Søkeresultater

Det moderne psykiske helsefeltet har lenge vært delt mellom to paradigmer: det biologiske og det psykologiske. På den ene siden ser man hjernen som en kjemisk maskin som må justeres med medikamenter. På den andre siden som et erfaringsbasert system som kan endres gjennom samtale, refleksjon og innsikt. Virkeligheten er mer kompleks. Begge tilnærminger har styrker – og begge har betydelige svakheter. Hjernehelse og nervopsykologisk utredning Hjernen som kjemisk system Hjernen kommuniserer gjennom milliarder av celler (nevroner) som sender signaler via nevrotransmittere  – kjemiske budbringere. De mest kjente er: Dopamin  – styrer motivasjon, læring, oppmerksomhet og belønning. Serotonin  – regulerer stemningsleie, søvn og impulskontroll. Noradrenalin  – aktiverer energi, årvåkenhet og stressrespons. GABA (gamma-aminosmørsyre)  – hjernens bremsesystem; roer ned aktivitet. Glutamat  – hjernens gasspedal; sentral i læring og hukommelse. Acetylkolin  – påvirker hukommelse, oppmerksomhet og læring. Disse stoffene virker sammen i komplekse nettverk. Endringer i nivåene kan påvirke tanker, følelser og atferd – men ikke på en lineær eller forutsigbar måte. Psykiatriske medisiner – mer justering enn kur De fleste moderne psykiatriske medisiner retter seg mot nevrotransmittere. Antidepressiva påvirker serotonin og noradrenalin, ADHD-medisiner stimulerer dopamin, og angstmedisiner forsterker GABA. Det har utvilsomt gitt mange bedre livskvalitet. Men det finnes grunn til kritisk refleksjon. 1. Effekten er ofte mindre enn forventet Store metaanalyser (f.eks. Cipriani et al., The Lancet , 2018) viser at antidepressiva har statistisk signifikant, men klinisk moderat effekt. For mange er forskjellen mellom medisin og placebo marginal. 2. Bivirkninger og tilvenning Langvarig bruk kan påvirke kroppens egen produksjon av signalstoffer, appetitt, søvn og seksualitet. Mange opplever også tilvenning eller seponeringssymptomer når de forsøker å slutte. 3. Kjemisk ubalanse – en forenkling Ideen om at depresjon skyldes “for lite serotonin” er ikke lenger vitenskapelig støttet. Nyere forskning tyder på at depresjon er et komplekst samspill mellom nevrobiologi, betennelse, stress, genetikk og livserfaring (Moncrieff et al., 2022).Medisiner kan lindre symptomer, men sjelden løse årsaken. Når psykoterapi overvurderes På motsatt side står den psykologiske behandlingen, som lenge har blitt fremstilt som en varig løsning på psykiske lidelser. Men også her finnes svakheter 1. Begrenset effekt ved alvorlige tilstander Terapi hjelper ikke alle, og effekten ved alvorlig depresjon, schizofreni og bipolar lidelse er ofte begrenset uten medisinsk støtte. 2. Kvalitet og kompetanse varierer sterkt Mange får terapi som er lite målrettet, dårlig strukturert eller uten tydelige mål. Pasienter rapporterer ofte at de “snakker, men ikke kommer videre”. 3. Metodisk svakhet Selv om kognitiv terapi og metakognitiv terapi har dokumentert effekt, viser studier at forskjellen mellom ulike terapiformer ofte er liten – den såkalte “dodo bird-effekten” .Det som virker, er som oftest relasjonen, tryggheten og opplevelsen av å bli forstått. En overmedisinert tid I løpet av de siste 20 årene har bruken av psykiatriske medisiner økt dramatisk. I Norge har over 10 % av befolkningen til enhver tid antidepressiva på resept (Folkehelseinstituttet, 2023). Dette reiser spørsmål: Har vi patologisert normale livsproblemer? Har medisinene blitt en snarvei der tid, relasjon og mening kunne gjort mer? Har industrien og systemet undervurdert langtidseffektene? Flere forskere argumenterer nå for en “tredje vei”  – der medisiner brukes som midlertidig støtte, mens fokus rettes mot bakenforliggende årsaker som stress, relasjoner, søvn, livsstil og mening. Hvor terapi og medisin møtes En bærekraftig tilnærming til psykisk helse må bygge på kombinasjon, fleksibilitet og ærlighet : Medisin kan være nødvendig for å stabilisere – men ikke nok for å skape endring. Terapi kan være avgjørende for innsikt og relasjon – men ikke alltid effektiv mot biologisk dysregulering. Livsstil, miljø, sosial støtte og egeninnsikt må regnes som like viktige komponenter i behandlingen. Et nyttig perspektiv Det er ikke mangel på serotonin som skaper ensomhet, eller dopamin som gir mening i livet. Kjemi er viktig, men ikke alt. Når vi forstår psykisk helse som både biologisk og eksistensiell, får vi et mer realistisk og menneskelig syn på behandling – og slipper å forvente at enten en pille eller en samtale skal løse alt. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Cipriani, A., et al. (2018). Comparative efficacy and acceptability of 21 antidepressant drugs for the acute treatment of adults with major depressive disorder: A systematic review and network meta-analysis. The Lancet, 391 (10128), 1357–1366. Folkehelseinstituttet (2023). Legemiddelbruk i Norge – Reseptregisteret. Moncrieff, J., et al. (2022). The serotonin theory of depression: A systematic umbrella review of the evidence. Molecular Psychiatry, 27 (4), 1–12.Norcross, J. C., & Wampold, B. E. (2018). Relationship matters: The evidence base for relational factors in psychotherapy. Psychotherapy, 55 (4), 303–315. Tags:  psykiske lidelser, nevrotransmittere, psykofarmaka, terapi, kritisk perspektiv, psykisk helse Gjennomgått sist 01.01.2026

Angst er i utgangspunktet et viktig system. Det skal beskytte oss når noe er farlig. Men hos mange blir alarmen litt for lett utløst. Kroppen reagerer som om du står i en livstruende situasjon, selv om du egentlig sitter på bussen, står i kø på butikken eller ligger i sengen og prøver å sove. Da kan både kroppen og tankene begynne å jobbe hardt på samme tid. Pulsen øker, pusten blir raskere, og tankene fylles av analyser og scenarier. Det kjennes som om noe fryktelig skal skje, selv om du er fysisk trygg. Det betyr ikke at noe er galt med deg. Det betyr at alarmsystemet ditt har blitt overfølsomt. Dette kan du trene opp igjen. Angstkurven ved eksponering Hvorfor panikkangst oppleves så dramatisk Panikksymptomer er ikke farlige i seg selv. Rask puls, varme, svimmelhet og trykk i brystet er helt vanlige kroppslige reaksjoner. Det som gjør dem skremmende, er tolkningen. Hjernen forsøker å forstå hva som skjer. Den tenker i retning av hva hvis det blir verre, hva hvis jeg mister kontrollen, hva hvis jeg ikke får kommet meg ut. Ikke fordi noe farlig skjer, men fordi hjernen søker forklaringer på ubehaget. Den misforstår signalene. Resultatet er at du blir redd for kroppen din, ikke situasjonen du står i. Hva grubling egentlig er Grubling er ikke å tenke grundig, selv om det kan kjennes sånn. Grubling betyr at tankene begynner å gå i ring rundt bekymringer, tolkninger og hypotetiske scenarioer uten at du kommer nærmere en løsning. Det er en mental uvane. Grubling hjelper ikke, og det forbereder oss ikke på noe. Det gjør tre ting som holder angsten oppe: Det skrur opp kroppens stressnivå. Det gir ingen nye svar, bare repetisjon. Det hindrer kroppen i å roe seg ned naturlig. Dette betyr ikke at du gjør noe feil. Det betyr at du kan begynne å trene på en annen måte å forholde deg til tanker på. Hvordan du kan få kroppen til å roe seg igjen Det som hjelper mot angst og panikk, virker ofte motsatt av det som føles naturlig. I stedet for å kontrollere, analysere eller flykte, må du øve på å gi kroppen lov til å være aktiv uten at du prøver å endre den. Når du ikke blander deg inn, faller ubehaget av seg selv. Du trener hjernen i å forstå at kroppslige reaksjoner er ufarlige, og at du kan stå i dem uten å miste kontrollen. Dette er selve kjernen i eksponering. En mild øvelse for panikksymptomer Dette er en trygg måte å lære kroppen at ubehaget ikke er farlig. Fremkall en liten mengde ubehag. Gå raskt på stedet i rundt 20–30 sekunder, eller pust litt raskere i noen få sekunder for å kjenne varme eller trykk. Poenget er å få frem en liten dose av et symptom du vanligvis reagerer på. Rett oppmerksomheten mot følelsen. Ikke for å vurdere den, men for å observere den. Si stille for deg selv: her er puls, her er varme, her er uro. Det hjelper kroppen å forstå at du ikke er redd for selve følelsen. La være å gjøre noe for å endre det. Ikke reguler pusten, ikke analyser og ikke distraher deg. Kroppen er helt i stand til å roe seg av seg selv. Du skal gi den muligheten. Vent til ubehaget faller naturlig. Det kommer alltid til å skje når du ikke griper inn. Og dette er læringen som gjør at neste episode blir lettere. En øvelse for å bryte grubling Metakognitiv terapi handler ikke om å endre innholdet i tankene, men om å endre hvordan du forholder deg til dem. Dette er en enkel øvelse du kan bruke daglig. Øvelse: Der er en tanke - Sett en timer på to minutter. Sitt rolig og legg merke til tanker som dukker opp. Hver gang du merker en tanke, sier du stille: der er en tanke. Du skal ikke gå inn i den, vurdere den eller følge den videre. Bare registrere at den kom, og la den drive forbi av seg selv. Dette bryter koblingen mellom tanke og stressreaksjon. Over tid lærer hjernen at tanker ikke trenger respons. Når du trener på dette over tid Når du lar tanker og kroppslige reaksjoner være der uten å nære dem, skjer det tre ting: Kroppen roer seg raskere enn før. Tankene får mindre kraft og kommer sjeldnere. Ubehaget mister dramatikk, fordi du har lært at det ikke må kontrolleres. Dette er ikke en rask løsning, men det er en trygg og effektiv måte å komme tilbake i balanse på. Til slutt Angst og panikk handler ikke om svakhet. Det handler om at kroppen prøver å hjelpe på feil tidspunkt. Med riktig informasjon og noen konkrete teknikker kan du lære systemet ditt å falle til ro igjen. Serona jobber hver dag med å hjelpe mennesker med angst, utmattelse og overstenking. Dersom du ønsker profesjonell hjelp, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Gjennomgått sist 01.01.2026

Søvn er en grunnleggende biologisk funksjon, men også en psykologisk ferdighet. De fleste vil i løpet av livet oppleve perioder med dårlig søvn, men for noen blir det en kronisk kamp som påvirker energi, humør, konsentrasjon og psykisk helse. I stedet for raske løsninger og kostbare «søvnrutiner», handler god behandling om å forstå hvorfor søvnen svikter  – og hvordan man kan trene hjernen tilbake til naturlig rytme. Hos Serona Helse  arbeider vi med søvnvansker gjennom vitenskapsbaserte metoder som lysbehandling, kognitiv terapi, og målrettet søvnhygiene. Hvorfor søvnen svikter Søvnvansker har mange årsaker. De vanligste er: Stress og tankekjør , som holder kroppen i beredskap selv når man prøver å hvile. Uregelmessige døgnrytmer , ofte fra skjermbruk, skiftarbeid eller lite dagslys. Depresjon eller angst , som endrer søvnarkitekturen i hjernen. Fysiologiske faktorer , som hormonforandringer, smerter eller medisiner. Søvnproblemer blir ofte vedlikeholdt av bekymringen for søvn i seg selv . Når man begynner å «prøve å sove», aktiveres stressystemet, og søvnen forsvinner ytterligere. Søvnvansker og utredning på søvnlab Myter om søvnmangel Flere misforståelser gjør problemet verre: «Jeg må ha åtte timer søvn hver natt.» Søvnbehov varierer fra person til person og gjennom livet. Mange fungerer utmerket på 6–7 timer. Kvaliteten på søvnen er viktigere enn lengden. «Jeg må ligge i sengen til jeg sovner.» Å bli liggende våken i sengen lærer hjernen at sengen er et sted for frustrasjon, ikke hvile. Det er bedre å stå opp, gjøre noe rolig og prøve igjen når man kjenner søvnighet. «Søvnmangel ødelegger hjernen.» Kortvarig søvnmangel er ubehagelig, men ikke farlig. Kroppen henter seg inn. Det er kronisk søvnforstyrrelse over måneder og år som er skadelig. Å forstå disse mytene er et første steg i å dempe angsten for søvnen – som ofte er den egentlige barrieren. Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) Den mest veldokumenterte behandlingen for kroniske søvnvansker er kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) .Denne metoden er anbefalt av både Helsedirektoratet og internasjonale retningslinjer, og viser bedre langtidseffekt enn medikamenter. CBT-I innebærer: Kartlegging av søvnmønster  – søvndagbok og analyse av døgnrytme. Stimuluskontroll  – koble sengen kun til søvn og hvile, ikke stress og bekymring. Søvnhygiene  – faste rutiner, rolig temperatur, ingen skjerm rett før leggetid. Begrenset tid i sengen  – for å gjenoppbygge søvntrykk. Kognitive teknikker  – endre katastrofetanker («jeg kommer aldri til å sove») og redusere overfokus på søvnen. Målet er å bryte den onde sirkelen mellom bekymring og våkenhet, og gradvis trene hjernen til å forbinde leggetid med søvn igjen. Søvnhygiene – de viktigste prinsippene Søvnhygiene er ikke et sett regler, men vaner som fremmer søvnens naturlige biologi . De mest sentrale er: Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. Få minst 30 minutter dagslys  tidlig på dagen (eller bruk lyslampe om vinteren). Unngå koffein etter kl. 15. Sørg for mørkt, kjølig og stille soverom. Ikke bruk skjerm rett før leggetid – lyset hemmer melatoninproduksjonen. Bruk sengen kun til søvn og intimitet. Disse enkle justeringene kan virke trivielle, men de gjenoppretter kroppens døgnrytme, som er styrt av lys og mørke. Lyslampe og døgnrytme For mange i Norden er mangel på dagslys vinterstid en sentral årsak til dårlig søvn og nedstemthet.En lysbehandlingslampe  kan da være nyttig. Den brukes vanligvis 20–30 minutter tidlig på morgenen for å simulere dagslys. Effekten kommer av at sterkt lys hemmer melatonin (søvnhormonet) og justerer hjernens biologiske klokke. Brukes den regelmessig, kan den stabilisere døgnrytmen og redusere vinterdepresjon. Når melatonin kan vurderes Melatonin er et hormon kroppen selv produserer for å regulere søvn.T ilskudd kan være nyttig ved forsinket døgnrytme eller hos eldre med lav naturlig produksjon. Men melatonin hjelper ikke på stress eller tankekjør – og har liten effekt dersom søvnvanskene skyldes psykisk uro. Derfor bør det vurderes som et supplement , ikke en løsning alene. Ved depresjon eller angst kan det være relevant å diskutere melatonin med lege som del av en helhetlig behandling. Terapi og psykisk helse Mange søvnvansker oppstår som følge av psykiske belastninger: depresjon, angst, sorg eller utbrenthet. Terapi kan bidra til å bearbeide underliggende årsaker, ikke bare symptomene. Hos Serona Helse  bruker vi evidensbaserte terapiformer som CBT-I, metakognitiv terapi og mindfulness-baserte teknikker for å hjelpe pasienter til å gjenvinne søvn og balanse. Fokuset er på å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og fysiologi  – og på å trene opp evnen til å roe kroppen. Et nyttig perspektiv Søvn er ikke noe man «får til», men noe som skjer når hjernen føler seg trygg. Den kan ikke tvinges, men læres. Når du slutter å kjempe mot søvnen og heller fokuserer på rytme, ro og regelmessighet, begynner søvnen ofte å komme tilbake – gradvis og naturlig. Hos Serona Helse  tilbyr vi psykologisk behandling av søvnvansker, veiledning om lysbehandling, søvnhygiene og oppfølging ved behov for videre medisinsk vurdering. Vårt mål er å hjelpe deg å gjenvinne søvn, energi og mental klarhet – uten unødvendig bruk av medisiner. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Søvnforstyrrelser – Nasjonal veileder. Trauer, J. M. et al. (2015). Cognitive Behavioral Therapy for Chronic Insomnia: A Systematic Review. Annals of Internal Medicine, 163 (3), 191–204. Riemann, D. et al. (2017). European guideline for the diagnosis and treatment of insomnia. Journal of Sleep Research, 26 (6). Cajochen, C. (2007). Alerting effects of light. Sleep Medicine Reviews, 11 (6). Tags:  søvn, søvnløshet, terapi, CBT-I, lyslampe, melatonin, søvnhygiene, Serona Helse Gjennomgått sist 01.01.2026

ADHD-medisiner kan være svært effektive for mange, men de krever presis vurdering, tett oppfølging og god kunnskap. Medisinen skal ikke endre hvem du er, men hjelpe hjernen til å regulere oppmerksomhet, impulser og energi. For de fleste fungerer medisiner best som én del av en helhetlig strategi – sammen med struktur, søvn, terapi og livsstilsendringer. ADHD medisiner Hvordan ADHD-medisiner virker Personer med ADHD har ofte lavere aktivitet i hjernens dopamin- og noradrenalinsystem , som styrer motivasjon og fokus. Dette gjør det vanskelig å holde konsentrasjon på oppgaver som ikke umiddelbart gir belønning. ADHD-medisiner øker tilgjengeligheten av disse signalstoffene. Resultatet er bedre oppmerksomhet, mindre indre uro og jevnere energinivå. Mange beskriver det som at “støyen i hodet dempes” – tankene faller mer på plass, og man får mulighet til å velge hvor oppmerksomheten skal ligge. Hovedgrupper av ADHD-medisiner I Norge er følgende legemidler godkjent og i bruk under tett oppfølging fra lege eller psykiater: 1. Metylfenidat Eksempler: Ritalin, Concerta, Equasym, Medikinet. Førstevalget for de fleste, særlig barn og unge. Virker etter 30–60 minutter. Øker dopamin og noradrenalin i frontallappen, som styrer konsentrasjon og impulskontroll. Virkningstid: 3–12 timer, avhengig av formulering. Fordeler:  rask effekt, forutsigbar dose. Ulemper:  kan gi redusert appetitt, søvnvansker, kortvarig uro eller hjertebank. 2. Amfetaminbaserte medisiner Eksempler: Elvanse (lisdexamfetamin)  og Attentin (dexamfetamin). Brukes ofte når metylfenidat ikke gir ønsket effekt. Har lengre virketid (opptil 12–14 timer). Gir ofte jevnere effekt gjennom dagen og færre "opp- og nedturer". Fordeler:  lang virketid, jevn fokus. Ulemper:  kan redusere søvn og appetitt, og hos enkelte gi emosjonell flating. 3. Ikke-stimulerende medisiner Eksempler: Strattera (atomoksetin)  og Intuniv (guanfacin). Påvirker noradrenalin uten å stimulere dopamin direkte. Brukes ved bivirkninger eller manglende effekt av sentralstimulerende medisiner. Effekten bygges gradvis opp over uker. Fordeler:  lavere risiko for misbruk, stabil virkning. Ulemper:  kan gi tretthet, svimmelhet eller lavt blodtrykk. Kombinert behandlingsstrategi Medisiner alene gir sjelden full effekt. ADHD krever en multimodal behandlingsplan , der både atferd, miljø og kropp tas med i behandlingen. Psykoedukasjon Å forstå hvordan hjernen fungerer gir bedre kontroll. Kunnskap om ADHD reduserer selvkritikk og hjelper med å bruke strategier målrettet. Terapi og coaching Kognitiv atferdsterapi (CBT) og metakognitiv terapi (MCT) hjelper med: Planlegging og tidsstyring Impulskontroll Reduksjon av selvkritiske tanker En ADHD-coach kan bidra med struktur og ansvarlighet i hverdagen. Livsstil og søvn Regelmessig søvn, nok dagslys, fysisk aktivitet og balansert kosthold stabiliserer dopamin- og kortisolnivåene. Dette gjør at medisiner virker bedre og med færre bivirkninger. Miljøtilpasning Mange får best effekt når både jobb, skole og familie kjenner til behovene – korte beskjeder, visuelle påminnelser og faste rutiner. Tett oppfølging – nøkkelen til trygg bruk Alle ADHD-medisiner krever medisinsk oppfølging. Ved oppstart skal legen vurdere: Puls, blodtrykk og generell helse Samtidig bruk av andre legemidler Mulige bivirkninger og effekt på humør Dosen justeres gradvis til man finner riktig balanse. Oppfølging skjer vanligvis etter 4–6 uker, deretter jevnlig hver 6.–12. måned. Du skal aldri endre dose eller slutte brått  uten å rådføre deg med lege. Et nyttig tips Medisinering skal være et verktøy , ikke en erstatning for mestring. Før du starter, skriv ned hva du håper å oppnå: Bedre fokus? Mindre uro? Mer stabilt humør? Dette gir legen og deg et tydelig mål for hva som faktisk fungerer. Et helhetlig syn ADHD-medisiner kan gi enorm forskjell i hverdagen – men de fungerer best som del av et system der søvn, struktur, støtte og kunnskap er like viktige. Effektiv behandling handler ikke om å endre personlighet, men å frigjøre kapasitet. Og uansett hvor mye informasjon du leser: oppstart og oppfølging skal alltid skje i samarbeid med lege eller psykiater. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet. (2023). Nasjonal faglig retningslinje for ADHD – Utredning og behandling. Faraone, S. V., Larsson, H., & Glatt, S. J. (2021). Genetics and pharmacology of ADHD. Molecular Psychiatry, 26 (9), 5327–5344. Norsk Legemiddelhåndbok (2024). Behandling av ADHD hos barn, ungdom og voksne. Vollebregt, M. A., et al. (2019). Pharmacological and non-pharmacological interventions for ADHD. European Child & Adolescent Psychiatry, 28 (10), 1315–1330. Tags:  ADHD, medisiner, behandling, terapi, struktur, psykoedukasjon, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Det offentlige psykiske helsevesenet i Norge består av mange dyktige fagfolk, solid forskning og et tydelig samfunnsoppdrag: å gi alle tilgang til hjelp når livet blir for tungt. Men bak intensjonene ligger et system som altfor ofte gjør mennesker sykere, ikke friskere. Byråkratiet vokser, mens tiden til pasienten krymper. Pasienter forteller om å bli sendt fra instans til instans, vurdert, kartlagt og utredet – uten å oppleve reell hjelp. De møter flinke behandlere, men et system som står i veien for relasjonen. Hva som faktisk fungerer – og hva som ikke gjør det Det som fungerer, er det som alltid har fungert: tid, trygghet og tillit. Mange behandlere i det offentlige gjør en enorm innsats og jobber med ekte engasjement.Men de står i et system som belønner rapportering, ikke relasjon . De beste behandlingene krever kontinuitet, fleksibilitet og en terapeut som har rom til å bruke skjønn. I stedet må psykologer bruke halve arbeidsdagen på dokumentasjon, samtykker og interne prosedyrer. Resultatet er at systemet ofte får behandling – ikke mennesket. For mange behandlere, for lite sammenheng Pasienter i det offentlige opplever ofte å snakke med fem, seks eller ti ulike personer i løpet av et behandlingsløp. Fastlege, henvisningsteam, inntak, utredning, behandler, ny behandler, eventuell poliklinikk, evalueringsteam – og så videre. Hver enkelt gjør en del av jobben, men ingen har helheten . Pasienten må fortelle historien sin igjen og igjen.Et system som burde skape trygghet, skaper utmattelse. Når mennesket reduseres til et journalnummer, mister man det som faktisk virker i terapi: relasjon, forståelse og tillit over tid. Overutredning og underbehandling I mange offentlige enheter er det blitt mer vanlig å utrede enn å behandle. Utredning er viktig, men når kartlegging blir målet i seg selv, forsvinner behandlingen. Pasienter bruker måneder på tester, skjemaer og intervjuer – bare for å få beskjed om at de ikke «oppfyller kriteriene». Dette er ikke faglig feil, men systemisk: kapasitet må styres, og byråkratiet må ha tall. Resultatet er at mange mennesker blir vurdert i hjel , mens de egentlig trengte samtaler, støtte og struktur. Et helsevesen med direktører på millionlønn Det er ikke mangel på penger i psykisk helsevern – det er mangel på prioritering. Direktører og ledere med millionlønn har blitt normen, mens terapeuter i frontlinjen opplever økt press, lavere tid per pasient og stadig mer rapporteringskrav. Når stadig større andeler av budsjettet går til administrasjon, går mindre til faktisk terapi. Pasienten merker det først – terapeuten deretter. Et helsevesen som bruker millioner på styring og kontroll, men ikke har kapasitet til å tilby 60 minutter med reell samtale, har mistet retningen. Folk føler seg misforstått – og det er ikke rart Mange som søker hjelp forteller at de føler seg behandlet som en sak, ikke som et menneske. De får standardiserte opplegg som ikke passer, korte samtaler, lange ventetider og stadig nye fagpersoner. De møter systemets språk, ikke sitt eget. De blir «pasienter i behandling», men sjelden mennesker i endring. Serona sin visjon – mindre byråkrati, mer menneske Serona ble startet med et enkelt mål: å gi psykologisk hjelp som faktisk virker – uten unødvendig byråkrati. Vi tror ikke på fem behandlere, ti skjemaer og ventelister. Vi tror på ett menneske, én relasjon, og konkrete tiltak som gir endring. Hos oss er fokuset på effekt, ikke formaliteter . Vi bruker dokumentasjon og utredning når det trengs, men aldri som erstatning for terapi. Vi spør ikke bare «hva feiler det deg?», men «hva trenger du for å fungere bedre?». Serona tilbyr terapeutiske tjenester som bygger på forskning, men også erfaring – med mål om å hjelpe mennesker raskt, ærlig og effektivt. Mindre system, mer mening. Et nyttig perspektiv Offentlig psykisk helsevern er ikke ødelagt, men overbelastet. Det trenger reform, ikke forakt. Men den reformen må starte med et enkelt spørsmål: hvem skal hjelpen egentlig være for – systemet eller mennesket? Andreas Steimler, Fagsjef i Serona. Foto 2023 Når vi igjen setter pasienten i sentrum, reduserer byråkratiet og gir fagfolk frihet til å gjøre det de er utdannet til, kan psykisk helsevesen bli menneskelig igjen. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet (2023). Status psykisk helsevern – årsrapport. Riksrevisjonen (2022). Ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Bjørngaard, J. H., & Carlsen, B. (2021). Bureaucracy, burnout and barriers to care in Norwegian mental health services. Tidsskrift for Den norske legeforening, 141 (12). Gjennomgått sist 01.01.2026

De siste årene har forskningen på ADHD hos kvinner økt betydelig. En viktig årsak er at mange kvinner opplever at symptomene endrer seg i takt med hormonene – at konsentrasjon, energi og emosjonell stabilitet svinger gjennom menstruasjonssyklusen. Dette er ikke innbilning, men et biologisk samspill mellom dopamin , østrogen  og progesteron  – tre faktorer som påvirker både humør og kognitiv regulering. Hormoner og dopamin – den skjulte koblingen ADHD handler i stor grad om dopaminregulering  – hjernens evne til å styre oppmerksomhet, motivasjon og impulser. Hos kvinner påvirkes dopaminsystemet direkte av kjønnshormonene østrogen og progesteron. Østrogen  øker dopaminnivåene og forbedrer kommunikasjonen mellom nerveceller i frontallappen, området som styrer planlegging, fokus og emosjonell kontroll. Progesteron , som stiger etter eggløsning, kan ha motsatt effekt – det demper dopaminaktiviteten og kan gi tretthet, lav motivasjon og følelsesmessig svingning. Dette betyr at mange kvinner med ADHD får sykliske variasjoner i symptomene : Konsentrasjonen kan være bedre rundt eggløsning, men falle før menstruasjon. ADHD og menstruasjon Hvorfor mange kvinner opplever forverring før menstruasjon Studier (f.eks. Quinn & Madhoo, 2014) viser at en betydelig andel kvinner med ADHD opplever økte symptomer i dagene før menstruasjon – ofte kombinert med emosjonell sensitivitet, irritabilitet og nedsatt impulskontroll. Denne perioden – kjent som lutealfasen  – er preget av lavere østrogen og høyere progesteron .For en hjerne som allerede sliter med dopaminbalanse, blir dette et ekstra krevende skifte. Resultatet kan være: Mer glemsel og rot Vansker med å fokusere Økt impulsivitet Lavere stemningsleie Mindre effekt av medisiner Hos noen kvinner kan forskjellene være så tydelige at de føler seg som «to ulike personer» i løpet av måneden. Hvordan medisiner påvirkes av hormoner Det finnes stadig mer dokumentasjon på at effekten av ADHD-medisiner kan variere med hormonelle endringer . Noen kvinner opplever at medisinen føles svakere i lutealfasen, mens andre får sterkere bivirkninger. Dette skyldes at østrogen påvirker hvordan hjernen reagerer på sentralstimulerende stoffer . Lavt østrogen kan gjøre at medisinen metaboliseres raskere eller rett og slett føles mindre effektiv. Foreløpig er forskningen begrenset, men det diskuteres om hormonell stabilisering (for eksempel med p-piller eller spiral)  kan bidra til jevnere effekt hos enkelte kvinner. Slike tilpasninger må alltid skje i samråd med lege – og gjerne i samarbeid mellom gynekolog og psykiater. ADHD og overgangsalder Når kvinner kommer i overgangsalderen, faller østrogennivåene permanent. Mange som tidligere har hatt moderate symptomer, opplever da en tydelig forverring i oppmerksomhet, energi og regulering. Flere forskere peker på at ADHD-diagnoser hos kvinner over 40  delvis reflekterer hormonelle endringer som forsterker underliggende sårbarhet. Dette er ikke et argument mot diagnosen, men et eksempel på hvordan biologi og psykologi henger tett sammen. Hvordan håndtere hormonrelaterte svingninger Selv om man ikke kan styre hormonene fullstendig, finnes det tiltak som hjelper mange kvinner å redusere variasjonene: Før symptomlogg Noter søvn, humør, konsentrasjon og energi gjennom måneden. Det gjør mønstrene tydelige og lettere å tilpasse behandling. Planlegg krevende oppgaver i «gode uker» Rundt eggløsning er ofte både energi og fokus høyere. Bruk denne fasen til planlegging, skriving og studier. Stabil søvn og matinntak Svingninger i blodsukker og søvn forsterker hormonelle effekter. Struktur gir hjernen mindre å regulere. Tilpass medisindosering (i samråd med lege) Noen kan ha nytte av små justeringer gjennom syklusen. Dette krever tett oppfølging. Trening og restitusjon Fysisk aktivitet øker dopamin og serotonin naturlig og kan dempe symptomer både i lutealfase og ved PMS. Et nyttig perspektiv ADHD hos kvinner må forstås biologisk, psykologisk og hormonelt . Når hormoner svinger, svinger også dopamin – og dermed hjernens evne til å fokusere og regulere følelser. Dette betyr ikke at kvinner «overreagerer» eller at symptomene er innbilte, men at hjernen deres reagerer på kjemiske endringer den ikke styrer. For mange handler god behandling ikke bare om medisiner, men om forståelse, planlegging og tilpasning til kroppens rytmer . Hos Serona  legger vi vekt på å forstå slike sammenhenger. Vi ser ikke ADHD isolert, men som en del av et større bilde der biologi, miljø og livssituasjon virker sammen. Vårt mål er å finne løsninger som faktisk fungerer – ikke standardiserte opplegg, men tilpasninger som tar hensyn til hele mennesket. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Quinn, P. O., & Madhoo, M. (2014). A Review of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Women and Girls. The Primary Care Companion for CNS Disorders, 16 (3). Gruber, O., et al. (2010). Estrogen modulates dopamine-dependent cognitive processes. Frontiers in Neuroscience, 4 (E62).Kooij, J. J. S., et al. (2019). European Consensus Statement on Diagnosis and Treatment of Adult ADHD. Nadeau, K., & Quinn, P. (2018). Understanding Women with ADHD. Tags:  ADHD, kvinner, hormoner, menstruasjon, østrogen, dopamin, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Tourettes syndrom er en nevrobiologisk tilstand der hjernen slipper impulser ut som små bevegelser eller lyder, kalt tics . For mange kommer tics som et slags trykk som må ut – som å prøve å holde igjen et nys. De er ikke farlige, men kan være både utmattende og sosialt krevende. Selv om Tourettes ofte forbindes med høylytte eller ufrivillige utbrudd, viser forskning at de fleste lever helt vanlige liv. Tilstanden handler ikke om viljestyrke eller oppdragelse, men om hvordan hjernen regulerer impulser. Hva Tourettes syndrom egentlig er Tourettes er en nevropsykiatrisk utviklingsforstyrrelse  som vanligvis oppstår i barnealder. Den kjennetegnes ved gjentatte, ufrivillige bevegelser (motoriske tics) og lyder (vokale tics) som varer i minst ett år (APA, 2013). Ticsene kan variere i både type og intensitet – fra små rykninger til mer komplekse handlinger. De fleste opplever at ticsene endrer form over tid, og at de forsterkes ved stress, tretthet eller sterke følelser. Vanlige former for tics: Motoriske:  blinking, skuldertrekk, grimaser, rykninger i armer eller hode Vokale:  kremting, hosting, nyselyder, korte ord eller lyder Komplekse tics:  handlinger eller ordsekvenser som virker målrettet, men ikke er det Tilstanden opptrer oftest i barnealder og topper seg gjerne mellom 10 og 14 år, før den ofte avtar i ungdomsårene (Eddy & Cavanna, 2017). Hva som skjer i hjernen Hjernen styrer bevegelse gjennom et nettverk kalt basalgangliene , som fungerer som et filter for impulser .Hos personer med Tourettes ser man overaktivitet i dette systemet, spesielt i forbindelsen mellom basalgangliene og frontallappen (Albin et al., 2009). Dette gjør at impulser som normalt filtreres bort, slipper gjennom – som små elektriske signaler som ikke får «grønt lys» i tide. Dopamin, et signalstoff knyttet til motivasjon og bevegelse, spiller også en sentral rolle. Flere studier viser at justering av dopaminnivåer – enten via medisiner, trening eller terapi – kan redusere tic-frekvens. Hvordan det føles De fleste med Tourettes beskriver en «forvarsel-følelse» før tics oppstår – et slags indre trykk eller uro som slipper når ticen kommer. Etterpå kjenner mange lettelse. Forsøk på å undertrykke tics krever stor konsentrasjon og fører ofte til utmattelse eller angst. Tics er sjelden helt viljestyrte, men mange lærer å «skjule» dem i korte perioder. Dette kalles maskering , og brukes ofte i sosiale situasjoner – men til høy pris for energinivå og trygghet. Tourettes og andre tilstander Rundt 80–90 %  av personer med Tourettes har også andre nevropsykologiske trekk, som: ADHD  – forekommer hos over halvparten (Cavanna et al., 2009) Tvangenhet (OCD)  – spesielt gjentakelser og ritualer Autismespektertrekk  – særlig sensorisk følsomhet og behov for forutsigbarhet Angst og søvnvansker  – ofte som følge av stress og sosial belastning Dette gjør at Tourettes må vurderes helhetlig. For mange handler behandlingen mer om håndtering av stress og komorbiditet enn selve ticsene. Behandling uten medisiner Selv om medisiner (som dopaminblokkerende midler) kan hjelpe noen, finnes det effektive ikke-medikamentelle behandlinger : Habit Reversal Training (HRT) En dokumentert metode som lærer personen å gjenkjenne forvarsel og erstatte ticen med en bevisst, alternativ bevegelse (Piacentini et al., 2010). CBIT – Comprehensive Behavioral Intervention for Tics Kombinerer HRT med stressmestring og psykoedukasjon. Gir god effekt for både barn og voksne. Avspenning og pusteteknikker Reduserer fysiologisk aktivering som trigger tics. Psykoedukasjon og familieopplæring Når familien forstår hva tics er og ikke er, reduseres skam og feilaktige forventninger. Målet er ikke å fjerne tics fullstendig, men å redusere intensitet og belastning – slik at energien brukes på det som betyr noe. Liv med Tourettes De fleste lærer etter hvert å leve godt med tilstanden. Mange opplever at ticsene avtar med alder, og at stressregulering og gode rutiner gjør dem lettere å håndtere. Flere beskriver også hvordan Tourettes gir dem høy reaksjonsevne, god intuisjon og sterk kreativitet – fordi hjernen hele tiden er i bevegelse. Suksesshistorier finnes i alle bransjer – fra medisin og kunst til teknologi. Tourettes handler sjelden om begrensning, men om forståelse og tilpasning. Et nyttig tips I stedet for å prøve å «kontrollere» ticsene – start med å observere når de øker . Er det stress, trøtthet, lyd, eller sosial press? Ved å finne mønstre i når ticsene forsterkes, kan du redusere utløsende faktorer og få mer kontroll uten å tvinge deg selv. Et helhetlig syn Tourettes syndrom er ikke en svakhet, men en variant av hvordan hjernen håndterer bevegelse og impulser. Når mennesker med Tourettes får trygghet, forståelse og rom til å bruke sine styrker, er prognosen svært god. Den viktigste behandlingen er derfor ikke nødvendigvis medisinsk, men menneskelig: aksept, kunnskap og tilrettelegging. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Albin, R. L., Mink, J. W., & Sibley, D. R. (2009). Dopamin mechanisms in Tourette syndrome. Biological Psychiatry, 67 (3), 205–211. American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders  (5th ed.). Cavanna, A. E., Rickards, H., & Robertson, M. M. (2009). The prevalence of psychiatric comorbidities in Tourette syndrome. Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neurosciences, 21 (1), 13–23. Eddy, C. M., Cavanna, A. E. (2017). Neurology of Tourette syndrome. Handbook of Clinical Neurology, 139 , 131–151. Piacentini, J., Woods, D. W., et al. (2010). Behavior therapy for children with Tourette disorder: A randomized controlled trial. JAMA, 303 (19), 1929–1937. Tags:  Tourettes, tics, ADHD, nevrodiversitet, psykisk helse, atferdsterapi, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Avslag DPS Mange som søker hjelp i det offentlige psykiske helsevesenet får oppleve noe som føles både urettferdig og uforståelig: et avslag  på henvisning til distriktspsykiatrisk senter (DPS).For noen betyr det måneder med venting før de får beskjed om at saken ikke tas inn til behandling. For andre betyr det at en pågående behandling avsluttes fordi man vurderes å «ikke ha behov for spesialisthelsetjeneste». Et avslag betyr likevel ikke at du står uten alternativer. Det betyr heller ikke at vurderingen nødvendigvis er endelig eller korrekt. Hvorfor du kan få avslag fra DPS Avslag fra DPS handler sjelden om at man ikke trenger hjelp, men om at helsevesenet må prioritere etter bestemte kriterier. Helsedirektoratets retningslinjer sier at pasienter i psykisk helsevern skal ha rett til behandling dersom tilstanden er alvorlig nok , og det er utsikt til bedring  ved spesialisert behandling (Helsedirektoratet, 2022). Vanlige årsaker til avslag: Tilstanden vurderes som mild til moderat (f.eks. lettere angst, stress, eller depresjon). Du har allerede fått annen behandling (for eksempel hos fastlege eller psykolog). Det vurderes at behovet kan ivaretas i primærhelsetjenesten. Henvisningen inneholder for lite informasjon til å vurdere alvorlighetsgrad. I praksis betyr dette at mange med reelle utfordringer ikke kommer inn i spesialisthelsetjenesten. Systemet er presset, og terskelen for inntak har blitt høyere de siste årene. Hva du har rett til etter et avslag Hvis du får avslag fra DPS, har du rett til en begrunnelse  og rett til å klage .Du kan sende klage til Helseklage (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten), vanligvis innen fire uker etter at du har mottatt vedtaket. Men du har også en rett til «second opinion»  – altså en ny vurdering fra en annen spesialist eller en annen avdeling. Dette er en lovfestet rettighet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3. En «second opinion» skal være en selvstendig vurdering  av diagnose, alvorlighetsgrad og behandlingsbehov. Den kan gi deg: En ny vurdering dersom du mener diagnosen er feil. En bekreftelse eller justering av tidligere konklusjon. Bedre grunnlag for videre henvisning, enten i offentlig eller privat regi. Du kan be fastlegen om å sende henvisning til et annet DPS, eller til en privat spesialist som kan gjøre vurderingen. Når det offentlige ikke har kapasitet Dersom du står uten tilbud etter avslag, finnes det flere veier videre: Fastlegen:  Be om en ny og mer utfyllende henvisning. Mange avslag skyldes mangelfull dokumentasjon. Psykolog eller psykiater i privat sektor:  Private klinikker kan gjøre utredning og behandling uten henvisning. Ventetiden er som regel kortere. Samarbeid mellom offentlig og privat:  Noen ganger kan private rapporter brukes som dokumentasjon for å få nytt inntak i det offentlige. Det offentlige har ansvar for alvorlige psykiske lidelser, men det private kan dekke et stort mellomrom – særlig for personer med ADHD, autisme, depresjon eller utmattelse som ikke fanges opp av DPS. Utredning i privat sektor Privat psykisk helse tilbyr grundige utredninger av nevropsykologiske tilstander  (som ADHD, autisme, eller personlighetsvansker), og vurderinger av psykiske lidelser som angst og depresjon. Utredningene følger de samme retningslinjene som i spesialisthelsetjenesten, men med større fleksibilitet og kortere ventetid. Fordeler med privat utredning: Du får en fullstendig rapport som kan brukes overfor fastlege, NAV eller skole. Du får tid til å bli forstått, ikke bare vurdert. Du kan kombinere privat og offentlig behandling senere. Private aktører står ikke utenfor helsevesenet – de er en del av det samme systemet, men uten de samme kapasitetsbegrensningene. Et nyttig tips Dersom du får avslag fra DPS, ikke stopp der. Be alltid om begrunnelse skriftlig , og vurder å be om en second opinion  fra en annen spesialist. Du kan også ta kontakt med en privat psykolog for en vurdering du selv eier og kan bruke videre. Det gir deg både innsikt, dokumentasjon og større kontroll over din egen helseprosess. Et mer nyansert syn Et avslag er ikke et signal om at du «ikke er syk nok». Det er et uttrykk for hvordan systemet prioriterer. Mange som står utenfor DPS, lever med betydelige psykiske utfordringer – men får ofte bedre hjelp når de får tid, forståelse og kontinuitet. Å søke hjelp privat handler ikke om å gi opp det offentlige, men om å bruke retten til å bli vurdert på nytt – og å få den oppfølgingen man faktisk trenger. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Helsedirektoratet. (2022). Prioriteringsveileder – Psykisk helsevern for voksne. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 (Lovdata).Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ( Helseklage.no ).NOU 2023:4. Tid for handling – Kapasitet og kvalitet i psykisk helsevern. Norheim, O. F., et al. (2020). Prioritering i helsetjenesten.   Tidsskrift for Den norske legeforening, 140 (7). Tags:  DPS, psykisk helse, avslag, second opinion, pasientrettigheter, privat psykolog, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Når mange hører ordet «IQ-test», ser de for seg et tall som skal oppsummere hvor smart man er. I virkeligheten handler moderne intelligenstesting om noe helt annet – nemlig å kartlegge hvordan hjernen bearbeider informasjon. Testen WAIS (Wechsler Adult Intelligence Scale)  brukes i dag som standard i klinisk psykologi og nevropsykologi for voksne, ikke for å måle verdi, men for å forstå mønstre av styrker og svakheter i kognitiv fungering. I psykisk helse brukes slike utredninger ofte for å skille mellom ulike årsaker til konsentrasjonsvansker, læreproblemer eller redusert funksjon. En person med ADHD, autisme, angst eller traumehistorikk kan alle ha utfordringer på enkelte områder, men årsakene og mønstrene bak er forskjellige. Hva IQ-testing faktisk måler WAIS er bygget opp av flere delprøver som hver måler en bestemt type kognitiv prosess. Når man gjennomfører en slik test, undersøkes ikke «intelligens» som et enhetlig fenomen, men hvordan hjernen håndterer informasjon på ulike måter . Disse kognitive områdene gir et langt mer nyansert bilde enn et enkelt IQ-tall: Verbal forståelse : evnen til å bruke språk til å resonnere, forstå begreper, trekke slutninger og bygge meningsinnhold. Dette handler ikke bare om ordforråd, men om hvordan man tenker gjennom språk. Personer med høy verbal forståelse har ofte styrke i refleksjon, konseptuell tenkning og kommunikasjon. Lavere skårer kan forekomme hos personer med dysleksi, språkvansker eller som har norsk som andrespråk. Visuospatial og perseptuell resonnering : evnen til å løse problemer uten språk – for eksempel mønstre, former og figurer. Denne delen av testen avdekker hvor godt man kan tolke og manipulere visuell informasjon. Personer med høy skår her er ofte sterke i praktisk problemløsning og romforståelse, men kan streve med å uttrykke tanker språklig. Arbeidshukommelse : hjernens evne til å holde informasjon midlertidig og bruke den til å løse oppgaver. Dette er den mentale «notatblokken». Vansker her kan gjøre det utfordrende å følge instruksjoner, organisere tanker eller holde fokus i flere ledd – typisk ved ADHD, stress, angst eller søvnmangel. Prosesseringshastighet : hvor raskt hjernen oppfatter, bearbeider og reagerer på informasjon. Dette handler ikke om intelligens i seg selv, men om effektivitet i automatiserte mentale prosesser. Lav prosesseringshastighet kan gi inntrykk av treghet eller utmattelse, men henger ofte sammen med oppmerksomhetsvansker, perfeksjonisme eller overtenkning. Disse delene til sammen danner en kognitiv profil  – et kart over hvordan individet tenker, ikke bare hvor raskt. Hva IQ-testing kan si i en utredning I en ADHD-utredning er IQ-testing særlig nyttig fordi den viser hvilke kognitive prosesser som faktisk skaper vansker i hverdagen. Et typisk mønster hos personer med ADHD kan være normal eller høy verbal forståelse, men svakere arbeidshukommelse og prosesseringshastighet. Dette forklarer hvorfor mange med ADHD oppleves som intelligente, men samtidig mister oversikten eller glemmer oppgaver. Ved autisme ser man ofte det motsatte – høy visuell resonnering, sterk detaljforståelse og lavere fleksibilitet i språk og sosial tolkning. Ved angst og depresjon kan testresultater midlertidig senkes fordi konsentrasjon og tempo svekkes av indre uro. Slik hjelper testingen fagpersoner til å forstå årsaken bak atferden , og skille mellom psykiske og kognitive faktorer. Kognitive profiler og praktisk betydning En kognitiv profil kan vise at en person har høy intelligens, men likevel strever på områder som gjør arbeid eller studier krevende. Noen eksempler: Høy verbal forståelse + lav prosesseringshastighet:  Den analytiske tenkeren. God på refleksjon og komplekse ideer, men tregere i praktisk tempo. Ofte misforstått som «ukonsentrert». Høy visuell resonnering + svak arbeidshukommelse:  Den kreative problemløseren. Sterk på intuitiv innsikt og mønster, men mister lett tråden i detaljer. Lav verbal + høy visuell forståelse:  Den praktiske utføreren. Tenker i bilder, trives med struktur og håndgripelige oppgaver, men kan streve med teoretisk formidling. Slike profiler hjelper til med å tilpasse strategier. For eksempel kan en person med svak arbeidshukommelse ha nytte av visuelle påminnelser og korte oppgaver, mens en som scorer lavt på prosesseringshastighet kan ha behov for mer tid og færre parallelle krav. Hvorfor IQ-testing er viktig Mange oppfatter intelligenstesting som elitistisk eller unødvendig, men i praksis handler det om funksjon og forståelse . I klinisk sammenheng kan resultatene avdekke skjulte lærevansker, støtte vurderinger av ADHD eller autisme, eller bidra til å forstå hvorfor noen opplever stress, utmattelse eller nedsatt kapasitet. Riktig tolket gir testingen et språk for hvordan hjernen faktisk arbeider – og kan dermed forebygge feilaktige forklaringer som «latskap» eller «manglende motivasjon». Kritiske syn og begrensninger Selv om WAIS og lignende tester er grundig utviklet, er de ikke uten svakheter. De påvirkes av kultur, utdanning, språkbakgrunn og testmiljø. Et lavt resultat betyr ikke lav intelligens – bare at testforholdene eller oppgavene ikke traff individets styrker. Det er også en fare for at IQ-tall blir brukt for snevert, som om de representerer fastlåste evner. Intelligens er dynamisk; kognitiv kapasitet endres gjennom læring, alder, helse og erfaring. Mange kritikere hevder at både medisin og terapi ofte forsøker å «normalisere» kognitiv fungering i stedet for å forstå variasjonene. Et barn med høy visuell tenkning og lav muntlig kapasitet trenger ikke nødvendigvis behandling – men anerkjennelse og tilpasning. Et nyttig tips I møte med kognitive utredninger er det viktig å stille spørsmålene: Hva forteller profilen meg om hvordan jeg fungerer? Hvilke styrker kan jeg bruke mer? Hvordan kan jeg kompensere for svakere områder uten å miste selvtillit? Et testresultat er ikke en dom, men et kart – og kartet gir mening først når du begynner å navigere med det. Et helhetlig syn Intelligens og kognisjon er ikke statiske størrelser, men et samspill mellom biologi, miljø, erfaring og personlighet. WAIS-testen er et verktøy for å forstå dette samspillet, ikke for å sette mennesker i bokser. Når man ser på testresultater med nyanser, ikke tall, blir IQ-testing et viktig hjelpemiddel i psykologi: et vindu inn i hvordan hjernen tenker, bearbeider, organiserer og skaper mening. Har du spørsmål om IQ testing eller trenger å bestille tjenester innen for IQ testing kan vi i Serona gjerne bistå med våre kompetente psykologer. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Wechsler, D. (2008). WAIS-IV Technical and Interpretive Manual. Harrison, T. L., Shipstead, Z., & Engle, R. W. (2015). Working memory training may increase working memory capacity but not fluid intelligence. Psychological Science, 26 (6), 983–994. Groth-Marnat, G. (2009). Handbook of Psychological Assessment.  Wiley. Helsedirektoratet. (2023). Nasjonal veileder for nevropsykologisk utredning. Tags:  IQ, WAIS, kognitiv profil, ADHD, nevropsykologi, intelligens, psykisk helse, Serona Gjennomgått sist 01.01.2026

Effektivitet handler ikke bare om planlegging og teknologi. Det handler like mye om psykologi  – hvordan hjernen vår fungerer under press, hvordan vi tar beslutninger, og hvordan vi håndterer distraksjoner. Hos Serona Helse  møter vi mange mennesker som opplever at de "jobber hele tiden", men likevel ikke får nok gjort. Ofte er det ikke manglende viljestyrke som er problemet, men måten de tenker, prioriterer og regulerer energi på . Denne artikkelen samler både praktiske og psykologiske strategier for deg som ønsker å effektivisere uten å miste balansen. Bedriftpsykologi 1. Start med hjernens virkelige begrensninger Hjernen er ikke designet for konstant multitasking. Den bruker enorme ressurser på å bytte fokus, og hvert skifte skaper små “kognitive restkostnader” – som gjør at du føler deg sliten, selv om du ikke har gjort ferdig noe. Prinsippet:  Du får gjort mer når du gjør mindre, men med full oppmerksomhet. Praktisk grep: Jobb i tidsblokker på 25–50 minutter uten avbrytelser (Pomodoro-metoden). Ha én konkret oppgave foran deg – fysisk eller digitalt. Lukk faner, varsler og meldinger. Å minimere mental støy øker faktisk tempoet, fordi hjernen får jobbe i dypere fokus (det som kalles flow-tilstand ). 2. Lær forskjellen mellom produktiv og effektiv Mange forveksler “å være opptatt” med å være effektiv. Produktivitet handler om mengde arbeid , mens effektivitet handler om relevant arbeid . Spør deg selv daglig: Hvilke tre ting, hvis jeg gjør dem i dag, vil faktisk flytte meg fremover? Er dette jeg gjør nå et middel eller et mål? Psykologisk nøkkel:  Perfeksjonisme og behov for kontroll fører ofte til mikroadministrering – hjernen prøver å gjøre alt 10 % bedre, i stedet for å velge hva som betyr mest. 3. Optimaliser energien, ikke bare tiden Effektivitet er ikke et spørsmål om timer, men energiøkonomi . De fleste har høyest mental kapasitet de første 3–4 timene etter oppvåkning. Derfor bør de mest krevende oppgavene legges tidlig på dagen. Praktisk: Legg analytiske oppgaver før kl. 12. Legg møter, e-post og logistikk etter lunsj. Ta korte pauser hver 90. minutt. Psykologisk:  Uten bevisste pauser tolker hjernen arbeid som konstant trussel, og kortisolnivåene øker. Effekten: tregere tenkning, dårligere hukommelse, og mer prokrastinering. 4. Håndter prokrastinering som et emosjonelt problem Prokrastinering er sjelden latskap. Det er en emosjonell unngåelsesstrategi . Når du utsetter, unngår du følelsen av ubehag knyttet til oppgaven – ikke selve oppgaven. Psykologisk teknikk:  “Navngi og normaliser.” I stedet for å tenke “jeg må skjerpe meg”, si: “Jeg kjenner motstand fordi oppgaven vekker usikkerhet.” Dette flytter fokus fra selvkritikk til selvregulering. Praktisk metode: Del oppgaven i minste mulige del – og begynn med bare 2 minutter. Ofte kommer motivasjonen etter  du starter, ikke før. 5. Bruk kognitiv adferdslogikk: aktiver før du motiverer Motivasjon er upålitelig. Handling gir langt sterkere signaler til hjernen enn tanker. Derfor bruker kognitiv terapi begrepet “atferdsaktivering”: Du venter ikke på lyst – du starter, og hjernen justerer seg etterpå. Dette er spesielt effektivt ved utmattelse, nedstemthet og kreativ blokkering. Eksempel: Du skal skrive en rapport, men orker ikke. Sett deg likevel foran PC-en og åpne dokumentet. Bare det å starte handlingen senker terskelen for videre arbeid. 6. Automatiser beslutninger Beslutningstretthet oppstår når du må ta mange små valg gjennom dagen. Jo flere valg, jo lavere selvkontroll. Derfor har mennesker med høy effektivitet færre daglige valg om trivielle ting. Praktisk: Spis det samme til frokost i ukedagene. Ha faste tider for trening, e-post og søvn. Planlegg neste dag kvelden før. Dette frigjør mental kapasitet til komplekse oppgaver. 7. Bruk atferdspsykologi på deg selv Atferdsanalyse handler om å forstå hva som utløser og opprettholder vaner. Lag ditt eget ABC-skjema  (Antecedent – Behavior – Consequence): Forløper Atferd Konsekvens Varsel på mobilen Du sjekker Instagram Kortsiktig dopamin, langvarig distraksjon Målet er ikke å fjerne alt som gir dopamin, men å styre når og hvor du får det. Skap små belønninger etter ferdig oppgave, ikke underveis. 8. Bygg mentale “mikrovaner” Små, repeterbare vaner gir større effekt enn store, ustabile endringer. Det handler om automatisering , ikke disiplin. Eksempler: Start dagen med 3 minutter stillhet før du åpner mobilen. Rydd skrivebordet hver kveld – signaliserer “arbeidsdagen er ferdig”. Avslutt uken med å planlegge neste mandag. Disse mikrorutinene skaper trygghet i hjernen og reduserer stress. 9. Reduser kognitiv støy Kognitiv støy er summen av alt hjernen må huske på samtidig. Jo flere løse tanker du bærer, desto mindre kapasitet får du til dyp tenkning. Løsning:  Tøm hjernen regelmessig. Skriv ned alt du tenker på – stort og smått – i en notatbok eller app. Sorter senere. Dette gir øyeblikkelig lettelse og bedre søvn. 10. Psykologisk fleksibilitet – nøkkelen til varig effektivitet Effektivitet er ikke konstant driv, men evnen til å tilpasse tempo . Den som aldri bremser, mister oversikt. Den som stadig stopper, mister flyt. Psykologisk fleksibilitet betyr at du kan veksle mellom fokus og hvile uten skyldfølelse. Du vet når du skal presse deg – og når du skal hente deg inn. Dette er et av hovedprinsippene i moderne terapi (ACT og metakognitiv tilnærming), og det gjelder like mye i arbeidslivet som i psykisk helse. Hvordan Serona Helse kan hjelpe Hos Serona Helse  arbeider vi med klienter som ønsker mer enn symptomlindring – de vil forstå og forbedre hvordan de tenker, planlegger og presterer. Vi tilbyr: Kognitiv og metakognitiv terapi for overtenkning og stress. Coaching og rådgivning for mental effektivitet. Nevropsykologisk vurdering for å kartlegge styrker og sårbarheter i konsentrasjon og arbeidsminne. Struktur- og vanetrening for økt gjennomføringsevne. Målet er å hjelpe deg å bruke hjernen smartere  – ikke presse den hardere. Forfatter: Andreas Steimler , fagsjef Kilder: Baumeister, R. F., & Tierney, J. (2011). Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength. Kahneman, D. (2011). Thinking, Fast and Slow. Duckworth, A. (2016). Grit: The Power of Passion and Perseverance. Wells, A. (2019). Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression. Tags:  effektivitet, produktivitet, psykologi, prokrastinering, stress, kognitiv terapi, metakognitiv terapi, arbeidsliv Gjennomgått sist 01.01.2026