Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Angst er i utgangspunktet et viktig system. Det skal beskytte oss når noe er farlig. Men hos mange blir alarmen litt for lett utløst. Kroppen reagerer som om du står i en livstruende situasjon, selv om du egentlig sitter på bussen, står i kø på butikken eller ligger i sengen og prøver å sove. Da kan både kroppen og tankene begynne å jobbe hardt på samme tid. Pulsen øker, pusten blir raskere, og tankene fylles av analyser og scenarier. Det kjennes som om noe fryktelig skal skje, selv om du er fysisk trygg. Det betyr ikke at noe er galt med deg. Det betyr at alarmsystemet ditt har blitt overfølsomt. Dette kan du trene opp igjen. Angstkurven ved eksponering Hvorfor panikkangst oppleves så dramatisk Panikksymptomer er ikke farlige i seg selv. Rask puls, varme, svimmelhet og trykk i brystet er helt vanlige kroppslige reaksjoner. Det som gjør dem skremmende, er tolkningen. Hjernen forsøker å forstå hva som skjer. Den tenker i retning av hva hvis det blir verre, hva hvis jeg mister kontrollen, hva hvis jeg ikke får kommet meg ut. Ikke fordi noe farlig skjer, men fordi hjernen søker forklaringer på ubehaget. Den misforstår signalene. Resultatet er at du blir redd for kroppen din, ikke situasjonen du står i. Hva grubling egentlig er Grubling er ikke å tenke grundig, selv om det kan kjennes sånn. Grubling betyr at tankene begynner å gå i ring rundt bekymringer, tolkninger og hypotetiske scenarioer uten at du kommer nærmere en løsning. Det er en mental uvane. Grubling hjelper ikke, og det forbereder oss ikke på noe. Det gjør tre ting som holder angsten oppe: Det skrur opp kroppens stressnivå. Det gir ingen nye svar, bare repetisjon. Det hindrer kroppen i å roe seg ned naturlig. Dette betyr ikke at du gjør noe feil. Det betyr at du kan begynne å trene på en annen måte å forholde deg til tanker på. Psykolog Andreas Steimler forklarer hvorfor stress og angst oppstår Hvordan du kan få kroppen til å roe seg igjen Det som hjelper mot angst og panikk, virker ofte motsatt av det som føles naturlig. I stedet for å kontrollere, analysere eller flykte, må du øve på å gi kroppen lov til å være aktiv uten at du prøver å endre den. Når du ikke blander deg inn, faller ubehaget av seg selv. Du trener hjernen i å forstå at kroppslige reaksjoner er ufarlige, og at du kan stå i dem uten å miste kontrollen. Dette er selve kjernen i eksponering. En mild øvelse for panikksymptomer Dette er en trygg måte å lære kroppen at ubehaget ikke er farlig. Fremkall en liten mengde ubehag. Gå raskt på stedet i rundt 20–30 sekunder, eller pust litt raskere i noen få sekunder for å kjenne varme eller trykk. Poenget er å få frem en liten dose av et symptom du vanligvis reagerer på. Rett oppmerksomheten mot følelsen. Ikke for å vurdere den, men for å observere den. Si stille for deg selv: her er puls, her er varme, her er uro. Det hjelper kroppen å forstå at du ikke er redd for selve følelsen. La være å gjøre noe for å endre det. Ikke reguler pusten, ikke analyser og ikke distraher deg. Kroppen er helt i stand til å roe seg av seg selv. Du skal gi den muligheten. Vent til ubehaget faller naturlig. Det kommer alltid til å skje når du ikke griper inn. Og dette er læringen som gjør at neste episode blir lettere. En øvelse for å bryte grubling Metakognitiv terapi handler ikke om å endre innholdet i tankene, men om å endre hvordan du forholder deg til dem. Dette er en enkel øvelse du kan bruke daglig. Øvelse: Der er en tanke - Sett en timer på to minutter. Sitt rolig og legg merke til tanker som dukker opp. Hver gang du merker en tanke, sier du stille: der er en tanke. Du skal ikke gå inn i den, vurdere den eller følge den videre. Bare registrere at den kom, og la den drive forbi av seg selv. Dette bryter koblingen mellom tanke og stressreaksjon. Over tid lærer hjernen at tanker ikke trenger respons. Når du trener på dette over tid Når du lar tanker og kroppslige reaksjoner være der uten å nære dem, skjer det tre ting: Kroppen roer seg raskere enn før. Tankene får mindre kraft og kommer sjeldnere. Ubehaget mister dramatikk, fordi du har lært at det ikke må kontrolleres. Dette er ikke en rask løsning, men det er en trygg og effektiv måte å komme tilbake i balanse på. Til slutt Angst og panikk handler ikke om svakhet. Det handler om at kroppen prøver å hjelpe på feil tidspunkt. Med riktig informasjon og noen konkrete teknikker kan du lære systemet ditt å falle til ro igjen. Serona jobber hver dag med å hjelpe mennesker med angst, utmattelse og overstenking. Dersom du ønsker profesjonell hjelp, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Les mer her: Angst

Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Søvn er en grunnleggende biologisk funksjon, men også en psykologisk ferdighet. De fleste vil i løpet av livet oppleve perioder med dårlig søvn, men for noen blir det en kronisk kamp som påvirker energi, humør, konsentrasjon og psykisk helse. I stedet for raske løsninger og kostbare «søvnrutiner», handler god behandling om å forstå hvorfor søvnen svikter – og hvordan man kan trene hjernen tilbake til naturlig rytme. Hos Serona Helse arbeider vi med søvnvansker gjennom vitenskapsbaserte metoder som lysbehandling, kognitiv terapi, og målrettet søvnhygiene. Hvorfor søvnen svikter Søvnvansker har mange årsaker. De vanligste er: Stress og tankekjør, som holder kroppen i beredskap selv når man prøver å hvile. Uregelmessige døgnrytmer, ofte fra skjermbruk, skiftarbeid eller lite dagslys. Depresjon eller angst, som endrer søvnarkitekturen i hjernen. Fysiologiske faktorer, som hormonforandringer, smerter eller medisiner. Søvnproblemer blir ofte vedlikeholdt av bekymringen for søvn i seg selv. Når man begynner å «prøve å sove», aktiveres stressystemet, og søvnen forsvinner ytterligere. Søvnvansker og utredning på søvnlab Myter om søvnmangel Flere misforståelser gjør problemet verre: «Jeg må ha åtte timer søvn hver natt.» Søvnbehov varierer fra person til person og gjennom livet. Mange fungerer utmerket på 6–7 timer. Kvaliteten på søvnen er viktigere enn lengden. «Jeg må ligge i sengen til jeg sovner.» Å bli liggende våken i sengen lærer hjernen at sengen er et sted for frustrasjon, ikke hvile. Det er bedre å stå opp, gjøre noe rolig og prøve igjen når man kjenner søvnighet. «Søvnmangel ødelegger hjernen.» Kortvarig søvnmangel er ubehagelig, men ikke farlig. Kroppen henter seg inn. Det er kronisk søvnforstyrrelse over måneder og år som er skadelig. Å forstå disse mytene er et første steg i å dempe angsten for søvnen – som ofte er den egentlige barrieren. Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) Den mest veldokumenterte behandlingen for kroniske søvnvansker er kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I).Denne metoden er anbefalt av både Helsedirektoratet og internasjonale retningslinjer, og viser bedre langtidseffekt enn medikamenter. CBT-I innebærer: Kartlegging av søvnmønster – søvndagbok og analyse av døgnrytme. Stimuluskontroll – koble sengen kun til søvn og hvile, ikke stress og bekymring. Søvnhygiene – faste rutiner, rolig temperatur, ingen skjerm rett før leggetid. Begrenset tid i sengen – for å gjenoppbygge søvntrykk. Kognitive teknikker – endre katastrofetanker («jeg kommer aldri til å sove») og redusere overfokus på søvnen. Målet er å bryte den onde sirkelen mellom bekymring og våkenhet, og gradvis trene hjernen til å forbinde leggetid med søvn igjen. Søvnhygiene – de viktigste prinsippene Søvnhygiene er ikke et sett regler, men vaner som fremmer søvnens naturlige biologi. De mest sentrale er: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. Få minst 30 minutter dagslys tidlig på dagen (eller bruk lyslampe om vinteren). Unngå koffein etter kl. 15. Sørg for mørkt, kjølig og stille soverom. Ikke bruk skjerm rett før leggetid – lyset hemmer melatoninproduksjonen. Bruk sengen kun til søvn og intimitet. Disse enkle justeringene kan virke trivielle, men de gjenoppretter kroppens døgnrytme, som er styrt av lys og mørke. Lyslampe og døgnrytme For mange i Norden er mangel på dagslys vinterstid en sentral årsak til dårlig søvn og nedstemthet.En lysbehandlingslampe kan da være nyttig. Den brukes vanligvis 20–30 minutter tidlig på morgenen for å simulere dagslys. Effekten kommer av at sterkt lys hemmer melatonin (søvnhormonet) og justerer hjernens biologiske klokke. Brukes den regelmessig, kan den stabilisere døgnrytmen og redusere vinterdepresjon. Når melatonin kan vurderes Melatonin er et hormon kroppen selv produserer for å regulere søvn.T ilskudd kan være nyttig ved forsinket døgnrytme eller hos eldre med lav naturlig produksjon. Men melatonin hjelper ikke på stress eller tankekjør – og har liten effekt dersom søvnvanskene skyldes psykisk uro. Derfor bør det vurderes som et supplement, ikke en løsning alene. Ved depresjon eller angst kan det være relevant å diskutere melatonin med lege som del av en helhetlig behandling. Terapi og psykisk helse Mange søvnvansker oppstår som følge av psykiske belastninger: depresjon, angst, sorg eller utbrenthet. Terapi kan bidra til å bearbeide underliggende årsaker, ikke bare symptomene. Hos Serona Helse bruker vi evidensbaserte terapiformer som CBT-I, metakognitiv terapi og mindfulness-baserte teknikker for å hjelpe pasienter til å gjenvinne søvn og balanse. Fokuset er på å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og fysiologi og på å trene opp evnen til å roe kroppen. Se her for: Søvnsjekkliste og søvndagbok: to enkle verktøy for bedre søvn Et nyttig perspektiv Søvn er ikke noe man «får til», men noe som skjer når hjernen føler seg trygg. Den kan ikke tvinges, men læres. Når du slutter å kjempe mot søvnen og heller fokuserer på rytme, ro og regelmessighet, begynner søvnen ofte å komme tilbake – gradvis og naturlig. Hos Serona Helse tilbyr vi psykologisk behandling av søvnvansker, veiledning om lysbehandling, søvnhygiene og oppfølging ved behov for videre medisinsk vurdering. Vårt mål er å hjelpe deg å gjenvinne søvn, energi og mental klarhet – uten unødvendig bruk av medisiner. Les mer her: Søvnvansker Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Søvnforstyrrelser – Nasjonal veileder. Trauer, J. M. et al. (2015). Cognitive Behavioral Therapy for Chronic Insomnia: A Systematic Review. Annals of Internal Medicine, 163(3), 191–204. Riemann, D. et al. (2017). European guideline for the diagnosis and treatment of insomnia. Journal of Sleep Research, 26(6). Cajochen, C. (2007). Alerting effects of light. Sleep Medicine Reviews, 11(6). Tags: søvn, søvnløshet, terapi, CBT-I, lyslampe, melatonin, søvnhygiene, Serona Helse

Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Ruminering eller det mange kaller tankekjør – betyr at tankene går i ring rundt det som har vært vanskelig, uten at man finner løsninger. Mange som sliter med depresjon, angst eller stress kjenner seg igjen i dette mønsteret. Man tenker, analyserer, vurderer, men ender ofte opp på samme sted igjen. Ruminering er ikke bare en vane, men et mønster som påvirker både hjernen, kroppen og følelsene. Når man først kommer inn i det, kan det føles umulig å stoppe. Men det finnes konkrete måter å forstå og bryte mønsteret på. Hvorfor vi ruminérer Illustrasjon: Mann med angst Hjernen vår prøver hele tiden å forstå og kontrollere det som skjer. Når noe oppleves ubehagelig eller urettferdig, kan tankene begynne å sirkle rundt det som skjedde – i håp om å «finne en løsning». Det er her intens grubling ofte starter. Forskning viser at personer som ruminérer mye, har høyere aktivitet i hjernens såkalte default mode network – et nettverk som brukes når vi tenker på oss selv og fortiden (Hamilton et al., 2011). Dette forklarer hvorfor ruminering ofte handler om «hvorfor»-spørsmål: Hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor skjedde dette? I stedet for å roe ned følelsene, fører slike tanker ofte til mer stress og dårligere søvn. Kroppen reagerer som om problemet fortsatt skjer, og stresshormonene fortsetter å pumpe. Hva som kjennetegner ruminering Tankene er repeterende og lite løsningsorienterte Fokus ligger på fortid, feil og bekymringer Man tenker mye, men handler lite Etterpå føler man seg ofte tappet eller fastlåst Dette mønsteret er vanlig hos personer som har høy grad av selvkritikk, lav selvfølelse eller har opplevd langvarig stress (Nolen-Hoeksema et al., 2008). Det er også mer utbredt hos mennesker som tror at «hvis jeg bare tenker lenge nok, finner jeg løsningen». Hvorfor ruminering gjør oss verre Når man ruminérer, aktiveres de samme fysiologiske systemene som ved stress. Hjertet slår raskere, pusten blir kortere, og musklene spenner seg. På sikt kan det bidra til både psykisk og fysisk uhelse (Brosschot et al., 2006). Ruminering øker risikoen for både depresjon og angst. Det gjør det også vanskeligere å konsentrere seg, være til stede og ta beslutninger. Over tid kan dette skape en følelse av utmattelse og håpløshet. Men det finnes en god nyhet: ruminering er lært atferd. Og det betyr at den kan endres. Hvordan bryte tankekjøret Det viktigste steget er å legge merke til når tankene begynner å gå i ring. Du kan ikke alltid stoppe dem, men du kan lære å ikke «følge dem videre». Forskning på metakognitiv terapi viser at man kan trene opp evnen til å se tankene uten å bli dratt inn i dem (Wells, 2009; Nordahl & Wells, 2017). Mange opplever at denne metoden gir rask lindring fordi den handler om hvordan man tenker, ikke hva man tenker. Også mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) har vist god effekt. Den lærer deg å observere tankene med litt avstand i stedet for å gå inn i dem (Kuyken et al., 2016). Et nyttig tips Når du merker at tankene begynner å spinne: Si stille for deg selv: Dette er bare tanker. Flytt fokus til noe konkret: lydene rundt deg, kroppen mot stolen, pusten. Spør deg selv: Hjelper denne tanken meg akkurat nå? Hvis svaret er nei, kan du trygt la tanken passere. Den vil komme tilbake – men du trenger ikke følge den hver gang. Dette kan virke enkelt, men det er en ferdighet som gradvis endrer måten du forholder deg til deg selv på. Hvorfor dette er viktig i behandling I terapi ser vi ofte at ruminering står i veien for bedring. Mange føler de har «tenkt på alt», men egentlig har de bare tenkt seg fast. Det er derfor moderne behandlinger fokuserer på å endre selve tankeprosessen – ikke nødvendigvis tankenes innhold. Digitale psykologtjenester gir nye muligheter her. Gjennom korte og jevnlige samtaler kan man jobbe med å oppdage mønstre, trene på oppmerksomhet og redusere overtenkning. For mange er det lettere å gjøre endringer når hjelpen er tilgjengelig uansett hvor man bor. Å forstå og jobbe med ruminering handler ikke om å «slutte å tenke», men å tenke på en måte som hjelper deg videre. Tanker kan være nyttige, men bare når de leder mot innsikt, aksept eller handling. Ved å lære å se forskjellen mellom refleksjon og ruminering, tar du et konkret skritt mot bedre psykisk helse. Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef Kilder: Brosschot, J. F., Gerin, W., & Thayer, J. F. (2006). The perseverative cognition hypothesis: A review of worry, prolonged stress-related physiological activation, and health. Journal of Psychosomatic Research, 60(2), 113–124. Hamilton, J. P., Farmer, M., Fogelman, P., & Gotlib, I. H. (2011). Depressive rumination, the default-mode network, and the dark matter of clinical neuroscience. Biological Psychiatry, 70(4), 327–333. Kuyken, W. et al. (2016). Efficacy of mindfulness-based cognitive therapy in prevention of depressive relapse. JAMA Psychiatry, 73(6), 565–574. Nolen-Hoeksema, S., Wisco, B. E., & Lyubomirsky, S. (2008). Rethinking rumination. Perspectives on Psychological Science, 3(5), 400–424. Nordahl, H., & Wells, A. (2017). Metacognitive therapy for depression: A comparison of individual vs. group treatment. Frontiers in Psychology, 8, 81.Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. Guilford Press. Tags: ruminering, psykisk helse, metakognitiv terapi, privat psykolog, digital behandling, Serona

Hjernen er like individuell som fingeravtrykk. Noen prosesserer lyd raskere, andre tenker i bilder. Noen trenger struktur for å fungere, mens andre mister energi av rutiner. Dette er essensen av nevrodiversitet – ideen om at variasjoner i hjernens funksjon er en naturlig del av menneskelig mangfold, ikke nødvendigvis tegn på sykdom. Begrepet ble først brukt av den australske sosiologen Judy Singer på slutten av 1990-tallet. I dag brukes det for å beskrive et bredt spekter av nevropsykologiske profiler, inkludert ADHD, autisme, dysleksi, Tourettes syndrom, dyspraxi, dyskalkuli, høysensitivitet, og mer.Nevrodiversitet betyr ikke at utfordringer ikke eksisterer – men at de bør forstås i lys av hvordan hjernen fungerer, ikke som personlige feil. Når man tilpasser miljø og krav til den enkelte, reduseres vansker og styrkene trer frem. ADHD – et system for kreativ energi og varierende fokus Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) beskriver vansker med oppmerksomhetsregulering, impulskontroll og aktivitetsnivå. Tilstanden forekommer hos omtrent 5 % av befolkningen, og har en klar genetisk og nevrobiologisk basis (Faraone et al., 2021). I hjernen er ADHD forbundet med variasjoner i dopamin- og noradrenalinsystemet, som påvirker motivasjon og belønning. Dette gjør at personer med ADHD lettere mister fokus på oppgaver som føles lite stimulerende, men kan hyperfokusere intenst på det som vekker interesse. Vanlige kjennetegn: Vansker med å starte eller fullføre oppgaver Impulsivitet i tanker, tale eller handling Rastløshet – ofte mer mental enn fysisk hos voksne Hyppig skifte mellom ideer og prosjekter Ustabil døgnrytme og tidsforståelse Styrker som ofte følger ADHD: Høy kreativitet og idérikdom Sterk handlekraft og evne til å tenke utenfor boksen Evne til hyperfokus når interessen vekkes Empati og intuitiv forståelse for mennesker I et nevrodiverst perspektiv handler ADHD ikke om svakhet i disiplin, men om en annen form for motivasjons- og oppmerksomhetsstyring. Autismespekterforstyrrelse (ASD) – en annen måte å lese verden på Autisme handler om forskjeller i hvordan man oppfatter, tolker og reagerer på omverdenen. Det påvirker sosial kommunikasjon, sansebearbeiding og kognitiv stil. Prevalensen ligger rundt 1–2 % globalt (Lai et al., 2020), men mange forblir udiagnostisert, spesielt kvinner og høytfungerende voksne. Autistiske personer bearbeider informasjon mer detaljert og presist, men ofte med mindre vekt på kontekst og sosial tolkning (Mottron, 2021). Dette gir både utfordringer og styrker. Kjennetegn: Vansker med å tolke sosiale signaler og kroppsspråk Behov for forutsigbarhet og faste rutiner Sterke, ofte spesifikke interesser Over- eller underreaksjon på sanseinntrykk (lys, lyd, lukt, berøring) Tendens til å maskere eller skjule vansker i sosiale situasjoner Styrker: Dyp konsentrasjon og detaljforståelse Ærlighet, lojalitet og presisjon Evne til å oppdage mønstre og systemer Innovativ problemløsning Forskning viser at autistiske personer ofte scorer høyere på systematisk tenkning og lavere på sosial intuisjon (Baron-Cohen et al., 2011). Denne kombinasjonen kan være en ressurs i fagfelt som krever nøyaktighet og kreativ analyse. Dysleksi – når hjernen leser annerledes Dysleksi påvirker evnen til å omsette språklyder til skrift. Hjernen bruker andre nettverk når den bearbeider ord, særlig i venstre temporo-parietale områder (Shaywitz et al., 2002). Kjennetegn: Vansker med rettskriving, leseflyt og avkoding Forveksling av bokstaver og ordlyder Treg lesetempo, men god forståelse når man hører tekst Styrker: Sterk visuell og romlig tenkning Kreativ problemløsning Helhetlig forståelse fremfor detalj Mange med dysleksi utvikler alternative strategier for læring, som lyd, bilder eller praktisk erfaring. Det viser hvordan hjernen finner nye veier til samme mål. Dyskalkuli – utfordringer med tall og mengdeforståelse Dyskalkuli er en spesifikk lærevanske som påvirker forståelsen av tall, symboler og regning. Hjernen viser redusert aktivitet i parietallappen, som styrer tallforståelse (Butterworth et al., 2011). Kjennetegn: Vansker med å lære multiplikasjonstabell Forvirring av tid, retning eller rekkefølge Problemer med praktiske beregninger (økonomi, måling, tid) Tiltak: Bruk av visuelle hjelpemidler Repetisjon med praktiske eksempler Fokus på forståelse fremfor ren memorering Dyspraxi (Developmental Coordination Disorder) – når kroppen ikke samarbeider med tanken Dyspraxi påvirker motorisk planlegging og koordinasjon. Personer med dyspraxi kan ha normal intelligens, men strever med oppgaver som krever koordinasjon, som håndskrift, balanse eller organisering. Forskning antyder at tilstanden henger sammen med avvik i koblingen mellom hjerneområder som styrer bevegelse og planlegging (Zwicker et al., 2012). Kjennetegn: Klumsete bevegelser, mister lett ting Vansker med å følge sekvenser (for eksempel i dans eller sport) Utfordringer med håndskrift eller tidsstyring Tourettes syndrom – hjernens overflod av impulser Tourettes syndrom innebærer ufrivillige bevegelser eller lyder – tics – som oppstår gjentatte ganger.De styres av hjernens motoriske nettverk og basalganglier, som regulerer impulser (Eddy et al., 2017). Kjennetegn: Ufrivillige bevegelser (blinking, rykninger) Lydtics (hosting, ord, setninger) Variasjon i intensitet avhengig av stress og følelser Styrker: Rask reaksjonsevne Intuitiv sans for rytme og mønster Høy emosjonell intelligens og empati For mange reduseres tics med alder, og med gode mestringsstrategier påvirker tilstanden sjelden livskvaliteten sterkt. Høysensitivitet og sensorisk bearbeiding Høysensitivitet (sensory processing sensitivity) beskriver mennesker som bearbeider stimuli dypere og reagerer sterkere på både positive og negative inntrykk (Aron & Aron, 1997). Dette er ikke en diagnose, men et personlighetstrekk. Rundt 20 % av befolkningen identifiserer seg som høysensitive.De har ofte sterk empati, høy estetisk sans og behov for ro for å fungere godt. Nevropsykologiske tilstander etter skade eller sykdom Nevrodiversitet handler ikke bare om utviklingsforstyrrelser. Hjerneskader, slag, epilepsi eller nevrodegenerative sykdommer kan gi lignende variasjoner i kognitiv funksjon. Nevropsykologisk utredning brukes til å kartlegge styrker og svakheter i områder som hukommelse, språk, oppmerksomhet og problemløsning, slik at tiltak kan tilpasses individuelt. Et nyttig tips I stedet for å spørre «Hva er galt med meg?», spør heller «Hvordan fungerer hjernen min – og hva trenger den for å fungere bedre?» Det skiftet i tankegang er kjernen i nevrodiversitet. Å forstå din egen profil betyr å lære hvilke omgivelser, rytmer og relasjoner som faktisk hjelper deg å fungere optimalt. Et mer inkluderende syn Når vi anerkjenner nevrodiversitet, flytter vi fokuset fra diagnose til forståelse. ADHD, autisme, dysleksi, Tourettes og andre tilstander er ikke feil – de er variasjoner i hvordan mennesker bearbeider informasjon, opplever verden og uttrykker seg. Samfunnet blir rikere når flere får lov til å bruke hjernen slik den faktisk fungerer. Forfatter: Andreas Steimler, fagsjef Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Kilder: Aron, E. N., & Aron, A. (1997). Sensory-processing sensitivity and its relation to introversion and emotionality. Journal of Personality and Social Psychology, 73(2), 345–368. Baron-Cohen, S., Wheelwright, S., Skinner, R., Martin, J., & Clubley, E. (2011). The Autism-Spectrum Quotient (AQ): Evidence from high-functioning individuals. Journal of Autism and Developmental Disorders, 31(1), 5–17.Butterworth, B., Varma, S., & Laurillard, D. (2011). Dyscalculia: From brain to education. Science, 332(6033), 1049–1053. Eddy, C. M., Cavanna, A. E., & Gulisano, M. (2017). Neurology of Tourette syndrome. Handbook of Clinical Neurology, 139, 131–151. Faraone, S. V., Larsson, H., & Glatt, S. J. (2021). Genetics of attention-deficit/hyperactivity disorder. Molecular Psychiatry, 26(9), 5327–5344. Lai, M. C., Lombardo, M. V., & Baron-Cohen, S. (2020). Autism. The Lancet, 392(10146), 508–520. Mottron, L. (2021). A radical change in our autism research strategy is needed. Autism Research, 14(10), 2211–2223. Shaywitz, S. E., Shaywitz, B. A., et al. (2002). Disruption of posterior brain systems for reading in children with developmental dyslexia. Biological Psychiatry, 52(2), 101–110. Zwicker, J. G., Missiuna, C., & Boyd, L. A. (2012). Neural correlates of developmental coordination disorder. Human Movement Science, 31(6), 1356–1366. Tags: nevrodiversitet, ADHD, autisme, dysleksi, tourette, dyspraxi, dyskalkuli, høysensitivitet, psykisk helse, Serona Les mer om Serona sine tjenester her: Tjenester

Våre faglige favoritter fra Serona-teamet I Serona Helse snakker vi ofte om litteratur. Mellom terapirom, fagmøter og hverdagssamtaler deler vi bøker som har berørt oss – bøker som både inspirerer faglig og menneskelig. Gjennom årene har vi oppdaget at noen titler stadig dukker opp igjen: de som forklarer komplekse følelser på en enkel måte, som gir innsikt uten å moralisere, og som minner oss om hvorfor vi valgte å jobbe med mennesker i utgangspunktet. I denne artikkelen har vi samlet et utvalg av våre anbefalte bøker om psykologi, selvforståelse og terapi. De spenner fra klassikere innen selvhjelp til håndbøker for ADHD og utbrenthet – og felles for dem alle er at de gir et språk for å forstå både lidelse og vekst. For deg som vil ta styring: Sjef i eget liv av Ingvard Wilhelmsen Ingvard Wilhelmsen, professor i psykiatri og hypokonderlege, har gjennom tiår hjulpet mennesker til å se forskjellen mellom det vi kan – og ikke kan – kontrollere. I Sjef i eget liv minner han oss om at vi ikke kan styre livet, men vi kan styre hvordan vi møter det. Boken er direkte, morsom og uvanlig ærlig. Den passer for deg som grubler mye, bekymrer deg for fremtiden, eller ønsker å trene på mental robusthet uten unødvendig selvmedlidenhet. Wilhelmsen skriver: «Det er ikke mer synd på meg enn på andre.» Mange pasienter har fortalt oss at akkurat den setningen endret måten de forholder seg til seg selv og verden på. For deg som vil forstå hjernen: Menneskelig kognisjon en praktisk guide av Andreas Steimler Denne boken – skrevet av undertegnede – ble til med et ønske om å gjøre kognitiv psykologi forståelig og anvendbar. Den handler om hvordan vi oppfatter, husker, lærer og tenker, og hvordan ulike kognitive stiler påvirker både selvforståelse, læring og mellommenneskelige relasjoner. Boken passer for deg som: Vil forstå hvordan hjernen bearbeider informasjon Er interessert i læring, oppmerksomhet og tankemønstre Jobber i helse, skole eller organisasjonspsykologi Eller rett og slett ønsker å forstå hvorfor hjernen noen ganger jobber mot deg Hvert kapittel avsluttes med refleksjonsøvelser som hjelper deg å anvende innsikten i eget liv. Den fungerer både som introduksjon til psykologi og som verktøy for fagfolk som ønsker å formidle komplekse prosesser på en enkel måte. For deg som jobber med utviklingshemming: Utviklingshemming - årsaker og konsekvenser av Ivar Mæhle, Jarle Eknes og Gunnar Houge Ivar Mæhle har skrevet en av de mest sentrale norske bøkene innen utviklingshemming og nevropsykologi. Boken kombinerer teori og praksis på en sjeldent god måte, og formidler både faglig dybde og respekt for menneskers ulikhet. Den tar opp temaer som: Nevropsykologiske forklaringsmodeller Habilitering og pedagogiske tilnærminger Kognitive profiler ved ulike typer utviklingshemming Etiske og samfunnsmessige perspektiver For fagfolk i helse og utdanning er dette nærmest obligatorisk lesning – men boken er også tilgjengelig for foreldre og pårørende som ønsker å forstå mer om hvordan ulike kognitive funksjoner påvirker utvikling, læring og hverdag. For deg som er fascinert av terapi: The gift of therapy Irvin D. Yalom Irvin D. Yalom har hatt enorm innflytelse på moderne psykoterapi. I The gift of therapy deler han kloke og ærlige refleksjoner fra et langt liv i terapirommet. Dette er ikke en bok om teknikker, men om det menneskelige møtet mellom terapeut og pasient – om tvil, relasjon og det å våge å være genuin. Yalom minner oss om at terapi i bunn og grunn handler om nærvær og tilstedeværelse: “It’s the relationship that heals.” Boken anbefales til både psykologer, studenter, pasienter og alle som er nysgjerrige på terapiens indre liv. For deg som kjenner på utbrenthet: Beat stress, fatigue and burnout! Take immediate actions, re-evaluate your life and build a platform of resilience av Bard Borresen Bard Hafsund skriver ærlig og presist om hvordan det er å møte veggen. Boken er en fortelling og en faglig gjennomgang av hva utbrenthet egentlig er – hvordan den utvikler seg, hvordan kroppen sier stopp, og hvordan man gradvis kan bygge seg opp igjen. Han viser hvordan utbrenthet ofte rammer mennesker med høyt ansvar, stor samvittighet og lav evne til å sette grenser. Boken gir konkrete råd, men også håp – for utbrenthet trenger ikke være slutten på noe, men starten på et mer bærekraftig liv. For mange av våre pasienter som strever med stress, perfeksjonisme og selvkritikk, har denne boken vært en viktig del av helingsprosessen. For deg som vil forstå ADHD: En håndbok for voksne med ADHD av Sverre Hoem Sverre Hoem har skrevet en praktisk og innsiktsfull håndbok som har blitt et viktig verktøy for mange voksne som lever med ADHD.I En håndbok for voksne med ADHD tar han for seg både de utfordrende og de ressurssterke sidene ved diagnosen – med varme, humor og faglig presisjon. Hoem beskriver hvordan ADHD påvirker oppmerksomhet, motivasjon, relasjoner og selvbilde. Han tilbyr strategier for organisering, stresshåndtering og følelsesregulering – uten å redusere kompleksiteten i det å leve med en nevrodivergent hjerne. Boken passer for: Voksne med ADHD eller som mistenker at de har det Partnere, venner og kollegaer som ønsker å forstå bedre Fagpersoner som vil lære hvordan man støtter voksne med ADHD i hverdagen Hoems budskap er tydelig: ADHD handler ikke bare om utfordringer, men om annerledeshet – og når man lærer å forstå sitt eget mønster, kan man bruke energien mer konstruktivt og leve med større selvaksept. Psykologi som livskunnskap Disse bøkene har til felles at de forener fag og menneskelighet. De minner oss om at psykologi ikke bare er teori – det er et språk for å forstå hvem vi er, hvorfor vi reagerer som vi gjør, og hvordan vi kan utvikle oss videre. I terapirommet handler mye om å bygge bro mellom tanke og følelse, mellom innsikt og handling. Gode bøker kan bidra til den samme broen – de gir perspektiv, håp og mot til å møte seg selv med større nysgjerrighet. Hos Serona Helse jobber vi hver dag med mennesker som ønsker mer balanse, forståelse og mening. Vi tilbyr samtaleterapi, kognitiv veiledning og psykologisk støtte for deg som vil jobbe med selvforståelse, stress, utbrenthet eller ADHD. Om du kjenner deg igjen i temaene over, kan et første skritt være å lese en bok – eller å ta kontakt for en samtale. Oppsummering av anbefalte bøker Tittel Forfatter Tema / Passer for Sjef i eget liv Ingvard Wilhelmsen Pasienter, selvledelse, ansvar, bekymring Menneskelig kognisjon enkelt forklart Andreas Steimler Kognisjon, læring, psykologi, selvforståelse Utviklingshemming – Psykologi, pedagogikk og habilitering Ivar Mæhle Nevropsykologi, fagfolk, utviklingshemming Letters to a Young Therapist Irvin D. Yalom Terapi, eksistens, refleksjon, fagpersoner Når lyset slukner – Veien tilbake fra utbrenthet Bard Hafsund Utbrenthet, selvinnsikt, stressmestring En håndbok for voksne med ADHD Sverre Hoem ADHD, nevropsykologi, selvforståelse, mestring Serona Helse – psykologer med erfaring innen kognitiv terapi, utbrenthet, ADHD, selvforståelse og livsmestring. Vi hjelper deg å finne klarhet, retning og ro i egen hverdag. Ta kontakt for en trygg og uforpliktende samtale. Snart lanserer vi også våre egne selvterapi program for deg som er interessert i å optimalisere din egen psykiske helse. Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Tags: psykolog Oslo, samtaleterapi, kognitiv terapi, psykologtjenester, utbrenthet hjelp, ADHD hos voksne, terapi og selvforståelse, stress og mestring, psykolog for voksne, psykisk helse, mental styrke, forstå hjernen, bøker om psykologi, hjelp ved utbrenthet, ADHD behandling voksne, privat psykolog. psykologisk rådgivning, mental helse Oslo, Serona Helse psykolog Gjennomgått sist 01.01.2026

Hva er en nevropsykologisk utredning? Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Nevropsykologisk utredning En nevropsykologisk utredning er en klinisk kartlegging av hjernens funksjon – hvordan du oppfatter, husker, løser problemer, håndterer informasjon og regulerer tanker og følelser. Mens medisinske undersøkelser ser på hjernens struktur, ser denne typen utredning på hvordan hjernen fungerer i hverdagen. Hos personer som opplever langvarige konsentrasjonsvansker, utmattelse, hukommelsesproblemer eller vansker med organisering, kan en slik vurdering være avgjørende for å forstå årsaken til vanskene. Det handler ikke bare om diagnose, men om innsikt – og om hvordan man kan bruke den innsikten i praksis. Hva undersøkes? Utredningen består av standardiserte tester, samtaler og observasjoner som måler ulike kognitive ferdigheter. Psykologen vurderer blant annet: Oppmerksomhet og konsentrasjon Arbeidsminne og langtidsminne Språkforståelse og uttrykksevne Visuell oppfatning og romforståelse Planlegging, problemløsning og fleksibilitet Emosjonell regulering og sosial kognisjon Resultatene sammenlignes med normative data for alder og utdanning, slik at psykologen kan se hvilke områder som fungerer normalt, og hvilke som skiller seg ut. Når er nevropsykologisk utredning aktuelt? En slik vurdering kan være aktuell ved mange ulike tilstander. Det kan handle om utviklingsmessige, nevrologiske eller psykiske forhold. Eksempler på situasjoner der en nevropsykologisk utredning er relevant: Mistanke om ADHD, ADD eller autismespekterforstyrrelser Lærevansker som dysleksi, dyskalkuli eller språkforstyrrelser Kognitive følger etter hodeskader, slag eller hjernesykdom Hukommelsesvansker, konsentrasjonsproblemer eller utmattelse Emosjonelle og kognitive vansker etter stress eller utbrenthet Utredningen kan også brukes for å vurdere arbeidsevne, skolefunksjon eller behov for tilrettelegging i samarbeid med arbeidsgiver, skole eller NAV. Hva er målet med utredningen? Hovedmålet er å skape en presis og helhetlig forståelse av hvordan hjernen fungerer. Utredningen kan bidra til å: Avklare årsaker til kognitive og emosjonelle vansker Skille mellom nevrologiske og psykiske faktorer Avdekke styrker og svakheter i kognitiv fungering Gi grunnlag for tilrettelegging i skole og arbeid Støtte søknader om behandling, hjelpemidler eller tiltak En nevropsykologisk vurdering handler altså ikke bare om tall og tester, men om å knytte resultatene til personens liv, erfaringer og mål. Hvordan foregår utredningen? En fullstendig nevropsykologisk utredning utføres vanligvis i spesialisthelsetjenesten. En typisk prosess består av fire trinn: 1. Innledende samtale En klinisk samtale der psykolog/lege går gjennom helsehistorie, livssituasjon og aktuelle utfordringer. Dette gir grunnlag for hvilke kognitive områder som bør undersøkes nærmere. 2. Kognitiv testing Pasienten gjennomfører standardiserte oppgaver som måler oppmerksomhet, minne, språk, problemløsning og tempo. Testene er tilpasset spørsmålene som skal besvares, og gir objektive data om kognitiv fungering. 3. Tolkning og vurdering Resultatene tolkes i lys av medisinske forhold, psykisk helse og observerte reaksjoner. Kognitiv funksjon vurderes alltid i sammenheng med emosjonelle og sosiale faktorer – ikke som isolerte tall. 4. Tilbakemelding og videre anbefalinger Etter gjennomføringen får du en tilbakemeldingssamtale med oppsummering av funn, styrker og utfordringer. Du får også forslag til tiltak og strategier for arbeid, studier eller hverdagsfunksjon. Hva forteller en nevropsykologisk vurdering? Resultatene kan kaste lys over mange spørsmål :Hvorfor oppgaver som krever konsentrasjon oppleves ekstra krevende, hvorfor hukommelsen svikter under stress, eller hvorfor du lettere mister oversikten i komplekse situasjoner. Mange beskriver opplevelsen som å få et kart over egen fungering – et språk for å forstå hva som tidligere har vært forvirrende. Utredningen kan forklare hvorfor struktur og forutsigbarhet fungerer bedre enn improvisasjon, og hvordan man kan lære å bruke mentale ressurser på en mer effektiv måte. Sammenhengen mellom kognisjon og psykisk helse Nevropsykologisk fungering kan aldri sees isolert fra psykisk helse. Stress, søvnmangel, angst, depresjon og traumer påvirker direkte hvordan vi tenker, husker og lærer. Mange som opplever «hjernetåke» eller konsentrasjonsvansker, har ikke en nevrologisk lidelse, men belastningsrelaterte symptomer. Derfor er det avgjørende at testresultater alltid tolkes i lys av helheten. I noen tilfeller kan tiltak som bedre søvn, struktur, stressmestring og psykoterapi gi betydelig bedring uten behov for medisinsk behandling. Bruk av resultatene En nevropsykologisk vurdering kan gi grunnlag for mange typer tiltak: I arbeidslivet: Tilrettelegging av oppgaver, tempo og kommunikasjon I utdanning: Tilpasning av eksamensform, undervisning eller studieteknikk I helsevesenet: Dokumentasjon ved videre utredning eller behandling I hverdagen: Utvikling av strategier som støtter minne, planlegging og fokus Den viktigste verdien er ofte økt selvinnsikt – forståelsen av hvordan du fungerer best, og hva som faktisk hjelper i stedet for å hemme. Nevropsykologisk kompetanse i privat praksis Fullstendige nevropsykologiske utredninger krever spesialistkompetanse og utføres vanligvis i offentlig spesialisthelsetjeneste. I privat praksis, som hos Serona Helse, brukes prinsipper fra nevropsykologien som del av mer avgrensede vurderinger. Vi tilbyr ikke utredning for ADHD, men kan utføre evnetester som WAIS eller Ravens og evt veilede bruke de testene i forståelse og veiledning. Et helhetlig perspektiv Hos Serona Helse vektlegges en helhetlig forståelse av mennesket bak symptomene. Nevropsykologisk innsikt handler ikke bare om hjernen som organ, men om hvordan tanker, følelser og omgivelser påvirker hverandre. Når man forstår hvordan hjernen reagerer under press, og hvilke strategier som fungerer best, kan det være starten på en varig endring. Utredningen gir ikke bare svar – den gir verktøy til å forstå seg selv bedre. Målet er ikke å «reparere» deg, men å hjelpe deg å bruke de ressursene du allerede har, mer effektivt. Les mer om serona sine tjenester her: Tjenester Skrevet av: Andreas Steimler Psykolog og fagsjef, Serona Helse Gjennomgått sist 01.01.2026

Skrevet av Andreas Reksten Steimler, psykolog og fagsjef i Serona Helse. Han arbeider med psykologfaglig vurdering, utredning og behandling, og formidler kunnskap basert på klinisk erfaring og oppdatert forskning. Hva er psykologisk fleksibilitet? Psykologisk fleksibilitet handler om evnen til å møte tanker og følelser uten å la dem styre handlingene våre. Det betyr ikke at man skal ignorere eller undertrykke vanskelige tanker, men heller lære å forholde seg til dem på en ny måte – med nysgjerrighet, åpenhet og aksept. I en tid der mange opplever stress, perfeksjonisme eller konstant overtenking, er psykologisk fleksibilitet en sentral faktor for psykisk helse og livsmestring. Evnen til å akseptere det som er utenfor vår kontroll og samtidig handle i tråd med egne verdier er et kjerneprinsipp i moderne terapi – spesielt innen Kognitiv atferdsterapi (KAT) og Metakognitiv terapi (MKT). Kognitiv og metakognitiv terapi handler ikke bare om hva du tenker, men om hvordan du forholder deg til tankene dine. Hvorfor er dette viktig? Forskning viser at psykologisk fleksibilitet henger tett sammen med lavere nivåer av angst, depresjon og utbrenthet. Personer som klarer å observere egne tanker og følelser uten å automatisk handle på dem, viser høyere grad av: emosjonell regulering selvmedfølelse motstandsdyktighet ved stress Dette er også en nøkkel i behandlingsformer som ACT (Acceptance and Commitment Therapy), der målet er å styrke individets evne til å leve etter verdier fremfor impulser eller automatiske tankemønstre. Spørsmål som fremmer fleksibilitet Å stille seg selv gode spørsmål kan fungere som et “mentalt verktøy” som hjelper hjernen å skifte perspektiv. Her er noen spørsmål du kan bruke i hverdagen eller i terapi: Hva er beviset for og imot denne tanken? Er det en mer nyansert måte å se på situasjonen? Hvis en venn kom til meg med denne tanken, hva ville jeg rådet dem til? Hvilke alternativer finnes til katastrofetankene mine? På hvilken måte hjelper eller hemmer denne tanken meg i dag? Hva er viktig for meg akkurat nå – og hjelper denne tanken meg dit? Hvis jeg slapp taket i denne bekymringen et øyeblikk, hva ville jeg gjort annerledes? Hvordan spørsmål skaper endring Når man lærer å observere tanker i stedet for å reagere på dem, øker avstanden mellom følelse og handling. Denne «psykologiske pusten» gjør at man kan handle mer bevisst og velge det som faktisk gir verdi på sikt. Eksempel: En klient med sosial angst kan lære å stille seg selv spørsmålet: «Hjelper denne tanken meg å være den personen jeg ønsker å være – eller trekker den meg unna det som betyr noe for meg?» Dette flytter fokuset fra symptomene til verdiene. Det handler ikke om å “tenke positivt”, men om å tenke fleksibelt. Praktiske øvelser for å styrke fleksibilitet Navngi tanken: Når du oppdager en plagsom tanke, si stille for deg selv: «Jeg legger merke til at jeg har tanken at jeg kommer til å feile.» Dette skaper avstand mellom deg og tanken. Pust og observer: Bruk pusten til å gi deg selv et øyeblikk før du handler. Se om du kan tillate følelsen uten å måtte fikse den. Reflekter med spørsmålene: Velg ett av spørsmålene ovenfor og skriv svaret ditt ned. Over tid vil du merke at tankemønstre endrer seg. Når bør du søke hjelp? Dersom du kjenner at tanker, bekymringer eller selvkritikk stadig styrer hverdagen, kan profesjonell hjelp være nyttig. Våre psykologer jobber med metoder som KAT, MKT og ACT, og kan hjelpe deg å utvikle verktøy for økt psykologisk fleksibilitet.

Det høres umiddelbart seriøst ut å bruke psykolog i rekruttering. Noen ganger er det også nettopp det. Andre ganger er det bare dyr staffasje. Det avgjørende spørsmålet er ikke om en psykolog er involvert. Det er hva psykologen faktisk brukes til. Psykolog Steimler ved Serona Helse Verdien oppstår når psykologkompetanse brukes til å gjøre beslutningen bedre før den tas. Det begynner ikke med testen. Det begynner med kravbildet. Hvilke arbeidsoppgaver er faktisk kritiske i rollen? Hvilke situasjoner kommer personen til å møte? Hva må vedkommende mestre under press, i samarbeid, i læringstempo og i dømmekraft? Når dette er godt definert, kan psykologisk seleksjonskompetanse bidra til å oversette en stilling fra ønskeliste til vurderbart innhold. Det er også her faget er tydeligst. Prinsippene for personnel selection understreker etablerte vitenskapelige funn og god profesjonspraksis i valg, evaluering og bruk av seleksjonsprosedyrer. OPM beskriver strukturerte intervjuer som en metode som systematisk måler jobbrelevante kompetanser gjennom standardiserte spørsmål og scoring, og nyere SIOP-oppsummeringer løfter strukturerte intervjuer som en av de mest treffsikre enkeltmetodene. is betyr det at psykologen bør bidra til struktur: tydelige kriterier, bedre intervjuguider, mer jobbnære vurderinger og skarpere kobling mellom det man måler og det rollen faktisk krever. Da blir også testene mer nyttige. Ikke fordi de er magiske, men fordi de blir tolket i riktig kontekst. Her ligger en viktig forskjell. Mange virksomheter overvurderer testens verdi og undervurderer tolkningen. En test alene forteller lite hvis den brukes løsrevet fra stillingen og resten av datagrunnlaget. Psykologisk kompetanse gir verdi når den brukes til å forklare hva som faktisk er relevant, hva som ikke er det, og hvor risikoen sannsynligvis ligger. Det er særlig nyttig i roller der feil blir dyre. I enkelte stillinger er det ikke nok å vite om kandidaten virker dyktig. Du må forstå sannsynlig risiko: hvordan vedkommende tar beslutninger under tvetydighet, hvordan konflikter håndteres, og hvor robust personen er i møte med press, tempo og uklare forventninger. Når blir det så bortkastede penger? Som regel når psykologen kobles inn for sent eller for løst. Hvis kandidaten først har vært gjennom en ustrukturert samtale, blitt likt av leder og psykologen deretter brukes til å “bekrefte” magefølelsen, er verdien ofte liten. Det samme gjelder generiske personlighetstester uten tydelig kobling til jobben. Da får man gjerne glatte rapporter og mye språk, men svakt beslutningsgrunnlag. Det som gir verdi, er heller ikke flest mulige verktøy. Det er riktige kombinasjoner. Forskningen peker på at strukturerte intervjuer fungerer best når de kombineres med komplementære metoder som måler noe relevant og annet enn intervjuet alene. For mer erfarne kandidater kan jobbprøver eller kunnskapstester være særlig nyttige. For mer junior roller kan strukturert intervju kombinert med evnetest eller andre komplementære vurderinger være mer relevant. Disse spørsmålene avslører ofte forskjellen raskt: Er vurderingskriteriene tydelig definert før kandidatene møter opp? Er metodene valgt fordi de predikerer noe konkret i rollen, eller fordi de virker profesjonelle? Og brukes psykologen til å skjerpe beslutningsgrunnlaget, eller til å legitimere et inntrykk noen allerede har bestemt seg for? Psykolog i rekruttering er altså ikke automatisk et kvalitetsstempel. Men brukt riktig kan det være forskjellen på en prosess som føles grundig, og en prosess som faktisk er det. For virksomheter som ansetter til roller der feil blir dyre, er det en forskjell verdt å ta på alvor. Serona tilbyr seleksjonstesting og rekrutteringsstøtte til ledere. Ta kontakt på serona@kontakt.no for mer info.

-Psykolog på polsk i Norge: et viktig tilbud for en stor og ofte oversett gruppe (Polska wersja poniżej) Fra 11. mai 2026 utvider Serona tilbudet med psykologtimer på polsk. Samtalene gjennomføres digitalt og tilbys av psykolog Anna Willder. Dette gjør det mulig for polsktalende i hele Norge å få tilgang til psykologhjelp på sitt eget språk, uavhengig av hvor de bor. Terapi på polsk Bak dette tilbudet ligger et tydelig behov. Polakker utgjør den største innvandrergruppen i Norge, med over 100 000 personer ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange har kommet hit for arbeid og har blitt en viktig del av norsk arbeidsliv, særlig innen bygg, industri, transport og service. En stor andel har bodd i Norge i mange år og etablert seg med familie og tilknytning til lokalsamfunn. Samtidig er det en gruppe som ofte står i et spenn mellom to språk, to kulturer og to systemer. Dette kan over tid gi en belastning som ikke alltid fanges opp. Å flytte til Norge innebærer mer enn et jobbskifte. Det innebærer å forstå et nytt språk, navigere et nytt system og tilpasse seg en annen sosial kultur. Mange opplever at de fungerer godt i det daglige, særlig i arbeidssammenheng, men at det likevel finnes en underliggende belastning. Dette kan komme til uttrykk som stress, uro, nedstemthet eller en følelse av å stå litt på utsiden. Språk er en sentral faktor. Selv de som snakker norsk i arbeidshverdagen, opplever ofte at det er krevende å uttrykke følelser, relasjoner og indre opplevelser på et fremmed språk. Nyansene forsvinner lettere, og det kan bli vanskeligere å sette ord på det som faktisk er viktig. Dette påvirker ikke bare kommunikasjonen, men også evnen til å forstå og bearbeide egne reaksjoner. I tillegg kommer sosiale forhold. Mange har begrenset nettverk i Norge, særlig i starten. Norsk kultur kan oppleves som mer tilbakeholden, og relasjoner tar ofte lengre tid å bygge. Samtidig er avstanden til familie og nære relasjoner i hjemlandet en faktor som kan bli tydelig i krevende perioder. For noen kan dette føre til ensomhet eller en opplevelse av å være mellom to liv – uten å fullt ut høre hjemme noe sted. Arbeidssituasjonen spiller også inn. Mange polakker jobber i yrker med høye fysiske krav, skiftordninger eller mindre forutsigbare rammer. Dette kan gi økt belastning over tid. Kombinert med språkbarrierer og begrenset sosial støtte kan dette påvirke både psykisk helse og livskvalitet. Til tross for dette er det mange som ikke oppsøker psykologhjelp. En viktig grunn er språk. Det å snakke om vanskelige tema på et språk man ikke behersker fullt ut, kan oppleves som en betydelig barriere. En annen faktor er usikkerhet rundt det norske helsevesenet. Hvordan fungerer det? Hvem kontakter man? Hva skjer i en psykologtime? I tillegg kan det finnes kulturelle forskjeller i hvordan man forholder seg til psykisk helse og det å søke hjelp. Her blir terapi på morsmålet særlig viktig. Når man kan snakke på sitt eget språk, øker presisjonen i det man formidler. Det blir lettere å beskrive opplevelser, sette ord på følelser og utforske det som er vanskelig. Mange opplever også at de kommer raskere i kontakt med egne reaksjoner når de slipper å oversette underveis. Samtidig er språk alene ikke tilstrekkelig. En psykolog må også forstå konteksten klienten lever i. Mange av utfordringene oppstår i møtet mellom bakgrunn og nåværende livssituasjon i Norge. Det kan handle om arbeidsforhold, forventninger i samfunnet, møte med offentlige tjenester eller det å navigere mellom ulike kulturelle normer. Derfor er det avgjørende med en psykolog som både snakker språket og har forståelse for livet i Norge. Fra 11. mai tilbyr Serona psykologtimer på polsk gjennom psykolog Anna Willder. Timene gjennomføres digitalt, noe som gjør tilbudet tilgjengelig uavhengig av geografisk plassering. Dette er særlig relevant for en gruppe som ofte bor spredt og ikke nødvendigvis har tilgang til lokale tilbud på eget språk. Tilbudet retter seg mot både konkrete psykiske plager og mer sammensatte utfordringer. Det kan være stress og belastning knyttet til arbeid, angst og uro, nedstemthet, relasjonelle vansker eller utfordringer knyttet til tilpasning og livssituasjon. Det kan også være aktuelt for personer som ikke har en klar problemstilling, men som opplever at noe ikke fungerer slik det burde. Digital terapi senker terskelen for å ta kontakt. Man slipper reisevei, og det blir enklere å tilpasse timene til en travel hverdag. Erfaring viser at digitale samtaler kan fungere godt, så lenge rammene er trygge og stabile. Dette tilbudet handler i stor grad om tilgjengelighet. For mange er det ikke nødvendigvis manglende behov som er problemet, men avstand – språklig, kulturelt og praktisk. Når denne avstanden reduseres, blir det lettere å ta det første steget. Psycholog po polsku w Norwegii: ważna oferta dla dużej i często pomijanej grupy Psykolog hos Serona Helse Anna Willder Od 11 maja Serona rozszerza swoją ofertę o konsultacje psychologiczne w języku polskim. Spotkania odbywają się online i są prowadzone przez psycholog Annę Willder. Dzięki temu osoby mówiące po polsku w całej Norwegii mogą uzyskać dostęp do pomocy psychologicznej w swoim języku, niezależnie od miejsca zamieszkania. Za tym rozwiązaniem stoi wyraźna potrzeba. Polacy stanowią największą grupę imigrantów w Norwegii – według Statistisk sentralbyrå mieszka tu ponad 100 000 osób z polskim pochodzeniem. Wielu przyjechało do pracy i stało się ważną częścią norweskiego rynku pracy, szczególnie w branżach takich jak budownictwo, przemysł, transport czy usługi. Duża część z nich mieszka w Norwegii od wielu lat, zakłada rodziny i buduje stabilne życie. Jednocześnie jest to grupa, która często funkcjonuje pomiędzy dwoma językami, dwoma kulturami i dwoma systemami. To napięcie może z czasem prowadzić do obciążeń, które nie zawsze są widoczne na pierwszy rzut oka. Przeprowadzka do Norwegii to coś więcej niż zmiana pracy. To konieczność nauczenia się nowego języka, zrozumienia innego systemu i dostosowania się do odmiennej kultury społecznej. Wiele osób dobrze radzi sobie w codziennym funkcjonowaniu, szczególnie w pracy, ale mimo to doświadcza wewnętrznego obciążenia. Może się ono objawiać jako stres, niepokój, obniżony nastrój lub poczucie bycia trochę „na zewnątrz”. Język odgrywa tutaj kluczową rolę. Nawet osoby, które dobrze posługują się norweskim w pracy, często odczuwają trudność w mówieniu o emocjach, relacjach i wewnętrznych przeżyciach w obcym języku. Niuanse łatwo się gubią, a wyrażenie tego, co naprawdę ważne, staje się trudniejsze. Wpływa to nie tylko na komunikację, ale także na zdolność rozumienia i przetwarzania własnych doświadczeń. Dochodzi do tego kwestia relacji społecznych. Wiele osób ma ograniczoną sieć kontaktów w Norwegii, szczególnie na początku. Norweska kultura może być postrzegana jako bardziej powściągliwa, a budowanie relacji często zajmuje więcej czasu. Jednocześnie odległość od rodziny i bliskich w Polsce może być szczególnie odczuwalna w trudnych momentach. Dla niektórych prowadzi to do samotności lub poczucia życia „pomiędzy dwoma światami”, bez pełnego zakorzenienia w którymkolwiek z nich. Sytuacja zawodowa również ma znaczenie. Wielu Polaków pracuje w zawodach wymagających fizycznie, w systemach zmianowych lub w mniej stabilnych warunkach zatrudnienia. Może to prowadzić do zwiększonego obciążenia na przestrzeni czasu. W połączeniu z barierami językowymi i ograniczonym wsparciem społecznym może to wpływać na zdrowie psychiczne i ogólną jakość życia. Mimo tych wyzwań wiele osób nie korzysta z pomocy psychologicznej. Jednym z głównych powodów jest język. Rozmowa o trudnych sprawach w języku, którego nie opanowało się w pełni, bywa dużą barierą. Kolejnym czynnikiem jest niepewność związana z norweskim systemem opieki zdrowotnej – jak działa, do kogo się zgłosić, czego można się spodziewać. Istnieją również różnice kulturowe w podejściu do zdrowia psychicznego i szukania pomocy. Właśnie dlatego terapia w języku ojczystym ma szczególne znaczenie. Możliwość mówienia we własnym języku zwiększa precyzję komunikacji. Łatwiej jest opisać swoje doświadczenia, nazwać emocje i przyjrzeć się temu, co trudne. Wiele osób szybciej nawiązuje kontakt z własnymi reakcjami, gdy nie musi tłumaczyć się „w locie”. Jednocześnie sam język to za mało. Psycholog powinien rozumieć kontekst życia w Norwegii. Wiele trudności wynika właśnie ze zderzenia wcześniejszych doświadczeń z aktualną sytuacją w nowym kraju. Może to dotyczyć pracy, oczekiwań społecznych, kontaktu z instytucjami czy funkcjonowania pomiędzy różnymi normami kulturowymi. Dlatego istotne jest połączenie obu elementów: wspólnego języka i zrozumienia realiów życia w Norwegii. Od 11 maja Serona oferuje konsultacje psychologiczne w języku polskim prowadzone przez psycholog Annę Willder. Spotkania odbywają się online, co sprawia, że są dostępne niezależnie od miejsca zamieszkania. Jest to szczególnie ważne dla osób mieszkających poza dużymi miastami, gdzie dostęp do usług w języku polskim jest ograniczony. Oferta skierowana jest zarówno do osób z konkretnymi trudnościami psychicznymi, jak i do tych, które zmagają się z bardziej złożonymi wyzwaniami życiowymi. Może to być stres związany z pracą, lęk, obniżony nastrój, trudności w relacjach czy problemy z adaptacją do życia w Norwegii. Może to być także sytuacja, w której trudno jednoznacznie nazwać problem, ale pojawia się poczucie, że coś nie funkcjonuje tak, jak powinno. Terapia online obniża próg wejścia. Nie wymaga dojazdów i łatwiej ją dopasować do codziennego życia. Doświadczenie pokazuje, że przy odpowiednich warunkach rozmowy online mogą być równie wartościowe jak spotkania stacjonarne. To rozwiązanie dotyczy przede wszystkim dostępności. Dla wielu osób problemem nie jest brak potrzeby, ale dystans – językowy, kulturowy i praktyczny. Gdy ten dystans się zmniejsza, łatwiej jest zrobić pierwszy krok.

"De fleste bedrifter bruker psykologi for sent." De kobler det på når sykefraværet allerede har satt seg, når en nøkkelperson er på vei ut, eller når et team har begynt å miste fart. Da blir psykologi fort et reparasjonstiltak. Noe man henter inn når kostnaden allerede er høy. Serona Bedrift - Bedrift Vi tror det finnes en bedre måte å jobbe på. Derfor har vi i det siste brukt mye av energien vår på å utvikle tjenester innenfor psykologi som faktisk er tilpasset bedrifter. Ikke som pynt rundt HR-arbeidet, og ikke som en vag trivselspakke, men som konkrete tiltak som kan brukes tidlig, målrettet og med tydelig relevans for arbeidshverdagen. Gjennom karrierene våre har vi vært opptatt av mange av de samme spørsmålene: Hva gjør at mennesker fungerer godt over tid? Hva skaper produktivitet som faktisk varer? Hvordan bygger man systemer som både er menneskelige og effektive? Og hvordan gir man hjelp raskt nok til at små problemer ikke får tid til å bli store? Det er i dette landskapet Serona Bedriftpsykologi er bygget. Ikke bare et “mykt” fag Psykologi blir fortsatt av og til omtalt som noe litt ullent. Litt vanskelig å måle. Noe som er fint å snakke om, men vanskelig å koble til drift, fravær, kvalitet og resultater. Det er en gammel forestilling, og bare delvis riktig. Ja, det finnes deler av psykologifaget som er mer fortolkende og mindre presise. Men når vi snakker om psykisk sykefravær, søvn, stress, lederstøtte, arbeidsrettet behandling og tilrettelegging, er kunnskapsgrunnlaget langt mer konkret enn mange tror. Psykiske lidelser sto for 26 prosent av sykefraværet i Norge i 2025, tilsvarende nesten 8,5 millioner tapte dagsverk, og de avsluttede sykefraværene i denne gruppen varte i snitt 76 dager. STAMI viser samtidig at 39 prosent av norske yrkesaktive rapporterer psykiske plager, og at 19 prosent av disse oppgir at plagene er arbeidsrelaterte. Når tallene ser slik ut, er ikke psykologi lenger bare et individuelt helsetema. Det er også et arbeidslivstema. Derfor mener vi bedrifter bruker psykologi for lite Mange virksomheter bruker fortsatt psykologi reaktivt. De tilbyr samtaler når noen allerede er blitt sykmeldt. De bestiller foredrag når et team er slitent. De setter inn støtte når konflikten allerede har låst seg. Det vi tror på, er å bruke psykologien tidligere og mer aktivt. Noen ansatte trenger rask, evidensbasert behandling før belastningen får utvikle seg. Andre trenger en lav terskel inn til faglig hjelp, uten lange ventelister og tunge systemer. Noen trenger konkrete verktøy de kan bruke selv, i eget tempo, før stress, uro eller søvnvansker setter seg fast. Ledere trenger ofte hjelp til å oppdage signaler tidlig, ta bedre samtaler og gjøre gode tilpasninger før fraværet blir langt. Den retningen er også i tråd med WHO sine anbefalinger om psykisk helse i arbeidslivet: forebygging av psykososial risiko, ledertrening, opplæring av ansatte, rimelig tilrettelegging og gode retur-til-arbeid-løsninger. Forskningen peker dessuten i samme retning: arbeidsrettede tiltak og tidlig innsats ser ut til å være mer treffsikre enn brede trivselstiltak når målet er kortere fravær og raskere retur til jobb. Det er nettopp i dette feltet vi ønsker å være tydelige: Psykologiske tiltak i bedrift bør ikke være diffuse. De bør være tilpasset arbeidshverdagen. Hva Serona Bedriftpsykologi faktisk er Serona beskriver i dag tilbudet sitt som skreddersydd arbeidspsykologi for bedrifter, med en bedriftsside som kombinerer proaktiv mental helse og mestring, helhetlig psykologstøtte og kulturformidling/tolkeservice. Den proaktive delen er bygget rundt digitale verktøy som kurs, selvtester og psykologiske oppgaver. Den kliniske delen gir lavterskel tilgang til psykolog og terapeut. Og kulturmodulen er rettet blant annet mot norsk-polsk arbeidsliv, med både tolkestøtte og hjelp til kommunikasjon, samarbeid og forståelse i flerkulturelle arbeidsmiljøer. For oss er dette ikke tre løsrevne produkter. Det er tre nivåer av samme idé: å bruke psykologisk kunnskap mer presist der den faktisk trengs. Vi har også ønsket å bygge dette på samme grunnlogikk som resten av Serona: høy tilgjengelighet, tydelige forløp, moderne metodevalg og rask tilgang til hjelp. Serona beskriver seg selv som et internasjonalt team med skreddersydd bedriftpsykologi, hovedvekt på digitale tjenester og løsninger som gjør det enklere å få hjelp raskt og fleksibelt. Det er viktig av en enkel grunn: I arbeidslivet taper man ofte mest når man venter for lenge. Rask hjelp, ikke bare gode intensjoner Når søvnen har vært dårlig i måneder, når stresset har blitt kronisk, eller når en medarbeider har begynt å tvile på egen mestring uten å si det høyt, er det sjelden et inspirerende foredrag som gjør den store forskjellen. Det som oftere hjelper, er rask tilgang, lav terskel og tiltak som passer nivået problemet faktisk ligger på. Noen ganger betyr det én god veiledningssamtale. Noen ganger et kort og målrettet behandlingsløp. Noen ganger et selvledet program som gir språk, struktur og konkrete teknikker før ting låser seg. Serona har allerede publisert både egne programmer for produktivitet, utbrenthet, søvn, autisme og ADHD, og beskriver samtidig bedriftstilbudet som landsdekkende og skreddersydd for moderne arbeidsplasser. Det er denne typen hjelpetenkning vi vil videreutvikle: mindre venting, mindre friksjon, mer presisjon. Moderne arbeidsliv krever mer enn standardtiltak Vi mener også at bedriftpsykologi må oppdateres til det arbeidslivet faktisk er i ferd med å bli. I dag holder det ikke å bare snakke om stress og utbrenthet i brede ordelag. Mange virksomheter møter også ansatte som strever med ADHD, autismespektervansker eller søvnvansker på måter som direkte påvirker konsentrasjon, energiregulering, struktur, sosial belastning og gjennomføring. Seronas egne tjenester og programmer er allerede tydelig rigget for dette, med egne spor for ADHD og ASF, søvnvansker og arbeidsrettet psykologisk støtte. Det er heller ikke små nisjeutfordringer. Oversiktsforskning anslår voksen-ADHD til rundt 2–3 prosent. Kronisk insomni rammer omtrent 10 prosent av voksne, og American Academy of Sleep Medicine omtaler CBT-I som førstevalg ved behandlingen for kronisk insomni. Dette betyr noe i arbeidslivet. For søvn påvirker ikke bare trivsel. Det påvirker oppmerksomhet, tempo, feilrate, følelsesregulering og hvor mye folk tåler før marginene blir borte. Det samme gjelder ADHD og autismespekterutfordringer, der små justeringer i struktur, forventningsavklaring, arbeidsform og oppfølging ofte kan utgjøre en stor forskjell. Derfor ønsker vi å tilby noe som er mer oppdatert enn standardpakken: hjelp som tar høyde for hvordan moderne arbeid faktisk oppleves innenfra. Når kultur og språk faktisk påvirker drift En del av arbeidslivet blir fortsatt undervurdert fordi det ser praktisk ut, ikke psykologisk. Det gjelder særlig språk, kultur og hvordan misforståelser bygger seg opp i flerkulturelle miljøer. I Norge er polakker fortsatt den største innvandrergruppen, med mer enn 111 000 personer per 1. januar 2025. Samtidig har Serona allerede utviklet en egen modul for kulturformidling og norsk-polsk tolkeservice nettopp fordi kommunikasjon, rolleforståelse og samarbeid i slike miljøer påvirker både effektivitet og psykisk belastning. Som internasjonalt team har vi erfaring med nettopp disse overgangene og friksjonene. Vi ser at god kulturformidling og målrettet tolking i noen tilfeller er like mye et forebyggende tiltak som en praktisk tjeneste. Hvorfor dette også er tiden for å tenke nytt Dette handler ikke bare om at psykisk helse er viktig. Det handler også om at arbeidslivet selv er blitt tydeligere på ansvaret. Fra 1. januar 2026 ble regelverket om psykososialt arbeidsmiljø tydeligere i Norge. Arbeidstilsynet understreker at endringene ikke innfører helt nye plikter, men presiserer og tydeliggjør at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale. Det gjør spørsmålet mer praktisk enn før: Hvordan jobber man faktisk med psykisk helse, belastning, risiko og fungering i en virksomhet på en måte som er både lavterskel, faglig solid og relevant for drift? Det er akkurat det vi ønsker å svare på med Serona Bedriftpsykologi. Et arbeidsliv som fungerer bedre Ambisjonen vår er ikke å bli enda en leverandør av generelle trivselstiltak. Vi ønsker å bygge et mer presist og mer moderne bedriftpsykologisk tilbud. Et tilbud der bedrifter kan bruke psykologi aktivt for å forebygge fravær, styrke arbeidsevne, gi rask hjelp, løfte lederes handlingsrom og støtte ansatte som trenger noe mer enn et generelt kurs og noe mindre enn et langt behandlingsløp. Noen ganger vil det mest nyttige være et selvledet program. Noen ganger en kort veiledningssamtale. Noen ganger et målrettet behandlingsløp. Og noen ganger en kombinasjon av psykologfaglig støtte, lederdialog og tilrettelegging i arbeidssituasjonen. Vi tror det finnes mye uutløst potensial i å bruke psykologi mer aktivt i bedrifter. Ikke som kosmetikk. Ikke som myk kommunikasjon rundt harde problemer. Men som et konkret fag som kan bidra til bedre fungering, mindre friksjon, raskere hjelp og mer bærekraftig produktivitet over tid. Det er dette Serona Bedriftpsykologi handler om. Å ta psykologi ut av sidevognen og inn i selve måten virksomheter jobber på. Hvis du er nysgjerrig på hvordan dette kan se ut i din virksomhet, tar vi gjerne en uforpliktende prat om hva som faktisk vil være nyttig hos dere. Ikke den største pakken. Ikke det fineste språket. Bare tiltak som gir mening for mennesker, arbeidshverdag og resultater.