Søkeresultater

Bilde: Medisinske bilder av hjernen Begrepet nevrodiversitet brukes i dag flittig i samtaler om psykisk helse, læring og identitet. Samtidig oppstår det ofte uklarhet rundt hva begrepet faktisk betyr, og hvem det er ment å beskrive. I dette intervjuet snakker Seronas kliniske koordinator, Błażej Adam Ojowski, med psykolog og fagsjef Andreas Reksten Steimler. Steimler har skrevet boken Menneskelig kognisjon: En praktisk guide , og har lang erfaring fra utredningsarbeid og klinisk praksis med mennesker som strever med oppmerksomhet, læring og sosial fungering. Ojowski:  Nevrodiversitet brukes i dag om veldig mye. Hva betyr begrepet egentlig, slik du forstår det faglig? Steimler:  Nevrodiversitet beskriver variasjon i hvordan menneskers hjerner fungerer. Vi varierer fysisk, og vi varierer kognitivt. Når vi snakker om nevrodivergente personer, mener vi vanligvis mennesker med en utviklingsprofil som avviker tydelig fra det som er mest vanlig, og som ofte gir en særpreget måte å bearbeide informasjon på. I praksis brukes begrepet ofte om tilstander som ADHD, autismespekterforstyrrelse, Tourettes syndrom, dysleksi, dyskalkuli og enkelte språkvansker. Noen inkluderer også personer med store og ujevne kognitive profiler, der styrker og sårbarheter er tydelige. Det viktigste er at dette ikke handler om «personlighet», men om hvordan oppmerksomhet, regulering, tempo og problemløsning faktisk fungerer. Ojowski:  Mange sier samtidig at «alle er på et spekter». Er det feil? Steimler:  Det er både sant og misvisende. Sant fordi mange menneskelige egenskaper fordeler seg langs spekter. Vi varierer alle i oppmerksomhet, sosialt samspill, sensitivitet og tempo. Men misvisende når det brukes som en slags konklusjon om at diagnoser da er litt vilkårlige. "I klinisk forstand handler nevrodiversitet og diagnoser ofte om å befinne seg i de mer ekstreme endene av et spekter på en måte som gir betydelige vansker i hverdagen." Det betyr ikke nødvendigvis at man er ikke-verbal eller sterkt funksjonshemmet. Det kan like gjerne bety at man klarer mye, men med et høyt indre stress, mye kompensasjon, eller at man faller ut når kravene blir for komplekse eller lite tilpasset. Ojowski:  Så det handler mer om funksjon enn om å være litt annerledes? Steimler:  Nettopp. Forskjellen ligger i belastning og konsekvens over tid. Mange har trekk som ligner litt på ADHD eller autisme, uten at det er et problem. Det blir klinisk relevant når mønsteret er stabilt, begynner tidlig, og påvirker fungering i skole, arbeid, relasjoner eller selvregulering. Da er det ikke «bare sånn jeg er», men noe som fortjener en mer presis forståelse. Ojowski:  Du jobber mye med kartlegging og utredning. Hva ser du at folk ofte misforstår om seg selv før de får hjelp? Steimler:  Mange tolker vansker som moralske eller personlige svakheter. De tror de er late, dumme, for sensitive eller «dårlige på livet». Når vi kartlegger mer systematisk, ser vi ofte at problemet ikke er mangel på innsats, men et misforhold mellom forutsetninger og krav. Når folk får et mer presist bilde av hvordan de faktisk fungerer, blir det lettere å justere forventninger og velge strategier som passer. For mange er det et vendepunkt å gå fra selvkritikk til forståelse. Ojowski:  IQ-testing er ofte et av de mest omdiskuterte elementene i utredning. Hvorfor vekker det så sterke reaksjoner? Steimler:  Fordi intelligens oppleves tett knyttet til verdi og identitet. I tillegg har IQ hatt en historie der det noen ganger har blitt brukt uheldig. Det gjør at mange blir skeptiske, og det forstår jeg. Samtidig mener jeg vi må klare å diskutere kognitive evner mer voksent og nyansert. Akkurat som fysiske egenskaper varierer, varierer også evnen til å løse problemer, lære under tidspress, holde oversikt og håndtere kompleks informasjon. IQ-tester måler noen av disse ferdighetene, ikke hele mennesket. Ojowski:  Hvorfor mener du likevel at IQ-testing er viktig i moderne psykologisk praksis? Steimler:  Fordi intelligens er en av de mest valide og robuste måleenhetene vi har i psykologien. I en bred, faglig utredning gir IQ-testing verdifull informasjon om læringsforutsetninger, tempo, kognitiv belastning og hvilke typer krav som sannsynligvis vil bli ekstra energikrevende. Problemet oppstår når resultatet blir brukt isolert eller som en dom. "Riktig brukt handler det om å forstå hvordan hjernen løser problemer, og hva som skal til for at personen skal fungere bedre i praksis." Ojowski:  Hvordan passer dette inn i nevrodiversitetsdebatten? Steimler:  Nevrodiversitet bør ikke bety at vi later som forskjeller ikke finnes. Det bør bety at vi anerkjenner variasjon uten å skamme eller romantisere den. God kartlegging er ofte en forutsetning for god tilrettelegging. Og tilrettelegging er ofte mer effektivt enn at personer bruker all energi på å kompensere alene. Menneskelig kognisjon - en praktisk guide : en detaljert guide for å forstå normal og atypisk læring av Andreas Steimler Ojowski:  I boken Menneskelig kognisjon: En praktisk guide  går du inn i mange av disse temaene. Hva ønsket du å få til? Steimler:  Jeg ønsket å gjøre kognisjon mer forståelig og mer anvendbart. Mange møter enten et veldig akademisk språk eller et veldig forenklet språk. Boken er skrevet for å gi et mer realistisk bilde av hvordan kognitive ferdigheter faktisk fungerer, og hvordan man kan jobbe praktisk med styrker, sårbarheter og strategier i hverdagen. Ojowski: Klarer du å komme med tre anbefalinger om hvordan vi som helsearbeidere og folk flest kan på en faglig måte forholde oss til nevrodiversitet? Steimler: 1) Start med funksjon, ikke merkelapp. Spør deg selv: Hva er det som faktisk blir vanskelig i hverdagen over tid og i hvilke situasjoner? Det er ofte mer oppklarende enn å lete etter en identitet eller et «riktig ord» med én gang. 2) Bruk IQ som et verktøy, ikke som en dom. Hvis du tar en test, eller har testresultater fra før: Se på det som informasjon om problemløsningsstil og belastning, ikke som en vurdering av verdi. Spør heller: Hva forklarer dette om læringstempo, arbeidsminne eller kompleksitet – og hva betyr det for hvilke strategier som passer? 3) Let etter friksjon mellom deg og kravene, ikke «feil» i deg. Mange strever mest når kravene er utydelige, tempoet er høyt og forventningene er diffuse. Små justeringer kan gi stor effekt: mer struktur, tydeligere prioriteringer, mindre parallelljobbing og bedre pauser. Ofte handler bedring mer om miljø og rammer enn om å «ta seg sammen». Denne samtalen er gjennomført for Serona og inngår i arbeidet med å formidle psykologisk kunnskap på en presis, nyansert og praktisk måte. Les mer om våre tjenester innenfor nevrodiversitet her: ADHD og ASF

Bak ethvert resultat finnes mennesker. Hvordan de samarbeider, kommuniserer og håndterer press, avgjør ikke bare trivsel, men også effektivitet og lønnsomhet. Organisasjonspsykologi handler om å forstå og forbedre samspillet mellom mennesker, struktur og kultur. Det er psykologien i arbeidshverdagen der prestasjon, motivasjon og relasjon møtes. Hos Serona Helse  tilbyr vi psykologisk kompetanse for både privat og offentlig sektor. Vi hjelper virksomheter å bygge sunne arbeidsmiljøer, identifisere potensial, redusere konflikter og utvikle ledelse som faktisk virker. Serona tilbyr tjenester for bedrifter i forhold til organisasjonspsykologi Hva organisasjonspsykologer gjør En organisasjonspsykolog arbeider i skjæringspunktet mellom menneskelig atferd og virksomhetsmål. Det handler ikke om terapi, men om strategisk bruk av psykologi  for å forbedre resultater, beslutninger og arbeidsmiljø. Vanlige oppdrag inkluderer: Arbeidsmiljøundersøkelser og analyser  – kartlegging av kultur, samhold, belastning og trivsel. Ledelsesutvikling  – coaching, teamprosesser og vurdering av lederstil og kommunikasjon. Kognitiv testing og kandidatvurdering  – analyse av evner, personlighet og egnethet ved rekruttering eller headhunting. Krise- og endringsstøtte  – psykologisk støtte i perioder med omstilling, konflikter, stress eller høy arbeidsbelastning. Effektivitetsrådgivning  – hjelp til struktur, beslutningsprosesser og mental bærekraft i krevende roller. Kort sagt: organisasjonspsykologi handler om å få både individ og organisasjon til å fungere bedre – samtidig. Arbeidsmiljø og trivsel – mer enn stemning Et godt arbeidsmiljø handler ikke bare om trivsel, men om psykologisk trygghet . Det er følelsen av å kunne si ifra, gjøre feil, og bidra uten frykt for negative konsekvenser. Vi i Serona gjennomfører både kvalitative og kvantitative arbeidsmiljøundersøkelser. Vi identifiserer: Hvor stress, kommunikasjonssvikt eller rolleuklarhet skaper friksjon. Hvordan ledelse, struktur og ansvar påvirker motivasjon og gjennomføringsevne. Hva som må endres for å bygge reell trygghet og langsiktig produktivitet. Dette gjøres gjennom intervjuer, analyser og anonyme tilbakemeldinger – med tydelige, handlingsrettede rapporter som faktisk brukes, ikke legges i en skuff. Støtte i krevende tider I perioder med nedbemanning, konflikt, endring eller kriser trenger ledere og ansatte profesjonell støtte. Psykologisk kompetanse kan hjelpe med å: Redusere stress og forebygge utbrenthet. Håndtere uenighet og gjenopprette tillit. Ivareta både mennesket og virksomheten gjennom krevende beslutninger. Serona tilbyr både individuell og gruppebasert støtte i slike prosesser, med fokus på kommunikasjon, struktur og mental motstandsdyktighet. Effektivitet og prestasjon – uten å brenne ut Mange virksomheter tror at effektivitet handler om tidspress og KPI-er. I realiteten handler det om psykologisk energi og kognitiv flyt . Når mennesker får brukt styrkene sine og opplever mening i arbeidet, øker ytelsen naturlig. Vi hjelper virksomheter med å kartlegge hva som faktisk hemmer produktivitet: Distraksjoner og dårlig møteledelse. Uklare roller og uklare forventninger. Manglende prioritering og overbelastning. Gjennom psykologisk rådgivning og lederstøtte kan man øke effektivitet uten  å øke press. Rekruttering, seleksjon og headhunting En feilansettelse koster tid, penger og tillit. Derfor er profesjonell seleksjon og vurdering avgjørende. Serona kombinerer psykologisk kompetanse med kognitiv testing, intervjuer og personanalyse  for å sikre riktige beslutninger. Vi tilbyr: Evnetesting Personlighetsvurderinger og motivasjonsanalyser. Tilpassede profiler basert på stillingens krav og kultur. Konsulentstøtte i hele headhunting-prosessen – fra vurdering til endelig beslutning. Psykologisk vurdering i rekruttering handler ikke om å finne «den perfekte kandidaten», men om å forstå hvordan en person vil fungere i en gitt kontekst . Et kritisk perspektiv Mange organisasjoner bruker tester, undersøkelser og kurs uten mål eller mening. De samler data, men endrer lite. Effektive tiltak må bygge på analyse, oppfølging og handling – ikke på sjekklister eller HR-trender. Hos Serona tror vi på å gjøre mindre, men bedre. Færre møter. Mindre byråkrati. Mer reell innsikt, tydelige råd og konkrete endringer. Vår visjon i Serona Helse Serona Helse arbeider for et arbeidsliv der mennesker ikke bare fungerer – men trives, lærer og presterer i balanse. Vi tilbyr alt fra arbeidsmiljøundersøkelser og ledercoaching  til kognitiv testing, seleksjon og organisasjonsanalyse . Målet er å skape reell effekt – ikke bare rapporter. Vi hjelper virksomheter med å forstå menneskene bak tallene, og menneskene med å finne mening i arbeidet bak strukturene. Se mer her: Bedrift Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: APA Division 13. (2023). Organizational Psychology and Leadership: Best Practices. Helsedirektoratet (2022). Psykososialt arbeidsmiljø og helse. Schaufeli, W. B., & Bakker, A. B. (2020). Job demands, burnout, and engagement: The JD-R model. Annual Review of Organizational Psychology. Judge, T. A., & Zapata, C. (2015). The person–situation debate revisited. Academy of Management Annals, 9 (1), 1–53. Tags:  organisasjonspsykologi, arbeidsmiljø, ledelse, rekruttering, seleksjon, kognitiv testing, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Et autismevennlig miljø handler ikke om spesialtiltak, men om forutsigbarhet, struktur og forståelse. Mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF) opplever verden intenst. Sansene er mer følsomme, sosiale signaler kan være uklare, og raske endringer kan skape stress og utmattelse. Men når omgivelsene tilpasses, kan de samme egenskapene – som detaljfokus, ærlighet og systematisk tenkning – bli store styrker. Et godt miljø reduserer overbelastning, gir rom for selvregulering og legger til rette for mestring. Autisme råd Grunnprinsippene i et autismevennlig miljø 1. Forutsigbarhet Autistiske personer opplever trygghet når de vet hva som skal skje, hvor, og hvorfor. I praksis betyr det å: Bruke faste rutiner og klare dagsplaner. Forklare endringer i god tid. Unngå plutselige skifter eller uforutsigbare krav. Eksempel: På en skole informerer læreren klassen tidlig om at det blir timebytte på fredag. En kort skriftlig beskjed på tavla hjelper elever med autisme å forberede seg mentalt – og reduserer stress. 2. Tydelig kommunikasjon Språket må være konkret, ærlig og uten underforståtte signaler. Mange med autisme tolker bokstavelig og sliter med vage eller ironiske formuleringer. Eksempel: I arbeidslivet kan setningen «du burde kanskje prøve å levere rapporten litt tidligere» være for uklar. Et bedre alternativ er: «Rapporten må leveres senest kl. 15 i morgen. Si fra hvis du trenger mer tid.» Klar kommunikasjon skaper trygghet og minsker feiltolkninger – ikke bare for autister, men for alle. 3. Sansetilpasning Mange autistiske personer har økt eller redusert sensorisk følsomhet. Lyder, lys, lukter eller berøring kan bli overveldende. Tiltak kan være: Tilgang til rolig rom eller støydempende hodetelefoner. Mykere belysning og mindre visuell støy. Mulighet for å ta pauser uten at det oppfattes som unnasluntring. Eksempel: En arbeidstaker med autisme får et skrivebord i et roligere hjørne og lov til å bruke støykansellerende hodetelefoner. Produktiviteten øker – ikke fordi kravene reduseres, men fordi forstyrrelsene minsker. 4. Struktur og visuell støtte Mange med autisme lærer best gjennom visuell informasjon – planer, sjekklister og tydelige symboler. Visuelle hjelpemidler reduserer kognitiv belastning og gir oversikt. Eksempel: På en ungdomsskole brukes dagsplaner med fargekoder for fag, klokkeslett og pauser. En elev som tidligere slet med uro og glemsel, blir roligere og mer selvstendig. 5. Realistiske sosiale forventninger Et autismevennlig miljø respekterer at sosialt samvær krever energi. Målet er ikke å «fikse» sosial atferd, men å tilpasse samhandlingen slik at alle kan delta på egne premisser. Tiltak: Frivillig deltakelse i sosiale aktiviteter. Rolige pauser uten krav til smalltalk. Fokus på samarbeid gjennom klare roller fremfor sosial improvisasjon. Eksempel: I et kontormiljø får ansatte velge om de vil spise lunsj i fellesrommet eller ved pulten. For en kollega med autisme gir det mulighet til å lade opp mentalt – og dermed bidra mer aktivt resten av dagen. 6. Aksept for annerledes tenkning Autistiske personer tenker ofte logisk, konkret og systematisk. Et autismevennlig miljø verdsetter dette som en ressurs, ikke et avvik. Eksempel: En arbeidsgiver merker at en ansatt med autisme ofte retter på små feil i dokumenter. I stedet for å se det som pirk, flyttes oppgaven over til kvalitetssikring – der presisjonen blir en styrke. 7. Fleksibilitet i arbeidsformer Noen fungerer best alene, andre i korte, strukturerte møter. Fleksibilitet kan bety hjemmekontor, pauser på faste tider eller tydelig avgrensede arbeidsoppgaver. Eksempel: Et firma lar en ansatt med autisme jobbe tre timer hjemme hver morgen og møte på kontoret etter lunsj. Stresset reduseres, men leveransene forbedres. I skolen Tydelig struktur: faste rutiner, forutsigbar ukeplan og rolige overganger. Trygge voksne: én hovedkontaktperson som koordinerer oppfølgingen. Fleksibilitet i vurdering: fokus på kunnskapsinnhold, ikke bare muntlig formidling. Pauser og skjerming: korte «sensoriske pauser» kan forebygge sammenbrudd. Eksempel: En elev med autisme får lov til å jobbe i biblioteket under gruppearbeid for å unngå overstimulering. Han leverer likevel høy kvalitet på oppgaven og deltar senere i felles presentasjon. I arbeidslivet Klare roller og forventninger. Stabil kommunikasjon: e-post fremfor muntlige beskjeder som forsvinner. Åpenhet om behov: arbeidsgiver og kollegaer som respekterer annerledeshet. Mentorordning: en kollega som fungerer som fast kontaktperson. Et inkluderende arbeidsmiljø gir økt trivsel og lavere sykefravær – for alle, ikke bare personer med autisme. Hvorfor dette angår alle Et autismevennlig miljø er i praksis et menneskevennlig miljø. Det fremmer tydelighet, respekt og ro – verdier som gagner alle i skolen, arbeidslivet og samfunnet. Når vi slutter å tvinge alle til å fungere likt, får flere muligheten til å fungere godt. Hos Serona Helse arbeider vi med rådgivning, utredning og veiledning for å skape mer autismevennlige omgivelser – i skole, arbeidsliv og organisasjoner. Vi hjelper både enkeltpersoner, lærere og arbeidsgivere å forstå hvordan små justeringer kan skape store forbedringer. Les mer her: ADHD og ASF Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Autismespekterforstyrrelser – Nasjonal faglig retningslinje. National Autistic Society (2022). Creating an Autism-Friendly Workplace. Lai, M.-C., & Baron-Cohen, S. (2015). Identifying the lost generation of adults with autism spectrum conditions. The Lancet Psychiatry, 2(11). Attwood, T. (2018). The Complete Guide to Asperger’s Syndrome. Tags: autisme, tilrettelegging, skole, arbeidsliv, inkludering, psykisk helse, Serona Helse Gjennomgått sist 01.01.2026

Når mange hører ordet «IQ-test», ser de for seg et tall som skal oppsummere hvor smart man er. I virkeligheten handler moderne intelligenstesting om noe helt annet – nemlig å kartlegge hvordan hjernen bearbeider informasjon. Testen WAIS (Wechsler Adult Intelligence Scale)  brukes i dag som standard i klinisk psykologi og nevropsykologi for voksne, ikke for å måle verdi, men for å forstå mønstre av styrker og svakheter i kognitiv fungering. I psykisk helse brukes slike utredninger ofte for å skille mellom ulike årsaker til konsentrasjonsvansker, læreproblemer eller redusert funksjon. En person med ADHD, autisme, angst eller traumehistorikk kan alle ha utfordringer på enkelte områder, men årsakene og mønstrene bak er forskjellige. Hva IQ-testing faktisk måler WAIS er bygget opp av flere delprøver som hver måler en bestemt type kognitiv prosess. Når man gjennomfører en slik test, undersøkes ikke «intelligens» som et enhetlig fenomen, men hvordan hjernen håndterer informasjon på ulike måter . Disse kognitive områdene gir et langt mer nyansert bilde enn et enkelt IQ-tall: Verbal forståelse : evnen til å bruke språk til å resonnere, forstå begreper, trekke slutninger og bygge meningsinnhold. Dette handler ikke bare om ordforråd, men om hvordan man tenker gjennom språk. Personer med høy verbal forståelse har ofte styrke i refleksjon, konseptuell tenkning og kommunikasjon. Lavere skårer kan forekomme hos personer med dysleksi, språkvansker eller som har norsk som andrespråk. Visuospatial og perseptuell resonnering : evnen til å løse problemer uten språk – for eksempel mønstre, former og figurer. Denne delen av testen avdekker hvor godt man kan tolke og manipulere visuell informasjon. Personer med høy skår her er ofte sterke i praktisk problemløsning og romforståelse, men kan streve med å uttrykke tanker språklig. Arbeidshukommelse : hjernens evne til å holde informasjon midlertidig og bruke den til å løse oppgaver. Dette er den mentale «notatblokken». Vansker her kan gjøre det utfordrende å følge instruksjoner, organisere tanker eller holde fokus i flere ledd – typisk ved ADHD, stress, angst eller søvnmangel. Prosesseringshastighet : hvor raskt hjernen oppfatter, bearbeider og reagerer på informasjon. Dette handler ikke om intelligens i seg selv, men om effektivitet i automatiserte mentale prosesser. Lav prosesseringshastighet kan gi inntrykk av treghet eller utmattelse, men henger ofte sammen med oppmerksomhetsvansker, perfeksjonisme eller overtenkning. Disse delene til sammen danner en kognitiv profil  – et kart over hvordan individet tenker, ikke bare hvor raskt. Hva IQ-testing kan si i en utredning I en ADHD-utredning er IQ-testing særlig nyttig fordi den viser hvilke kognitive prosesser som faktisk skaper vansker i hverdagen. Et typisk mønster hos personer med ADHD kan være normal eller høy verbal forståelse, men svakere arbeidshukommelse og prosesseringshastighet. Dette forklarer hvorfor mange med ADHD oppleves som intelligente, men samtidig mister oversikten eller glemmer oppgaver. Ved autisme ser man ofte det motsatte – høy visuell resonnering, sterk detaljforståelse og lavere fleksibilitet i språk og sosial tolkning. Ved angst og depresjon kan testresultater midlertidig senkes fordi konsentrasjon og tempo svekkes av indre uro. Slik hjelper testingen fagpersoner til å forstå årsaken bak atferden , og skille mellom psykiske og kognitive faktorer. Kognitive profiler og praktisk betydning En kognitiv profil kan vise at en person har høy intelligens, men likevel strever på områder som gjør arbeid eller studier krevende. Noen eksempler: Høy verbal forståelse + lav prosesseringshastighet:  Den analytiske tenkeren. God på refleksjon og komplekse ideer, men tregere i praktisk tempo. Ofte misforstått som «ukonsentrert». Høy visuell resonnering + svak arbeidshukommelse:  Den kreative problemløseren. Sterk på intuitiv innsikt og mønster, men mister lett tråden i detaljer. Lav verbal + høy visuell forståelse:  Den praktiske utføreren. Tenker i bilder, trives med struktur og håndgripelige oppgaver, men kan streve med teoretisk formidling. Slike profiler hjelper til med å tilpasse strategier. For eksempel kan en person med svak arbeidshukommelse ha nytte av visuelle påminnelser og korte oppgaver, mens en som scorer lavt på prosesseringshastighet kan ha behov for mer tid og færre parallelle krav. Hvorfor IQ-testing er viktig Mange oppfatter intelligenstesting som elitistisk eller unødvendig, men i praksis handler det om funksjon og forståelse . I klinisk sammenheng kan resultatene avdekke skjulte lærevansker, støtte vurderinger av ADHD eller autisme, eller bidra til å forstå hvorfor noen opplever stress, utmattelse eller nedsatt kapasitet. Riktig tolket gir testingen et språk for hvordan hjernen faktisk arbeider – og kan dermed forebygge feilaktige forklaringer som «latskap» eller «manglende motivasjon». Kritiske syn og begrensninger Selv om WAIS og lignende tester er grundig utviklet, er de ikke uten svakheter. De påvirkes av kultur, utdanning, språkbakgrunn og testmiljø. Et lavt resultat betyr ikke lav intelligens – bare at testforholdene eller oppgavene ikke traff individets styrker. Det er også en fare for at IQ-tall blir brukt for snevert, som om de representerer fastlåste evner. Intelligens er dynamisk; kognitiv kapasitet endres gjennom læring, alder, helse og erfaring. Mange kritikere hevder at både medisin og terapi ofte forsøker å «normalisere» kognitiv fungering i stedet for å forstå variasjonene. Et barn med høy visuell tenkning og lav muntlig kapasitet trenger ikke nødvendigvis behandling – men anerkjennelse og tilpasning. Et nyttig tips I møte med kognitive utredninger er det viktig å stille spørsmålene: Hva forteller profilen meg om hvordan jeg fungerer? Hvilke styrker kan jeg bruke mer? Hvordan kan jeg kompensere for svakere områder uten å miste selvtillit? Et testresultat er ikke en dom, men et kart – og kartet gir mening først når du begynner å navigere med det. Et helhetlig syn Intelligens og kognisjon er ikke statiske størrelser, men et samspill mellom biologi, miljø, erfaring og personlighet. WAIS-testen er et verktøy for å forstå dette samspillet, ikke for å sette mennesker i bokser. Når man ser på testresultater med nyanser, ikke tall, blir IQ-testing et viktig hjelpemiddel i psykologi: et vindu inn i hvordan hjernen tenker, bearbeider, organiserer og skaper mening. Har du spørsmål om IQ testing eller trenger å bestille tjenester innen for IQ testing kan vi i Serona gjerne bistå med våre kompetente psykologer. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Serona tilbyr testing med WAIS (Førde), og Ravens (digitalt og i Førde). Vi tilbyr oppdrag for virksomheter og privatpersoner som ønsker å få gjennomført nevropsykologisk testing. Les mer her: Tjenester Kilder: Wechsler, D. (2008). WAIS-IV Technical and Interpretive Manual. Harrison, T. L., Shipstead, Z., & Engle, R. W. (2015). Working memory training may increase working memory capacity but not fluid intelligence. Psychological Science, 26 (6), 983–994. Groth-Marnat, G. (2009). Handbook of Psychological Assessment.  Wiley. Helsedirektoratet. (2023). Nasjonal veileder for nevropsykologisk utredning. Tags:  IQ, WAIS, kognitiv profil, ADHD, nevropsykologi, intelligens, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Effektivitet handler ikke bare om planlegging og teknologi. Det handler like mye om psykologi  – hvordan hjernen vår fungerer under press, hvordan vi tar beslutninger, og hvordan vi håndterer distraksjoner. Hos Serona Helse  møter vi mange mennesker som opplever at de "jobber hele tiden", men likevel ikke får nok gjort. Ofte er det ikke manglende viljestyrke som er problemet, men måten de tenker, prioriterer og regulerer energi på . Denne artikkelen samler både praktiske og psykologiske strategier for deg som ønsker å effektivisere uten å miste balansen. Bedriftpsykologi 1. Start med hjernens virkelige begrensninger Hjernen er ikke designet for konstant multitasking. Den bruker enorme ressurser på å bytte fokus, og hvert skifte skaper små “kognitive restkostnader” – som gjør at du føler deg sliten, selv om du ikke har gjort ferdig noe. Prinsippet:  Du får gjort mer når du gjør mindre, men med full oppmerksomhet. Praktisk grep: Jobb i tidsblokker på 25–50 minutter uten avbrytelser (Pomodoro-metoden). Ha én konkret oppgave foran deg – fysisk eller digitalt. Lukk faner, varsler og meldinger. Å minimere mental støy øker faktisk tempoet, fordi hjernen får jobbe i dypere fokus (det som kalles flow-tilstand ). 2. Lær forskjellen mellom produktiv og effektiv Mange forveksler “å være opptatt” med å være effektiv. Produktivitet handler om mengde arbeid , mens effektivitet handler om relevant arbeid . Spør deg selv daglig: Hvilke tre ting, hvis jeg gjør dem i dag, vil faktisk flytte meg fremover? Er dette jeg gjør nå et middel eller et mål? Psykologisk nøkkel:  Perfeksjonisme og behov for kontroll fører ofte til mikroadministrering – hjernen prøver å gjøre alt 10 % bedre, i stedet for å velge hva som betyr mest. 3. Optimaliser energien, ikke bare tiden Effektivitet er ikke et spørsmål om timer, men energiøkonomi . De fleste har høyest mental kapasitet de første 3–4 timene etter oppvåkning. Derfor bør de mest krevende oppgavene legges tidlig på dagen. Praktisk: Legg analytiske oppgaver før kl. 12. Legg møter, e-post og logistikk etter lunsj. Ta korte pauser hver 90. minutt. Psykologisk:  Uten bevisste pauser tolker hjernen arbeid som konstant trussel, og kortisolnivåene øker. Effekten: tregere tenkning, dårligere hukommelse, og mer prokrastinering. 4. Håndter prokrastinering som et emosjonelt problem Prokrastinering er sjelden latskap. Det er en emosjonell unngåelsesstrategi . Når du utsetter, unngår du følelsen av ubehag knyttet til oppgaven – ikke selve oppgaven. Psykologisk teknikk:  “Navngi og normaliser.” I stedet for å tenke “jeg må skjerpe meg”, si: “Jeg kjenner motstand fordi oppgaven vekker usikkerhet.” Dette flytter fokus fra selvkritikk til selvregulering. Praktisk metode: Del oppgaven i minste mulige del – og begynn med bare 2 minutter. Ofte kommer motivasjonen etter  du starter, ikke før. 5. Bruk kognitiv adferdslogikk: aktiver før du motiverer Motivasjon er upålitelig. Handling gir langt sterkere signaler til hjernen enn tanker. Derfor bruker kognitiv terapi begrepet “atferdsaktivering”: Du venter ikke på lyst – du starter, og hjernen justerer seg etterpå. Dette er spesielt effektivt ved utmattelse, nedstemthet og kreativ blokkering. Eksempel: Du skal skrive en rapport, men orker ikke. Sett deg likevel foran PC-en og åpne dokumentet. Bare det å starte handlingen senker terskelen for videre arbeid. 6. Automatiser beslutninger Beslutningstretthet oppstår når du må ta mange små valg gjennom dagen. Jo flere valg, jo lavere selvkontroll. Derfor har mennesker med høy effektivitet færre daglige valg om trivielle ting. Praktisk: Spis det samme til frokost i ukedagene. Ha faste tider for trening, e-post og søvn. Planlegg neste dag kvelden før. Dette frigjør mental kapasitet til komplekse oppgaver. 7. Bruk atferdspsykologi på deg selv Atferdsanalyse handler om å forstå hva som utløser og opprettholder vaner. Lag ditt eget ABC-skjema  (Antecedent – Behavior – Consequence): Forløper Atferd Konsekvens Varsel på mobilen Du sjekker Instagram Kortsiktig dopamin, langvarig distraksjon Målet er ikke å fjerne alt som gir dopamin, men å styre når og hvor du får det. Skap små belønninger etter ferdig oppgave, ikke underveis. 8. Bygg mentale “mikrovaner” Små, repeterbare vaner gir større effekt enn store, ustabile endringer. Det handler om automatisering , ikke disiplin. Eksempler: Start dagen med 3 minutter stillhet før du åpner mobilen. Rydd skrivebordet hver kveld – signaliserer “arbeidsdagen er ferdig”. Avslutt uken med å planlegge neste mandag. Disse mikrorutinene skaper trygghet i hjernen og reduserer stress. 9. Reduser kognitiv støy Kognitiv støy er summen av alt hjernen må huske på samtidig. Jo flere løse tanker du bærer, desto mindre kapasitet får du til dyp tenkning. Løsning:  Tøm hjernen regelmessig. Skriv ned alt du tenker på – stort og smått – i en notatbok eller app. Sorter senere. Dette gir øyeblikkelig lettelse og bedre søvn. 10. Psykologisk fleksibilitet – nøkkelen til varig effektivitet Effektivitet er ikke konstant driv, men evnen til å tilpasse tempo . Den som aldri bremser, mister oversikt. Den som stadig stopper, mister flyt. Psykologisk fleksibilitet betyr at du kan veksle mellom fokus og hvile uten skyldfølelse. Du vet når du skal presse deg – og når du skal hente deg inn. Dette er et av hovedprinsippene i moderne terapi (ACT og metakognitiv tilnærming), og det gjelder like mye i arbeidslivet som i psykisk helse. Hvordan Serona Helse kan hjelpe Hos Serona Helse  arbeider vi med klienter som ønsker mer enn symptomlindring – de vil forstå og forbedre hvordan de tenker, planlegger og presterer. Vi tilbyr: Kognitiv og metakognitiv terapi for overtenkning og stress. Coaching og rådgivning for mental effektivitet. Nevropsykologisk vurdering for å kartlegge styrker og sårbarheter i konsentrasjon og arbeidsminne. Struktur- og vanetrening for økt gjennomføringsevne. Målet er å hjelpe deg å bruke hjernen smartere  – ikke presse den hardere. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Les mer om våre tjenester her: Tjenester For bedrifter her: Bedrift Kilder: Baumeister, R. F., & Tierney, J. (2011). Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength. Kahneman, D. (2011). Thinking, Fast and Slow. Duckworth, A. (2016). Grit: The Power of Passion and Perseverance. Wells, A. (2019). Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression. Tags:  effektivitet, produktivitet, psykologi, prokrastinering, stress, kognitiv terapi, metakognitiv terapi, arbeidsliv Gjennomgått sist 01.01.2026

For mange med autisme er ikke kommunikasjon bare ord. Den foregår også gjennom små bevegelser, rytmer og lyder – et kroppslig språk som hjelper hjernen å holde balanse. Disse bevegelsene kalles stimming , en forkortelse for self-stimulatory behavior . Der andre kanskje trommer med fingrene eller beveger foten for å konsentrere seg, kan en person med autisme gynge, vri hendene, lage lyder eller gjenta ord. Det handler ikke om «rare vaner», men om regulering  – en måte å håndtere sansestimulering, følelser og tanker på. Autisme Hva stimming egentlig er Stimming oppstår når hjernen forsøker å finne ro eller stabilitet. Det kan være et tegn på både glede, stress eller overstimulering . Hos mange fungerer det som en naturlig selvhjelpsstrategi for å holde sansene i balanse. Forskning viser at stimming har både nevrobiologiske og emosjonelle funksjoner. Det hjelper til å stabilisere dopaminaktivitet og regulere stresshormoner (Leekam et al., 2011; Joyce et al., 2017).For personer på autismespekteret kan det være like nødvendig som dyp pusting er for andre. Vanlige former for stimming inkluderer: Gynging eller vugging Gni fingre eller hendene sammen Gjentakelse av ord, lyder eller setninger Blikkfokusering på lys, bevegelser eller mønstre Spenning og avslapning i musklene Mange beskriver stimming som «å justere lyden i hodet» – en fysisk måte å gjenvinne kontroll på når verden føles for sterk. Hvorfor stimming ofte misforstås I mange år har stimming blitt tolket som et tegn på «feil» eller sosial avvik. Barn blir ofte korrigert, voksne lærer å undertrykke det for å passe inn.Men moderne autismeforskning viser at å undertrykke stimming  kan øke stress, angst og utmattelse (Kapp et al., 2019). Når stimming undertrykkes, mister man et naturlig verktøy for å roe ned nervesystemet. Over tid kan det føre til maskering – altså at personen prøver å skjule autistiske trekk for å fremstå «nevrotypisk». Maskering er en av hovedårsakene til utmattelse og sen diagnostisering, særlig hos kvinner (Mandy, 2019). Andre vanlige autistiske fenomener 1. Monotropisk oppmerksomhet Autistiske personer tenderer til å fokusere intenst på ett tema om gangen. Dette gir dyp læring og sterk konsentrasjon, men gjør det vanskelig å bytte fokus raskt (Murray et al., 2005). 2. Sensorisk over- eller understimulering Lys, lyder, teksturer og lukter kan oppleves sterkere eller svakere enn hos andre. Dette er ikke bare «overfølsomhet» – men forskjeller i hvordan hjernen filtrerer sanseinntrykk (Robertson & Baron-Cohen, 2017). 3. Echolalia Gjentakelse av ord eller setninger. For mange er det ikke meningsløst, men en måte å bearbeide språk, uttrykke følelser eller fylle stillhet. 4. Sterk rettferdighetssans og detaljfokus Autistiske personer har ofte høy følsomhet for regler, systemer og rettferdighet. Dette kan være en styrke, men også gi frustrasjon når andre ikke ser samme logikk. Et nyttig tips I stedet for å bekjempe stimming, prøv å forstå hva kroppen forsøker å fortelle . Når skjer det? Hvilke følelser eller inntrykk kom rett før? Hvilken type stimming roer deg mest? Å observere uten å dømme kan gjøre stor forskjell – både for personen selv og for pårørende. Noen finner balanse ved å erstatte stimming som skaper skade (som biting eller slag) med tryggere former, som å bruke gjenstander, rytmer eller pusteteknikker. En mer realistisk forståelse Stimming og andre autistiske fenomener er ikke bare symptomer, men strategier for selvregulering .I møte med mennesker på autismespekteret – enten i terapi, skole, jobb eller familie – er det avgjørende å møte disse uttrykkene med respekt. Det er ikke «uvanlig atferd», men en annen måte å være i verden på. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Serona tilbyr veiledning og psykologoppfølging til personer med ASF, pårørende og fagpersoner. Se mer her: ADHD og ASF Kilder: Joyce, C., Honey, E., Leekam, S. R., Barrett, S. L., & Rodgers, J. (2017). Self‐injurious behaviour, repetitive behaviour and restricted interests in children with autism spectrum disorders and children with intellectual disability. Research in Autism Spectrum Disorders, 37 , 12–24. Kapp, S. K., Steward, R., Crane, L., Elliott, D., Elphick, C., Pellicano, E., & Russell, G. (2019). People should be allowed to do what they like: Autistic adults’ views and experiences of stimming. Autism, 23 (7), 1782–1792. Leekam, S. R., Prior, M., & Uljarevic, M. (2011). Restricted and repetitive behaviors in autism spectrum disorders: A review of research in the last decade. Psychological Bulletin, 137 (4), 562–593. Mandy, W. (2019). Social camouflaging in autism: Is it time to lose the mask? Autism, 23 (8), 1879–1881.Murray, D., Lesser, M., & Lawson, W. (2005). Attention, monotropism and the diagnostic criteria for autism. Autism, 9 (2), 139–156. Robertson, C. E., & Baron-Cohen, S. (2017). Sensory perception in autism. Nature Reviews Neuroscience, 18 (11), 671–684. Tags:  autisme, stimming, sensorisk sensitivitet, monotropi, echolalia, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Hvorfor reagerer noen med ro i kriser, mens andre mister oversikten? Hvorfor søker noen trygghet og rutine, mens andre stadig jager det neste store prosjektet? Personlighetstesting handler ikke om å sette mennesker i bokser, men om å forstå de mønstrene som påvirker oss – både i arbeid, relasjoner og egen psykisk helse. En godt gjennomført test kan gi nyttig innsikt i hvordan du fungerer i stress, hvordan du tar beslutninger, og hvilke miljøer som får deg til å blomstre. Hva er en personlighetstest egentlig? I faglig forstand må en personlighetstest være standardisert  og reliabel  – den skal måle det samme på tvers av tid og personer. De mest brukte vitenskapelige modellene er: Femfaktormodellen (Big Five)  – beskriver fem hoveddimensjoner: åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og emosjonell stabilitet. (McCrae & Costa, 2008) Temperament og karakter (Cloninger, 1994)  – vektlegger både biologisk temperament og tillærte mønstre som påvirker motivasjon og sosial fungering. MMPI-2 og MCMI-IV  – kliniske tester som brukes i psykisk helsevern for å kartlegge personlighetsmønstre og eventuelle kliniske trekk. (Ben-Porath & Tellegen, 2020) Disse testene gir ikke «fasiter», men systematisk informasjon om hvordan du tolker verden og håndterer press. Hvorfor personlighetstesting er nyttig Mange forbinder personlighetstesting med rekruttering, men forskningen viser at slike kartlegginger også har stor verdi i psykisk helsearbeid . Selvinnsikt:  Du blir bevisst på hvordan du reagerer emosjonelt og sosialt. Kommunikasjon:  Forståelse av egen og andres stil kan redusere konflikter. Stress og tilpasning:  Noen personlighetstrekk øker risiko for stress, mens andre beskytter mot det. Behandling og terapi:  Kunnskap om personlighet kan hjelpe terapeuten å tilpasse metoder og tempo. Et kjent eksempel er at personer med høy planmessighet  ofte bruker struktur og rutiner som mestringsstrategi, mens de med lav planmessighet  kan trenge mer frihet for å trives. Når personlighet blir et tema i terapi Personlighetstesting er mest nyttig når den brukes som en del av en større prosess – ikke som en isolert vurdering. Den kan for eksempel bidra til å skille mellom vedvarende personlighetstrekk  og reaksjoner på situasjonelle belastninger . Et menneske med høyt nivå av nevrotisisme vil for eksempel lettere reagere med bekymring under stress, men det betyr ikke nødvendigvis at personen har en angstlidelse. Målet med testingen er ikke å finne «feil», men å identifisere mønstre som påvirker hvordan du lever og samhandler. Et lite, men viktig tips Hvis du vurderer personlighetstesting, gå inn i prosessen med åpenhet fremfor forventning . Mange blir overrasket over at resultatene bekrefter både styrker og sårbarheter på en måte som føles gjenkjennelig. Personlighetstesting kan være starten på en mer realistisk selvforståelse – og gi språk til å beskrive det som tidligere bare føltes diffust. Hvordan det kan brukes videre Resultatet av en test er mest verdifullt når det følges opp med refleksjon eller samtale. Noen velger å bruke innsikten til å forbedre kommunikasjon i jobb eller parforhold. Andre bruker den til å forstå hvorfor enkelte miljøer føles utmattende, mens andre gir energi. I klinisk sammenheng brukes personlighetstesting til å vurdere hvordan ulike behandlingsformer vil fungere best – for eksempel om man trives med strukturert kognitiv terapi, eller heller responderer på en mer refleksiv tilnærming. For mange blir det en opplevelse av å se seg selv utenfra med større klarhet og mindre selvkritikk. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Les mer om våre tjenester her: Tjenester Bedrifttjenester: Bedrift Kilder: Ben-Porath, Y. S., & Tellegen, A. (2020). Minnesota Multiphasic Personality Inventory-2 (MMPI-2): Manual for administration, scoring, and interpretation.  University of Minnesota Press.Cloninger, C. R. (1994). The Temperament and Character Inventory (TCI): A guide to its development and use.  Center for Psychobiology of Personality, Washington University. McCrae, R. R., & Costa, P. T. (2008). The Five-Factor Theory of personality.  In O. P. John, R. W. Robins, & L. A. Pervin (Eds.), Handbook of Personality: Theory and Research  (3rd ed.). Guilford Press. Widiger, T. A., & Crego, C. (2019). Personality disorders and the five-factor model of personality.   Journal of Personality, 87 (5), 1075–1088. Tags:  personlighetstest, psykisk helse, femfaktormodellen, personlighet, psykologisk kartlegging, selvinnsikt, Gjennomgått sist 01.01.2026

Regulering, ikke disiplin Hvorfor skjermbruk er spesielt relevant ved ADHD? Skjermbruk påvirker alle, men konsekvensene blir ofte større ved ADHD. Det handler ikke om selvkontroll, men om hvordan hjernen reagerer på rask stimulering, belønning og hyppige skifter i oppmerksomhet. Digitale flater gir: rask dopaminaktivering kontinuerlig nyhet lav terskel for belønning få naturlige stoppunkter For en hjerne med reguleringsvansker kan dette både oppleves som lindrende og belastende samtidig. Mange beskriver at skjerm: gir midlertidig ro hjelper mot indre uro gir pause fra krav Samtidig ser vi ofte at mye eller feil timet skjermbruk fører til: mer rastløshet dårligere søvn lavere frustrasjonstoleranse vanskeligere oppstart av andre aktiviteter Dette er ikke motsetninger. Det er samme mekanisme. Skråling og ADHD Skjerm som reguleringsstrategi For mange med ADHD fungerer skjerm som en selvreguleringsstrategi. Når energien er lav, kravene er høye eller indre stress øker, gir skjerm rask avledning. Problemet er at skjerm ofte: regulerer bort ubehag på kort sikt øker aktivering på litt lengre sikt Dermed kan skjermbruk bli en løsning som samtidig forsterker problemet. Et viktig skifte er derfor å slutte å spørre: «Hvordan kan jeg bruke mindre skjerm?» Og heller spørre: «Når gir skjerm meg mer uro enn ro?» Aktiv vs passiv skjerm Ikke all skjerm påvirker regulering likt. Aktiv skjerm (arbeid, målrettet bruk): tydelig start og slutt høyere grad av kontroll mindre fragmentering Passiv skjerm (scrolling, korte klipp, feeds): rask belønning få stoppunkter høy fragmentering ofte vanskelig å avslutte Det er særlig passiv skjerm sent på dagen som er assosiert med: økt indre aktivering forsinket innsovning mer urolig søvn Dette betyr ikke at passiv skjerm må bort, men at timing og mengde betyr mer enn total skjermtid. Tre ADHD vennlige grep for skjermbruk 1. Bruk skjerm som overgang, ikke som avslutning Skjerm fungerer ofte bedre som overgang mellom aktiviteter enn som siste aktivitet før hvile eller søvn. Eksempel: kort skjermpause før du bytter oppgave unngå scrolling som siste aktivitet på kvelden Dette reduserer risikoen for at aktivering drar med seg videre. 2. Skill tydelig mellom “pause” og “forsvinning” En pause har en funksjon. Forsvinning har ikke. Et nyttig spørsmål er: «Kommer jeg tilbake etter dette, eller forsvinner jeg litt?» Når skjerm fører til at du mister oversikt over tid, energi eller intensjon, er det ofte et tegn på at reguleringen ikke hjelper lenger. 3. Endre én vane, ikke hele skjermmønsteret Store skjermregler brytes ofte. Små justeringer holder. Eksempler: én skjermfri halvtime før leggetid én kveld i uken med mindre scrolling legge bort telefonen i ett bestemt rom Små, realistiske endringer gir langt større effekt enn ambisiøse regler. Skjerm, utmattelse og “mer skjerm” Mange opplever at jo mer slitne de er, desto mer skjerm bruker de. Dette er ikke tilfeldig. Ved lav energi faller evnen til selvregulering, og hjernen søker rask stimulering. Skjerm blir da lett tilgjengelig. Problemet er at: skjerm kan forsinke restitusjon utmattelse forsterkes over tid terskelen for andre reguleringsstrategier øker Derfor er det ofte mer nyttig å: redusere skjerm litt på lavenergi tidspunkt enn å forsøke streng kontroll på gode dager. Et mer realistisk mål Målet er ikke skjermfrihet. Målet er mindre utilsiktet aktivering. Når skjerm: brukes mer bevisst plasseres bedre i døgnet ikke blir eneste reguleringsstrategi … vil mange oppleve: litt mindre uro lettere innsovning bedre overgang mellom aktiviteter Små justeringer. Ikke perfeksjon. Referanser Becker, S. P., et al. (2019). Media use, sleep, and ADHD symptoms in adults. Journal of Pediatric Psychology, 44 (4), 407–418. Kuss, D. J., & Griffiths, M. D. (2017). Social networking sites and addiction: Ten lessons learned. International Journal of Environmental Research and Public Health, 14 (3), 311. Cortese, S., et al. (2013). Sleep disturbances and ADHD: A systematic review. Sleep Medicine Reviews, 17 (2), 119–129.

Psykisk helse i arbeidslivet blir ofte omtalt som et spørsmål om trivsel. For virksomheter er det en forenkling som skjuler det som egentlig står på spill. I praksis handler dette om drift. Om hvor mange som faller ut av arbeid, hvor lenge de blir borte, og hvor godt virksomheten håndterer det som skjer før, under og etter. I Norge står psykiske plager for rundt en fjerdedel av sykefraværet, og det er nettopp disse fraværene som ofte varer lengst. Når hvert tapt dagsverk kan koste rundt 4 200 kroner, gir det et enkelt, men tydelig bilde: et gjennomsnittlig sykefravær på 76 dager tilsvarer over 300 000 kroner per tilfelle. Stor studie på rask tilgang til psykologhjelp vise reduksjon i sykefravær Det gjør psykisk helse til noe helt annet enn et “mykt tema”. Det er en av de mest konkrete kostnadsdriverne mange virksomheter har og samtidig et område hvor mye faktisk kan påvirkes. Noe av det mest håndfaste vi har av forskning på dette, kommer fra en studie gjennomført i Finland. Der fulgte man ansatte over tid og sammenlignet de som fikk tilgang til bedriftspsykolog med de som ikke gjorde det. Forskjellen var tydelig: gruppen som fikk oppfølging hadde i snitt 11,4 sykefraværsdager knyttet til psykiske plager det påfølgende året, mens sammenligningsgruppen lå på 20,2 dager. Det er en forskjell på nesten ni dager per ansatt. Oversatt til et norsk kostnadsnivå betyr det i størrelsesorden 35–40 000 kroner spart per ansatt, bare i reduserte fraværsdager. I praksis er effekten ofte større, fordi man også påvirker det som skjer før sykefraværet oppstår og etter at det er over. Det avgjørende her er ikke hvor omfattende tiltaket er. Det er når det skjer. Effekten oppstår fordi man griper inn tidlig. Før stress utvikler seg til utmattelse. Før søvnvansker blir vedvarende. Før det å gå på jobb begynner å oppleves som noe man må unngå. Når slike prosesser får utvikle seg over tid, blir de vanskeligere å snu. Når de tas tidlig, er de ofte langt mer håndterbare. Dette peker på et skille som er viktig, men ofte overses: forskjellen mellom å redusere symptomer og å gjenopprette arbeidsevne. Flere studier av arbeidsfokusert behandling viser at ansatte kommer tilbake i jobb betydelig raskere enn ved mer tradisjonell oppfølging, i noen tilfeller opptil 65 dager tidligere. Med samme enkle kostnadslogikk tilsvarer det over 250 000 kroner i spart fravær per tilfelle. Viser effekten av bedriftpsykolog Det som skaper denne forskjellen er ikke nødvendigvis at behandlingen er “bedre” i tradisjonell forstand, men at den retter seg mot noe annet. Der mye oppfølging naturlig nok fokuserer på hvordan personen har det, retter en arbeidsfokusert tilnærming seg også mot hvordan arbeidshverdagen faktisk fungerer. Hvilke situasjoner som oppleves belastende. Hvordan oppgaver kan justeres midlertidig. Hvordan man kan komme tilbake steg for steg. Hvordan man håndterer det som konkret utløser stress. Det gjør hjelpen mer direkte relevant for arbeid. Og det er nettopp arbeidsevne som til syvende og sist påvirker kostnadene. Systematiske oversikter peker i samme retning. Tiltak som kobler psykologisk oppfølging med arbeidssituasjonen ser gjennomgående ut til å ha bedre effekt på retur til jobb enn tiltak som kun retter seg mot symptomer. Et annet funn som er verdt å merke seg, handler om lederrollen. I en studie publisert i The Lancet Psychiatry  fikk ledere et kort kurs i hvordan de kan forstå og følge opp psykisk belastning hos ansatte. Tiltaket var begrenset i omfang, men effekten var tydelig: redusert sykefravær i teamene deres og en avkastning som var betydelig høyere enn kostnaden. Det er ikke fordi ledere skal bli behandlere. Det er fordi de ofte er i en posisjon hvor små, tidlige grep kan endre hele forløpet. En leder som tar opp en situasjon tidlig, avklarer forventninger eller justerer belastning midlertidig, kan bidra til at et håndterbart problem ikke utvikler seg til et langvarig fravær. Lavterskeltiltak spiller også en rolle i dette bildet, selv om de sjelden er tilstrekkelige alene. Studier av digitale stressmestringsprogrammer viser at de kan gi positiv avkastning for arbeidsgivere, blant annet ved å redusere belastning før problemene utvikler seg videre. Intervensjoner på gruppenivå har også vist reduksjon i både sykefravær og stigma i arbeidsstyrken. Felles for disse tiltakene er at de senker terskelen for å gjøre noe. De gjør det lettere å ta tak i problemer tidlig, og de fanger opp mange som ellers ikke ville søkt hjelp før belastningen har blitt større. De erstatter ikke individuell oppfølging. Men de reduserer behovet for den. En annen kostnad, som ofte behandles som et helt eget tema, men som i praksis henger tett sammen med dette, er feilansettelser. Mange ansettelser baseres fortsatt på ustrukturerte intervjuer og generell vurdering. Forskningen viser at dette er en relativt svak måte å forutsi jobbprestasjon på. Når man derimot bruker strukturerte intervjuer og supplerer med relevante tester eller arbeidsprøver, øker treffsikkerheten betydelig. Dette handler ikke om å gjøre prosessen mer komplisert. Det handler om å redusere usikkerhet der konsekvensene er store. En feilansettelse påvirker ikke bare kostnader, men også team, produktivitet og i mange tilfeller videre turnover. Ser man disse funnene samlet, tegner det seg et tydelig bilde. Det er sjelden ett enkelt tiltak som gir effekt alene. Det som virker er kombinasjonen: at ansatte får hjelp tidlig, at hjelpen er koblet til arbeidshverdagen, at ledere vet hvordan de skal følge opp, og at beslutninger i ansettelser tas på et mer systematisk grunnlag. Når dette henger sammen, begynner det å påvirke det som faktisk betyr noe for virksomheten: hvor mange som faller ut av arbeid, hvor lenge de blir borte, og hvor godt organisasjonen håndterer det underveis. Psykisk helse på jobb handler derfor ikke bare om hvordan ansatte har det. Det handler om hvordan virksomheten fungerer. Og i mange tilfeller er forskjellen mindre enn man skulle tro. En samtale tidligere. En leder som tar det opp. En justering i arbeidshverdagen. En mer presis beslutning i ansettelsen. Det er ofte der de største besparelsene ligger. For virksomheter som ønsker å jobbe mer systematisk med dette, finnes det etter hvert gode modeller for å kombinere psykologisk oppfølging, lederstøtte og mer treffsikre prosesser. Serona Bedriftspsykolog: når klinisk hjelp og arbeidspsykologi brukes før utfordringene blir dyre. Utvalgte referanser NAV, sykefravær 2025 og fraværskalkulator. Lahti mfl., Seeing an occupational health psychologist reduces sickness absence due to mental disorders . Lagerveld mfl., Work-Focused Treatment of Common Mental Disorders and Return to Work . Brämberg mfl., Effects of work-directed interventions on return-to-work in people on sick leave due to common mental disorders . Milligan-Saville mfl., Workplace mental health training for managers and its effect on sick leave in employees . Kählke mfl., A Universal Digital Stress Management Intervention for Employees: Randomized Controlled Trial with Health-Economic Evaluation . Gray, Davies, Brad og Snowden, Prevail . Sackett mfl., oppdaterte validitetsestimater i seleksjonsforskning.

Ressursside for helsepersonell i psykisk helse Skjema for informasjonsinnhenting i psykisk helsevern for voksne Denne artikkelen er ment for psykologer og annet helsepersonell som arbeider med psykisk helse, behandling og utredning. Den gir en oversikt over skjemaer og maler som kan brukes som støtte i klinisk arbeid, journalføring og rapportskriving. Skjemaer er ment som arbeidsverktøy. De erstatter ikke individuell klinisk vurdering, faglig skjønn eller ansvar. Flere av skjemaene er kladder for egne notater før informasjon legges inn i elektronisk journal, og må ofte suppleres med fritekst, utdyping og klinisk refleksjon. Alle maler bør jevnlig oppdateres i tråd med faglige retningslinjer, erfaring og praksis. Husk at skjemaer bør ofte oppdateres og er ett suppleres til i forhold til individuell vurdering. Generelle skjemaer for psykisk helsevern Inntaksskjema – psykologisk behandling Dette skjemaet sendes til pasienten og fylles ut før første time. Formålet er å samle grunnleggende informasjon om pasientens situasjon, tidligere behandling, mål for oppfølging og praktiske forhold. Et godt inntaksskjema gjør det mulig å starte behandlingen med tydelig forventningsavklaring, både når det gjelder rammer, ansvar og hva behandlingen kan tilby. Det gir ofte bedre flyt i første konsultasjon og mer effektiv bruk av klinisk tid. Preferanseskjema for matching med behandler Et administrativt skjema som brukes for å matche pasient og behandler basert på ønsker om arbeidsform, kompetanse og praktiske rammer. Skjemaet inneholder bør ikke inneholde helseopplysninger, men like greit å ikke sende på usikre kanaler. Riktig brukt kan det redusere feilmatching og bidra til bedre behandlingsallianse fra start. Oppstartsamtale – førstegangskonsultasjon Dette er en kladd som brukes som støtte under første samtale, enten digitalt eller fysisk. Skjemaet er ment for egne notater før informasjon overføres til elektronisk journal. Det gir struktur for å dekke hovedproblem, symptomer, forløp, livssituasjon, livsstil, tidligere psykisk helse, differensialdiagnostiske vurderinger og sikkerhet. Skjemaet er ikke uttømmende og må ofte suppleres med klinisk utdyping. Artikler og skjema av: Andreas Steimler, Psykolog © Serona helse