Søkeresultater

ADHD har på få år gått fra å være en sjelden barne­diagnose til et tema som dominerer både sosiale medier, aviser og psykologkontorer. Interessen har vært positiv – mange har endelig fått en forklaring på år med frustrasjon og misforståelser. Men samtidig har det vokst frem en ukritisk fortelling om ADHD som risikerer å gjøre diagnosen mindre presis, og mer populærkulturell enn medisinsk. For å forstå ADHD riktig må man både anerkjenne de reelle nevrobiologiske forskjellene og  være villig til å se hvordan stress, livsstil og samfunnsstruktur påvirker hjernen på lignende måter. ADHD 1. «Alle har litt ADHD» Det er sant at mange opplever perioder med dårlig konsentrasjon og uro. Men ADHD er ikke en samling hverdagsproblemer – det er en reguleringsvanske i hjernens frontallapp og belønningssystem som påvirker evnen til å prioritere, planlegge og fullføre oppgaver over tid. Samtidig må man erkjenne at samfunnet vi lever i nå produserer symptomer som ligner ADHD : konstant digital stimulering, søvnmangel, sosialt press og for lite restitusjon. Når hjernen bombarderes med stimuli, oppstår akkurat de mekanismene ADHD handler om – men uten å være en varig nevrologisk tilstand. Å kalle alt ADHD er å redusere forståelsen av både nevrobiologi og miljø. 2. «Hvis du sliter med studier, søvn og stress – så har du sikkert ADHD» Mange som søker utredning i dag er studenter eller unge voksne i høyt tempo. De beskriver søvnmangel, konsentrasjonsvansker, stress og uro – symptomer som like gjerne kan skyldes livsstil og overbelastning  som ADHD. Å studere i dag er nærmest en ekstremidrett i konsentrasjon og planlegging . Å håndtere eksamener, deltidsjobb, søvnunderskudd, energidrikk og sosiale forpliktelser er nok til å få selv en velfungerende hjerne til å bryte sammen. Dersom man sover dårlig, stresser og drar på byen hver helg, vil fokus og motivasjon naturlig svinge. Det betyr ikke nødvendigvis at hjernen er annerledes – men at den er utmattet. En god utredning skal derfor alltid skille mellom belastningsreaksjoner  og varige nevrobiologiske trekk . 3. «ADHD er bare et konsentrasjonsproblem» ADHD handler ikke først og fremst om oppmerksomhet, men om selvregulering  – evnen til å styre tanker, følelser og handlinger. Personer med ADHD har ofte høy kapasitet, men sliter med å regulere når de skal bruke den. Men her må fagfeltet også være ærlig: mange får diagnosen basert på diffuse symptomer uten objektive tester, og flere får medisiner uten at årsakene til konsentrasjonsvanskene er grundig kartlagt. Det er ikke alltid hjernen som er problemet – noen ganger er det systemet rundt. 4. «Medisiner fikser alt» Medisiner kan være livsendrende for noen, men bør aldri bli første og eneste løsning.Effekten av sentralstimulerende legemidler er veldokumentert, men også begrenset: de hjelper på fokus, men ikke nødvendigvis på struktur, søvn, relasjoner eller livsstil. Mange beskriver en sterk begynnelseseffekt som etter hvert flater ut. Andre opplever emosjonell flating eller søvnvansker. Det er heller ikke sikkert at medisinen faktisk retter på det underliggende problemet – noen ganger gir den bare et midlertidig filter på et overbelastet nervesystem . Derfor må medisiner alltid kombineres med tilpasninger, terapi og realistisk livsstil. 5. «Flere diagnoser betyr at vi forstår mer» En vanlig oppfatning er at økningen i ADHD-diagnoser viser bedre oppdagelse og åpenhet. Men den kan like gjerne reflektere diagnostisk inflasjon  – at flere får en medisinsk forklaring på problemer som også kunne vært forstått som miljømessige eller sosiale. Noen psykologer frykter at ADHD-diagnosen brukes for raskt, fordi den gir lettelse og forklaring. Men når alle som strever med konsentrasjon får samme merkelapp, mister diagnosen sin presisjon – og de som virkelig trenger spesialisert behandling, risikerer å drukne i mengden. Et tankevekkende perspektiv ADHD finnes, og for mange er diagnosen en reell nøkkel til forståelse og bedre livskvalitet. Men den er ikke svaret på alt. Den raske veksten i diagnoser sier også noe om tiden vi lever i – et samfunn som belønner multitasking, konstant prestasjon og distraksjon. Kanskje er spørsmålet ikke bare hvor mange som har ADHD, men hvor mange som lever på en måte hjernen ikke er skapt for . Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Faraone, S. V., et al. (2021). The neurobiology of ADHD: An integrative review. Molecular Psychiatry, 26 (9), 5327–5344. Norheim, O. F., et al. (2020). Diagnostisk praksis i psykisk helsevern – etiske utfordringer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 140 (7).Mota-Castillo, M. (2023). ADHD, stress, and overdiagnosis: A clinical review. Psychiatric Times, 40 (4).Barkley, R. A. (2015). Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Handbook for Diagnosis and Treatment. Tags:  ADHD, myter, kritisk perspektiv, stress, konsentrasjon, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

For mange med autisme er ikke kommunikasjon bare ord. Den foregår også gjennom små bevegelser, rytmer og lyder – et kroppslig språk som hjelper hjernen å holde balanse. Disse bevegelsene kalles stimming , en forkortelse for self-stimulatory behavior . Der andre kanskje trommer med fingrene eller beveger foten for å konsentrere seg, kan en person med autisme gynge, vri hendene, lage lyder eller gjenta ord. Det handler ikke om «rare vaner», men om regulering  – en måte å håndtere sansestimulering, følelser og tanker på. Autisme Hva stimming egentlig er Stimming oppstår når hjernen forsøker å finne ro eller stabilitet. Det kan være et tegn på både glede, stress eller overstimulering . Hos mange fungerer det som en naturlig selvhjelpsstrategi for å holde sansene i balanse. Forskning viser at stimming har både nevrobiologiske og emosjonelle funksjoner. Det hjelper til å stabilisere dopaminaktivitet og regulere stresshormoner (Leekam et al., 2011; Joyce et al., 2017).For personer på autismespekteret kan det være like nødvendig som dyp pusting er for andre. Vanlige former for stimming inkluderer: Gynging eller vugging Gni fingre eller hendene sammen Gjentakelse av ord, lyder eller setninger Blikkfokusering på lys, bevegelser eller mønstre Spenning og avslapning i musklene Mange beskriver stimming som «å justere lyden i hodet» – en fysisk måte å gjenvinne kontroll på når verden føles for sterk. Hvorfor stimming ofte misforstås I mange år har stimming blitt tolket som et tegn på «feil» eller sosial avvik. Barn blir ofte korrigert, voksne lærer å undertrykke det for å passe inn.Men moderne autismeforskning viser at å undertrykke stimming  kan øke stress, angst og utmattelse (Kapp et al., 2019). Når stimming undertrykkes, mister man et naturlig verktøy for å roe ned nervesystemet. Over tid kan det føre til maskering – altså at personen prøver å skjule autistiske trekk for å fremstå «nevrotypisk». Maskering er en av hovedårsakene til utmattelse og sen diagnostisering, særlig hos kvinner (Mandy, 2019). Andre vanlige autistiske fenomener 1. Monotropisk oppmerksomhet Autistiske personer tenderer til å fokusere intenst på ett tema om gangen. Dette gir dyp læring og sterk konsentrasjon, men gjør det vanskelig å bytte fokus raskt (Murray et al., 2005). 2. Sensorisk over- eller understimulering Lys, lyder, teksturer og lukter kan oppleves sterkere eller svakere enn hos andre. Dette er ikke bare «overfølsomhet» – men forskjeller i hvordan hjernen filtrerer sanseinntrykk (Robertson & Baron-Cohen, 2017). 3. Echolalia Gjentakelse av ord eller setninger. For mange er det ikke meningsløst, men en måte å bearbeide språk, uttrykke følelser eller fylle stillhet. 4. Sterk rettferdighetssans og detaljfokus Autistiske personer har ofte høy følsomhet for regler, systemer og rettferdighet. Dette kan være en styrke, men også gi frustrasjon når andre ikke ser samme logikk. Et nyttig tips I stedet for å bekjempe stimming, prøv å forstå hva kroppen forsøker å fortelle . Når skjer det? Hvilke følelser eller inntrykk kom rett før? Hvilken type stimming roer deg mest? Å observere uten å dømme kan gjøre stor forskjell – både for personen selv og for pårørende. Noen finner balanse ved å erstatte stimming som skaper skade (som biting eller slag) med tryggere former, som å bruke gjenstander, rytmer eller pusteteknikker. En mer realistisk forståelse Stimming og andre autistiske fenomener er ikke bare symptomer, men strategier for selvregulering .I møte med mennesker på autismespekteret – enten i terapi, skole, jobb eller familie – er det avgjørende å møte disse uttrykkene med respekt. Det er ikke «uvanlig atferd», men en annen måte å være i verden på. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Joyce, C., Honey, E., Leekam, S. R., Barrett, S. L., & Rodgers, J. (2017). Self‐injurious behaviour, repetitive behaviour and restricted interests in children with autism spectrum disorders and children with intellectual disability. Research in Autism Spectrum Disorders, 37 , 12–24. Kapp, S. K., Steward, R., Crane, L., Elliott, D., Elphick, C., Pellicano, E., & Russell, G. (2019). People should be allowed to do what they like: Autistic adults’ views and experiences of stimming. Autism, 23 (7), 1782–1792. Leekam, S. R., Prior, M., & Uljarevic, M. (2011). Restricted and repetitive behaviors in autism spectrum disorders: A review of research in the last decade. Psychological Bulletin, 137 (4), 562–593. Mandy, W. (2019). Social camouflaging in autism: Is it time to lose the mask? Autism, 23 (8), 1879–1881.Murray, D., Lesser, M., & Lawson, W. (2005). Attention, monotropism and the diagnostic criteria for autism. Autism, 9 (2), 139–156. Robertson, C. E., & Baron-Cohen, S. (2017). Sensory perception in autism. Nature Reviews Neuroscience, 18 (11), 671–684. Tags:  autisme, stimming, sensorisk sensitivitet, monotropi, echolalia, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Hvorfor reagerer noen med ro i kriser, mens andre mister oversikten? Hvorfor søker noen trygghet og rutine, mens andre stadig jager det neste store prosjektet? Personlighetstesting handler ikke om å sette mennesker i bokser, men om å forstå de mønstrene som påvirker oss – både i arbeid, relasjoner og egen psykisk helse. En godt gjennomført test kan gi nyttig innsikt i hvordan du fungerer i stress, hvordan du tar beslutninger, og hvilke miljøer som får deg til å blomstre. Hva er en personlighetstest egentlig? I faglig forstand må en personlighetstest være standardisert  og reliabel  – den skal måle det samme på tvers av tid og personer. De mest brukte vitenskapelige modellene er: Femfaktormodellen (Big Five)  – beskriver fem hoveddimensjoner: åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og emosjonell stabilitet. (McCrae & Costa, 2008) Temperament og karakter (Cloninger, 1994)  – vektlegger både biologisk temperament og tillærte mønstre som påvirker motivasjon og sosial fungering. MMPI-2 og MCMI-IV  – kliniske tester som brukes i psykisk helsevern for å kartlegge personlighetsmønstre og eventuelle kliniske trekk. (Ben-Porath & Tellegen, 2020) Disse testene gir ikke «fasiter», men systematisk informasjon om hvordan du tolker verden og håndterer press. Hvorfor personlighetstesting er nyttig Mange forbinder personlighetstesting med rekruttering, men forskningen viser at slike kartlegginger også har stor verdi i psykisk helsearbeid . Selvinnsikt:  Du blir bevisst på hvordan du reagerer emosjonelt og sosialt. Kommunikasjon:  Forståelse av egen og andres stil kan redusere konflikter. Stress og tilpasning:  Noen personlighetstrekk øker risiko for stress, mens andre beskytter mot det. Behandling og terapi:  Kunnskap om personlighet kan hjelpe terapeuten å tilpasse metoder og tempo. Et kjent eksempel er at personer med høy planmessighet  ofte bruker struktur og rutiner som mestringsstrategi, mens de med lav planmessighet  kan trenge mer frihet for å trives. Når personlighet blir et tema i terapi Personlighetstesting er mest nyttig når den brukes som en del av en større prosess – ikke som en isolert vurdering. Den kan for eksempel bidra til å skille mellom vedvarende personlighetstrekk  og reaksjoner på situasjonelle belastninger . Et menneske med høyt nivå av nevrotisisme vil for eksempel lettere reagere med bekymring under stress, men det betyr ikke nødvendigvis at personen har en angstlidelse. Målet med testingen er ikke å finne «feil», men å identifisere mønstre som påvirker hvordan du lever og samhandler. Et lite, men viktig tips Hvis du vurderer personlighetstesting, gå inn i prosessen med åpenhet fremfor forventning . Mange blir overrasket over at resultatene bekrefter både styrker og sårbarheter på en måte som føles gjenkjennelig. Personlighetstesting kan være starten på en mer realistisk selvforståelse – og gi språk til å beskrive det som tidligere bare føltes diffust. Hvordan det kan brukes videre Resultatet av en test er mest verdifullt når det følges opp med refleksjon eller samtale. Noen velger å bruke innsikten til å forbedre kommunikasjon i jobb eller parforhold. Andre bruker den til å forstå hvorfor enkelte miljøer føles utmattende, mens andre gir energi. I klinisk sammenheng brukes personlighetstesting til å vurdere hvordan ulike behandlingsformer vil fungere best – for eksempel om man trives med strukturert kognitiv terapi, eller heller responderer på en mer refleksiv tilnærming. For mange blir det en opplevelse av å se seg selv utenfra med større klarhet og mindre selvkritikk. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Ben-Porath, Y. S., & Tellegen, A. (2020). Minnesota Multiphasic Personality Inventory-2 (MMPI-2): Manual for administration, scoring, and interpretation.  University of Minnesota Press.Cloninger, C. R. (1994). The Temperament and Character Inventory (TCI): A guide to its development and use.  Center for Psychobiology of Personality, Washington University. McCrae, R. R., & Costa, P. T. (2008). The Five-Factor Theory of personality.  In O. P. John, R. W. Robins, & L. A. Pervin (Eds.), Handbook of Personality: Theory and Research  (3rd ed.). Guilford Press. Widiger, T. A., & Crego, C. (2019). Personality disorders and the five-factor model of personality.   Journal of Personality, 87 (5), 1075–1088. Tags:  personlighetstest, psykisk helse, femfaktormodellen, personlighet, psykologisk kartlegging, selvinnsikt, Gjennomgått sist 01.01.2026

Noen mennesker tenker raskt, handler spontant og mister lett fokus. Andre søker trygghet i rutiner, detaljer og forutsigbarhet. Men hva skjer når disse to måtene å fungere på finnes i samme hjerne? Det er det som kjennetegner personer med både ADHD  (attention-deficit/hyperactivity disorder) og autismespekterforstyrrelse (ASD) . Kombinasjonen omtales ofte som AuDHD . Den er ikke en egen diagnose, men et begrep som beskriver en realitet mange lever med – en hjerne som både søker stimulering og struktur, og som derfor stadig kjemper mellom behovet for fart og behovet for kontroll. Hva betyr det å ha både ADHD og autisme Forskning viser at mellom 50 og 70 prosent  av personer med autisme også har symptomer på ADHD (Hours et al., 2022; Jang et al., 2024). Tidligere ble diagnosene sett som gjensidig utelukkende, men i dag vet vi at de ofte overlapper. ADHD  påvirker regulering av oppmerksomhet, impulser og aktivitetsnivå. ASD (Autisme Spekter Forstyrrelse)  påvirker sosial forståelse, kommunikasjon, sanseopplevelser og behov for rutiner. Når disse møtes i samme person, kan resultatet bli et komplekst og sammensatt bilde. Man kan være kreativ og rask i tanken, men samtidig streve med struktur, overganger og sosial tolking. Mange beskriver det som å ha en motor som går på høygir – men et navigasjonssystem som ofte mister signalet. Hvordan AuDHD arter seg i hverdagen Symptomene varierer, men typiske mønstre er: Vansker med å holde fokus over tid, men evne til ekstremt hyperfokus  på interesser Uro i kropp eller tanke – og samtidig behov for faste rutiner Impulsivitet kombinert med angst for forandring Vansker med å lese sosiale situasjoner, og samtidig frykt for å si eller gjøre feil Sterke følelsesreaksjoner, særlig ved stress eller overstimulering Flere beskriver at de lever i en konstant veksling mellom overstimulering og utmattelse. De kan være svært effektive når motivasjonen er høy, men mister all energi når strukturen bryter sammen. Barn og voksne med kombinasjonen viser også høyere grad av emosjonell sårbarhet, søvnvansker og utmattelse enn personer med bare én av diagnosene (Jang et al., 2024). Hvorfor kombinasjonen ofte blir oversett AuDHD blir ofte ikke oppdaget fordi symptomene fra den ene tilstanden maskerer den andre.Et barn som virker «rolig» kan egentlig kompensere for ADHD med sterk struktur og detaljfokus. En voksen med mange ideer og prosjekter kan tolkes som bare «kreativ», mens de egentlige vansker med sosial forståelse og planlegging blir ignorert. Kvinner rammes spesielt av denne usynligheten. De tilpasser seg sosialt, jobber hardt for å fremstå «organiserte» og blir først fanget opp når de møter veggen av stress og utmattelse. Hvordan det påvirker livet Kombinasjonen av ADHD og autisme skaper unike utfordringer: Arbeid og studier:  Vekslende energi, tidsblindhet og behov for kontroll gjør planlegging krevende. Relasjoner:  Sterke følelser og vansker med sosial lesning fører lett til misforståelser. Selvfølelse:  Mange føler seg «for mye» og «for lite» på samme tid – for intense for noen, for tilbaketrukne for andre. Men samtidig beskriver mange med AuDHD en sterk kreativitet, evne til dyp fordypning, og en annerledes måte å se sammenhenger på. Når hjernen får riktige rammer, kan den være både produktiv og original. Autisme og ADHD Hva hjelper Behandling og tilrettelegging må ta høyde for begge sider av diagnosen: Struktur med fleksibilitet:  Planer og rutiner hjelper, men må kunne justeres når energinivået svinger. Tydelig kommunikasjon:  Klare avtaler, korte beskjeder og forutsigbarhet reduserer stress. Riktig stimulering:  Nok variasjon til å unngå understimulering, men ikke så mye at man blir overveldet. Kombinert behandling:  Medikamentell behandling for ADHD-symptomer kan være nyttig, mens sosial ferdighetstrening og miljøtilpasning hjelper på autisme-siden. Digitale tjenester:  For mange med AuDHD kan digitale konsultasjoner gi bedre mestring. Det reduserer sansebelastning og gir trygghet i eget miljø. Et nyttig tips Hvis du kjenner deg igjen i både ADHD og autisme: Lag en “energi-logg” i stedet for en to-do-liste. Skriv ikke bare hva du skal gjøre, men når du fungerer best . Noter når du er mest fokusert, når du trenger pauser, og hva som trigger overstimulering. Dette gir deg et realistisk bilde av hvordan hjernen din faktisk jobber – og hjelper deg å bygge en struktur som passer deg, ikke alle andre. Et helhetlig syn på hjernen Å leve med AuDHD handler ikke om å «fikse» det som er galt, men å forstå hvordan hjernen jobber. Mange opplever en enorm lettelse når de forstår hvorfor de reagerer som de gjør. Med riktig kunnskap, fleksibel behandling og forståelse fra omgivelsene kan kombinasjonen av ADHD og autisme bli en styrke – ikke bare en utfordring. Forfatter:  Andreas Steimler, fagsjef Kilder: Hours, C., Recasens, C., & Baleyte, J.-M. (2022). ASD and ADHD Comorbidity: What Are We Talking About? Frontiers in Psychiatry, 13 , 837424. Jang, J., Matson, J. L., & Goldin, R. L. (2024). Clinical features of comorbid ADHD and autism spectrum disorder: A systematic review. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 63 (5), 421–437. Lau‐Zhu, A., Fritz, A., & McLoughlin, G. (2019). Overlaps and distinctions between ADHD and autism: Evidence from electrophysiology and neuroimaging. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 102 , 56–69. Posserud, M.-B., & Lundervold, A. J. (2023). ADHD og autisme – overlapp, forskjeller og felles mekanismer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 143 (11). Yerys, B. E., et al. (2022). Executive function in children with ASD and ADHD: Shared and distinct neural substrates. Biological Psychiatry: Cognitive Neuroscience and Neuroimaging, 7 (8), 819–830. Tags:  ADHD, autisme, AuDHD, ADHD kvinner, ADHD voksne, psykisk helse, privat psykolog, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Ruminering – eller det mange kaller tankekjør  – betyr at tankene går i ring rundt det som har vært vanskelig, uten at man finner løsninger. Mange som sliter med depresjon, angst eller stress kjenner seg igjen i dette mønsteret. Man tenker, analyserer, vurderer, men ender ofte opp på samme sted igjen. Ruminering er ikke bare en vane, men et mønster som påvirker både hjernen, kroppen og følelsene. Når man først kommer inn i det, kan det føles umulig å stoppe. Men det finnes konkrete måter å forstå og bryte mønsteret på. Hvorfor vi ruminérer Mann med angst Hjernen vår prøver hele tiden å forstå og kontrollere det som skjer. Når noe oppleves ubehagelig eller urettferdig, kan tankene begynne å sirkle rundt det som skjedde – i håp om å «finne en løsning». Det er her intens grubling ofte starter. Forskning viser at personer som ruminérer mye, har høyere aktivitet i hjernens såkalte default mode network  – et nettverk som brukes når vi tenker på oss selv og fortiden (Hamilton et al., 2011). Dette forklarer hvorfor ruminering ofte handler om «hvorfor»-spørsmål: Hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor skjedde dette? I stedet for å roe ned følelsene, fører slike tanker ofte til mer stress og dårligere søvn. Kroppen reagerer som om problemet fortsatt skjer, og stresshormonene fortsetter å pumpe. Hva som kjennetegner ruminering Tankene er repeterende og lite løsningsorienterte Fokus ligger på fortid, feil og bekymringer Man tenker mye, men handler lite Etterpå føler man seg ofte tappet eller fastlåst Dette mønsteret er vanlig hos personer som har høy grad av selvkritikk, lav selvfølelse eller har opplevd langvarig stress (Nolen-Hoeksema et al., 2008). Det er også mer utbredt hos mennesker som tror at «hvis jeg bare tenker lenge nok, finner jeg løsningen». Hvorfor ruminering gjør oss verre Når man ruminérer, aktiveres de samme fysiologiske systemene som ved stress. Hjertet slår raskere, pusten blir kortere, og musklene spenner seg. På sikt kan det bidra til både psykisk og fysisk uhelse (Brosschot et al., 2006). Ruminering øker risikoen for både depresjon og angst. Det gjør det også vanskeligere å konsentrere seg, være til stede og ta beslutninger. Over tid kan dette skape en følelse av utmattelse og håpløshet. Men det finnes en god nyhet: ruminering er lært atferd. Og det betyr at den kan endres. Hvordan bryte tankekjøret Det viktigste steget er å legge merke til når  tankene begynner å gå i ring. Du kan ikke alltid stoppe dem, men du kan lære å ikke «følge dem videre». Forskning på metakognitiv terapi  viser at man kan trene opp evnen til å se tankene uten å bli dratt inn i dem (Wells, 2009; Nordahl & Wells, 2017). Mange opplever at denne metoden gir rask lindring fordi den handler om hvordan man tenker , ikke hva man tenker . Også mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT)  har vist god effekt. Den lærer deg å observere tankene med litt avstand i stedet for å gå inn i dem (Kuyken et al., 2016). Et nyttig tips Når du merker at tankene begynner å spinne: Si stille for deg selv: Dette er bare tanker. Flytt fokus til noe konkret: lydene rundt deg, kroppen mot stolen, pusten. Spør deg selv: Hjelper denne tanken meg akkurat nå? Hvis svaret er nei, kan du trygt la tanken passere. Den vil komme tilbake – men du trenger ikke følge den hver gang. Dette kan virke enkelt, men det er en ferdighet som gradvis endrer måten du forholder deg til deg selv på. Hvorfor dette er viktig i behandling I terapi ser vi ofte at ruminering står i veien for bedring. Mange føler de har «tenkt på alt», men egentlig har de bare tenkt seg fast. Det er derfor moderne behandlinger fokuserer på å endre selve tankeprosessen – ikke nødvendigvis tankenes innhold. Digitale psykologtjenester gir nye muligheter her. Gjennom korte og jevnlige samtaler kan man jobbe med å oppdage mønstre, trene på oppmerksomhet og redusere overtenkning. For mange er det lettere å gjøre endringer når hjelpen er tilgjengelig uansett hvor man bor. Å forstå og jobbe med ruminering handler ikke om å «slutte å tenke», men å tenke på en måte som hjelper deg videre. Tanker kan være nyttige, men bare når de leder mot innsikt, aksept eller handling. Ved å lære å se forskjellen mellom refleksjon  og ruminering , tar du et konkret skritt mot bedre psykisk helse. Forfatter:  Andreas Steimler, fagsjef Kilder: Brosschot, J. F., Gerin, W., & Thayer, J. F. (2006). The perseverative cognition hypothesis: A review of worry, prolonged stress-related physiological activation, and health.   Journal of Psychosomatic Research, 60 (2), 113–124. Hamilton, J. P., Farmer, M., Fogelman, P., & Gotlib, I. H. (2011). Depressive rumination, the default-mode network, and the dark matter of clinical neuroscience.   Biological Psychiatry, 70 (4), 327–333. Kuyken, W. et al. (2016). Efficacy of mindfulness-based cognitive therapy in prevention of depressive relapse.   JAMA Psychiatry, 73 (6), 565–574. Nolen-Hoeksema, S., Wisco, B. E., & Lyubomirsky, S. (2008). Rethinking rumination.   Perspectives on Psychological Science, 3 (5), 400–424. Nordahl, H., & Wells, A. (2017). Metacognitive therapy for depression: A comparison of individual vs. group treatment.   Frontiers in Psychology, 8 , 81.Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression.  Guilford Press. Tags:  ruminering, psykisk helse, metakognitiv terapi, privat psykolog, digital behandling, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

ADHD har lenge vært forbundet med barn, spesielt gutter med hyperaktivitet og impulsivitet. Nyere forskning viser at mange voksne – særlig kvinner – lever med symptomer uten å bli oppdaget. En sentral forklaring er maskering: strategier for å skjule eller kompensere for symptomer. Denne artikkelen belyser hvordan maskering fungerer, hvorfor kvinner ofte går under radaren, og hvorfor ADHD-diagnoser øker – både på godt og vondt. Hva betyr maskering ved ADHD? Maskering innebærer at en person med ADHD forsøker å skjule symptomene sine gjennom kompenserende strategier. Det kan være å overforberede seg, late som man følger med, eller tilpasse atferden for å unngå kritikk. Mange utvikler høy grad av selvdisiplin, men betaler prisen i form av utmattelse og lav selvfølelse. Maskering kan være både nyttig og skadelig. Nyttig fordi det hjelper personen å fungere sosialt eller på jobb. Skadelig fordi det hindrer riktig hjelp og fører til stress, angst og utbrenthet. Studier viser at maskering er en av hovedårsakene til at mange voksne med ADHD ikke blir oppdaget før sent i livet. Kvinner og ADHD – hvorfor blir de ofte oversett? Kvinne med ADHD Et annet symptombilde Kvinner har oftere den uoppmerksomme eller kombinerte typen ADHD, mens menn oftere viser hyperaktivitet. Kvinner beskrives som «rolige, drømmende eller distré», noe som sjelden vekker bekymring i skole eller arbeid. Sosiale forventninger Samfunnet stiller høye krav til kvinner om struktur, omsorg og emosjonell kontroll. Mange lærer å kompensere for symptomer gjennom hardt arbeid, perfeksjonisme og tilpasning. Dermed tolkes ADHD-symptomer som personlighetstrekk – ikke som en nevrobiologisk utfordring. Hormonelle svingninger Hormonendringer i pubertet, graviditet og overgangsalder påvirker dopaminsystemet. Dette kan forsterke eller redusere symptomer, og mange kvinner merker tydelige forskjeller i ulike faser av livet. Konsekvenser Sen eller manglende diagnose øker risikoen for depresjon, angst og utbrenthet. Forskning fra NTNU har vist en klar sammenheng mellom uoppdaget ADHD hos kvinner og senere psykiske vansker. Økningen i ADHD-diagnoser – to sider av samme sak Positive sider Den økende oppmerksomheten rundt ADHD har gitt mange mulighet til å forstå seg selv bedre. Flere får riktig behandling, og stigmaet reduseres. Digitale tjenester har gjort utredning tilgjengelig for personer over hele landet. Kritiske perspektiver Samtidig reises bekymring for overdiagnostisering. Når terskelen for utredning senkes, risikerer man å medisinsk definere normal variasjon i atferd. Økt diagnosepress kan også føre til feilbehandling dersom vurderingene gjøres for raskt. I Norge viser tall fra Folkehelseinstituttet at rundt 5 % av barn har en ADHD-diagnose, men veksten i voksne utredninger er markant. Mye av økningen skyldes økt bevissthet – ikke nødvendigvis økt forekomst. Maskering og digital utredning Digitale psykologtjenester gjør det lettere for personer som lenge har skjult symptomene å søke hjelp. For mange er anonymitet og fleksibilitet avgjørende. Klinikker som tilbyr digitale utredninger, som Serona.no , kan nå mennesker i distrikter der offentlige tilbud er begrenset. For at slike tjenester skal ha høy kvalitet, må de bygge på grundige samtaler, flere vurderingsverktøy og tverrfaglig forståelse av hvordan maskering påvirker symptombildet. Hva betyr dette for deg som vurderer utredning? Ikke undervurder deg selv.  Du kan ha lært å mestre – men samtidig slite med fokus, struktur og stress. Se etter mønstre, ikke enkelthendelser.  ADHD viser seg gjennom livslang variasjon i oppmerksomhet og energi, ikke bare «kaotiske perioder». Vær åpen i samtale.  Mange kvinner forteller at de først oppdaget ADHD etter å ha snakket om hvordan de alltid har kompensert. Vurder digital utredning.  For mange er det et praktisk og likeverdig alternativ til fysisk oppmøte. Maskering ved ADHD er et undervurdert fenomen som særlig rammer kvinner. Det bidrar til at mange lever med symptomer uten å forstå hvorfor de strever. Den økende oppmerksomheten rundt ADHD er både positiv og utfordrende – positiv fordi flere får hjelp, utfordrende fordi kvaliteten på utredning må sikres. For aktører i det private psykiske helsetilbudet, som Serona.no , er forståelsen av maskering sentral. Den hjelper oss å møte hver enkelt klient med realistisk faglig presisjon og respekt for individuelle forskjeller. Tags:  ADHD, ADHD kvinner, maskering, ADHD voksne, psykisk helse, digital psykolog, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Medisiner er for mange et nyttig verktøy i behandling av ADHD, men de er ikke den eneste veien til bedre funksjon. Ny forskning viser at struktur, trening, søvn og målrettet terapi  kan påvirke hjernen direkte – og gi betydelig symptomlindring uten bruk av medikamenter. For noen fungerer dette som et supplement til medisiner, for andre som hovedbehandling. Målet er det samme: å skape stabilitet, fokus og bedre livskvalitet. Hjernen ved ADHD – hvorfor struktur og vaner hjelper Ved ADHD jobber hjernens frontallapp og belønningssystem annerledes. Dopamin, signalstoffet som styrer motivasjon, oppmerksomhet og driv, svinger mer enn hos de fleste (Faraone et al., 2021). Dette gjør at kortsiktig stimulans – som nye ideer eller utfordringer – vekker hjernen raskt, mens rutiner og langsiktige mål føles «flate». Behandling uten medisiner handler derfor om å trene hjernen på forutsigbarhet , og å gi den riktig type stimuli, på riktig tidspunkt. 1. Kognitiv og metakognitiv terapi Kognitiv atferdsterapi (CBT)  for ADHD fokuserer på å skape struktur og kontroll over tanker og handlinger. Den hjelper med å: Bryte handlingslammelse («jeg vet hva jeg burde gjøre, men får det ikke til») Redusere unngåelsesatferd Lage konkrete strategier for planlegging og tidsstyring Metakognitiv terapi (MCT) , utviklet av Adrian Wells, handler om å endre hvordan man forholder seg til tanker – ikke nødvendigvis innholdet.Studier viser at MCT kan redusere distraksjon og overtenkning, og øke evnen til å skifte fokus (Nordahl & Wells, 2017). Terapi fungerer best når den tilpasses den enkeltes livssituasjon – ikke som «generelle råd», men som systematisk trening over tid. 2. Fysisk aktivitet og trening Trening påvirker hjernen direkte – særlig produksjonen av dopamin og noradrenalin (Halperin et al., 2014).Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer: Konsentrasjon og hukommelse Humør og søvnkvalitet Stressregulering Aktiviteter som kombinerer bevegelse og fokus  – for eksempel løping, kampsport, styrketrening eller dans – gir særlig god effekt.Trening er ikke bare fysisk medisin; det er hjernestimulering i sin mest naturlige form. 3. Søvn og døgnrytme Personer med ADHD har ofte forsinket søvnrytme og redusert melatoninproduksjon (Bijlenga et al., 2019).Dårlig søvn forsterker symptomer som irritabilitet, glemsel og manglende impulskontroll. Enkle tiltak kan ha stor effekt: Fast leggetid, også i helger Begrens skjermbruk 1–2 timer før søvn Reduser koffein etter kl. 15 Bruk lysterapi eller dagslys tidlig på dagen Hjernen ved ADHD trenger rytme for å fungere optimalt – og søvn er den mest undervurderte delen av behandlingen. 4. Kosthold og ernæring Det finnes ingen diett som «kurerer» ADHD, men forskning viser at visse næringsstoffer påvirker hjernefunksjon og konsentrasjon (Sonuga-Barke et al., 2013): Omega-3-fettsyrer  støtter dopaminproduksjon og kommunikasjon mellom hjerneceller. Proteinrik frokost  bidrar til jevn energi og stabilt blodsukker. Unngå raske karbohydrater  og store blodsukkersvingninger. Magnesium og sink  kan ha gunstig effekt på humør og konsentrasjon hos enkelte. Kostholdet bør være balansert, men fleksibelt. Poenget er stabil energi – ikke rigid diett. 5. Struktur og planleggingsteknikker Struktur reduserer behovet for selvkontroll. Det handler ikke om disiplin, men om systemer som støtter deg. Praktiske verktøy: Visuell planlegging:  bruk tavle, app eller kalender med farger. Tidsestimering:  legg til 30 % ekstra tid på alt – ADHD-hjernen undervurderer tidsbruk. Oppdeling:  del større oppgaver i små, tydelige delmål. Ytre ansvarlighet:  avtal oppfølging med andre – samarbeid øker gjennomføring. Små, men faste rutiner skaper trygghet for en hjerne som lett mister oversikt. 6. Mindfulness og oppmerksomhetstrening Mindfulness reduserer impulsivitet og øker evnen til å regulere tanker og følelser. En metaanalyse i Journal of Attention Disorders  (Cairncross & Miller, 2020) viste at mindfulnessbasert trening reduserte ADHD-symptomer hos både barn og voksne. Kort daglig praksis er nok – fem minutter fokus på pust, eller observasjon av tanker uten å handle på dem. Det handler om å skape et lite «rom» mellom impuls og handling. 7. Coaching og kognitiv støtte ADHD-coaching fokuserer på praktiske strategier i hverdagen – ikke terapi, men strukturtrening. En coach kan hjelpe med: Planlegging og prioritering Motivasjon og ansvarlighet Overganger i jobb, studier eller privatliv Coaching kan kombineres med psykologisk behandling, og fungerer best når det tilpasses personens egen rytme og styrker. 8. Sosial støtte og miljø ADHD blir sjelden lettere alene. Et støttende nettverk – venner, familie eller fagpersoner – reduserer stress og øker mestring. Mange har nytte av støttegrupper eller samtaler med andre i samme situasjon. Det gir erfaringsbasert læring som ikke kan erstattes av teori. Et nyttig tips Tenk på behandling som en helhetlig plan , ikke et enkelt tiltak. En kombinasjon av søvn, bevegelse, struktur, terapi og riktig støtte gir ofte bedre resultater enn én metode alene. Selv små forbedringer i rytme og struktur kan ha stor effekt over tid. Et helhetlig syn ADHD er ikke et spørsmål om vilje, men om regulering . Når hjernen får riktige rammer, kan den fungere med både intensitet, kreativitet og fokus. Medisin er ett av flere verktøy – men livsstil, terapi og innsikt er det som bygger varig endring. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder : Bijlenga, D., Vollebregt, M. A., Kooij, J. J. S., & Arns, M. (2019). Sleep problems in ADHD: Risk factors, comorbidity and treatment. Current Psychiatry Reports, 21 (6), 41. Cairncross, M., & Miller, C. J. (2020). The effectiveness of mindfulness-based therapies for ADHD. Journal of Attention Disorders, 24 (5), 627–643. Faraone, S. V., Larsson, H., & Glatt, S. J. (2021). Genetics of attention-deficit/hyperactivity disorder. Molecular Psychiatry, 26 (9), 5327–5344. Halperin, J. M., Berwid, O. G., & O’Neill, J. (2014). How exercise may improve cognition in ADHD. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 55 (7), 732–740.Nordahl, H., & Wells, A. (2017). Metacognitive therapy for adult ADHD. Frontiers in Psychology, 8 , 2013. Sonuga-Barke, E. J. S., et al. (2013). Nonpharmacological interventions for ADHD: Systematic review and meta-analyses. American Journal of Psychiatry, 170 (3), 275–289. Tags:  ADHD, behandling uten medisiner, psykisk helse, terapi, trening, søvn, struktur, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Hjernen er like individuell som fingeravtrykk. Noen prosesserer lyd raskere, andre tenker i bilder. Noen trenger struktur for å fungere, mens andre mister energi av rutiner. Dette er essensen av nevrodiversitet  – ideen om at variasjoner i hjernens funksjon er en naturlig del av menneskelig mangfold, ikke nødvendigvis tegn på sykdom. Begrepet ble først brukt av den australske sosiologen Judy Singer på slutten av 1990-tallet. I dag brukes det for å beskrive et bredt spekter av nevropsykologiske profiler, inkludert ADHD, autisme, dysleksi, Tourettes syndrom, dyspraxi, dyskalkuli, høysensitivitet, og mer.Nevrodiversitet betyr ikke at utfordringer ikke eksisterer – men at de bør forstås i lys av hvordan hjernen fungerer, ikke som personlige feil. Når man tilpasser miljø og krav til den enkelte, reduseres vansker og styrkene trer frem. ADHD – et system for kreativ energi og varierende fokus Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD)  beskriver vansker med oppmerksomhetsregulering, impulskontroll og aktivitetsnivå. Tilstanden forekommer hos omtrent 5 % av befolkningen, og har en klar genetisk og nevrobiologisk basis (Faraone et al., 2021). I hjernen er ADHD forbundet med variasjoner i dopamin- og noradrenalinsystemet, som påvirker motivasjon og belønning. Dette gjør at personer med ADHD lettere mister fokus på oppgaver som føles lite stimulerende, men kan hyperfokusere intenst på det som vekker interesse. Vanlige kjennetegn: Vansker med å starte eller fullføre oppgaver Impulsivitet i tanker, tale eller handling Rastløshet – ofte mer mental enn fysisk hos voksne Hyppig skifte mellom ideer og prosjekter Ustabil døgnrytme og tidsforståelse Styrker som ofte følger ADHD: Høy kreativitet og idérikdom Sterk handlekraft og evne til å tenke utenfor boksen Evne til hyperfokus når interessen vekkes Empati og intuitiv forståelse for mennesker I et nevrodiverst perspektiv handler ADHD ikke om svakhet i disiplin, men om en annen form for motivasjons- og oppmerksomhetsstyring. Autismespekterforstyrrelse (ASD) – en annen måte å lese verden på Autisme handler om forskjeller i hvordan man oppfatter, tolker og reagerer på omverdenen. Det påvirker sosial kommunikasjon, sansebearbeiding og kognitiv stil. Prevalensen ligger rundt 1–2 % globalt (Lai et al., 2020), men mange forblir udiagnostisert, spesielt kvinner og høytfungerende voksne. Autistiske personer bearbeider informasjon mer detaljert og presist, men ofte med mindre vekt på kontekst og sosial tolkning (Mottron, 2021). Dette gir både utfordringer og styrker. Kjennetegn: Vansker med å tolke sosiale signaler og kroppsspråk Behov for forutsigbarhet og faste rutiner Sterke, ofte spesifikke interesser Over- eller underreaksjon på sanseinntrykk (lys, lyd, lukt, berøring) Tendens til å maskere eller skjule vansker i sosiale situasjoner Styrker: Dyp konsentrasjon og detaljforståelse Ærlighet, lojalitet og presisjon Evne til å oppdage mønstre og systemer Innovativ problemløsning Forskning viser at autistiske personer ofte scorer høyere på systematisk tenkning og lavere på sosial intuisjon (Baron-Cohen et al., 2011). Denne kombinasjonen kan være en ressurs i fagfelt som krever nøyaktighet og kreativ analyse. Dysleksi – når hjernen leser annerledes Dysleksi  påvirker evnen til å omsette språklyder til skrift. Hjernen bruker andre nettverk når den bearbeider ord, særlig i venstre temporo-parietale områder (Shaywitz et al., 2002). Kjennetegn: Vansker med rettskriving, leseflyt og avkoding Forveksling av bokstaver og ordlyder Treg lesetempo, men god forståelse når man hører tekst Styrker: Sterk visuell og romlig tenkning Kreativ problemløsning Helhetlig forståelse fremfor detalj Mange med dysleksi utvikler alternative strategier for læring, som lyd, bilder eller praktisk erfaring. Det viser hvordan hjernen finner nye veier til samme mål. Dyskalkuli – utfordringer med tall og mengdeforståelse Dyskalkuli  er en spesifikk lærevanske som påvirker forståelsen av tall, symboler og regning. Hjernen viser redusert aktivitet i parietallappen, som styrer tallforståelse (Butterworth et al., 2011). Kjennetegn: Vansker med å lære multiplikasjonstabell Forvirring av tid, retning eller rekkefølge Problemer med praktiske beregninger (økonomi, måling, tid) Tiltak: Bruk av visuelle hjelpemidler Repetisjon med praktiske eksempler Fokus på forståelse fremfor ren memorering Dyspraxi (Developmental Coordination Disorder) – når kroppen ikke samarbeider med tanken Dyspraxi påvirker motorisk planlegging og koordinasjon. Personer med dyspraxi kan ha normal intelligens, men strever med oppgaver som krever koordinasjon, som håndskrift, balanse eller organisering. Forskning antyder at tilstanden henger sammen med avvik i koblingen mellom hjerneområder som styrer bevegelse og planlegging (Zwicker et al., 2012). Kjennetegn: Klumsete bevegelser, mister lett ting Vansker med å følge sekvenser (for eksempel i dans eller sport) Utfordringer med håndskrift eller tidsstyring Tourettes syndrom – hjernens overflod av impulser Tourettes syndrom innebærer ufrivillige bevegelser eller lyder – tics – som oppstår gjentatte ganger.De styres av hjernens motoriske nettverk og basalganglier, som regulerer impulser (Eddy et al., 2017). Kjennetegn: Ufrivillige bevegelser (blinking, rykninger) Lydtics (hosting, ord, setninger) Variasjon i intensitet avhengig av stress og følelser Styrker: Rask reaksjonsevne Intuitiv sans for rytme og mønster Høy emosjonell intelligens og empati For mange reduseres tics med alder, og med gode mestringsstrategier påvirker tilstanden sjelden livskvaliteten sterkt. Høysensitivitet og sensorisk bearbeiding Høysensitivitet  (sensory processing sensitivity) beskriver mennesker som bearbeider stimuli dypere og reagerer sterkere på både positive og negative inntrykk (Aron & Aron, 1997). Dette er ikke en diagnose, men et personlighetstrekk. Rundt 20 % av befolkningen identifiserer seg som høysensitive.De har ofte sterk empati, høy estetisk sans og behov for ro for å fungere godt. Nevropsykologiske tilstander etter skade eller sykdom Nevrodiversitet handler ikke bare om utviklingsforstyrrelser. Hjerneskader, slag, epilepsi eller nevrodegenerative sykdommer kan gi lignende variasjoner i kognitiv funksjon. Nevropsykologisk utredning brukes til å kartlegge styrker og svakheter i områder som hukommelse, språk, oppmerksomhet og problemløsning, slik at tiltak kan tilpasses individuelt. Et nyttig tips I stedet for å spørre «Hva er galt med meg?» , spør heller «Hvordan fungerer hjernen min – og hva trenger den for å fungere bedre?» Det skiftet i tankegang er kjernen i nevrodiversitet. Å forstå din egen profil betyr å lære hvilke omgivelser, rytmer og relasjoner som faktisk hjelper deg å fungere optimalt. Et mer inkluderende syn Når vi anerkjenner nevrodiversitet, flytter vi fokuset fra diagnose til forståelse. ADHD, autisme, dysleksi, Tourettes og andre tilstander er ikke feil – de er variasjoner i hvordan mennesker bearbeider informasjon, opplever verden og uttrykker seg. Samfunnet blir rikere når flere får lov til å bruke hjernen slik den faktisk fungerer. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Aron, E. N., & Aron, A. (1997). Sensory-processing sensitivity and its relation to introversion and emotionality. Journal of Personality and Social Psychology, 73 (2), 345–368. Baron-Cohen, S., Wheelwright, S., Skinner, R., Martin, J., & Clubley, E. (2011). The Autism-Spectrum Quotient (AQ): Evidence from high-functioning individuals. Journal of Autism and Developmental Disorders, 31 (1), 5–17.Butterworth, B., Varma, S., & Laurillard, D. (2011). Dyscalculia: From brain to education. Science, 332 (6033), 1049–1053. Eddy, C. M., Cavanna, A. E., & Gulisano, M. (2017). Neurology of Tourette syndrome. Handbook of Clinical Neurology, 139 , 131–151. Faraone, S. V., Larsson, H., & Glatt, S. J. (2021). Genetics of attention-deficit/hyperactivity disorder. Molecular Psychiatry, 26 (9), 5327–5344. Lai, M. C., Lombardo, M. V., & Baron-Cohen, S. (2020). Autism. The Lancet, 392 (10146), 508–520. Mottron, L. (2021). A radical change in our autism research strategy is needed. Autism Research, 14 (10), 2211–2223. Shaywitz, S. E., Shaywitz, B. A., et al. (2002). Disruption of posterior brain systems for reading in children with developmental dyslexia. Biological Psychiatry, 52 (2), 101–110. Zwicker, J. G., Missiuna, C., & Boyd, L. A. (2012). Neural correlates of developmental coordination disorder. Human Movement Science, 31 (6), 1356–1366. Tags:  nevrodiversitet, ADHD, autisme, dysleksi, tourette, dyspraxi, dyskalkuli, høysensitivitet, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Våre faglige favoritter fra Serona-teamet I Serona Helse snakker vi ofte om litteratur. Mellom terapirom, fagmøter og hverdagssamtaler deler vi bøker som har berørt oss – bøker som både inspirerer faglig og menneskelig. Gjennom årene har vi oppdaget at noen titler stadig dukker opp igjen: de som forklarer komplekse følelser på en enkel måte, som gir innsikt uten å moralisere, og som minner oss om hvorfor vi valgte å jobbe med mennesker i utgangspunktet. I denne artikkelen har vi samlet et utvalg av våre anbefalte bøker om psykologi, selvforståelse og terapi . De spenner fra klassikere innen selvhjelp til håndbøker for ADHD og utbrenthet – og felles for dem alle er at de gir et språk for å forstå både lidelse og vekst. For deg som vil ta styring: Sjef i eget liv  av Ingvard Wilhelmsen Ingvard Wilhelmsen, professor i psykiatri og hypokonderlege, har gjennom tiår hjulpet mennesker til å se forskjellen mellom det vi kan – og ikke kan – kontrollere. I Sjef i eget liv  minner han oss om at vi ikke kan styre livet, men vi kan styre hvordan vi møter det. Boken er direkte, morsom og uvanlig ærlig. Den passer for deg som grubler mye, bekymrer deg for fremtiden, eller ønsker å trene på mental robusthet uten unødvendig selvmedlidenhet. Wilhelmsen skriver: «Det er ikke mer synd på meg enn på andre.»  Mange pasienter har fortalt oss at akkurat den setningen endret måten de forholder seg til seg selv og verden på. For deg som vil forstå hjernen: Menneskelig kognisjon en praktisk guide  av Andreas Steimler Denne boken – skrevet av undertegnede – ble til med et ønske om å gjøre kognitiv psykologi forståelig og anvendbar. Den handler om hvordan vi oppfatter, husker, lærer og tenker, og hvordan ulike kognitive stiler påvirker både selvforståelse, læring og mellommenneskelige relasjoner. Boken passer for deg som: Vil forstå hvordan hjernen bearbeider informasjon Er interessert i læring, oppmerksomhet og tankemønstre Jobber i helse, skole eller organisasjonspsykologi Eller rett og slett ønsker å forstå hvorfor hjernen noen ganger jobber mot deg Hvert kapittel avsluttes med refleksjonsøvelser som hjelper deg å anvende innsikten i eget liv. Den fungerer både som introduksjon til psykologi og som verktøy for fagfolk som ønsker å formidle komplekse prosesser på en enkel måte. For deg som jobber med utviklingshemming: Utviklingshemming - årsaker og konsekvenser av Ivar Mæhle, Jarle Eknes og Gunnar Houge Ivar Mæhle har skrevet en av de mest sentrale norske bøkene innen utviklingshemming og nevropsykologi. Boken kombinerer teori og praksis på en sjeldent god måte, og formidler både faglig dybde og respekt for menneskers ulikhet. Den tar opp temaer som: Nevropsykologiske forklaringsmodeller Habilitering og pedagogiske tilnærminger Kognitive profiler ved ulike typer utviklingshemming Etiske og samfunnsmessige perspektiver For fagfolk i helse og utdanning er dette nærmest obligatorisk lesning – men boken er også tilgjengelig for foreldre og pårørende som ønsker å forstå mer om hvordan ulike kognitive funksjoner påvirker utvikling, læring og hverdag. For deg som er fascinert av terapi: The gift of therapy Irvin D. Yalom Irvin D. Yalom har hatt enorm innflytelse på moderne psykoterapi. I The gift of therapy deler han kloke og ærlige refleksjoner fra et langt liv i terapirommet. Dette er ikke en bok om teknikker, men om det menneskelige møtet mellom terapeut og pasient – om tvil, relasjon og det å våge å være genuin. Yalom minner oss om at terapi i bunn og grunn handler om nærvær og tilstedeværelse: “It’s the relationship that heals.” Boken anbefales til både psykologer, studenter, pasienter og alle som er nysgjerrige på terapiens indre liv. For deg som kjenner på utbrenthet: Beat stress, fatigue and burnout! Take immediate actions, re-evaluate your life and build a platform of resilience  av Bard Borresen Bard Hafsund skriver ærlig og presist om hvordan det er å møte veggen. Boken er en fortelling og en faglig gjennomgang av hva utbrenthet egentlig er – hvordan den utvikler seg, hvordan kroppen sier stopp, og hvordan man gradvis kan bygge seg opp igjen. Han viser hvordan utbrenthet ofte rammer mennesker med høyt ansvar, stor samvittighet og lav evne til å sette grenser. Boken gir konkrete råd, men også håp – for utbrenthet trenger ikke være slutten på noe, men starten på et mer bærekraftig liv. For mange av våre pasienter som strever med stress, perfeksjonisme og selvkritikk, har denne boken vært en viktig del av helingsprosessen. For deg som vil forstå ADHD: En håndbok for voksne med ADHD  av Sverre Hoem Sverre Hoem har skrevet en praktisk og innsiktsfull håndbok som har blitt et viktig verktøy for mange voksne som lever med ADHD.I En håndbok for voksne med ADHD  tar han for seg både de utfordrende og de ressurssterke sidene ved diagnosen – med varme, humor og faglig presisjon. Hoem beskriver hvordan ADHD påvirker oppmerksomhet, motivasjon, relasjoner og selvbilde. Han tilbyr strategier for organisering, stresshåndtering og følelsesregulering – uten å redusere kompleksiteten i det å leve med en nevrodivergent hjerne. Boken passer for: Voksne med ADHD eller som mistenker at de har det Partnere, venner og kollegaer som ønsker å forstå bedre Fagpersoner som vil lære hvordan man støtter voksne med ADHD i hverdagen Hoems budskap er tydelig: ADHD handler ikke bare om utfordringer, men om annerledeshet – og når man lærer å forstå sitt eget mønster, kan man bruke energien mer konstruktivt og leve med større selvaksept. Psykologi som livskunnskap Disse bøkene har til felles at de forener fag og menneskelighet. De minner oss om at psykologi ikke bare er teori – det er et språk for å forstå hvem vi er, hvorfor vi reagerer som vi gjør, og hvordan vi kan utvikle oss videre. I terapirommet handler mye om å bygge bro mellom tanke og følelse, mellom innsikt og handling. Gode bøker kan bidra til den samme broen – de gir perspektiv, håp og mot til å møte seg selv med større nysgjerrighet. Hos Serona Helse  jobber vi hver dag med mennesker som ønsker mer balanse, forståelse og mening. Vi tilbyr samtaleterapi, kognitiv veiledning og psykologisk støtte for deg som vil jobbe med selvforståelse, stress, utbrenthet eller ADHD. Om du kjenner deg igjen i temaene over, kan et første skritt være å lese en bok – eller å ta kontakt for en samtale. Oppsummering av anbefalte bøker Tittel Forfatter Tema / Passer for Sjef i eget liv Ingvard Wilhelmsen Pasienter, selvledelse, ansvar, bekymring Menneskelig kognisjon enkelt forklart Andreas Steimler Kognisjon, læring, psykologi, selvforståelse Utviklingshemming – Psykologi, pedagogikk og habilitering Ivar Mæhle Nevropsykologi, fagfolk, utviklingshemming Letters to a Young Therapist Irvin D. Yalom Terapi, eksistens, refleksjon, fagpersoner Når lyset slukner – Veien tilbake fra utbrenthet Bard Hafsund Utbrenthet, selvinnsikt, stressmestring En håndbok for voksne med ADHD Sverre Hoem ADHD, nevropsykologi, selvforståelse, mestring Serona Helse  – psykologer med erfaring innen kognitiv terapi, utbrenthet, ADHD, selvforståelse og livsmestring. Vi hjelper deg å finne klarhet, retning og ro i egen hverdag. Ta kontakt for en trygg og uforpliktende samtale. Snart lanserer vi også våre egne selvterapi program for deg som er interessert i å optimalisere din egen psykiske helse. Tags: psykolog Oslo, samtaleterapi, kognitiv terapi, psykologtjenester, utbrenthet hjelp, ADHD hos voksne, terapi og selvforståelse, stress og mestring, psykolog for voksne, psykisk helse, mental styrke, forstå hjernen, bøker om psykologi, hjelp ved utbrenthet, ADHD behandling voksne, privat psykolog. psykologisk rådgivning, mental helse Oslo, Serona Helse psykolog Gjennomgått sist 01.01.2026

Hva er en nevropsykologisk utredning? Nevropsykologisk utredning En nevropsykologisk utredning er en klinisk kartlegging av hjernens funksjon  – hvordan du oppfatter, husker, løser problemer, håndterer informasjon og regulerer tanker og følelser. Mens medisinske undersøkelser ser på hjernens struktur, ser denne typen utredning på hvordan hjernen fungerer i hverdagen . Hos personer som opplever langvarige konsentrasjonsvansker, utmattelse, hukommelsesproblemer eller vansker med organisering, kan en slik vurdering være avgjørende for å forstå årsaken til vanskene. Det handler ikke bare om diagnose, men om innsikt – og om hvordan man kan bruke den innsikten i praksis. Hva undersøkes? Utredningen består av standardiserte tester, samtaler og observasjoner  som måler ulike kognitive ferdigheter. Psykologen vurderer blant annet: Oppmerksomhet og konsentrasjon Arbeidsminne og langtidsminne Språkforståelse og uttrykksevne Visuell oppfatning og romforståelse Planlegging, problemløsning og fleksibilitet Emosjonell regulering og sosial kognisjon Resultatene sammenlignes med normative data for alder og utdanning, slik at psykologen kan se hvilke områder som fungerer normalt, og hvilke som skiller seg ut. Når er nevropsykologisk utredning aktuelt? En slik vurdering kan være aktuell ved mange ulike tilstander. Det kan handle om utviklingsmessige, nevrologiske eller psykiske forhold. Eksempler på situasjoner der en nevropsykologisk utredning er relevant: Mistanke om ADHD, ADD eller autismespekterforstyrrelser Lærevansker  som dysleksi, dyskalkuli eller språkforstyrrelser Kognitive følger  etter hodeskader, slag eller hjernesykdom Hukommelsesvansker, konsentrasjonsproblemer eller utmattelse Emosjonelle og kognitive vansker  etter stress eller utbrenthet Utredningen kan også brukes for å vurdere arbeidsevne, skolefunksjon eller behov for tilrettelegging  i samarbeid med arbeidsgiver, skole eller NAV. Hva er målet med utredningen? Hovedmålet er å skape en presis og helhetlig forståelse  av hvordan hjernen fungerer. Utredningen kan bidra til å: Avklare årsaker til kognitive og emosjonelle vansker Skille mellom nevrologiske og psykiske faktorer Avdekke styrker og svakheter i kognitiv fungering Gi grunnlag for tilrettelegging i skole og arbeid Støtte søknader om behandling, hjelpemidler eller tiltak En nevropsykologisk vurdering handler altså ikke bare om tall og tester, men om å knytte resultatene til personens liv, erfaringer og mål. Hvordan foregår utredningen? En fullstendig nevropsykologisk utredning utføres vanligvis i spesialisthelsetjenesten, men mange av prinsippene brukes også i privat praksis. Hos Serona Helse  benyttes nevropsykologiske metoder som del av andre vurderinger, blant annet ved ADHD-utredning, stressrelaterte vansker og utmattelse . En typisk prosess består av fire trinn: 1. Innledende samtale En klinisk samtale der psykologen går gjennom helsehistorie, livssituasjon og aktuelle utfordringer. Dette gir grunnlag for hvilke kognitive områder som bør undersøkes nærmere. 2. Kognitiv testing Pasienten gjennomfører standardiserte oppgaver som måler oppmerksomhet, minne, språk, problemløsning og tempo. Testene er tilpasset spørsmålene som skal besvares, og gir objektive data om kognitiv fungering. 3. Tolkning og vurdering Resultatene tolkes i lys av medisinske forhold, psykisk helse og observerte reaksjoner. Kognitiv funksjon vurderes alltid i sammenheng med emosjonelle og sosiale faktorer – ikke som isolerte tall. 4. Tilbakemelding og videre anbefalinger Etter gjennomføringen får du en tilbakemeldingssamtale med oppsummering av funn, styrker og utfordringer. Du får også forslag til tiltak og strategier for arbeid, studier eller hverdagsfunksjon. Hva forteller en nevropsykologisk vurdering? Resultatene kan kaste lys over mange spørsmål :Hvorfor oppgaver som krever konsentrasjon oppleves ekstra krevende, hvorfor hukommelsen svikter under stress, eller hvorfor du lettere mister oversikten i komplekse situasjoner. Mange beskriver opplevelsen som å få et kart over egen fungering  – et språk for å forstå hva som tidligere har vært forvirrende. Utredningen kan forklare hvorfor struktur og forutsigbarhet fungerer bedre enn improvisasjon, og hvordan man kan lære å bruke mentale ressurser på en mer effektiv måte. Sammenhengen mellom kognisjon og psykisk helse Nevropsykologisk fungering kan aldri sees isolert fra psykisk helse. Stress, søvnmangel, angst, depresjon og traumer påvirker direkte hvordan vi tenker, husker og lærer. Mange som opplever «hjernetåke» eller konsentrasjonsvansker, har ikke en nevrologisk lidelse, men belastningsrelaterte symptomer . Derfor er det avgjørende at testresultater alltid tolkes i lys av helheten. I noen tilfeller kan tiltak som bedre søvn, struktur, stressmestring og psykoterapi gi betydelig bedring uten behov for medisinsk behandling. Bruk av resultatene En nevropsykologisk vurdering kan gi grunnlag for mange typer tiltak: I arbeidslivet:  Tilrettelegging av oppgaver, tempo og kommunikasjon I utdanning:  Tilpasning av eksamensform, undervisning eller studieteknikk I helsevesenet:  Dokumentasjon ved videre utredning eller behandling I hverdagen:  Utvikling av strategier som støtter minne, planlegging og fokus Den viktigste verdien er ofte økt selvinnsikt  – forståelsen av hvordan du fungerer best, og hva som faktisk hjelper i stedet for å hemme. Nevropsykologisk kompetanse i privat praksis Fullstendige nevropsykologiske utredninger krever spesialistkompetanse og utføres vanligvis i offentlig spesialisthelsetjeneste. I privat praksis, som hos Serona Helse , brukes prinsipper fra nevropsykologien som del av mer avgrensede vurderinger. Dette kan for eksempel være i forbindelse med ADHD-utredning, stressvurdering, eller kognitiv funksjon etter langvarig utbrenthet. Slik vurdering kan gi verdifull innsikt og bidra til å identifisere behov for videre utredning, behandling eller tilpasning. Et helhetlig perspektiv Hos Serona Helse vektlegges en helhetlig forståelse av mennesket bak symptomene . Nevropsykologisk innsikt handler ikke bare om hjernen som organ, men om hvordan tanker, følelser og omgivelser påvirker hverandre. Når man forstår hvordan hjernen reagerer under press, og hvilke strategier som fungerer best, kan det være starten på en varig endring. Utredningen gir ikke bare svar – den gir verktøy til å forstå seg selv bedre . Målet er ikke å «reparere» deg, men å hjelpe deg å bruke de ressursene du allerede har, mer effektivt. Skrevet av: Andreas Steimler Psykolog og fagsjef, Serona Helse Gjennomgått sist 01.01.2026