasjoner drenerer deg mest? Skriv det ned i noen dager. Ikke for å kritisere deg selv. Men for å samle data. For mange voksne er dette første steg mot en mer presis forståelse av hvordan hverdagen faktisk fungerer. Få tilgang til hele det selvledete programmet her: Programliste

-Praktiske psykologiske ferdighetsprogrammer for bedre mental helse, fokus og fungering i hverdagen. Serona Academy ™ er en samling strukturerte, forskingsbaserte programmer utviklet for å gjøre psykologisk kunnskap praktisk. Målet er enkelt: å gi mennesker konkrete ferdigheter som faktisk fungerer i hverdagen. For bedrifter og privatpersoner. Info: En sentral idé i moderne psykologi har røtter i stoisk filosofi fra antikkens Hellas og Roma. Stoikerne beskrev allerede for over 2000 år siden at det ofte ikke er hendelser i seg selv som skaper lidelse, men hvordan vi tolker dem. Dette prinsippet er i dag en av grunnpilarene i kognitiv psykologi og kognitiv terapi, og ligger også til grunn for mye av arbeidet og metodene som brukes ved Serona. Mange kjenner til begrepene stress, ADHD, søvnproblemer eller grubling. Problemet er sjelden mangel på innsikt. De fleste vet hva de burde gjøre. Utfordringen er å omsette forståelse til handling. Programmer i Serona Academy ™ er derfor utviklet som korte, målrettede moduler med klare strategier og praktiske verktøy. Kursene kombinerer forskning fra kognitiv psykologi, atferdspsykologi og nevropsykologi med klinisk erfaring fra arbeid med voksne klienter. Alle kursene er selvledede programmer. Det betyr at deltakerne kan gjennomføre dem i eget tempo, når det passer. For mange fungerer programmene som et første steg til bedre struktur, mer oversikt og mindre mental belastning i hverdagen. ADHD: Kognitiv Rekalibrering™ Få mer gjort med mindre stress og mer oversikt i hverdagen. Mange voksne med ADHD kjenner følelsen av å ha gode intensjoner, men likevel streve med å komme i gang, holde fokus eller fullføre oppgaver. Problemet er sjelden motivasjon. Det handler oftere om at strategiene rundt deg ikke er tilpasset hvordan oppmerksomhetssystemet faktisk fungerer. Les mer på denne lenken: Fra diagnose til gjennomføring: Strukturert ferdighetstrening ved ADHD hos voksne ADHD: Kognitiv Rekalibrering™ gir et strukturert system for å håndtere disse utfordringene. Programmet viser hvordan man kan bygge arbeidsrutiner, styre oppmerksomhet og redusere mental friksjon i hverdagen. Gjennom korte moduler lærer deltakerne blant annet hvordan man: • kommer i gang lettere med oppgaver • organiserer arbeid og prioriterer mer effektivt • reduserer distraksjoner og mental støy • bygger systemer som gjør gjennomføring enklere Programmet er utviklet spesielt for voksne med ADHD eller ADHD-lignende utfordringer i arbeid og studier. Innledning til program: Noe av tema i kurset Søvn i Balanse™ Et strukturert program for bedre søvn og mer stabil energi i hverdagen. Søvnproblemer er en av de vanligste årsakene til redusert energi, konsentrasjon og psykisk belastning. Samtidig prøver mange løsninger som enten er for generelle eller vanskelig å følge over tid. Søvn i Balanse™ gir en tydelig og praktisk tilnærming til hvordan søvn faktisk kan forbedres. Programmet bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I), som regnes som den mest effektive psykologiske behandlingen for søvnproblemer. Les mer og se første modul her: Fra søvnproblemer til stabil søvn: strukturert ferdighetstrening for bedre netter Deltakerne lærer blant annet: • hvordan søvnsystemet i hjernen fungerer • hvorfor søvnrytme ofte brytes • hvordan man stabiliserer døgnrytmen • konkrete strategier for å sovne lettere og sove mer stabilt Programmet er utviklet for personer som ønsker bedre søvn uten å være avhengig av medisiner. Innledning til program: Autisme i Balanse™ Forstå hvordan hjernen din fungerer – og bygg en hverdag som passer bedre. Mange voksne med autisme bruker store mengder mental energi på å navigere krav fra omgivelsene. Over tid kan dette føre til stress, utmattelse og følelsen av å hele tiden måtte tilpasse seg. Autisme i Balanse™ gir en tydelig psykologisk forståelse av hvordan autistiske trekk påvirker energi, sanseinntrykk, sosial bearbeiding og struktur i hverdagen. Programmet fokuserer ikke bare på innsikt, men på praktiske strategier for å skape en mer bærekraftig hverdag. Deltakerne lærer blant annet: Les mer her: Fra innsikt til fungering i Autismespekteretet • hvordan sansebelastning påvirker energi • hvordan man kan strukturere hverdagen bedre • strategier for sosial navigasjon • hvordan man kan redusere kronisk mental overbelastning Programmet er utviklet for voksne med autisme eller personer som kjenner seg igjen i mange autistiske trekk. Innledning til program: Psykolog Steimler om oppfølging av mennesker på autismespekteret i helsevesentet Noe av tema i programmet Indre Styring™ Lær ferdigheter for å håndtere tanker, stress og mental uro. Mange opplever perioder hvor tankene tar for mye plass. Grubling, bekymringer og mental støy kan gjøre det vanskelig å fokusere på det som faktisk er viktig. Indre Styring™ er et ferdighetsprogram utviklet for å hjelpe mennesker å få mer psykologisk handlingsrom i hverdagen. Programmet bygger på moderne kognitiv psykologi og metakognitiv forståelse av hvordan tanker og oppmerksomhet fungerer. Deltakerne lærer blant annet: Les mer her og se første forelesning: Indre styring: Hvordan få kontroll over tanker, angst og følelser • hvordan grubling og bekymring opprettholdes • hvordan man kan bryte mentale tankesirkler • teknikker for å styre oppmerksomheten bedre • hvordan man kan redusere stress og mental overbelastning Målet er ikke å fjerne ubehag. Målet er å utvikle ferdigheter som gjør at ubehag ikke trenger å styre handlinger og valg. Innledning til program: Programmet bygger på intervensjoner fra metakognitiv og Kognitiv Atferds Terapi Noe av tema som gås gjennom Kognitiv Tidsøkonomi™ Lær å bruke oppmerksomheten og tiden mer effektivt. Les mer her: https://www.serona.no/challenge-page/produktivitet-kurs?programId=6f0a54e0-ca5d-4ccc-a56c-d1c2aaf887b0 Mange opplever at dagene fylles av oppgaver, møter og avbrytelser, men likevel sitter igjen med følelsen av at det viktigste ikke blir gjort. Problemet handler ofte ikke om mangel på tid, men om hvordan oppmerksomhet, prioritering og beslutninger styres i løpet av dagen. Kognitiv Tidsøkonomi™ er et ferdighetsprogram utviklet for å hjelpe mennesker å jobbe smartere med tiden de allerede har. Programmet bygger på psykologisk forskning om oppmerksomhet, beslutningstaking og mental energi. Deltakerne lærer blant annet: • hvordan oppmerksomhet påvirker produktivitet • hvordan man kan prioritere oppgaver mer presist • hvordan man kan strukturere arbeid slik at fremdrift blir enklere • hvordan man reduserer avbrytelser og mental friksjon i arbeidshverdagen Målet er ikke å gjøre dagene mer hektiske. Målet er å utvikle systemer og vaner som gjør det lettere å få gjort det som faktisk betyr mest. Se mer om kurset "Produktivitet og psykologi henger tett sammen" Par i Krise™ Lær ferdigheter for å forstå konflikter bedre og finne tilbake til samarbeid. Når konflikter gjentar seg i et forhold, opplever mange at dialogen gradvis blir vanskeligere. Samtaler ender lettere i misforståelser, avstand eller stillhet, og over tid kan det føles som om man står på hver sin side i stedet for å være på samme lag. Par i Krise™ er et ferdighetsprogram utviklet for par som ønsker å jobbe aktivt med forholdet sitt. Programmet bygger på psykologisk kunnskap om Les mer her: https://www.serona.no/challenge-page/parikrise?programId=e007168a-a31b-439d-a876-858d27f1e569 kommunikasjon, samspill og konfliktdynamikk, og gir konkrete verktøy som kan brukes i hverdagen. Deltakerne lærer blant annet: Les mer her: Par i Krise – hvordan bryte negative mønstre og styrke dialogen • hvordan konflikter ofte oppstår og vedlikeholdes • hvordan man kan kommunisere tydeligere i krevende situasjoner • hvordan man kan redusere misforståelser og fastlåste mønstre • hvordan man kan styrke samarbeid, trygghet og forståelse i forholdet Målet er ikke perfekte samtaler. Målet er å utvikle ferdigheter som gjør det lettere å møte hverandre på en bedre måte, også når det er vanskelig. Innledning til kurs: Fra Utbrenthet til Bærekraft™ Lær ferdigheter for å håndtere stress og bygge en mer stabil energibalanse. Langvarig stress og høyt arbeidspress kan over tid føre til mental og fysisk overbelastning. Mange opplever redusert energi, konsentrasjonsvansker og følelsen av å aldri få hentet seg helt inn igjen. Les mer her: https://www.serona.no/challenge-page/utbrenthet-mentalt-stress?programId=b6d7fb99-d234-481d-a0d1-76df264efde3 Fra Utbrenthet til Bærekraft™ er et ferdighetsprogram utviklet for personer som ønsker å forstå hvordan stress påvirker kropp og psyke, og hvordan man kan bygge en mer bærekraftig hverdag. Programmet bygger på psykologisk forskning om stress, restitusjon og energistyring, og gir konkrete strategier som kan brukes i arbeid og hverdagsliv. Deltakerne lærer blant annet: • hvordan langvarig stress påvirker energi og konsentrasjon • hvordan man kan identifisere og redusere belastende mønstre • hvordan grenser og prioriteringer påvirker energinivå • hvordan man kan bygge en mer stabil rytme mellom arbeid og restitusjon Målet er ikke bare å redusere stress. Målet er å utvikle vaner og systemer som gjør at energi og kapasitet kan opprettholdes over tid. "Langvarig stress og utbrenthet bør tas tak i før du utvikler seg til langvarige og kroniske problemer" Se mer om kurset Noe av tema i kurset For bedrifter og organisasjoner Psykisk helse påvirker arbeidsevne mer enn mange tror. Stress, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og psykisk belastning er blant de vanligste årsakene til redusert produktivitet og sykefravær. Også problemer som ofte er mer relevant for unge i dag som søvnvansker, ADHD, og autisme som ofte er oversett i arbeidspsykogiske tjenester. I tillegg har vi programmer og psykolog med kompetanse på psykisk helse og plager i arbeidslivet med egne moduler om produktivitet, prioritering og arbeidsrelatert utbrenthet. Forskning viser at psykiske plager står for en betydelig andel av sykefravær i Norge. Samtidig opplever mange ansatte at det er vanskelig å få rask tilgang til psykologisk hjelp når behovet oppstår. Serona tilbyr derfor egne bedriftsavtaler gjennom Serona Academy. Dette kan inkludere: • tilgang til alle kurs i Serona Academy for ansatte • volumavtaler for organisasjoner • Gratis 25 min videokonsultasjon med psykolog eller terapeut • rabatt på psykolog og terapitimer • mulighet for tilgang til psykolog ved behov • lav terskel for mental helsestøtte "Målet er enkelt: å gjøre psykologisk kompetanse tilgjengelig før utfordringer utvikler seg til langvarig sykefravær." Psykologisk kunnskap er sentralt i en bedriftsammenheng. Når ansatte får tilgang til praktiske verktøy for søvn, stressmestring, struktur og mental regulering, kan det bidra til bedre arbeidsevne, lavere belastning og mer stabile arbeidsmiljøer. Vi tilbyr terapi på polsk, norsk og engelsk. Det er også mulighet for skreddersydde avtaler med psykologiske tjenester inne psykologisk tjenester i ansettelser, arbeidsmiljø undersøkelser og lederstøtte i psykososiale sammenhenger. For bedrifter som ønsker informasjon om bedriftsavtaler eller tilgang til Serona Academy for ansatte, ta kontakt for en uforpliktende samtale. Ta kontakt på kontakt@serona.no

Ved mistanke om autismespektertilstand hos voksne brukes det ofte selvrapporteringsskjema, også kalt screeningverktøy. Disse kan være nyttige som en innledende undersøkelse , men det er viktig å forstå hva de faktisk kan bidra med og hva de ikke kan. Selvrapporteringsskjema er ikke diagnostiske tester . De kan ikke alene avgjøre om en person har autisme, og resultatene må alltid vurderes i sammenheng med klinisk samtale, utviklingshistorie og funksjon. Illustrasjon: Screeningtest Autisme Hva innebærer screening ved autisme Screening handler om å kartlegge graden av autistiske trekk basert på personens egne erfaringer. For mange kan dette være et nyttig første steg: det kan gi språk til opplevelser man har hatt lenge, og være et utgangspunkt for videre samtale med psykolog eller lege. Samtidig har screening klare begrensninger. En høy skår betyr ikke nødvendigvis at man har autisme, og en lav skår utelukker det ikke. Overlapp med andre tilstander som angst, depresjon, ADHD, traumer eller langvarig stress er vanlig, og kan påvirke hvordan man svarer på spørsmålene. Vanlige selvrapporteringsskjema brukt hos voksne AQ-10 (Autism Spectrum Quotient – 10 spørsmål) AQ-10 er en kortversjon av Autism Spectrum Quotient utviklet ved Autism Research Centre i Cambridge. Skjemaet brukes blant annet som henvisningsstøtte i britiske NICE-retningslinjer for voksne. AQ-10 er ment som et lavterskelverktøy. En skår på 6 eller høyere brukes ofte som indikasjon på at videre vurdering kan være aktuelt. Det er likevel viktig å understreke at AQ-10 kun er et første filter, ikke et mål på om en person har eller ikke har autisme. Det er også ikke oversatt til norsk per i dag. Lenke (NICE): https://www.nice.org.uk/guidance/cg142/resources Referanse: Baron-Cohen S et al. (2001). The Autism-Spectrum Quotient (AQ).  Journal of Autism and Developmental Disorders. RAADS-14 Screen RAADS-14 er en kortversjon av RAADS-R og er utviklet for bruk i voksenpsykiatriske sammenhenger. Skjemaet har vist høy sensitivitet, det vil si at mange med autistiske trekk fanges opp. Samtidig er spesifisiteten mer begrenset. Det betyr at også personer uten autismespektertilstand ofte kan få høye skårer, særlig ved samtidig psykisk belastning. RAADS-14 kan derfor være nyttig som en del av en bredere vurdering, men bør ikke brukes isolert. Vitenskapelig artikkel (openaccess): https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3907120/ Referanse: Eriksson JM et al. (2013). RAADS-14 Screen.  BMC Psychiatry. RAADS-R – mye brukt, men med tydelige svakheter RAADS-R er et omfattende selvrapporteringsskjema med 80 spørsmål, og er mye brukt også i norsk helsetjeneste. Utbredt bruk betyr imidlertid ikke at verktøyet har høy diagnostisk presisjon. Studier fra kliniske henvisningspopulasjoner viser at RAADS-R-skår alene i begrenset grad forutsier hvem som faktisk får autismediagnose. Skjemaet gir ofte høye skårer også hos personer med angst, depresjon, ADHD eller traumer, og risikoen for falske positive er betydelig. RAADS-R kan derfor ha verdi som samtalestøtte og som del av en helhetlig vurdering, men det er faglig uforsvarlig å bruke skåren alene som grunnlag for konklusjoner. Norsk versjon (Helsebiblioteket): https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/diagnostiske-verktoy/raads-r Referanser: Ritvo RA et al. (2011). The RAADS-R.  Journal of Autism and Developmental Disorders.Ashwood KL et al. (2016). Adaptive functioning and screening tools in ASD. Manglende norsk normering er en viktig begrensning De fleste selvrapporteringsskjema for autisme hos voksne er utviklet og validert i engelskspråklige land. Selv når skjemaene er oversatt til norsk, betyr ikke dette at de er normert på norsk befolkning eller tilpasset norske kulturelle forhold. Dette skaper usikkerhet rundt tolkning av skårer og bruk av faste cut-off-verdier. Resultater fra slike skjema må derfor tolkes med varsomhet i norsk kontekst, både i offentlig og privat psykisk helsevern. Behov for bedre psykometri og tydeligere klinisk vurdering Forskningen på autismespekter hos voksne har utviklet seg betydelig, men det er fortsatt behov for mer presis psykometri, bedre normering og tydeligere avgrensning mot overlappende tilstander. Dette understreker enda mer betydningen av klinisk vurdering. En forsvarlig utredning bygger på utviklingshistorie fra barndom, vurdering av funksjon over tid, klinisk intervju og bruk av strukturerte verktøy som støtte – ikke som erstatning for faglig skjønn. Selvrapporteringsskjema kan være et nyttig første steg, men de gir ikke svar på om en person har autisme. Dersom resultatene vekker spørsmål eller bekymring, anbefales det å drøfte dette videre med psykolog eller lege. Les mer om våre tjenester innenfor autisme her: ADHD og ASF - Vi tilbyr veiledning til personer med ASF, fagpersoner, virksomheter og pårørende