Søkeresultater

Å finne riktig terapi kan føles som å navigere i en jungel av begreper: kognitiv, psykodynamisk, metakognitiv, ACT, EMDR, DBT – alle med forskningsgrunnlag og egne metoder. For mange blir det forvirrende. Hos Serona Helse  møter vi ofte mennesker som allerede har prøvd én til to terapiformer uten ønsket effekt – ikke fordi terapien var “feil”, men fordi den ikke passet personen, problemet eller måten hjernen deres fungerer på . Det viktigste du kan vite er dette: Det finnes ingen universell metode som hjelper alle, men det finnes riktig metode for deg. Å velge handler derfor ikke bare om teori, men om hvordan du lærer, tenker og responderer på endring. Først: hva er egentlig en “terapiform”? Velge psykolog En terapiform er en strukturert måte å forstå og påvirke tanker, følelser og atferd på. De fleste moderne terapier bygger på én av tre hovedretninger: Kognitiv-atferdsbasert terapi (CBT og varianter)  – fokus på hvordan tanker og handlinger påvirker følelser. Psykodynamisk terapi  – fokus på ubevisste mønstre, relasjoner og oppveksterfaringer. Humanistisk/eksistensiell terapi  – fokus på selvforståelse, verdier og mening. I dag finnes mange kombinasjoner av disse, men de fleste klinikere bruker en av disse retningene som fundament. Kjenn deg selv før du velger Terapiformer virker forskjellig på ulike typer mennesker. En praktisk tommelfingerregel er: Hvis du liker struktur, konkrete mål og verktøy , kan kognitiv eller metakognitiv terapi passe. Hvis du ønsker å forstå deg selv, relasjoner og mønstre på et dypere plan , kan psykodynamisk eller integrativ terapi være nyttig. Hvis du opplever eksistensielle spørsmål, tap, verdikonflikter eller meningskrise , kan humanistisk eller ACT-basert tilnærming fungere best. Du bør derfor spørre deg selv: Vil jeg forandre måten jeg tenker og handler på, eller forstå hvorfor jeg tenker og føler som jeg gjør? Det svaret sier mye om hvilken retning du bør starte med. De vanligste terapiformene – forklart uten fagsjargong 1. Kognitiv atferdsterapi (CBT) En av de mest brukte og veldokumenterte terapiene. CBT lærer deg å identifisere og endre tankemønstre som opprettholder stress, angst og depresjon. Passer for deg som liker struktur, hjemmeoppgaver og tydelige mål. Brukes særlig ved: angst, depresjon, tvang, søvnvansker, sosial angst. Fordel:  rask effekt og konkrete verktøy. Ulempe:  kan oppleves overfladisk hvis du søker dypere forståelse. 2. Metakognitiv terapi (MCT) En nyere metode som fokuserer på hvordan  du tenker, ikke hva  du tenker. Hovedmålet er å redusere grubling og bekymring ved å endre tankevaner. Passer for deg som føler deg fanget i overtenkning, men vet at tankene ikke er rasjonelle. Ofte svært effektiv ved generalisert angst, sosial angst og depresjon. Fordel:  kortvarig, presis og forskningsbasert. Ulempe:  krever motivasjon og selvinnsikt. 3. Psykodynamisk terapi Fokus på relasjonelle mønstre og ubevisste prosesser. Her handler det om å forstå hvordan tidligere erfaringer påvirker følelsene og forholdene dine i dag. Passer for deg som ønsker dybdeforståelse og emosjonell bevissthet, heller enn raske teknikker. Brukes ved personlighetsvansker, samlivsproblemer, lav selvfølelse og kronisk tomhetsfølelse. Fordel:  gir dyp og varig endring ved komplekse problemer. Ulempe:  tar tid og krever emosjonell åpenhet. 4. ACT (Acceptance and Commitment Therapy) Handler om å akseptere ubehag i stedet for å unngå det, og leve mer i tråd med egne verdier. Fokuset er på handling og tilstedeværelse fremfor kontroll. Passer for deg som sliter med perfeksjonisme, stress, indre press eller meningsløshet. Fordel:  verdibasert og praktisk. Ulempe:  mindre fokus på årsaker og fortid. 5. EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) Brukes særlig ved traumer og sterke minner. Gjennom guidede øyebevegelser bearbeides minnene slik at de mister følelsesmessig kraft. Passer for deg som har opplevd ulykker, vold, mobbing eller PTSD. Fordel:  dokumentert effektiv ved traumer. Ulempe:  krever trygg terapeut og spesialisert opplæring. 6. DBT (Dialektisk atferdsterapi) En strukturert terapi for følelsesmessig ustabilitet, selvskading eller sterke humørsvingninger. Kombinerer mindfulness, ferdighetstrening og kognitiv tenkning. Passer for deg som sliter med å regulere følelser og relasjoner. Fordel:  høy struktur og støtte. Ulempe:  intensiv og krevende, ofte gruppebasert. Hvordan vite hva som faktisk fungerer Effekt av terapi avhenger av tre faktorer: Relasjonen til terapeuten (40 % av effekten) Forskning viser at trygghet, forståelse og kjemi med terapeuten betyr mer enn hvilken metode som brukes. Din motivasjon og innsats (30 %) Terapi er et samarbeid – ikke en behandling som “gis”. Terapimetoden (ca. 15–20 %) Metoden har betydning, men fungerer best når den passer din måte å tenke på. Derfor bør du være åpen for å justere underveis. Det å bytte metode eller terapeut er ikke et nederlag – det kan være en del av prosessen. Kombinasjonsbehandling – ofte den mest realistiske løsningen De fleste moderne psykologer arbeider integrativt , det vil si at de kombinerer flere metoder avhengig av behov. Et typisk forløp kan være å starte med kognitive teknikker for å stabilisere symptomer, og deretter gå dypere med psykodynamisk arbeid. Andre kombinerer metakognitiv trening med ACT for å håndtere overtenkning og finne mening. Det viktigste er at terapien utvikles med deg, ikke låses til én metode. Hva Serona Helse kan tilby Hos Serona Helse  tilbyr vi skreddersydde behandlingsforløp basert på: Kognitiv og metakognitiv terapi  for angst, stress og depresjon. Psykologisk rådgivning ved utbrenthet og relasjonsvansker. Nevropsykologisk vurdering  for å avdekke kognitive styrker og sårbarheter. Terapiveiledning:  vi hjelper deg å finne hvilken terapiform som faktisk passer deg – før du begynner. Vi arbeider alltid med tydelige mål og evaluerer effekten underveis. Målet er ikke at du skal bli “behandlet”, men at du skal få verktøy, selvinnsikt og varig endring . Et realistisk perspektiv Terapi er ikke et produkt – det er et samarbeid mellom to mennesker som forsøker å forstå et mønster. Den beste terapiformen er den som hjelper deg å forstå deg selv tydeligere og handle annerledes i hverdagen. Når du merker at du begynner å tenke klarere, tåle mer, og se deg selv uten skam – da er du i riktig terapi. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Nasjonal veileder for psykisk helsevern. Beck, A. T. (2011). Cognitive Therapy of Depression. Hayes, S. C. (2016). Acceptance and Commitment Therapy: The Process and Practice of Mindful Change. Shedler, J. (2010). The Efficacy of Psychodynamic Psychotherapy. American Psychologist. Tags:  terapi, psykolog, kognitiv terapi, metakognitiv, psykodynamisk, angst, depresjon, behandling, psykisk helse, Serona Helse Sist gjennomgått 01.01.2026

Hjernen vår er et effektivt, men ufullkomment system. Den er designet for overlevelse, ikke for objektiv sannhet. I forsøket på å forstå og forutsi verden bruker den snarveier – kognitive biaser  – som hjelper oss å reagere raskt, men som også fører til feilvurderinger, overtolkning og negative mønstre. Når disse tankemønstrene blir automatiserte, kan de danne kognitive tankefeller  – gjentakende feil i tenkningen som former følelsene våre og hvordan vi tolker virkeligheten. Hos mange med angst og depresjon er nettopp slike tankefeller en sentral del av problemet: hjernen har sluttet å tolke nøytralt, og begynner å forvrenge virkeligheten i retning av fare, skyld eller håpløshet. Hos Serona Helse jobber vi ofte med å identifisere og endre disse mønstrene. Det er ikke “positiv tenkning”, men presis psykologisk trening – å lære hjernen å skille mellom tanke og fakta. Kognitive tankefeller Hva er kognitive biaser? Kognitive biaser er mentale snarveier som hjernen bruker for å forenkle kompleks informasjon. De er egentlig nyttige – de sparer energi og hjelper oss å ta raske beslutninger. Problemet oppstår når disse snarveiene blir automatisk negative  eller feiltolker situasjoner , spesielt under stress. For eksempel: Når du er engstelig, blir hjernen overopptatt av tegn på fare (negativt seleksjonsfilter). Når du er deprimert, filtreres alt gjennom en linse av “jeg er verdiløs” (selvskjevhet). Biasene er altså ikke feiltenkning i seg selv, men en overbruk  av normale mønstre. Vanlige kognitive tankefeller 1. Katastrofetenkning Du antar at det verste kommer til å skje, selv uten tegn til det. Eksempel: “Hvis jeg gjør feil på jobben, mister jeg alt. ”I angst oppleves dette som en konstant indre alarm. Kroppen reagerer som om katastrofen allerede har skjedd. 2. Alt-eller-ingenting-tenkning Du tenker i svart-hvitt: enten perfekt eller mislykket. Dette driver perfeksjonisme og lav selvfølelse. I depresjon gjør det at små feil tolkes som bevis på personlig svikt. 3. Tankelesing Du tror du vet hva andre tenker – vanligvis noe negativt. Eksempel: “Hun svarte kort, så hun liker meg sikkert ikke. ”Denne fellen skaper sosial angst og forsterker usikkerhet i relasjoner. 4. Emosjonell resonnering Du antar at følelsen din er et bevis. Eksempel: “Jeg føler meg utrygg, derfor må noe være galt. ”Hjernen blander emosjonell tilstand med objektiv virkelighet – et kjernefenomen i både angst og depresjon. 5. Overgeneralisering Du trekker store konklusjoner basert på enkelthendelser. Én avvisning betyr at “ingen vil ha meg”. Én dårlig dag betyr at “jeg er alltid mislykket”. Dette forsterker håpløshet og motløshet. 6. Selektiv oppmerksomhet (negativt filter) Du legger merke til alt som bekrefter det du frykter, og ignorerer det som motsier det. Ved sosial angst ser du bare de som ikke smiler. Ved depresjon husker du kun nederlag, ikke suksess. 7. Personalisering Du gjør deg selv ansvarlig for ting du ikke kontrollerer. Eksempel: “Hun virker trist, det må være min feil. ”Denne tankefellen driver skyldfølelse og lav selvfølelse, særlig hos empatiske personer. 8. Bekreftelsesbias Du legger mest vekt på informasjon som støtter det du allerede tror. Hvis du tror du er utilstrekkelig, vil du automatisk lete etter bevis på det. Dermed blir gamle tankemønstre selvforsterkende. 9. «Skal»-tenkning Du bruker rigide indre krav: “Jeg burde klare mer”, “Jeg må alltid være rolig”, “Jeg skal aldri vise svakhet. ”Disse indre reglene virker motiverende på kort sikt, men skaper konstant indre press og dårlig samvittighet. Hvordan tankefeller påvirker angst og depresjon Angst I angst fungerer tankefellene som drivstoff for trusselsystemet . Katastrofetenkning, overgeneralisering og emosjonell resonnering forteller kroppen at verden er farlig – selv når den ikke er det. Dette holder det sympatiske nervesystemet aktivt, og over tid blir du fysisk og mentalt utslitt. Eksempel: En person med helseangst kjenner en hjertebank, og tanken “dette er farlig” utløser stressrespons. Pulsen øker, som igjen bekrefter tanken – en selvforsterkende sirkel. Depresjon Ved depresjon fungerer tankefellene som filtre for håpløshet . Alt-eller-ingenting-tenkning, personlig ansvar og negativt seleksjonsfilter får hjernen til å overse positive hendelser. Et kompliment blir “hun sier det bare for å være hyggelig”, mens kritikk blir “jeg visste det – jeg er verdiløs”. Dette skaper et konstant gap mellom realitet og opplevelse. Du vet  at ikke alt er håpløst, men det føles  sånn – fordi hjernen har låst seg fast i feil mønster. Nevropsykologien bak tankefeller Tankefeller oppstår i samspillet mellom amygdala  (hjernens alarmsenter) og prefrontal cortex  (den delen som vurderer og regulerer).Når vi er stresset, mister prefrontal cortex kontroll – og amygdala tolker nøytrale signaler som fare. Dette er årsaken til at angst og depresjon føles så ekte , selv om de bygger på feiltolkninger. Kognitiv terapi handler derfor ikke om å “tenke positivt”, men om å reaktivere prefrontal kontroll  – å få hjernen til å se flere perspektiver igjen. Hvordan endre tankefeller Identifiser tanken Legg merke til når du reagerer sterkt følelsesmessig. Hva sa du til deg selv rett før følelsen kom? Still kontrollspørsmål: Hva er bevisene for og imot denne tanken? Ser jeg dette i svart-hvitt? Hva ville jeg sagt til en venn i samme situasjon? Utsett dommen Ikke prøv å endre tanken med en gang. Observer den som et forslag fra hjernen – ikke en sannhet. Skriv det ned Skriving aktiverer analytisk tenkning og reduserer amygdalas grep. Å se tanken på papir skaper nødvendig avstand. Øv på mental fleksibilitet Lær deg å holde to tanker samtidig: “Jeg føler meg mislykket akkurat nå, og  jeg vet at jeg tidligere har mestret vanskelige situasjoner.” Bruk kroppen som regulator Fysisk ro signaliserer trygghet til hjernen. Langsom pust og muskelavspenning reduserer sannsynligheten for at tankefeller oppstår i det hele tatt. Kognitiv terapi i praksis I kognitiv terapi lærer man å kartlegge og utfordre tankemønstre systematisk. Det skjer ikke ved å “avvise” tanker, men ved å teste dem i virkeligheten . For eksempel: En pasient med sosial angst tror “folk legger merke til at jeg rødmer”. Gjennom eksponering oppdager hun at nesten ingen faktisk ser det – og de som gjør det, reagerer nøytralt. Dermed justeres hjernens tolkning over tid. På denne måten oppstår en ny læring: tanker er hypoteser, ikke fakta. Hva Serona Helse kan tilby Hos Serona Helse  tilbyr vi evidensbasert behandling for angst, depresjon og stressrelaterte plager. Vi bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (CBT) , metakognitiv terapi  og nevropsykologisk forståelse  for å hjelpe deg å: Identifisere og endre kognitive tankefeller Redusere overtenkning og grubling Regulere kroppens stressrespons Bygge mental fleksibilitet og realistisk selvbilde Vi tilbyr både digitale og fysiske konsultasjoner og tilpasser forløp etter behov. Målet er å gjøre deg i stand til å tenke klarere, føle mindre press – og handle mer i tråd med virkeligheten. Et avsluttende perspektiv Tankefeller og biaser kan aldri fjernes helt – de er en del av det å være menneske. Men du kan lære å gjenkjenne dem, slik at de ikke får styre. Når du slutter å tro alt du tenker, begynner du å leve mer i kontakt med det som faktisk skjer – ikke bare det hjernen frykter skal skje. Det er der reell frihet fra angst og depresjon begynner. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Beck, A. T. (2011). Cognitive Therapy of Depression. Kahneman, D. (2011). Thinking, Fast and Slow. Wells, A. (2019). Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression. Helsedirektoratet (2023). Behandling av angst og depresjon – nasjonale retningslinjer. Tags:  kognitiv terapi, tankefeller, bias, angst, depresjon, psykisk helse, CBT, metakognitiv terapi, Serona Helse Sist gjennomgått 01.01.2026

Miljøterapi er en faglig og verdibasert tilnærming til mennesker med utviklingshemming der hverdagen brukes som selve behandlingsarenaen .Gjennom struktur, forutsigbarhet og relasjonell trygghet hjelper miljøterapi personer til å mestre daglige situasjoner, utvikle ferdigheter og redusere stress og utfordrende atferd. Hos Serona Helse  arbeider vi med miljøterapi og atferdsanalyse som grunnlag for varig endring. Vårt team har lang erfaring med analyse av utfordrende atferd, veiledning av personale i boliger og institusjoner , og utforming av tiltak som fungerer i praksis – ikke bare på papiret. Miljøterapi utviklingshemming Hva miljøterapi egentlig handler om Miljøterapi betyr å bruke omgivelsene som et terapeutisk verktøy. Det er ikke én metode, men en systematisk måte å organisere dagliglivet  slik at mennesket opplever trygghet, mestring og mening. Mennesker med utviklingshemming møter ofte krav som overstiger deres kognitive eller kommunikative ferdigheter. Når dette skjer over tid, kan det føre til uro, tilbaketrekning eller utagering. Miljøterapi handler om å endre miljøet før man forsøker å endre mennesket . Grunnprinsippene i miljøterapi 1. Struktur og forutsigbarhet Forutsigbarhet skaper trygghet. En fast rytme i dagen gjør det lettere å forstå hva som skal skje – og dermed redusere stress. Et godt miljøterapeutisk opplegg inneholder: Dagsplan:  Visuell oversikt med bilder, farger eller symboler som viser dagens aktiviteter, pauser og overganger. Tidsstøtte:  Bruk av tidtakere, timeglass eller apper som hjelper brukeren å forstå tidens gang. Klar informasjon:  Endringer varsles på forhånd. Planen skal være realistisk og gjennomførbar. Eksempel: I et bofellesskap opplever personalet at en beboer blir urolig hver gang vikarer jobber. Løsningen blir en enkel tavle med bilder av hvem som jobber denne dagen, samt faste rutiner for kveldsstell. Etter få uker forsvinner utageringen helt. 2. Relasjon som grunnlag for endring Trygghet og tillit mellom beboer og personale er selve kjernen i miljøterapi. Et menneske som føler seg trygg, trenger færre kontrolltiltak. Relasjonen bygges gjennom: Rolig kommunikasjon og konsekvent væremåte. Kjennskap til brukerens interesser, triggere og kommunikasjonsform. Tålmodighet – det tar tid å skape trygghet, men den kan mistes raskt. Et personal som er samstemt og trygt, skaper et miljø der brukeren opplever forutsigbarhet, ikke tilfeldighet . Atferdsanalyse – å forstå før man handler Utfordrende atferd er ikke ondskap eller viljestyrt opposisjon. Det er kommunikasjon  – et uttrykk for at noe i miljøet ikke fungerer. Atferdsanalyse handler om å kartlegge årsakene bak handlingen.Den mest brukte modellen er ABC-modellen : A (Antecedent)  – hva skjer før  atferden oppstår? B (Behavior)  – selve atferden: hva gjør personen konkret? C (Consequence)  – hva skjer etterpå , og hva oppnår personen med det? Ved å kartlegge dette over tid kan man se mønstre og finne funksjonen  til atferden.Eksempler på funksjoner: Å få oppmerksomhet. Å slippe et krav. Å oppnå en sansestimulus (lyd, bevegelse). Å uttrykke smerte eller ubehag. Eksempel: En kvinne med moderat utviklingshemming slår i bordet når hun blir bedt om å rydde. Etter analyse viser det seg at slagene fører til at personalet snakker beroligende og gir henne pause. Atferden har altså en funksjon: den gir sosial kontakt og kontroll over situasjonen. Løsningen blir å gi forutsigbare pauser og positiv oppmerksomhet før  atferden oppstår. Resultatet: færre episoder, mer mestring. Belønningssystemer – læring gjennom positive konsekvenser Et sentralt prinsipp i miljøterapi er positiv forsterkning : ønsket atferd styrkes gjennom belønning, ros eller naturlige konsekvenser. Belønningssystemer må være: Tydelige:  Brukeren må forstå sammenhengen mellom handling og belønning. Umiddelbare:  Belønningen må komme rett etter handlingen. Realistiske:  Tilpasset personens alder, nivå og interesser. Eksempler på belønninger kan være ros, aktivitet, valg av musikk, eller et symbolkort som gir større premie senere. Belønning handler ikke om «bestikkelse», men om læring  – hjernen trenger konkrete signaler på hva som fungerer. Dagsplan og føring En tydelig dagsplan gir oversikt, mens føring  handler om å hjelpe brukeren å følge planen på en trygg måte. Dette krever kompetent personal som vet når de skal støtte, og når de skal trekke seg tilbake. Føring skal aldri være maktbruk, men veiledning. Den skjer rolig, forutsigbart og uten press. Ved motstand skal man analysere årsaken, ikke eskalere situasjonen. Eksempel: En ung mann med lett utviklingshemming nekter å gå på jobb hver mandag. Personalet bruker føring med vennlig tone: de minner om dagens første aktivitet (kaffe og musikk i bilen) og lar ham ha kontroll over tempoet. Etter tre uker deltar han frivillig. Lovverk og etikk Arbeid med utviklingshemmede reguleres av flere lover, blant annet: Helse- og omsorgstjenesteloven  §§ 9-5 til 9-9 (tvang og maktbruk). Pasient- og brukerrettighetsloven. Arbeidsmiljøloven  (for ansatte). FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Lovverket understreker at tvang og makt kun skal brukes som siste utvei , og at tiltak skal være faglig begrunnet, dokumentert og godkjent. Miljøterapi skal bygge på frivillighet, respekt og rettssikkerhet – ikke kontroll. Et faglig sterkt miljøterapeutisk arbeid reduserer behovet for tvang, fordi man forstår og forebygger  i stedet for å reagere. Analyse og evaluering Et godt miljøterapeutisk arbeid krever kontinuerlig refleksjon. Tiltak må evalueres – ikke bare observeres. Personalet bør: Skrive korte daglige observasjonsnotater. Samle data på forekomst av utfordrende atferd (frekvens, tid, sted). Sammen drøfte årsaker og justere tiltak. Gjennom denne systematikken blir miljøterapi vitenskap i praksis  – ikke bare erfaring. Serona Helse – faglig støtte og veiledning Serona Helse tilbyr faglig veiledning og opplæring for boliger, institusjoner og kommunale tjenester.Vårt team har bred erfaring med: Atferdsanalyse (ABC-modell og funksjonell vurdering). Utforming av dagsplaner, belønningssystemer og miljøterapeutiske tiltak. Veiledning ved utfordrende atferd og høyrisikoinnlegg. Undervisning i lovverk, etikk og faglig dokumentasjon. Vi hjelper fagpersoner med å finne årsaker, bygge gode rutiner og etablere miljøer som reduserer tvang og øker trivsel – både for brukere og ansatte. Et nyttig perspektiv Miljøterapi krever tålmodighet og kontinuitet. Endring skjer ikke fordi man “setter inn et tiltak”, men fordi miljøet endrer måten det samhandler på . Når mennesker med utviklingshemming møtes med struktur, trygghet og respekt, reduseres uro og atferdsvansker – og livskvaliteten øker. Et miljø som fungerer, er ikke bare til hjelp for brukeren, men for alle som arbeider der. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2022). Miljøterapi for personer med utviklingshemming – faglige anbefalinger. Tøssebro, J. (2016). Funksjonshemming: Politikk, hverdagsliv og arbeid.  Universitetsforlaget. Allen, D. (2017). Positive Behaviour Support for People with Intellectual Disabilities. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities. Emerson, E., & Hatton, C. (2014). Health inequalities and people with intellectual disabilities. Lovdata (2024). Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9. Tags:  miljøterapi, utviklingshemming, tilrettelegging, atferdsanalyse, veiledning, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Vinterdepresjon rammer langt flere nordmenn enn man skulle tro. Når lysnivået faller, aktivitetene flyttes innendørs og rutinene blir mer ustabile, skjer det endringer i både kropp og psyke som gjør at mange mister energi, motivasjon og mental kapasitet. I dette intervjuet møter Seronas kliniske koordinator, Błażej Adam Ojowski, psykolog og fagsjef Andreas Reksten Steimler for å få klare svar på hva vinterdepresjon egentlig er – og hva som faktisk hjelper. Vinterdepresjon Ojowski: Hva er det viktigste folk bør forstå om vinterdepresjon? Steimler: At det ikke handler om personlighet eller viljestyrke. Det handler om hvordan kroppen reagerer på en kombinasjon av mindre lys, mer tid innendørs, mindre bevegelse, tyngre mat, hyppigere alkoholbruk rundt høytider og en generell reduksjon i dagsrytmen. Når disse faktorene samles, går kroppen inn i en form for lavmodus. Det er en helt normal respons, men den kan bli veldig plagsom. Hvorfor faller energien så dramatisk for noen? Hjernen bruker lys til å styre døgnrytmen. Når det blir lite av det, holder melatoninnivået seg høyere utover dagen. Det gjør oss trege og søvnige selv om vi har sovet nok. I tillegg reduseres tilgjengelig serotonin, som påvirker motivasjon og emosjonell stabilitet. Mange undervurderer også hvor mye mindre lys vi får på vinteren: selv sterkt kontorlys ligger vanligvis på 300–500 lux, mens dagslys ute – selv på en grå dag – ofte ligger mellom 2 000 og 10 000 lux. Det forklarer hvorfor folk føler at kroppen våkner når de bare går en kort tur. Hvordan vet man om man har vinterdepresjon eller bare en naturlig vinterdipp? Det avgjørende er funksjon. En normal vinterdipp gjør deg litt tregere, men du klarer deg greit. En vinterdepresjon gjør at du mister overskudd til jobb, relasjoner og interesser. Mange mister også initiativ og får en følelse av å stå fast. Et annet tegn er et tydelig årlig mønster. Hvis dette skjer omtrent samtidig hvert år, er det grunn til å tro at vinteren spiller en sentral rolle. Hva fungerer best når man vil få energien tilbake? Det mest effektive tiltaket er å stabilisere døgnrytmen. Kom deg ut i dagslys så tidlig som mulig. Ti minutter holder. Kroppen reagerer kraftig på lys, og det er et av de mest presise signalene vi har. Hvis du står opp før det er lyst, anbefaler jeg en lyslampe. Den bør være på minst 10 000 lux for å ha ønsket effekt, og brukes i 20–30 minutter om morgenen. Det gir et klart signal til hjernen om at dagen har startet, noe kontorlys ikke klarer alene. Det nest viktigste tiltaket er bevegelse. Ikke tung trening, men jevn aktivitet. Små gåturer, litt bevegelse i lunsjen eller noen rolige øvelser hjemme er nok til å bryte den fysiologiske tregheten vinteren skaper. Det handler om rytme, ikke prestasjon. Det tredje er psykologiske justeringer. Ikke krev sommerkapasitet av deg selv på vinteren. Lag mindre arbeidsbolker. Hold fast ved små sosiale kontaktpunkter selv om lysten er lav. Og vær bevisst på alkohol, som ofte forverrer både søvn og humør i mørketiden. Søvnen virker å være et stort problem for mange. Hva anbefaler du her? Gjør det enkelt. Unngå koffein sent på dagen. Ikke ta med skjerm i sengen. Hold soverommet kjølig og mørkt. Og viktigst: stå opp til samme tid, også i helgene. Søvnforstyrrelser forsterker alt annet, så stabilitet her gir stor gevinst. Er det noen som bruker begrepet vinterdepresjon litt for løst? Ja, og det er greit å si. Ikke alle som blir trøtte i januar har vinterdepresjon. Men det motsatte skjer også: mange som faktisk har det, tolker det som en personlig svikt. Det er unødvendig. Det er en helt forventet reaksjon på en krevende årstid. Når kan det være lurt å snakke med en psykolog? Hvis du mister funksjon, hvis nedstemtheten varer over flere uker, eller hvis du kjenner at du ikke klarer å hente deg inn. En psykolog kan hjelpe å sortere hva som er naturlig vinterrespons og hva som bør følges opp mer systematisk. Men ikke alle trenger behandling. Flere klarer seg svært godt med noen få, tydelige grep i hverdagen. Hva er det viktigste rådet du vil at folk skal sitte igjen med? At vinterdepresjon ikke sier noe om hvem du er. Det sier noe om miljøet du lever i. Kroppen din reagerer helt normalt. Når du gir den riktige støtten – lys, rytme, bevegelse og realistiske forventninger – blir vinteren langt mer håndterlig. Gjennomgått sist 01.01.2026

Bak ethvert resultat finnes mennesker. Hvordan de samarbeider, kommuniserer og håndterer press, avgjør ikke bare trivsel – men også effektivitet og lønnsomhet. Organisasjonspsykologi handler om å forstå og forbedre samspillet mellom mennesker, struktur og kultur. Det er psykologien i arbeidshverdagen – der prestasjon, motivasjon og relasjon møtes. Hos Serona Helse  tilbyr vi psykologisk kompetanse for både privat og offentlig sektor. Vi hjelper virksomheter å bygge sunne arbeidsmiljøer, identifisere potensial, redusere konflikter og utvikle ledelse som faktisk virker. Serona tilbyr tjenester for bedrifter i forhold til organisasjonspsykologi Hva organisasjonspsykologer gjør En organisasjonspsykolog arbeider i skjæringspunktet mellom menneskelig atferd og virksomhetsmål. Det handler ikke om terapi, men om strategisk bruk av psykologi  for å forbedre resultater, beslutninger og arbeidsmiljø. Vanlige oppdrag inkluderer: Arbeidsmiljøundersøkelser og analyser  – kartlegging av kultur, samhold, belastning og trivsel. Ledelsesutvikling  – coaching, teamprosesser og vurdering av lederstil og kommunikasjon. Kognitiv testing og kandidatvurdering  – analyse av evner, personlighet og egnethet ved rekruttering eller headhunting. Krise- og endringsstøtte  – psykologisk støtte i perioder med omstilling, konflikter, stress eller høy arbeidsbelastning. Effektivitetsrådgivning  – hjelp til struktur, beslutningsprosesser og mental bærekraft i krevende roller. Kort sagt: organisasjonspsykologi handler om å få både individ og organisasjon til å fungere bedre – samtidig. Arbeidsmiljø og trivsel – mer enn stemning Et godt arbeidsmiljø handler ikke bare om trivsel, men om psykologisk trygghet . Det er følelsen av å kunne si ifra, gjøre feil, og bidra uten frykt for negative konsekvenser. Vi i Serona gjennomfører både kvalitative og kvantitative arbeidsmiljøundersøkelser. Vi identifiserer: Hvor stress, kommunikasjonssvikt eller rolleuklarhet skaper friksjon. Hvordan ledelse, struktur og ansvar påvirker motivasjon og gjennomføringsevne. Hva som må endres for å bygge reell trygghet og langsiktig produktivitet. Dette gjøres gjennom intervjuer, analyser og anonyme tilbakemeldinger – med tydelige, handlingsrettede rapporter som faktisk brukes, ikke legges i en skuff. Støtte i krevende tider I perioder med nedbemanning, konflikt, endring eller kriser trenger ledere og ansatte profesjonell støtte. Psykologisk kompetanse kan hjelpe med å: Redusere stress og forebygge utbrenthet. Håndtere uenighet og gjenopprette tillit. Ivareta både mennesket og virksomheten gjennom krevende beslutninger. Serona tilbyr både individuell og gruppebasert støtte i slike prosesser, med fokus på kommunikasjon, struktur og mental motstandsdyktighet. Effektivitet og prestasjon – uten å brenne ut Mange virksomheter tror at effektivitet handler om tidspress og KPI-er. I realiteten handler det om psykologisk energi og kognitiv flyt . Når mennesker får brukt styrkene sine og opplever mening i arbeidet, øker ytelsen naturlig. Vi hjelper virksomheter med å kartlegge hva som faktisk hemmer produktivitet: Distraksjoner og dårlig møteledelse. Uklare roller og uklare forventninger. Manglende prioritering og overbelastning. Gjennom psykologisk rådgivning og lederstøtte kan man øke effektivitet uten  å øke press. Rekruttering, seleksjon og headhunting En feilansettelse koster tid, penger og tillit. Derfor er profesjonell seleksjon og vurdering avgjørende. Serona kombinerer psykologisk kompetanse med kognitiv testing, intervjuer og personanalyse  for å sikre riktige beslutninger. Vi tilbyr: Evnetesting Personlighetsvurderinger og motivasjonsanalyser. Tilpassede profiler basert på stillingens krav og kultur. Konsulentstøtte i hele headhunting-prosessen – fra vurdering til endelig beslutning. Psykologisk vurdering i rekruttering handler ikke om å finne «den perfekte kandidaten», men om å forstå hvordan en person vil fungere i en gitt kontekst . Et kritisk perspektiv Mange organisasjoner bruker tester, undersøkelser og kurs uten mål eller mening. De samler data, men endrer lite. Effektive tiltak må bygge på analyse, oppfølging og handling – ikke på sjekklister eller HR-trender. Hos Serona tror vi på å gjøre mindre, men bedre. Færre møter. Mindre byråkrati. Mer reell innsikt, tydelige råd og konkrete endringer. Vår visjon i Serona Helse Serona Helse arbeider for et arbeidsliv der mennesker ikke bare fungerer – men trives, lærer og presterer i balanse. Vi tilbyr alt fra arbeidsmiljøundersøkelser og ledercoaching  til kognitiv testing, seleksjon og organisasjonsanalyse . Målet er å skape reell effekt – ikke bare rapporter. Vi hjelper virksomheter med å forstå menneskene bak tallene, og menneskene med å finne mening i arbeidet bak strukturene. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: APA Division 13. (2023). Organizational Psychology and Leadership: Best Practices. Helsedirektoratet (2022). Psykososialt arbeidsmiljø og helse. Schaufeli, W. B., & Bakker, A. B. (2020). Job demands, burnout, and engagement: The JD-R model. Annual Review of Organizational Psychology. Judge, T. A., & Zapata, C. (2015). The person–situation debate revisited. Academy of Management Annals, 9 (1), 1–53. Tags:  organisasjonspsykologi, arbeidsmiljø, ledelse, rekruttering, seleksjon, kognitiv testing, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Behandling for rus og alkoholproblemer har lange tradisjoner, men resultatene er fortsatt blandede. Selv etter flere tiår med forskning finnes det ingen metode som garanterer varig endring. Til tross for gode intensjoner og omfattende programmer, viser tall at tilbakefall er vanlig – ikke fordi mennesker mangler viljestyrke, men fordi hjernen, vanene og miljøet trekker i motsatt retning. Rusbehandling er viktig, men ofte også overvurdert i sin formelle effekt . Det som virkelig avgjør resultatet, er ikke bare hvilken behandling man får, men når, hvordan og hvorfor  man får den. Rus og alkoholbehandling Hva rusbehandling egentlig handler om Rus og alkoholproblemer er sjelden et isolert fenomen. De er som regel et symptom på underliggende reguleringsvansker, stress, smerte eller meningsløshet . Behandlingen må derfor handle om mer enn avhold – den må adressere årsaken til behovet for å dempe seg selv . Tradisjonelt har behandling vært delt mellom tre hovedretninger: Medisinsk tilnærming  – fokus på abstinens, stabilisering, medisiner og fysisk helse. Psykologisk behandling  – kognitiv terapi, motivasjonsarbeid, tilbakefallsforebygging. Sosial rehabilitering  – bolig, arbeid, relasjoner og støtteapparat. De beste resultatene oppnås når disse kombineres og tilpasses individuelt. Hvordan hjernen endrer seg ved rusbruk Rusmidler påvirker hjernens dopaminbaner – systemet som regulerer belønning, motivasjon og læring. Etter langvarig bruk blir hjernen «omprogrammert» til å knytte belønning til stoffet fremfor naturlige opplevelser. Når rusen forsvinner, oppleves hverdagen som tom og grå – og dette er ofte den egentlige årsaken til tilbakefall . En effektiv behandling må derfor ikke bare fjerne rusen, men gradvis bygge opp hjernens evne til å kjenne glede og mening uten kjemisk støtte . Dette krever tid, struktur og støtte over lang periode – ikke bare noen uker i behandling. Hvor effektiv er egentlig rusbehandling? Tall fra norske og internasjonale studier viser at rundt 40–60 %  opplever tilbakefall i løpet av første året etter behandling (Sundhedsstyrelsen, 2021; Folkehelseinstituttet, 2023).Noen bedrer livskvaliteten betydelig, men mange faller tilbake til tidligere mønstre. Det betyr ikke at behandling ikke virker, men at rusbehandling sjelden løser alt alene . Mange tiltak er for kortvarige, for generelle – eller for lite integrert med psykiske og sosiale faktorer. En vanlig feil er å se på rus som et rent «avhengighetsproblem», mens det i realiteten handler om selvregulering, følelser og relasjoner . Derfor har mange større effekt av behandling som inkluderer traume- og emosjonsfokusert terapi, enn kun rusfrihet som mål. Psykologisk behandling – nyttig, men ikke alltid nok Kognitiv atferdsterapi (CBT), motiverende intervju (MI) og metakognitiv terapi (MCT) har alle dokumentert effekt, spesielt for å identifisere triggere og bygge mestringsstrategier. Men forskning viser at effekten ofte er moderat og kortvarig  uten sosial støtte og oppfølging. Psykologisk behandling hjelper med bevissthet og forståelse, men endring krever også miljømessige endringer  – stabile relasjoner, mening og rutiner. Uten det blir terapi som å lære svømmeteknikk uten vann. En mer realistisk tilnærming Effektiv behandling må akseptere at tilbakefall ikke er nederlag, men en del av læringsprosessen . Det viktigste er å forstå mønstrene – når, hvorfor og hvordan behovet for rus oppstår – og å bygge nye strategier før det skjer igjen. Like viktig er å bygge indre motivasjon  fremfor ytre press.Endring som drives av skam eller tvang varer sjelden. Endring som drives av innsikt og selvrespekt har langt bedre sjanse til å vare. Et kritisk blikk på dagens praksis Mye av rusbehandlingen i dag er institusjonsbasert, tidsavgrenset og standardisert. Mennesker med svært ulike bakgrunner får de samme oppleggene, mens individuelle behov drukner i struktur. Det er også en fare for at systemet tilbyr trygghet uten utvikling  – pasienter lærer å mestre behandlingssituasjonen, men ikke livet utenfor. Langvarig endring krever fleksibel oppfølging, og her har det private feltet – når det brukes riktig – et potensial som det offentlige ofte mangler. Et nyttig perspektiv Rusproblemer oppstår i skjæringspunktet mellom biologi, psyke og liv. Effekten av behandling måles ikke bare i rusfrihet, men i livskvalitet, relasjoner og funksjon . Å forstå hvorfor man ruser seg er derfor like viktig som å slutte. Når behandlingen går dypere enn symptomene – til følelser, mestring og mening – blir endringen mer bærekraftig.Hos enkelte kan individuell terapi, kombinasjonsbehandling eller tett psykologisk oppfølging gi et tryggere grunnlag for varig endring. Private klinikker som Serona  tilbyr psykologiske tjenester for personer som ønsker å forstå og håndtere egne mønstre, også der rus ikke er hovedproblemet, men en del av helheten. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Folkehelseinstituttet (2023). Rusmiddelbruk i Norge. Sundhedsstyrelsen (2021). Behandling af alkohol- og stofmisbrug – Effekt og anbefalinger. Miller, W. R., & Rollnick, S. (2013). Motivational Interviewing: Helping People Change. McLellan, A. T. (2017). Substance misuse treatment: The gap between research and practice. American Journal of Psychiatry, 174 (11). Tags:  rus, alkohol, avhengighet, behandling, terapi, Serona, psykisk helse Gjennomgått sist 01.01.2026

Skolevegring har de siste årene økt kraftig i Norge. Mange barn og ungdommer uteblir fra undervisning i ukevis eller måneder – ofte uten at verken foreldre eller skolen klarer å forklare hvorfor. Fenomenet misforstås ofte som latskap, dårlig oppdragelse eller manglende motivasjon. I virkeligheten er skolevegring et komplekst psykologisk mønster  som handler om angst, regulering, trygghet og identitet. Skolevegring Hva skolevegring egentlig er Skolevegring er ikke det samme som skulk. Der skulking vanligvis handler om motstand eller lav interesse, handler skolevegring om emosjonell overbelastning . Barnet ønsker ofte å gå på skolen, men klarer det ikke – fordi stress, angst eller sosialt press blir for stort. Den amerikanske psykologen Christopher Kearney definerer skolevegring som «emosjonelt motivert skolefravær som skyldes frykt, uro eller motvilje mot bestemte aspekter ved skolen» (Kearney & Silverman, 1996). De psykologiske mekanismene Skolevegring er et resultat av hvordan hjernen og nervesystemet håndterer trussel og trygghet . Når barn opplever uro eller angst knyttet til skolen, aktiveres kroppens alarmsystem – amygdala – og setter i gang en kamp-, flukt- eller frysrespons . Hos noen blir dette mønsteret kronisk. Skolen blir assosiert med stress, og bare tanken på å gå dit utløser kroppslige reaksjoner som kvalme, svimmelhet eller panikk. Over tid forsterkes problemet gjennom negativ forsterkning : Barnet blir hjemme → ubehaget reduseres midlertidig → hjernen lærer at å bli hjemme gir trygghet. Neste gang blir angsten sterkere → barnet unngår igjen → mønsteret fester seg. Dette er ikke bevisst unnvikelse, men en læringsprosess drevet av angst. Vanlige psykologiske årsaker Skolevegring oppstår sjelden av én grunn, men er som oftest et samspill av flere faktorer: Angst og depresjon  – Sosial angst, separasjonsangst og generalisert angst er blant de vanligste bakenforliggende årsakene (Heyne et al., 2019). Perfeksjonisme og prestasjonspress  – Frykten for å mislykkes eller ikke være «god nok» kan gjøre skolen overveldende. Sosiale utfordringer  – Mobbing, utenforskap eller sosial usikkerhet skaper konstant aktivering av stressystemet. Nevrodiversitet  – Barn med autisme, ADHD eller sansefølsomhet er ekstra sårbare for overstimulering og uforutsigbarhet. Familiedynamikk og trygghet  – Foreldre som selv er engstelige, uforutsigbare eller overbeskyttende, kan ubevisst forsterke unngåelsen. Hvordan hjernen lærer unngåelse Skolevegring er et klassisk eksempel på emosjonell læring . Når hjernen forbinder et sted med frykt, etableres et sterkt minnespor i amygdala. Hver gang barnet nærmer seg situasjonen igjen, aktiveres frykten automatisk – uavhengig av logikk eller vilje. Derfor hjelper det sjelden å “snakke barnet til fornuft”. Hjernen må lære at situasjonen ikke er farlig , og dette krever gradvis eksponering, ikke press eller tvang. Vanlige feiltilnærminger For rask eksponering:  Å tvinge barnet tilbake for tidlig øker risiko for retraumatisering og mer angst. Overbeskyttelse:  Å la barnet bli hjemme uten gradvis plan kan forsterke unngåelsen. Overfokus på prestasjon:  Å forsøke å «ta igjen alt tapt» øker press og nederlagsfølelse. Manglende tverrfaglig samarbeid:  Skole, foreldre og helsevesen må jobbe sammen. Behandling og tilnærming Effektiv behandling kombinerer trygghet, gradvis mestring og systemisk samarbeid . 1. Kartlegging En psykologisk vurdering bør identifisere utløsende faktorer: angst, søvnvansker, nevrodiversitet, familieforhold, og eventuelle traumer. 2. Gradvis eksponering Barnet må trenes til å gjenvinne trygghet i små steg: Først kontakt med lærer eller skolemiljø. Deretter korte besøk. Så gradvis økt tilstedeværelse. 3. Emosjonell validering Før man løser problemet, må barnet føle seg forstått. Setninger som «jeg skjønner at det er vanskelig, men vi skal finne en måte sammen» reduserer motstand og skam. 4. Foreldreveiledning Foreldre må lære å støtte uten å forsterke unngåelse. Dette innebærer tydelig struktur, men også trygghet og varme. 5. Samarbeid med skolen Tilrettelegging i form av roligere miljø, tydelig dagsplan, forutsigbarhet og sosial støtte reduserer angst. En realistisk erkjennelse Skolevegring er ikke bare et individuelt problem – det er også et systemproblem. Mange elever faller utenfor fordi skolesystemet favoriserer én type læringsform: stillesitting, sosial fleksibilitet og høy stresstoleranse. Et psykisk helseperspektiv må derfor inkludere kritikk av strukturen . Når miljøet blir mer inkluderende og fleksibelt, reduseres symptomene – uten at barnet nødvendigvis må “fikses”. Et nyttig tips Det første målet er ikke nødvendigvis å få barnet tilbake på full skoleuke, men å gjenopprette trygghet . Når trygghet er etablert, kan læring og mestring gradvis bygges opp. Målet er ikke å “få barnet på skolen” – men å hjelpe det å føle seg trygt nok til å ville dit. Et helhetlig syn Skolevegring viser hvordan psykologiske reaksjoner kan misforstås som viljestyrke. Bak fraværet ligger ofte sensitivitet, stress og angst – ikke trass. Det viktigste verktøyet er ikke press, men forståelse. Når barn får hjelp til å forstå og mestre følelsene sine, og når systemet møter dem med fleksibilitet, kan de fleste finne veien tilbake – på egne premisser. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Heyne, D., Gren-Landell, M., Melvin, G., & Gentle-Genitty, C. (2019). Differentiation between school attendance problems: Why and how? Cognitive and Behavioral Practice, 26 (1), 8–34. Kearney, C. A., & Silverman, W. K. (1996). The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior. Clinical Psychology: Science and Practice, 3 (4), 339–354. Havik, T., Bru, E., & Ertesvåg, S. (2015). School non-attendance in Norwegian primary school: Factors related to school refusal and truancy. Scandinavian Journal of Educational Research, 59 (3), 316–336. Tags:  skolevegring, angst, barn, ungdom, psykisk helse, foreldre, skole, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Utbrenthet Utbrenthet er ikke et tegn på svakhet. Det er en naturlig respons på langvarig overbelastning , der hjernen og kroppen ikke lenger klarer å regulere stressnivået. De fleste som opplever utbrenthet, har stått i høye krav lenge, med sterk pliktfølelse og lite rom for reell restitusjon. Mange har fortsatt i måneder eller år med søvnproblemer, spenninger og konsentrasjonsvansker før det endelig sier stopp. Kroppen har da gått i kronisk alarmberedskap . Systemet som vanligvis hjelper oss å møte utfordringer – det sympatiske nervesystemet – står konstant på. Til slutt orker det ikke mer, og resultatet blir nummenhet, utmattelse og tap av motivasjon. Utbrenthet rammer oftest dem som prøver hardest. Det er derfor viktig å forstå at veien tilbake krever selvomsorg, struktur og gradvis gjenoppbygging – ikke viljestyrke. 1. Forstå hva som skjer i kroppen Når du er utbrent, er stresshormonet kortisol  forstyrret. I begynnelsen er nivåene høye, men etter langvarig press faller de. Resultatet er mangel på energi, initiativ og motivasjon – en følelse av å være tom og ute av stand til å «reise seg igjen». Hjernen mister samtidig sin evne til å skille mellom fare og hverdag. Du kan oppleve hjertebank, konsentrasjonsvansker, uro, søvnløshet, eller det motsatte – total likegyldighet. Det viktigste første steget er å akseptere at dette er en fysisk og psykologisk tilstand , ikke et karakterproblem. Du kan ikke tvinge deg ut av det. Du må trene kroppen og hjernen på nytt til å senke beredskapen. 2. Først – stopp helt opp De fleste forsøker å «løse» utbrentheten ved å jobbe litt mindre, ta et kurs eller «finne motivasjonen igjen». Men den som er utbrent, trenger ikke mer motivasjon – du trenger pause . Å stoppe er ofte det vanskeligste for personer med høy ansvarsfølelse. Men uten å stoppe vil systemet aldri nullstilles. Det betyr å: Ta sykemelding eller reell fri. Kutte ned på all mental og sosial belastning i starten. Tillate deg å hvile selv om du «ikke føler du fortjener det». Kroppen må lære at det igjen er trygt å slappe av. Det tar tid. 3. Bygg opp igjen rytmen – søvn, mat og lys Et stabilt biologisk fundament må på plass før du kan jobbe med tanker og følelser. Tre enkle, men avgjørende faktorer styrer restitusjonen: Søvn:  Legg deg og stå opp til samme tid hver dag. Unngå skjerm de siste 60 minuttene før leggetid. Mat:  Spis regelmessig og næringsrikt, selv om appetitten er lav. Unngå høyt sukkerinntak og store mengder koffein. Lys:  Få dagslys tidlig på dagen. Om vinteren kan lyslampe hjelpe kroppen å produsere serotonin og regulere døgnrytmen. Disse tre elementene stabiliserer hormonsystemet og gjenoppretter den grunnrytmen som stress har brutt ned. 4. Lær å roe nervesystemet Utbrenthet er i stor grad en tilstand av kronisk aktivering . Kroppen tror du fortsatt er i fare. Du må derfor lære den at den kan hvile. Effektive teknikker: Rolig pusting:  Langsom, rytmisk pust (4 sek inn, 6 sek ut) demper aktiveringen av det sympatiske nervesystemet. Avspenning og mindfulness:  Ikke som prestasjon, men som trening i å være i ro uten krav. Monotasking:  Gjør én ting av gangen – og legg merke til at hjernen klarer seg uten konstant tempo. Å roe nervesystemet krever gjentakelse, ikke innsats. Det er kroppslig læring. 5. Bevegelse uten press Kroppen trenger bevegelse for å restituere, men ikke hard trening  i starten. Fysisk aktivitet skal regulere, ikke overstimulere. Begynn med gåturer i rolig tempo. Fokuser på pust og rytme, ikke på distanse. Når kroppen tåler mer, kan du legge til styrke eller moderat kondisjon. Bevegelse hjelper hjernen å skille mellom «fysisk sliten» og «mentalt utmattet». Den forskjellen er avgjørende for å gjenvinne energi. 6. Fjern krav og skyld Utbrenthet forsterkes av indre press. Mange føler skyld for å være syke – en tanke som i seg selv holder stressystemet aktivt. Du må bevisst fjerne kravene som ikke er nødvendige akkurat nå . Si nei til oppgaver som ikke er livsnødvendige. Be om hjelp, også der du vanligvis ikke ville gjort det. Tillat deg å levere på 60 %. Sett grenser for tilgjengelighet. Utbrenthet går ikke over av mer disiplin. Den går over når du tør å sette egen kapasitet først. 7. Begrens skjerm og støy Konstant informasjonsstrøm holder hjernen i et mildt stressmodus. Derfor er digital avkobling et faktisk restitusjonstiltak – ikke luksus. Skru av varsler på mobil. Ikke sjekk e-post før etter frokost. Legg bort skjerm to timer før leggetid. Bruk stillhet aktivt – gå tur uten podcast eller musikk. Når hjernen får stillhet, begynner du å merke egne behov igjen. 8. Psykologisk bearbeiding Når kroppen får ro, melder tankene seg. Da kommer ofte sorg, skam eller frykt for å bli «den samme igjen». Det er helt normalt. Utbrenthet er ikke bare fysisk, men også eksistensiell  – du mister kontakt med drivkraften din. Her kan samtaler med psykolog være avgjørende. Målet er ikke å «snakke ut alt», men å forstå hvordan du havnet der: Hvilke mønstre i tenkning og adferd førte deg hit? Hvordan kan du endre dem gradvis, uten å miste verdiene dine? Terapi handler her om å bygge bærekraft , ikke å fjerne symptomer. 9. Veien tilbake til arbeid Å gå tilbake for tidlig er en vanlig feil. Du må ha stabil søvn, grunnleggende energi og evne til å håndtere små stressfaktorer før du vurderer det. En gradvis opptrapping – for eksempel 20 %, 40 %, 60 % – fungerer best. Det viktigste er å ikke gjeninnføre gamle mønstre: for mange oppgaver, for lite restitusjon, for dårlig grensesetting. En psykolog eller veileder kan hjelpe deg å lage en plan for tilbakeføring  uten tilbakefall. 10. Nye vaner for varig endring Utbrenthet er ofte et vendepunkt. De som tar det på alvor, kommer sterkere tilbake – men annerledes. Noen endrer arbeidssituasjon, andre reduserer kravene til seg selv, noen lærer å leve saktere. Det viktigste er å etablere en ny balanse mellom innsats og restitusjon . Planlegg hvile like bevisst som arbeid. Lag faste rutiner for søvn og bevegelse. Evaluer jevnlig egen belastning. Å bygge et liv uten konstant overbelastning er ikke et luksusprosjekt, men en nødvendighet for psykisk og fysisk helse. Hva Serona Helse kan tilby Hos Serona Helse  møter du psykologer med erfaring i stress, utmattelse og reguleringsvansker. Vi tilbyr: Individuelle samtaler (digitalt og fysisk) for deg som er utbrent eller på vei dit. Veiledning i søvnhygiene, struktur og grensesetting. Kognitiv og metakognitiv terapi for å endre tankemønstre som opprettholder stress. Langsiktig oppfølging for å hindre tilbakefall. Vi tror på realistisk endring  – ikke raske løsninger. Utbrenthet løses ikke med motivasjon, men med trygghet, forståelse og gradvis oppbygging av kapasitet. Målet er at du skal fungere stabilt igjen – uten å brenne ut på nytt. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Stress og utmattelse – faglig veileder. Maslach, C., & Leiter, M. P. (2022). The Burnout Challenge. Norton , P. (2021). Cognitive approaches to recovery from fatigue and burnout. Journal of Clinical Psychology. V an Dam, A. (2021). Understanding burnout: A psychological and biological perspective. Tags:  utbrenthet, stress, søvn, psykisk helse, terapi, Serona Helse Gjennomgått sist 01.01.2026

I klinisk psykologi finnes få områder som skaper mer forvirring enn diagnoser der følelsene svinger, konsentrasjonen varierer, og energien går fra høy til lav. Mange pasienter forteller om år med ulike diagnoser – først ADHD, så bipolar lidelse, deretter emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, eller mistanke om hormonelle årsaker som premenstruell dysfori (PMDD) . Felles for disse tilstandene er at de påvirker følelsesregulering, energi og impulsivitet , men årsakene, mønstrene og behandlingen er svært forskjellige. Likevel er grensene mellom dem ofte uklare – selv for erfarne psykologer og psykiatere. ADHD diagnose og differensialdiagnoser ADHD – reguleringsvansker i oppmerksomhet og energi ADHD er en nevrobiologisk tilstand som påvirker hjernens evne til å styre fokus, motivasjon og impulser. Kjernen er ustabil regulering  – av oppmerksomhet, aktivitetsnivå og følelser. Typiske kjennetegn: Vansker med å opprettholde fokus på rutineoppgaver. Impulsivitet og behov for variasjon. Indre uro, tankekaos og dårlig tidsstyring. Følelsesmessig intensitet og hurtige skifter, ofte uten tydelig utløsende årsak. Følelsesmessig dysregulering er vanlig, men hos ADHD-pasienter er den som regel kortvarig  og knyttet til frustrasjon, stress eller overstimulering – ikke til dypere identitets- eller stemningsendringer slik man ser ved andre lidelser. Bipolar lidelse – når stemningssvingningene blir sykliske Bipolar lidelse kjennetegnes av sykliske endringer i stemningsleie og energi , med tydelige perioder av mani/hypomani og depresjon. Typiske tegn: Uker med høy energi, lite søvn, rastløshet, optimisme, pratsomhet og risikotaking (hypomani/mani). Perioder med nedstemthet, tretthet, skyldfølelse og tap av interesse (depresjon). Mellom fasene fungerer personen normalt. Der ADHD gir raske skift i løpet av timer eller en dag, varer stemningssvingningene ved bipolar lidelse dager til uker , og påvirker hele livsførselen. Mange med bipolar lidelse har også ADHD-lignende symptomer i nøytrale faser, noe som gjør differensieringen vanskelig . Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) – følelsene styrer alt EUPF (ofte kalt borderline) handler ikke primært om stemningsleie, men om intense relasjoner, sterk frykt for avvisning, og ustabil selvfølelse . Typiske kjennetegn: Kraftige følelsesmessige reaksjoner, ofte utløst av mellommenneskelige hendelser. Frykt for å bli forlatt, og raske skift mellom idealisering og skuffelse i relasjoner. Impulsivitet, selvskadende atferd eller tomhetsfølelse. Identitetsforvirring og skiftende selvbilde. I motsetning til bipolar lidelse varer emosjonelle svingninger ved EUPF ofte timer til dager , og er tett knyttet til relasjonelle situasjoner. Personen føler seg styrt av følelser snarere enn humør. Premenstruell dysfori (PMDD) – hormonelle svingninger som påvirker følelsene PMDD er en alvorlig form for premenstruelt syndrom (PMS) som gir tydelige emosjonelle og kognitive symptomer i dagene før menstruasjon. Tilstanden skyldes hormonelle endringer, spesielt svingninger i østrogen og progesteron , som påvirker dopamin og serotonin i hjernen. Typiske symptomer: Nedstemthet, irritabilitet, lav toleranse for stress. Nedsatt konsentrasjon, tretthet, uro og redusert søvn. Forbigående, men repeterende symptomer – som oppstår i lutealfasen og forsvinner etter menstruasjon. PMDD kan ligne både ADHD, depresjon og EUPF, men mønsteret er syklisk og forutsigbart . Andre tilstander som kan ligne Flere andre psykiske og nevropsykologiske tilstander kan ha overlappende trekk: Kompleks PTSD , der følelsesregulering og relasjonelle vansker ligner EUPF. Depresjon med irritabilitet , som kan forveksles med ADHD eller bipolar II. Autismespekterforstyrrelse , som kan ligne ADHD og emosjonell ustabilitet gjennom stressreaksjoner og sosial overbelastning. Dette gjør differensialdiagnostikk utfordrende, og krever grundig kartlegging over tid. Hvorfor det er så vanskelig å skille Flere grunner gjør dette faglig krevende – også for erfarne psykologer: Symptomer overlapper : impulsivitet, rastløshet og følelsesmessige svingninger finnes i alle disse tilstandene, men med ulik årsak. Tidsperspektivet varierer : ADHD gir raske skift, bipolar varer uker, EUPF timer til dager, PMDD følger syklus. Miljø og stress spiller inn : Mange symptomer forsterkes av søvnmangel, konflikter eller overbelastning. Flere kan sameksistere : ADHD og EUPF, eller ADHD og bipolar lidelse, forekommer samtidig hos mange. Feiltolkning av personlighet : En person med høy energi og emosjonell åpenhet kan mistolkes som hypoman eller ustabil. Det som skiller gode vurderinger fra dårlige, er tid, relasjon og helhet  – å se mønstre over uker og måneder, ikke bare øyeblikksbilder. Hvordan en psykologisk vurdering bør gjøres En god klinisk vurdering inkluderer: Detaljert livshistorie  og kartlegging av symptommønstre over tid. Samtaler med pårørende eller tidligere behandlere  for å få eksterne observasjoner. Nevropsykologisk testing , der man undersøker oppmerksomhet, arbeidsminne og impulskontroll. Symptomdagbok  for å oppdage hormonelle eller situasjonsavhengige mønstre. Tverrfaglig samarbeid  mellom psykolog, psykiater og eventuelt gynekolog. Et nyttig perspektiv Diagnoser er verktøy, ikke identiteter. Målet med utredning er ikke å finne den «rette boksen», men å forstå hvordan hjernen og følelsene samspiller .Når man ser på funksjon og mønster fremfor merkelapp, finner man også bedre behandling. Hos Serona Helse  arbeider vi helhetlig med slike spørsmål. Vi kombinerer nevropsykologisk utredning, samtaleterapi og samarbeid med medisinsk fagpersonell der det trengs. Målet er ikke bare å sette diagnose, men å forstå mennesket – og finne tiltak som faktisk hjelper. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: American Psychiatric Association. (2022). DSM-5-TR: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Kooij, J. J. S. et al. (2019). European Consensus Statement on Diagnosis and Treatment of Adult ADHD. Paris, J. (2018). Differential diagnosis of borderline personality disorder. Dialogues in Clinical Neuroscience, 20 (2). Schmidt, P. J., et al. (2017). Premenstrual dysphoric disorder: Brain and hormone interactions. The Lancet Psychiatry, 4 (2). Geddes, J. R., & Miklowitz, D. J. (2013). Treatment of bipolar disorder. The Lancet, 381 (9878). Tags:  ADHD, bipolar lidelse, emosjonell ustabilitet, PMDD, psykisk helse, diagnose, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Et autismevennlig miljø handler ikke om spesialtiltak, men om forutsigbarhet, struktur og forståelse . Mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF) opplever verden intenst. Sansene er mer følsomme, sosiale signaler kan være uklare, og raske endringer kan skape stress og utmattelse. Men når omgivelsene tilpasses, kan de samme egenskapene – som detaljfokus, ærlighet og systematisk tenkning – bli store styrker. Et godt miljø reduserer overbelastning, gir rom for selvregulering og legger til rette for mestring. Autisme råd Grunnprinsippene i et autismevennlig miljø 1. Forutsigbarhet Autistiske personer opplever trygghet når de vet hva som skal skje, hvor, og hvorfor . I praksis betyr det å: Bruke faste rutiner og klare dagsplaner. Forklare endringer i god tid. Unngå plutselige skifter eller uforutsigbare krav. Eksempel: På en skole informerer læreren klassen tidlig om at det blir timebytte på fredag. En kort skriftlig beskjed på tavla hjelper elever med autisme å forberede seg mentalt – og reduserer stress. 2. Tydelig kommunikasjon Språket må være konkret, ærlig og uten underforståtte signaler . Mange med autisme tolker bokstavelig og sliter med vage eller ironiske formuleringer. Eksempel: I arbeidslivet kan setningen «du burde kanskje prøve å levere rapporten litt tidligere» være for uklar. Et bedre alternativ er: «Rapporten må leveres senest kl. 15 i morgen. Si fra hvis du trenger mer tid.» Klar kommunikasjon skaper trygghet og minsker feiltolkninger – ikke bare for autister, men for alle. 3. Sansetilpasning Mange autistiske personer har økt eller redusert sensorisk følsomhet . Lyder, lys, lukter eller berøring kan bli overveldende. Tiltak kan være: Tilgang til rolig rom eller støydempende hodetelefoner. Mykere belysning og mindre visuell støy. Mulighet for å ta pauser uten at det oppfattes som unnasluntring. Eksempel: En arbeidstaker med autisme får et skrivebord i et roligere hjørne og lov til å bruke støykansellerende hodetelefoner. Produktiviteten øker – ikke fordi kravene reduseres, men fordi forstyrrelsene minsker. 4. Struktur og visuell støtte Mange med autisme lærer best gjennom visuell informasjon  – planer, sjekklister og tydelige symboler. Visuelle hjelpemidler reduserer kognitiv belastning og gir oversikt. Eksempel: På en ungdomsskole brukes dagsplaner med fargekoder for fag, klokkeslett og pauser. En elev som tidligere slet med uro og glemsel, blir roligere og mer selvstendig. 5. Realistiske sosiale forventninger Et autismevennlig miljø respekterer at sosialt samvær krever energi. Målet er ikke å «fikse» sosial atferd, men å tilpasse  samhandlingen slik at alle kan delta på egne premisser. Tiltak: Frivillig deltakelse i sosiale aktiviteter. Rolige pauser uten krav til smalltalk. Fokus på samarbeid gjennom klare roller fremfor sosial improvisasjon. Eksempel: I et kontormiljø får ansatte velge om de vil spise lunsj i fellesrommet eller ved pulten. For en kollega med autisme gir det mulighet til å lade opp mentalt – og dermed bidra mer aktivt resten av dagen. 6. Aksept for annerledes tenkning Autistiske personer tenker ofte logisk, konkret og systematisk. Et autismevennlig miljø verdsetter dette som en ressurs , ikke et avvik. Eksempel: En arbeidsgiver merker at en ansatt med autisme ofte retter på små feil i dokumenter. I stedet for å se det som pirk, flyttes oppgaven over til kvalitetssikring – der presisjonen blir en styrke. 7. Fleksibilitet i arbeidsformer Noen fungerer best alene, andre i korte, strukturerte møter. Fleksibilitet kan bety hjemmekontor, pauser på faste tider eller tydelig avgrensede arbeidsoppgaver. Eksempel: Et firma lar en ansatt med autisme jobbe tre timer hjemme hver morgen og møte på kontoret etter lunsj. Stresset reduseres, men leveransene forbedres. I skolen Tydelig struktur:  faste rutiner, forutsigbar ukeplan og rolige overganger. Trygge voksne:  én hovedkontaktperson som koordinerer oppfølgingen. Fleksibilitet i vurdering:  fokus på kunnskapsinnhold, ikke bare muntlig formidling. Pauser og skjerming:  korte «sensoriske pauser» kan forebygge sammenbrudd. Eksempel: En elev med autisme får lov til å jobbe i biblioteket under gruppearbeid for å unngå overstimulering. Han leverer likevel høy kvalitet på oppgaven og deltar senere i felles presentasjon. I arbeidslivet Klare roller og forventninger. Stabil kommunikasjon:  e-post fremfor muntlige beskjeder som forsvinner. Åpenhet om behov:  arbeidsgiver og kollegaer som respekterer annerledeshet. Mentorordning:  en kollega som fungerer som fast kontaktperson. Et inkluderende arbeidsmiljø gir økt trivsel og lavere sykefravær – for alle, ikke bare personer med autisme. Hvorfor dette angår alle Et autismevennlig miljø er i praksis et menneskevennlig miljø . Det fremmer tydelighet, respekt og ro – verdier som gagner alle i skolen, arbeidslivet og samfunnet. Når vi slutter å tvinge alle til å fungere likt, får flere muligheten til å fungere godt. Hos Serona Helse  arbeider vi med rådgivning, utredning og veiledning for å skape mer autismevennlige omgivelser – i skole, arbeidsliv og organisasjoner. Vi hjelper både enkeltpersoner, lærere og arbeidsgivere å forstå hvordan små justeringer kan skape store forbedringer. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Autismespekterforstyrrelser – Nasjonal faglig retningslinje. National Autistic Society (2022). Creating an Autism-Friendly Workplace. Lai, M.-C., & Baron-Cohen, S. (2015). Identifying the lost generation of adults with autism spectrum conditions. The Lancet Psychiatry, 2 (11). Attwood, T. (2018). The Complete Guide to Asperger’s Syndrome. Tags:  autisme, tilrettelegging, skole, arbeidsliv, inkludering, psykisk helse, Serona Helse Gjennomgått sist 01.01.2026